Verdidebatt

Teknologi alene løser ikke klimakrisen

Stadig flere av oss tror at teknologi skal løse klimaproblemene. Denne troen kan føre til at utslippene øker.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kari og Ola vil ikke redusere på antall kjøttmiddager og flyreiser. Vi skyver ansvaret over på politikere og ny teknologi. Politikerne på sin side lar være å snakke om forbruksendringer som del av klimaløsningen, og låner øre til de som stoler blindt på at teknologiske nyvinninger skal redde oss fra klimakatastrofen.


SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning) har spurt norske forbrukere om holdninger til miljø fra 1993 og fram til 2015. Dataene viser at troen på ny teknologi har økt, mens troen på at vi forbrukere har et ansvar er svekket. Vår vilje til å gi avkall på tjenester og nyanskaffelser har gått jevnt nedover i takt med økt teknologioptimisme.

Dette er bekymringsfullt. Effekten av økt forbruk spiser opp klimagevinsten ved ny teknologi - og mer mer til.  Både vi som forbrukere og politikeren er nødt til å snakke høyt om behovet for å styre det private forbruket mye sterkere enn i dag.

De norske klimagassutslippene går ikke ned. Vi har riktignok redusert noen farlige klimagasser fra bl.a. metallindustrien, men de norske CO2-utslippene har ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) økt med hele 25 prosent siden 1990. Det er verst i Europa.

Vi bidrar også til stadig høyere klimagassutslipp i andre land, fordi vi ifølge SSB kjøper dobbelt så mye klær og 70 prosent mere sko enn i 1990. Samtidig har vi nesten en million flere personbiler enn for bare 25 år siden.

El-bilsatsingen er viktig og bra, men likevel er faktum at det kjører 2,5 millioner bensin- og dieselbiler rundt på norske veier. Selv om hver bil slipper ut mindre klimagasser enn før, har utslippene fra veitrafikken økt med 32 prosent, og utslippene fra tungtransporten med 60 prosent siden 1990. Det kan se ut som om en effekt av elbilens vekst, er at det satses mer på motorveier enn noensinne.

Dette er fortsatt en investering i langsiktig miljø- og menneskefiendtlig infrastruktur. Som sådan representerer det teknologioptimismens farligste følgesvenner: Troen på at vi kan fortsette som før, fordi det kommer teknologi som vil fikse alt – en gang i framtiden.

Nordmenn topper også Europa-statistikken i antall flyreiser. En nordmann flyr fire ganger mer innenriks enn svenskene. Hovedgrunnen er at vi ikke bygger tog slik de fleste andre land gjør. Vi venter heller på at klimafiendtlige fly skal over på biodrivstoff , samt teknologi som knapt er på tegnebrettet.

Det norske kjøttforbruket vokser, og politikerne har ingen tiltak for å redusere miljøbelastningen fra vårt kosthold, selv om dette er det mest effektive tiltaket for å kutte utslipp fra matsektoren.

Så hvorfor vil vi ikke redusere vår klimaskadelige adferd, selv ikke på områder hvor teknologien ikke fins? Dessverre er det knapt noen politikere som tørr å gå til valg på at vi må redusere kraftig i det materielle forbruket vårt: det vil si færre reiser med bil og fly, færre klesplagg og unødige duppeditter, og færre kjøttmåltider.  De ser ikke at dere vakre ord om ny teknologi, om CO2-fangst og lagring blir til CO2 angst og vegring.

Det er likevel et parti som seiler i medvind om dagen, Miljøpartiet De Grønne. De går langt i den retningen vi mener er nødvendig. Kanskje er det nettopp denne tydeligheten som gjør at de går frem på meningsmålingene, på bekostning av andre partier i Norge som gjennomsyres av evig teknologioptimisme? Vi trenger politikere som ikke viser feighet i form av å vente på ny miljøteknologi som skal sikre oss selv evig vekst i uforsvarlig forbruk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt