Verdidebatt

Ville jødene vært lykkeligere hvis Israel aldri ble opprettet?

Mange tusener av israelere har blitt drept fra 1948 og frem til i dag. Derfor er det grunn til å tvile på om opprettelsen av Israel virkelig gav jødene fordeler. Kanskje jødene hadde vært lykkeligere dersom Israel aldri hadde vært opprettet?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har ofte skrevet om de lidelser som 1948 påførte palestinerne. Og jeg har ofte blitt møtt med falske anklager om antisemittisme. Men denne gangen vil jeg skrive om de lidelser som opprettelsen av Israel påførte jødene.

Bertrand Russell er kjent for å si:

”In all affairs it’s a healthy thing now and then to hang a question mark on the things you have long taken for granted.”

Man tar det for gitt at opprettelsen av Israel ga jødene fordeler. Man tar det også for gitt at den kristne sionismen bygger på et ektefølt ønske om å hjelpe jødene. Begge deler er det gode grunner til å tvile på.

FN BURDE HA SETT ”TIDENS TEGN”

Flere tusen jøder har blitt drept som en følge av Israels opprettelse i 1948. Derfor er det nødvendig å spørre om opprettelsen av Israel virkelig gav jødene den beskyttelse de trengte.

Det er både en pro-Palestinsk og en pro-Israelsk variant av hva som skjedde forut for 1948. Jeg skal ikke diskutere hvilken av de to som er den riktige. Jeg vil bare nevne at ifølge begge er det gode grunner til å hevde at FN burde ha forutsett at jødene ville bli utsatt for en ENORM risiko.

Ifølge den pro-israelske versjonen skrev FN’s generalsekretær Trygve Lie i ”Syv År for Freden”, at allerede før delingsvedtaket i 1947 hadde arabiske representanter truet med evig krig mot Israel. Leser man sionistene Efraim Karsh’ og Shabtai Teveth’s fremstilling av hendelsene før 1948, så vil det antagelig også fremstå som litt merkelig at FN ikke forutså konflikten som oppsto.

Den pro-Palestinske versjonen vektlegger at Irgun og Stern allerede hadde utført terrorhandlinger før 1948. Dette kommer tydelig frem i Walid Khalidi's klassiker  Before Their Diaspora: A Photographic History of the Palestinians 1876-1948

Flere av svart/hvitt-fotografiene i boken ble tatt på åstedet for Irguns og Sterns terrorangrep. Jeg anbefaler følgende videoklipp om boken: http://btd.palestine-studies.org/content/about-book-author

Ifølge både den pro-israelske og den pro-palestinske versjonen av hva som skjedde forut for 1948, så burde altså FN ha forutsett at opprettelsen av Israel ville medføre krig.

Med andre ord burde FN ha skjønt at de utsatte jødene for ekstrem risiko ved å opprette en jødisk stat i Midtøsten. Dette var jo på mange måter et hån mot de jøder som nettopp hadde overlevd Hitlers Holocaust. De fikk endelig sin uavhengige stat, og endelig skulle de bli fri fra antisemittismen. Men så endte det bare med at de ble utsatt for kriger i 1948, 1956, 1967 etc etc, samt terrorhandlinger. Den sionistiske staten skulle beskytte jødene mot antisemittisme. Men på akkurat dette området har Israel vært det 20 århundrets fiasko.

Her er en fullstendig oversikt over alle de jøder som har blitt drept fra 1948 og frem til i dag: https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/History/casualtiestotal.html

Flere av disse svært hjerteskjærende historiene kan forresten leses i Giulio Meotti's bok "Et Nytt Holocaust: Den Ukjente Historien om Jødiske Terrorofre" (Hermon Forlag). Det er vanskelig å lese denne boken uten å felle tårer. Man opplever den bunnløse sorgen til terrorofrenes familier.

Den pro-Israelske Philip Greenspun mener faktisk at opprettelsen av staten Israel var et ledd i en internasjonal, antisemittisk sammensvergelse for å utrydde jødene. (Litt avhengig av hvordan man tolker Greenspuns uttalelser).

Norman Finkelstein svarte i hans bok "On the Misuse of Anti-Semitism…" med å skrive at "…Paranoiaen har krysset en ganske avgjørende grense når de som kaller seg sionister, ser på opprettelsen av Israel som en gigantisk antisemittisk sammensvergelse."

(side 69-70 i den norske overs.)

Og Finkelstein har sikkert rett. Likevel vil jeg si at Philip Greenspun muligens kan være inne på noe. Siden det er godt mulig at FN visste at en jødisk stat ville utsette jødene for ENORM risiko, skulle man jo tro at FN var antisemittisk. FN trosset jo alle advarsler.

Dermed kunne man jo trygt si at FN er indirekte ansvarlig for alle jødene som har blitt drept fra 1948 og frem til i dag. Selvfølgelig har Hamas, Islamsk Jihad, Hezbollah etc etc etc hovedansvaret for disse grusomhetene. Men FN er likevel indirekte ansvarlig. Fordi opprettelsen av Israel førte til det nye holocaust, for å låne Giulio Meotti's begrep. Man kunne kanskje gå så langt som til å si at FN har jødisk blod på sine hender.

I denne sammenheng er det interessant at Lord Balfour var antisemitt. Han stod bak Balfour-deklarasjonen av 1917, fordi han ville kvitte seg med Europas jøder ved å dumpe dem i britisk Palestina.Dette bekreftes i siste kapittel i Karen Armstrongs bok ”Holy War: The Crusades and Their Impact on Todays World”

ALTERNATIVENE:

Men hva var da alternativet? Fantes det noe annet alternativ for jødene etter holocaust? Jeg tror det fantes i hvert fall tre alternativer:

1.       Nå skal man huske på at sionistene hadde faktisk tidligere vurdert å jobbe for en jødisk stat i Uganda eller Argentina. Så Britisk Palestina var altså ikke eneste alternativ.

2.       Og ifølge wikipedia har det tradisjonelt vært relativt lite jødehat i Amerika, i hvert fall hvis man sammenligner med Europa. Å innvandre til Amerika kunne jo ha blitt vurdert. Albert Einstein var amerikansk jøde.

3.       Dessuten foregikk det en denazifiserings-prosess fra 1945 til 1948, samt utover 1950-årene. Med tanke på denazifiseringen og den kollektive skyldfølelsen etter Holocaust, kunne det jo kanskje tenkes at det ville være klokt av jødene å bare forbli i Europa. Det århundrelange europeiske jødehatet nådde sitt klimaks i Holocaust. Og når noe har nådd sitt klimaks, betyr det at det er på vei til å avta.

Hva ville resultatet blitt dersom et av alternativene hadde blitt prøvd? Dette hypotetiske spørsmålet er selvfølgelig umulig å gi et 100% sikkert svar på. Men det er ikke helt utenkelig at de tusener av jøder som har blitt drept etter 1948, ville ha vært i live i dag.

”GUDS FORBRYTELSE MOT JØDER”

Over til litt kritikk av kristen sionisme, den teologi som tolker bla.a. Esekiel 36-37 som en profeti om 1948.

Siden til og med FN burde ha forutsett at opprettelsen av Israel ville føre til at jøder ble drept, så burde i hvert fall Gud ha vært i stand til å forutse det. I Bibelen står det at Gud vet alt som skal skje i fremtiden (Jesaia 46, 9-10; Salme 90,2).

Og i i Salme 18,30 står det at alt Gud gjør er perfekt.

Siden Gud som sagt vet alt som skal skje i fremtiden, så kan man jo lure på hvorfor Gud opprettet Israel, på tross av at han allerede på forhånd visste at mange tusener av jøder ville bli drept.

Og hvis alt Gud gjør er perfekt, så kan man jo lure på hvorfor han likevel opprettet en stat som påføre jødene mer sorg enn glede. Snakk om perfeksjon, får en si.

Dette blir ekstra surrealistisk med tanke på at mange av dem som Jesus og Apostlene reiste opp fra de døde, var jøder.

Dermed kan man si at Gud utførte en forbrytelse mot jødene i 1948.

BETYDNING I DAG?

Er temaet av noen som helst relevans i dag, siden vi uansett mangler en tidsmaskin som kan ta oss tilbake til 1948 for å rette opp feilene?

Jeg vil si at temaet er absolutt relevant, fordi heller ikke i dag har den kristne sionismen jødenes beste for øyet. Den kristne sionismen innebærer at Israel blir nødt til å leve i permanent krig.

Dag Hoel, en kritiker av kristen sionisme, har skrevet i boken ”Armageddon Hallelujah”:

”Jødenes tilbakevending til landet de fikk av Gud, bekrefter at Armageddon, verdens undergang, er nært forestående. Inntil da må det være krig i Midtøsten. Og fredsarbeid er å motsette seg Guds vilje.”

Den vanligste kristensionistiske tolkningen av Armageddon (Åp. 16,16), og Gog av Magog (Esekiel 38-39) bekrefter at Dag Hoel har rett. Israel må leve i permanent krig, fordi dersom det blir fred, så er Armageddon avlyst. Og Gog av Magog’s angrep er også avlyst.

Jeg skrev en hel artikkel der jeg kritiserer de apokalyptiske elementer i kristen sionisme, fordi denne apokalyptiske teologien er avhengig av at palestinsk terror bare fortsetter og fortsetter.

APOKALYPTISK PSYKOLOGI

Forskere som Vamik Volkan, Samuel Huntington, Reza Aslan, Avi Shlaim, Cris Hedges, Carl Schmitt og Umberto Eco har skrevet en god del om hvorfor den fundamentalistiske, apokalyptiske psykologien er såpass avhengig av permanent krig. George Orwell’s roman 1984 gir også en svært god innføring i denne psykologien.

Her følger hva Umberto Eco har skrevet om det mer eller mindre fascistisk-pregede verdensbildet som har eksistert i ulike varianter siden tidenes morgen:

For Ur-Fascism there is no struggle for life but, rather, life is lived for struggle. Thus pacifism is trafficking with the enemy. It is bad because life is permanent warfare. This, however, brings about an Armageddon complex. Since enemies have to be defeated, there must be a final battle, after which the movement will have control of the world. But such a "final solution" implies a further era of peace, a Golden Age, which contradicts the principle of permanent war. No fascist leader has ever succeeded in solving this predicament.

Her er det nødvendig med en “disclaimer”:

Det ville selvfølgelig være umoralsk å stemple alle kristeligkonservative som fascister. Noe slikt ville tilsvare en paranoid, McCharthyistisk heksejakt. For siden også McChartyismen er preget av ur-Fascisme, så ville også jeg bli en fascist dersom jeg skulle stemple hele den kristne høyresiden som fascister.

Jeg tror heller ikke det var Umberto Eco’s intensjon å stemple alle konservative kristne som fascister. Det er nok heller slik at han setter ting på spissen for å illustrere et poeng.

KONFLIKT-ORIENTERT TEOLOGI MÅ SKIFTES UT MED FREDS-ORIENTERT TEOLOGI:

Dermed er det nødvendig at den konflikt-orienterte kristne sionismen må skiftes ut med en freds-orientert teologi, en teologi som faktisk har som formål å hjelpe jødene.

Jeg tror at Fredsfyrsten krever en fredsteologi. En teologi hvis tilhengere virkelig mener det de sier når de sier "Be om fred for Jerusalem" (Salme 122,6).

Dersom Med Israel For Fred skal leve opp til navnet sitt, så bør organisasjonen ta det Umberto Eco skriver alvorlig. Ellers så kan organisasjonen like gjerne skifte navn til Med Israel For Krig.

En diskusjon om hvorvidt opprettelsen av Israel i 1948 virkelig gav jødene fordeler eller ikke, vil forhåpentligvis kunne bidra her.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt