Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator i Vårt Land

På riktig side av historien

Bård Vegar Solhjell har gode verdier. Ingen av dem er vitenskapsbaserte.

Publisert: 14. aug 2015

(Trykket i Vårt Land, 14. august.) 

BÅRD VEGAR SOLHJELL er kanskje min norske favorittpolitiker. Et par ganger har jeg nesten vært på nippet til å stemme SV, bare på grunn av ham. Det eneste jeg i grunn har hatt å utsette på Bård Vegar, er hvordan navnet hans formelig skriker etter et ekstra eksemplar av bokstaven d. 

Derfor kjentes det litt som en avsluttet flørt da jeg plukket opp Klassekampen 5. august, der Solhjell ropte varsku fordi noe han vekselvis omtalte som «vitenskap», «opplysningstradisjon» og «sekularisme» angivelig er under press fra en størrelse han kalte «religion».

«Et av de farligste trekkene ved vår tid», advarte han.

Kanskje er det like mye intervjuerens ansvar, men ikke ett sted tok Solhjell seg bryet med å definere hva han mente med disse ordene. Resultatet var en serie avsnitt som tilsynelatende gir mening, men som kollapser ved nærmere ettersyn. 

Når jeg likevel vender tilbake til dette intervjuet, er det fordi det kaster lys over en debatt som altfor ofte skjemmes av slumsete begrepsavklaring, historieløse deklamasjoner og kunstige dikotomier. Kanskje finnes det en lærdom her. 

Solhjell kommer skjevt ut allerede fra begynnelsen: «(…) opplysningstradisjonen representerer det viktigste framskrittet Vesten har gjort noensinne – den har erstattet religion med vitenskap som fundamentet for hva vi tror på i vår tid.»

Eller for å parafrasere: Vesten så at lyset var godt, og skilte lyset fra mørket. Den solhjellske skapelsesberetning – der opplysningstiden representerer et byks ut av fortidens mørke – er utvilsomt en besnærende fortelling. Den er også tvers igjennom mytologisk. Om Solhjell vil vekk fra mytedyrkingen, har han sannelig funnet et rart sted å ta sats.

Dertil nevner Solhjell «hva vi tror på i vår tid». Dette må nødvendigvis dreie seg om et sett verdier; hvilke styringsprinsipper vi setter vår lit til. Dersom Solhjell vil bruke «vitenskap som fundament» for disse prinsippene, vil han fort oppdage at han ikke kommer av flekken. For verdier og idealer kan vitenskapen fortelle oss null, niks og nada om. Hører du, Solhjell? Absolutt ingenting. Vitenskapen spiller enkelt og greit på en helt annen banehalvdel.

Å snakke om et løst angitt tidspunkt der «Vesten» gjorde sitt «viktigste framskritt» og erstattet «religion» med «vitenskap», er derfor en helt meningsløs påstand. Like absurd som å si at dampmaskinen erstattet Salomos høysang.

Vitenskapen forteller oss hvordan verden er – ikke hvordan den bør innrettes. Noen eksempler: Bør mennesket stå fritt til å realisere seg selv? Bør vi være solidariske? Bør vi ta imot 10.000 syriske kvoteflyktninger? Dette er spørsmål som SVs partiprogram er fullt av gode svar på. Det de har til felles er at ingen av dem er vitenskapsbaserte. 

Når Solhjell tror på frihet, likhet, kjærlighet, mangfold og toleranse, er det fordi han er på riktig side av historien. Disse verdiene er selvinnlysende først i retrospekt; de har ikke sitt utspring i vitenskapen eller i sosialistiske studiesirkler, men i historiske erkjennelser. De har vokst frem – i rykk og napp – langs Historiens kronglete sti.

I stedet for å beklage seg over at det er «blitt litt moderne, det å vise stor forståelse for at religion er viktig», kunne Solhjell heller reflektere over hvor idealene hans kommer fra.

Som den kjente filosofen, sosiologen – og ateisten – Jürgen Habermas uttaler: «Universell egalitarisme, som er opphavet til idealer om frihet, solidaritet, aktiv kontroll over eget liv, frigjøring, samvittighetsbasert moral, menneskerettigheter og demokrati, er en direkte arv etter den jødiske rettferdighetsetikken og den kristne kjærlighetsetikken. (…) Alt annet er bare postmoderne rør.» 

(«Time of Transitions», Polity Press, 2006, pp. 150-151.)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Geir Wigdel

27 innlegg  2088 kommentarer

En betimelig

Publisert over 4 år siden

oppklaring av en utbredt misforståelse dette. Det finnes en vitenskapsetikk, men vitenskap kan ikke begrunne moralske standpunkt. Som Nyhus påpeker hviler den ateistiske etikk på arven fra religionene og erfaringen. Men etter hvert som nye generasjoner uten slik forankring kommer, er det stor fare for at det moralsk/etiske anarki øker. Framveksten av ekstremisme kan være et symptom på en slik utvikling.

Kommentar #2

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Meget skarpe og gode betraktninger rundt suppen av begreper mange samfunnsdebattanter strør om seg med. Det er egentlig en manipulativ tale som springer ut av et gitt ideologisk syn, enten en tilhører venstre eller høyre-siden, definerer seg som ateist eller troende. Man opphøyrer sitt syn og sitt verdisett til et religiøst nivå, for så å forsøke å bruke historien og "vitenskapen" (egentlig bare begrepet, men uten innhold fordi om man begynte å se på hva det er ved deres argumenter som er så "vitenskapelige", så ville man funnet at de ikke gir mening, som Nyhus så fint avslører her) for å underbygge sine påstander og sin ideologi. 

Men når man så er avhengig av å låne autoritet fra blant andre felt, så som historie og "vitenskap", viser man ikke bare at man egentlig ikke har et solid grunnlag for ens egne betrakninger og meninger? Er man ikke istand til, på en fornuftig, rasjonell og filosofisk holdbar måte å argumentere for sitt ideologiske syn; ja, da lurer jeg på overbevisningen til denne personen. 

PS: Forstå meg rett. Historien og vitenskapelige funn og utvikling er til hjelp for at vi skal forstå samfunnet og utviklingen. De spiller en avgjørende rolle i å lære og forme, så vi ikke skal gjøre de samme feilene om og om igjen. Men om man ikke lærer fra og av historien og vitenskapen, men heller bruker disse til å bekrefte våre standpunkt, da er ideologien med dens verdier blitt en ny form for religiøs bundethet. 

Kommentar #3

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Plagiatøren Nyhus og hans livssyns-svada

Publisert over 4 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
For verdier og idealer kan vitenskapen fortelle oss null, niks og nada om. Hører du, Solhjell? Absolutt ingenting. Vitenskapen spiller enkelt og greit på en helt annen banehalvdel. Å snakke om et løst angitt tidspunkt der «Vesten» gjorde sitt «viktigste framskritt» og erstattet «religion» med «vitenskap», er derfor en helt meningsløs påstand. Like absurd som å si at dampmaskinen erstattet Salomos høysang. Vitenskapen forteller oss hvordan verden er – ikke hvordan den bør innrettes.

Vel vitende om at Nyhus aldri evner å imøtegå innsigelser på sine innlegg og kommentarer (som synes har han 30 innlegg og 18 kommentarer), gidder jeg i utgangspuktet ikke å bruke tid på å plukke fra hverandre hans gjentatte livssyns-svada. Men dersom han kan bekrefte at han vi ha debatt, og ikke bare ønsker å bruke et debattforum til å skrive kronikker, så skal jeg med glede pulverisere påstanden jeg siterer i feltet over.

I mellomtiden, siden han er så opptatt av kristen etikk, kan jo plagiatøren Nyhus minnes om det 7. bud, "Du skal ikke stjele". For det synes han visst ikke å mene at er så viktig å følge.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere