Ronny Johansen

72

GUDS EVANGELIUM I KRISTUS JESUS

Sannheten er at du fortjener døden. Denne sannheten hadde også loven åpenbart. I det den forlanger død og blod for synd. Det var også en stor nåde under loven. For den krevde ikke livet av synderen for den synd han ikke maktet med.

Publisert: 18. aug 2015

Men idet dere er blitt frigjort fra synden, er dere trådt i rettferdighetens tjeneste. Rom. 6:18

Denne sannhet erfarte Paulus i det han kom til tro og i forbindelse med Sønnen som satte han virkelig fri.

Paulus erfarte evangeliets sannhet.

 

«Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Rom. 8:32

 

Loven krevde kun det virkelige blodet til en mann når han begikk synd som han kunne overvinne i det ytre. For de andre syndene godtok loven at et symbolsk offer, et forbilde på Kristus ble gitt. Så det var stor nåde å få ved troen for synderen under loven også.

 

Hvordan åpenbarer Guds rettferdighet gjennom nåden og sannheten i evangeliet om Jesus Kristus seg? Det kan vi lese om i Rom. 3:19-23:

 

«Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud, siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse. Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, åpenbart uten loven, det vil si ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell; alle har syndet og fattes Guds ære.»

 

Sannheten i loven og profetene overbeviste den ekte israelitten om at han og hele verden var skyldig til døden for Gud. Nåden i loven åpenbarte seg for ham ved at han slapp og dø. I stedet for hans eget blod, kunne sjelene bære frem det beste av sin fremtid, nemlig et lyteløst avlsdyr.  De dyra som de egentlig skulle avle videre på og foredle flokken med, de skulle de utvelge som offer for sine synder.

 

Som et bilde på at personen erkjente at han selv egentlig var skyldig til døden, skulle han bringe et levende offer fra det beste han hadde- et lyteløst dyr av hankjønn. Han skulle så selv legge hånden på dyrets hode og avvlive det og la det blø til døde for Herrens åsyn. På den måten skulle hjertet til Israelitten mykne, i det han kjente Guds nåde og godhet over livet. Han slapp selv å dø. Han kunne leve videre. Ikke rart de gudfryktige jublet på sitt leie mer enn noe menneske kunne vite over denne store nåde.

 

Når sjelene levde i denne erkjennende tro, noe som fødte frem at de gjorde motstand mot synden og voktet seg vel for å gjøre loven imot, så ble de gitt tilregnet rettferdighet ved tro. Det var den samme rettferdigheten som loven og profetene vitnet frem mot skulle åpenbares gjennom Messias sitt komme. Han skulle i tidens ende bringe det endelige og evige og eneste rettferdige offer for synd. Nemlig seg selv som Menneskesønnen Jesus Kristus. Han kommer selv og frelser dere, lovte Skriftene.

 

Troen handler om nåden og sannheten. Jesus kom med begge fullt ut i fullkommenhet. Han kom ikke med en ny rettferdighet som loven og profetene ikke hadde vitnet om. Nei, han kom med den samme. Bare at den nå skulle åpenbares og utføres til fulle gjennom den enbårne Sønn. Gjennom denne frelse skulle nå Guds vilje først utføres til fullkommen av et menneske i kjøtt og blod som barna. Deretter skulle synden sones til fulle på en slik måte at synderen fikk nåde til virkelig å avdø fra synden og begynne å leve for Gud. Det kunne ikke loven og profetenes budskap og virke føre dem frem til. Det måtte en ny og bedre pakt til. Denne pakt skulle Messias opprette gjennom at han banet en ny og levende vei som han selv skulle være forløper på. Men en forløper betinger etter løpere. Uten at det kommer etter løpere, så vil det være galt å kalle Han som banet veien for en forløper.

 

Men vi ser at hele Skriften vitner om at vi skal etterfølge Kristus. Ikke bare sånn litt innimellom i enkelte ting, men helt og holdent seire som Han seiret.  Åp. 3:21

 

«og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, som Gud stilte til skue i Hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort - …» Rom. 3:24-25

 

Vi ser at ved Jesus Kristus blir nåden og sannheten i loven og profetene åpenbart for all verden. Jesus den sanne Messias ble utvalgt på grunn av Faderens ubegripelige kjærlighet og nåde, som offer for all verdens synd. Han var god nok, ren nok og rettferdig nok, ja, som et lyteløst lam, -  til å sone for all verdens synd.

 

Men det krever troens rettferdighet å få del i nådestolen. - Akkurat som israelitten skulle legge sin hånd på offerets hode og slakte det, byder nå Guds Ånd og Skriftene ethvert menneske å erkjenne at likesom offerdyret som ble drept under loven var stedfortredende offer for israelittens synd, så er Jesus Kristus Guds lam, stedfortredende offer for all verdens synd.

 

 «Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» Gal. 5:24

 

Dette skjer ved den erkjennende rettferdiggjørende tro på Guds offerlam. Han ble meg, og jeg ble Ham på korset. Vi ble forenet i det samme blod og kjød, i det Guds rettferdige dom., - den som loven og profetene hadde vitnet om, ble åpenbart uten gjennom de offer loven krevde. 

 

Det er meningen at de som kommer til tro på denne nådestolen, selv skal anse seg som korsfestet med Messias, og oppreist med Ham til et nytt seirende liv i fullkommenhet som Ham.

 

De lever ikke lenger selv. De har nå ved troen fått del i oppstandelseskraften i Kristus Jesus. For tror vi oss døde med ham, da tror vi også at vi skal leve med ham. Kraften i dette nye livet er at vi nå kan det vi før ikke kunne. Det loven ikke maktet å føre oss frem til, nemlig fullkommenhet, det føres vi nå til i og ved at vi er oppreist med Kristus. I dette nye oppstandelseslivet kan vi nå seire som Kristus ved at vi betrer Hans fotspor.

 

Vi ser altså at nåden og sannheten begripes ved troens erkjennelse. Jeg fordømmer meg selv til døden, akkurat som loven. Jeg og loven blir på den måten ett. Loven dømmer og fordømmer meg til døden, Gud Faderen gjør det ved Jesus Kristus, og jeg selv gjør det ved å ta imot dommen i det jeg oppgir alt det jeg eier. Mitt liv er fra den dagen forbannet. Alt i hop er forkastet. Jeg hater mitt liv i denne verden og kommer inn under Guds rettferdighet ved Jesu død for meg.

 

«For så sant vi ble forlikt med Gud ved Hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mere bli frelst ved Hans liv etter at vi er forlikt.» Rom. 5: 10

 

Jeg erkjenner at den straff Kristus tok, var Guds rettferdige straff over meg. Jeg var den som skulle blitt behandlet slik som Han. Deretter skulle jeg blitt forkastet og forlatt av Gud. Ved denne erkjennelse og tro forlikes jeg med Gud. Dette skjer ved at jeg tror på Jesu stedfortredende død for meg. Akkurat som Israelitten i den gamle pakt ble rettferdiggjort ved troen på dyrets stedfortredende død for seg, blir jeg nå rettferdiggjort ved troen på Kristus.

 

Forskjellen mellom den gamle og den nye pakt er stor. Den første pakten ble innvidd med blod av dyr. Den helliget til renhet for legemet. De holdt seg borte fra de syndene som ellers hadde senket deres tilværelse ned til hedningenes tilstander. På den måte ble de et hodefolk på jorden. Høyt hevet over hedningene som ikke kjente Guds lov.

 

Den nye pakt som Jesus har blitt Borgmann for er langt bedre. Den har blitt innvidd ved Jesu dyrebare blod, Han som er den evige levende Messias. Vi må hele tiden ha i minne, at den gamle pakten er et bilde på det nye. Derfor er den og dens historie nedskrevet oss som et forbilde slik at vi kan ta lærdom og unngå de fallgruver vi ser de falt i under den første pakten. Den de mottok i ørkenen.

 

«For jeg vil ikke brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet og ble alle døpt til Moses i skyen og i havet, og de åt alle den samme åndelige mat og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus; allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.

 

Men disse ting skjedde som forbilder for oss, for at ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det!» 1.Kor. 10:1-7

 

«Men nå, da dere er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har dere deres frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.» Rom. 6:22

 

Det samme sier Mesteren til oss i evangeliet.

«Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, for at den skal bære mere frukt.» Joh. 15:1-2.

 

Den som bærer frukt til helliggjørelse er den Sønnen får frigjort fra synden. De andre bærer ikke frukt for Gud, men frukt for synden. De forblir under loven og treller derfor videre under synden. Derfor blir de ikke i huset til evig tid, men kappes av og kastes på ilden.

 

Når vi nå er frigjort, er lovbruddene opphørt. Dette har bare kunnet kommet i stand ved troen på Jesu død og min død med Ham. Ved denne troen får jeg del i oppstandelseskraften til å leve det nye livet. For er vi død med Ham, da tror vi også at vi skal leve med Ham. Dette er ikke noe jeg skal vente på å få. Nei, er jeg død med Ham, da tror jeg også at jeg skal leve med Ham. Her ligger kraften. I troen på Jesu død og oppstandelse, - og min død og oppstandelse med Ham.

 

De som ennå hevder at det å oppfylle loven i det vi døder begjæret slik Kristus gjorde da han hver dag fornektet seg selv og tok sitt kors opp, viser ved sin bekjennelse at de ennå ikke har kommet til troen på Jesu oppstandelse i sitt eget liv. De er ennå under loven og kjenner lovens tukt over synden. De kan ikke fatte hvordan de skal kunne bli frigjort. De kjenner jo at de lever. De er ikke døde med Kristus og oppreist med Ham, og således kan de ikke fatte at de ikke må synde.

 

Deres tro kan lignes med den gamle pakts tro. I det de tror seg rettferdiggjort i Hans blod, forlates deres synder. Men her blir de så stående. Det er djevelen selv som har forført dem til å stoppe opp her. Han fikk dem ikke stanset før, men her fikk han stanset dem. På den måten blir heller ikke hans makt tilintetgjort i deres liv. Tvert imot blir flere av de forførte store folketalere nettopp for denne vederstyggelige læren om at vi ikke kan seire som Mesteren, ved troen på Kristi oppstandelse og vår med Ham.

 

«Men en hovedsak ved det som her sies, er dette: Vi har en sådan yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene, med prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.  ( I og ved sitt legemes oppstandelse ble helligdommen reist, det sanne tabernakel.)

 

For hver yppersteprest innsettes jo til å frembære både gaver og slaktoffer, hvorfor det er nødvendig at også denne har noe å frembære.

 

Var Han nu altså på jorden, da var han ikke engang prest, da der er prester som etter loven bærer frem gavene, de som tjener ved et avbilde og en skygge av det himmelske, etter den forskrift som Moses fikk da han skulle gjøre tabernaklet; for han sier: Se til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet.

 

Men nå har han fått en så meget bedre prestetjeneste som det og er en bedre pakt han er mellommann for, da den er grunnlagt på bedre løfter.

 

For hadde hin første vært ulastelig, da var det ikke søkt rom for en annen; det er jo lastende ord han taler til dem når han sier: Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke etter den pakt som jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land; for de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

 

For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter hine dager, sier Herren: Jeg vi gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk, og de skal ikke lære hver sin landsmann og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største iblant dem; for jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter og ikke mere komme deres synder i hu. Heb. 8:1-12

 

Vi skjønner av disse lærdommer Skriftene gir oss, at det er en stor gudstjeneste i helligdommen i den nye pakt. Det er ikke slik at nå er alt fullbrakt på en slik måte at det ikke skal skje mer fra Jesu død og oppstandelse og inn i evigheten. Nei, langt i fra. I den fullkomne og virkelige helligdommen er det stor og over alt viktig og virksom tjeneste som i sin helhet går ut på å herliggjøre Faderen over alt og alle. Tjenesten utføres ved ingen ringere enn av den nåværende Allmektige. Av vår yppersteprest Jesus Kristus fra Nasaret.

 

Vi leser i Heb. 8:3 at det er nødvendig at også denne ypperstepresten har noe å frembære. Nå har Han båret seg selv frem, først som en velbehagelig duft for Herren i det Han gjorde all Hans vilje og så som syndoffer for våre synder.

 

Messias lærer oss: «Bli i meg, så blir jeg i dere! Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke dere ut at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene; den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer meget frukt; for uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner.  Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da bed om hva dere vil, og dere skal få det. Derved er min Fader herliggjort at dere bærer meget frukt, og dere skal bli mine disipler. « Joh. 15:4-8

 

Vi ser her at det er nødvendig for Faderen og Sønnen at vi bærer frukt til Faderens herlighet. Sørger vi ikke selv for det, ved å bli i de ord Jesus har lært og befalt oss, slik at vi utfører dem, så blir vi fruktløse og avkappet fra oljetreets rot og fedme. Verket vil således brennes opp med ild leser vi videre. Man trodde man bygget med gull, sølv og edle stener, men så viste det seg at det var brennbare materialer av tre, høy og strå man hadde brukt.

 

Når ilden kommer tar slike fyr og det brenner. Mens ilden ikke vil berøre eller ha innvirkning på de som har bært frukt og herliggjort Faderen ved å bli i Sønnens Ord. Det er fordi de har bygd sitt byggverk med gull, sølv og edle stener ved å bli i Hans ord.

 

Hvordan vi kan bli i Kristus og bære frukt, får vi grundig undervisning om av Mesteren. Bare se her: «Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere; bli i min kjærlighet! Dersom dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i Hans kjærlighet. Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede kan bli fullkommen.» Joh. 15:9-11.

 

Nå er det mange som aldri kommer til lydighet mot Jesu bud. De kommer aldri gjennom den trange port eller har falt fra den fulle overgivelse,  som er å gjøre mot andre det man vil at de andre skal gjøre mot enn selv. Altså å elske sin neste som seg selv. (Matt. 7:11-13)

 

Vi ser allikevel at mange slike fortsetter å bekjenne troen på Jesus og lære og underviser om Ham. Den gudfryktige med et edelt sinn lar seg ikke bedra av den slags. De søker sannhet i Ordet og tar seg i vare, avslører falskneriet og de falske profetene disse har blitt og holder klokelig avstand, så de ikke besmittes.

 

Hemmeligheten i den nye pakt, den som har vært skjult fra evige tider, er at både hedning og jøde nå er forlikt i et legeme med Gud på korset. På dette korset ble fiendskapet mellom Gud og mennesket drept. Både jøde og hedning ble ved dette forlikt med Gud på korset. Da forsvant også fiendskapet mellom jøde og hedning. For det ble også drept ved at vi begge ble korsfestet og forlikt med Gud ved at Jesu blod rant på korset for vår skyld.

 

Nå blir vi begge oppreist til ett nytt menneske ved troen på vår død med Ham. Men er vi død med Ham, da tror vi også at vi skal leve med Ham. Når man oppstår med Kristus er det gamle livet borte. Vi har fått et nytt liv i Jesu Kristi oppstandelseskraft.

 

Dette nye livet er i Kristus. Her søker vi som Paulus skriver: «…og  finnes i Ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser, i det jeg blir gjort lik med Ham i Hans død,…» Fil. 34:9-10

 

Vi ser at det er svært mange som kaller seg kristne og som bekjenner seg til troen, men som ikke tror på oppstandelseslivet i Kristus. De går sukkende og klager over sin skrøpelighet og mangel. Dette gjør de samtidig som de søker å nedrive troen hos de som ikke er bedratt av deres halve evangelium.

 

Vel tror de at Jesus døde for dem, men der stopper det også. Hadde de bare ved troens erkjennelse av egen udugelighet selv kommet opp på korset, så ville også lovbruddene opphørt i det kraften i oppstandelsen ville blitt erfart. Men vantroen hindrer dem. Det er for vantroen sin skyld de ikke kommer seg opp på korset sammen med sin Herre og Mester. Derfor får de heller ikke oppleve å dø med Ham, slik at de kan oppreises med Ham til et nytt seirende liv for Faderen, og til herliggjørelse av Ham. (Joh. 15:8)

 

«La oss derfor ta oss i vare for at noen av dere skal synes å være blitt liggende etter, da et løfte om å komme inn til Hans hvile ennå er for hånden. For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, ble dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile – enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.» Heb. 4:1-3

 

Så vi ser det er et veldig alvor for den som er gjenstridig mot det glade budskapet Jesus kom med, om at vi først kan dø og komme til hvile, for så å leve med Ham i oppstandelseskraften, fortsettende i hvile. Dette er den kraften som Skriften forteller oss er overvettes stor i makt for oss som tror, etter virksomheten av Hans veldige kraft, som han viste på Kristus da han oppvakte Ham fra de døde og satt ham ved sin høyre hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredømme og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. (Ef. 1:18-21)

 

Det er derfor spott når man hevder at det finnes krefter i oss(vårt kjød) som er større enn denne oppstandelskraften som Faderen viste på Sønnen da Han oppvakte Ham fra de døde.

 

Denne kraften er uendelig stor og ikke noe man straks fatter rekkevidden av. Men seier over lovbruddene er noe av det første man erfarer når man tror seg selv korsfestet med Kristus i sannhet. For da dør man med Ham og oppreises også til det nye livet med Ham.

 

Det da å hevde at man må synde allikevel, er det samme som å nedvurdere, kaste vrak og dømme Ordets vitnesbyrd om hvilken kraft de får til rådighet som tror seg korsfestet, død og begravet med Sønnen. For er vi død med Ham, da tror vi også at vi skal leve med Ham i oppstandelseskraften. (Fil. 3:10.)

 

Det er om å gjøre å opplyse de troende om hvordan satan med sin list har bedratt mange med et halvt evangelium.  Mange trenger å opplyses slik at kraften i Kristi oppstandelse kan tilflyte dem ved troen.  Ved å tro på løgn og bedrag om Mesteren, mister man kraften i den nye pakt og får ikke oppleve å komme inn i den. For slike blir Jesus kun et sonoffer for synd. Ypperstepresten Jesus Kristus som kan frigjøre dem fra all synd aner de ingen ting om.

 

Får bare satan stoppet deg i din tro på at du kan beseire ham som Kristus, så er du nøytralisert som en kristen. Du utgjør ingen større fare for hans virksomhet og ødeleggende krefter og du vil lide nederlag på nederlag. Ofte gjør disse nederlagene den nyfrelste lunken og verdslig, samtidig som de trøster seg til Jesu stedfortredende død for dem. At det er meningen at de også skal dø med Ham, og deretter oppreises og så renses ved helliggjørelse av Ånden gjennom Jesu yppersteprestelige tjeneste, vet de ingenting om.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1324 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1279 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1161 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 814 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere