Kjetil Nilsen

56

Et mønster i Israels politikk....

- Jeg er svært bekymret for at slike husødeleggelser er del av et mønster der situasjonen på bakken stadig endres i form av bosettingsutvidelser, tvangsflytting av lokalsamfunn….

Publisert: 24. jul 2015

Ordene tilhører utenriksminister Børge Brende - uttalt i Stortinget den 19. juni. Arbeiderpartiets Kari Henriksen hadde da stilt spørsmål til utenriksministeren om raseringstrusselen mot det palestinske landsbysamfunnet Susiya med 350 innbyggere, i South Hebron Hills på Vestbredden.
 
I sitt svar var Brende klinkende klar i analysen av israelske myndigheters okkupasjonspolitikk: 

- Bosettingene er folkerettsstridige og et hinder for fred; ....forventer at Israel respekter internasjonal humanitærrett og beskytter sivilbefolkningen; ...og han ga uttrykk for at han så husødeleggelser som del av et mønster der situasjonen på bakken stadig endres med bosettingsutvidelser, tvangsflytting av lokalsamfunn og begrensinger på palestinsk økonomi. 

Men hvilke reaksjoner kan vi så forvente av Brende og den regjering han er en del av?

"Del av et mønster" ..... merk Brendes ord. Altså er trusselen om gruslegging og fordriving av det palestinske lokalsamfunnet Susiya ikke et enkeltstående tilfelle, men del av en bevisst israelsk politikk på den okkuperte Vestbredden.

Og Brende har helt rett - anslagsvis 200 - 250.000 er fordrevet, bare fra Jordan-dalen alene siden 1967. Slik fordriving / etnisk rensing og ødeleggelse fra en okkupasjonsmakt innebærer meget alvorlig krenkelse av Folkeretten - ja, sannsynlige krigsforbrytelser. 

Det er eksempel på en type politisk maktovergrep som den israelske sosiologen Baruch Kimmerling betegner som politicide - eller samfunnsmord på norsk. Skrittvis, men systematisk forsøk på utsletting av det palestinske samfunnet som en legitim og levedyktig politisk, økonomisk og sosial enhet.   

Mot en okkupant som Brende opplyser bedriver: Tvangsflytting (fordriving) av okkupert befolkning, husødeleggelser, hindrer lokal økonomisk utvikling og etablerer folkerettsstridige bosettinger fortsatt etter 48 år, må man selvsagt sette inn andre tiltak enn bare å henstille til okkupanten om å slutte med det.

Men hva skjer når Brende skal konkludere om mulige tiltak mot slike grove overgrep? Da går "lufta fullstendig ut av ballongen". I tilsvaret til Kari Henriksen, landet han på følgende:   

Under mitt siste besøk til Israel og Palestina i mai 2015 tok jeg i mine samtaler med både statsminister Netanyahu og president Abbas opp betydningen av at forhandlinger mellom partene gjenopptas, samt at begge sider må avstå fra tiltak som øker konfliktnivået og svekker mulighetene for en troverdig fredsprosess.

Og så kommer det: I mine samtaler med israelske ledere understreket jeg behovet for å stoppe byggingen i de israelske bosettingene på okkupert område.

Onsdag denne uken ble dette "forsterket" med et utspill der den norske regjering ber Israel om å stanse planene om tvangsflytting av innbyggerne og riving av den palestinske landsbyen Susiya.

Er ikke tiden snart inne for å hente fram sterkere ord fra det diplomatiske vokabularet - eller vurdere å sette i verk aktive tiltak som kan bidra til at Israels kontinuerlige brudd på folkeretten opphører?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Hva er målet ditt?

Publisert over 4 år siden

Din drøm vil være sammen med  Hamas (Isil) og plante det palestinske flagget i Jerusalem når Kalifatet opprettes med hovedsete i Jerusalem?

Du kan vel aldri tenke deg at jøder og palestiner kan leve fredelig sammen? Kan du det?  Jøder (sammen med kristne) er jo etnisk renset  fra arabiske land. Israel forsvarskamp er også vår kamp når barbariet kommer til Europa.

At det går an å ha slik dårlig virkelighetssans.

Kommentar #2

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Det er ikkje forsvarskamp

Publisert over 4 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Du kan vel aldri tenke deg at jøder og palestiner kan leve fredelig sammen? Kan du det? Jøder (sammen med kristne) er jo etnisk renset fra arabiske land. Israel forsvarskamp er også vår kamp når barbariet kommer til Europa.

At det går an å ha slik dårlig virkelighetssans.

når Israel riv palestinske landsbyar for å byggja jødiske i staden. Det er ikkje forsvarskamp når dette skjer i Negev, og det er ikkje forsvarskamp når dette skjer på Vestbreidda.

Ingen kan leva i fred saman med ein tjuv.

Kommentar #3

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Hvor skal jødene gjøre av seg?

Publisert over 4 år siden
Kjetil Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Og Brende har helt rett - anslagsvis 200 - 250.000 er fordrevet, bare fra Jordan-dalen alene siden 1967. Slik fordriving / etnisk rensing og ødeleggelse fra en okkupasjonsmakt innebærer meget alvorlig krenkelse av Folkeretten - ja, sannsynlige krigsforbrytelser.


Hvor skal så jødene gjøre av seg når de må flytte fra arabisk/muslimske steder som Gaza o.l. eller Europa for den saks skyld? Påstanden om 200-250.000 er jo et bitte lite antall i forhold til de som bor litt lenger bort og der drapstallene nærmer seg det antallet Nilsen påstår har blitt fordrevet. Det er tross alt en viss forskjell på å bli drept og det å bli fordrevet. ( Forøvrig tviler jeg på Nilsens tall. )

En god løsning kunne jo være å la jødene få Vestbredden i sin helhet, kjøpe ut palestinerne og la disse bli integrert i Syria, Jordan, Iran, Egypt etc. ( Det er jo dette vi gjør i Norge/Europa med noen andre fra nordafrika og asia. ) Så burde man la Israelerne ta hånd om statstyrelsen i både Syria, Libanon, Irak og Iran slik dette kan bli velfungerende demokratier med et fungerende næringsliv slik at folk kan komme seg ut av fattigdommen. Når Israelerne har fått lær dem dette kan de trekke seg ut og overlate statstyrelsen til de etnisk innfødte. Dette må være en langt bedre metode enn å hardnakket fastholde en ikke-fungerende nasjonalisme styrt av total inkompetanse som Nilsen målbærer. 

Kommentar #4

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

Leve sammen? Jovisst

Publisert over 4 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Du kan vel aldri tenke deg at jøder og palestiner kan leve fredelig sammen? Kan du det?

Spør meg gjerne - men overlat svarene til meg.
- Kan jeg tenke meg at jøder og palestinere kan leve fredelig sammen, lurer du på?

Jo - absolutt. Hvorfor skulle jeg ikke mene det?
Men det avhenger ikke minst av politisk lederskap. Det uansvarlige lederskap som israelske myndigheter har utvist over tiår i de okkuperte områder, lover ikke godt i så måte. Det er et mønster i denne politikken, som Brende sier - og det er et mønster som kun bidrar til fiendtlighet og ikke fredelig sameksistens. 

Planene om rasering av det palestinske landsbysamfunnet Susiya, med fordriving av 350 mennesker, er bare ett eksempel på denne brutale politikken fra et uansvarlig politisk lederskap. Og vel og merke; samtidig som palestinerne skal fordrives, lar man altså en illegal etablert bosetting et steinkast unna få stå urørt - bevoktet av okkupasjonssoldater og støttet fra myndighetene med infrastruktur som strøm og vann. Bosetterne i denne bosettingen er voldelige og truer rett som det er palestinerne, med soldatene som passive tilskuere. Jeg har selv tilbragt flere netter i Susiya for å gi såkalt beskyttende nærvær under oppdrag på Vestbredden i 2011.     

Heldigvis trosser mange israelere og flere menneskerettighetsorganisasjoner sin egen regjering og står opp for rettighetene til beboerne i Susiya. 500 rabbinere har gitt sin støtte, 200 prominente israelere rykket tidligere i uka inn en støtteannonse i flere aviser - og nettopp i dag strømmet mange israelere til Susiya for å delta i en støttemarkering. 

Kommentar #5

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

"Gode" løsninger

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
En god løsning kunne jo være

Man kan nok leke seg med mange rare løsninger når man setter folkeretten og internasjonal humanitærrett fullstendig til side ..........

Kommentar #6

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Delt Jerusalem.

Publisert over 4 år siden

Leve sammen? Jovisst

Ta for eksempel den delte byen Jerusalem. Kan grensene åpnes og freden senker seg?

Det er en kruttønne som kan antenne når som helst.

Kommentar #7

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Ta for eksempel den delte byen Jerusalem. Kan grensene åpnes og freden senker seg?

- Delt by - kan grensene åpnes, spør du?

Israel annekterte Øst Jerusalem i 1967 - en anneksjon som er i strid med folkeretten og derfor ikke internasjonalt godtatt.

For israelske myndigheter derimot, er det ingen delt by, og det foregår en kontinuerlig "judaization" ved fordriving av den palestinske befolkning. Det startet umiddelbart etter seksdagerskrigen i 1967 med sanering av det arabiske Mughrabi kvarteret fra 14. tallet, der plassen foran Klagemuren nå ligger. 

Ifølge Israeli Committe Against House Demolitions bor idag 40% av den jødiske befolkning i Øst-Jerusalem. Nå er f.eks. den opprinnelige palestinske bydel Sheikh Jarrah i ferd med å få "byttet ut" sin befolkning - en annen kjent palestinsk bydel, Silwan, har allerede blitt omdøpt til "The City of David".  

Kommentar #8

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Ja, det er godt vi har Nilsen

Publisert over 4 år siden
Kjetil Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har selv tilbragt flere netter i Susiya for å gi såkalt beskyttende nærvær under oppdrag på Vestbredden i 2011.

- han gir periodevis arabere beskyttende nærvær - og i fellesferiens innspurt blir vi med ham til et heller grisgrendt område der det krangles i C-landskapet  - legger inn en snutt der det redegjøres for "Sannheten om Susiya"

https://www.youtube.com/watch?v=1g95EeS1_-4

I denne snutten påstås det at "fastboende" er en miks av noen ankommet fra år 2000 og noen er ikke-eksisterende - at de er "fill-in" når det passer seg, men ellers er fastboende et annet sted enn i C-landskapet.  D.v.s. periodevis teltboere og periodevis fastboende i nærmeste by.

Khirbet Susiaya er en liten arabisk landsby i åskammen i sør-Hebron.  Narrativene er mange om landsbyens historie og ifølge israelske myndigheter har det foregått ulovligheter.  Ifølge Oslo-avtalen er det Isreal som er ansvarlig for planlegging og bebyggelse i C-områder som dette.

Susiaya brukes - som alt annet - som ammunisjon mot Israel ved å få NGO'er, EU og Brende til å tro på et ikke-eksisterende narrativ.

. First and foremost it must be clarified that the claim that this refers to an Arab village that has been in existence for hundreds of years, or even for decades, is, quite simply, a bald-faced lie. Aerial photographs attest that no settlement existed in the location where the current illegal encampment stands prior to the year 2000, apart from 4-5 structures, which were built during the late 90s.

2. Today, the encampment includes more than 64 illegal structures, with more than 54 of them having been built between 2011-2013. It is clear to any law-abiding person that this is scandalous.

3. More egregious, is that in addition to illegal building, in 2013 there was an interim order issued by the High Court of Israel forbidding this illegal construction in this place, establishing clearly that it was forbidden to carry out any additional illegal construction. After the order was issued, more than 30 additional illegal structures were built, which constitutes more than half the total number of structures currently in the encampment, in direct violation of the standing order issued by the High Court of Israel.

4. In actuality, this is a land grab by the Nuwajah family from the city of Yatta, of lands that never belonged to them, ignoring the law and building illegal structures in contravention of administrative orders issued against them by the Civil Administration, as well as explicit orders issued against them by the High Court of Israel.

5. An inspection of the Population Registry of the Civil Administration revealed that the majority of family members residing in the illegal encampment, have homes in the city of Yatta – that is, rather than talking about expulsion of people from their land of many years, this is the removal of squatters.

6. In a most distressing manner, the announcement by the State Department called upon the State of Israel to engage in dialogue with the illegal residents of the encampment for humanitarian reasons. This was stated despite the fact that the State of Israel, out of the utmost leniency and humanitarian concern, and the fact that these families have homes, has agreed to allocate to residents of the encampment an area in exchange, on State land adjacent to the town of Yatta in Area C.

There is no doubt that the State Department's announcement is based upon the lies that were presented to the American administration, since it is otherwise impossible to explain the utter disconnect between the reality of the situation and the content of the announcement.

I did find some old maps that referred to Susiyeh but a survey of 19th century travelogues show that no one lived there, and it was only visited because of the ruins there: From Biblical Researches in Palestine and the Adjacent Regions: A Journal of Travels in the Years 1838 & 1852 by Edward Robinson, Eli Smith and Others, Volume 1:


The Palestine Exploration Fund update in 1875 likewise goes into detail on the ruins of Sussieh but doesn't mention anyone living there.

Maps from the 1940s didn't mention any village in the area Susya is. For example, a map that can be seen in the "Palestine Remembered" site to document old Arab villages has nothing where Susya is.

Regavim has the most comprehensive description of the truth about Susiya:

A historical village? Not really!    The claim that this is an Arab village which existed hundreds of years, or even decades, is completely false. According to travelers in the 19th century, and from surveys of villages and population conducted by the British mandatory powers in 1945, which mention all of the villages in the area and even some of the inhabitants, there is no hint of the existence of a village named Susiya, except as an ancient archeological site. This rocky land on which this illegal encampment is situated served the purpose of grazing land. In those days, only during the grazing months, the caves in the area provided temporary protection for the shepherds from the village of Yatta from robbers, wild animals, and inclement weather. Aerial photographs testify that in this place, there never was any settlement before the year 2000, except for 4 or 5r structures which were built illegally during the late 1990’s. Jewish history. In the archealogical excavations on the ancient site, there was found an ancient Jewish settlement which dated from the 4th to the 9th centuries of the Common Era. According to the scholars, this was a thriving Jewish community, which existed hundreds of years after the destruction of the Second Temple, and achieved the height of its development at the end of the Byzantine period, and at the beginning of the old Arab period. On the site, they discovered a large synagogue, ritual baths, homes, community buildings, and other structures. Further, in 1986, 277 dunam in the area were allocated to establish an archaeological site, and from then on, it was forbidden for the shepherds to use the old caves. At first, during the grazing seasons, the shepherds came and put up tents and —- for the period of the grazing, but in the last decade, the Nawaja family has tried to take permanent control over the area. Not an expulsion—an eviction of squatters. Research in the population registries of the Civil Administration indicates that the majority of the families found in the illegal encampment owned homes in the village of Yatta. The Najawa family, who lives in Yatta, seized control of lands which do not at all belong to them. Thus, we are not speaking of driving people off of their lands, but of evicted illegal squatters who have put up tens of structures in violation of the law.
Susiya shows how willing Western reporters and diplomats are to believe the most outrageous Palestinian Arab lies.

The New York Times published an op-ed by one of the squatters where he claims that his family has lived there for generations, without doing any fact checking.

It is a scandal that anyone is writing about Susiya without mentioning that the Arabs are lying about its history.
Kommentar #9

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
I denne snutten påstås det at "fastboende" er en miks av noen ankommet fra år 2000 og noen er ikke-eksisterende - at de er "fill-in" når det passer seg, men ellers er fastboende et annet sted enn i C-landskapet. D.v.s. periodevis teltboere og periodevis fastboende i nærmeste by.

En liten avveksling fra Nygaards YouTube-snutter:

https://en.wikipedia.org/wiki/Susya

Palestinian Susya, called Susya al-Qadima ('Old Susya')[44] is a centuries' old village which written records attest the existence of from 1830.[45] It is constituted of permanent cave homes.[46] The construction the Israeli settlement in the neighbourhood of Palestinian Susya, called Susya Al-Qadime, their ownership of which land has been established in law, and which was located near the ancient synagogue,[45] was decided by Israel and the World Zionist Organization in 1982, as part of 8 new settlements. In June 1986, Israel expropriated the village's residential ground for "public use", for an 'archeological park', evicting villagers from their homes and lands. The expelled Susyans settled in cave and tin shacks 500 metres away, at a site now called Rujum al-Hamri, to restart their lives.[45][45][47] According to David Shulman, for some decades they were subject, to many violent attacks, and settler recourse to both civil and military courts, to drive them out.[44]The BBC broadcast film of settler youths beating an old woman and her family with cudgels to drive them away from their land, in 2008.[48]

Since then the local villages, like Palestinian Susya, have been losing land, and being cut off from each other, as the nearby settlements of CarmelMaon, Susya and Beit Yatir began to be built and developed, and illegal outposts established.[49] David Dean Shulman described the reality he observed in 2008:

Susya: where thirteen impoverished families are clinging tenaciously,but probably hopelessly, to the dry hilltop and the few fields that are all that remain of their vast ancestral lands.[50]

The second expulsion took place in 1990, when Rujum al-Hamri's inhabitants were loaded onto trucks by the IDF and dumped at the Zif Junction, 15 kilometres northwards[45] a roadside at the edge of a desert. Most returned and rebuilt on a rocky escarpment within their traditional agricultural and grazing territory. Their wells taken, they were forced to buy water from nearby Yatta.[44]Israel sheep-herding settlers expanded their unfenced land use at Mitzpe Yair and the Dahlia Farm.[45] According to B'tselem, by 2010 settlers were cultivating roughly 40 hectares, about 15% of the land area to which they deny access to the traditional Palestinian users of that area.[1] Since 2000 Jewish settlers in Susiya have denied Palestinians access to 10 cisterns in the area, or according to more recent accounts, 23,.[1] and try to block their access to others.[51] Soil at Susya, with a market value of NIS 2,000 per truckload, is also taken from lands belonging to the village of Yatta.[52]

The third expulsion occurred in June 2001, when settler civilians and soldiers drove the Palestinians of Susya out, without warning, with, reportedly violent arrests and beatings,[45] destroying their tents and caves, blocking their cisterns, killing their livestock and digging up their agricultural land. The settlers established a "Dahlia Farm" in the same year, and an outpost was set up on the archeological site.[47] On Sept 26 of the same year, by an order of the Israeli Supreme Court, these structures were ordered to be destroyed and the land returned to the Palestinians. Settlers and the IDF prevented the villagers from reclaiming their land, some 750 acres. The villagers made an appeal to the same court to be allowed to reclaim their lands and live without harassment. Some 93 events of settler violence were listed. The settlers made a counter-appeal, and one family that had managed to return to its land suffered a third eviction.[47] Land next to the Palestinian village of Susya was confiscated from the village of Yatta, from which a dozen local families had been expelled to make way on the pretext of archeological digs, according to one source.[53] A major expansion of the new settlement began on 18 September 1999, when its boundaries expanded northwards and eastwards, with the Palestinian Shreiteh family allegedly losing roughly 150 more dunams.[54]

According to B'tselem, the Palestinians that remain in the area live in tents[55] on a small rocky hill between the settlement and the archeological park which is located within walking distance.[56][57]According to Amnesty International, ten caves inhabited by Susya Palestinian families were blown up by the IDF in 1996, and some 113 tents were destroyed in 1998. Amnesty International also reports that official documents asking them to leave the area address them generically as 'intruders' (polesh/intruder).[58] Most of the rain-catching water cisterns used by the local Palestinian farmers of Susya were demolished by the Israeli army in 1999 and 2001. A local Susya resident told Amnesty International,

'Water is life ; without water we can’t live; not us, not the animals, or the plants. Before we had some water, but after the army destroyed everything we have to bring water from far away ; it’s very difficult and expensive. They make our life very difficult, to make us leave.'[59]

On 7 June 1991 a settler from the Israeli settlement of Susya shot dead a local Palestinian shepherd, under circumstances that were never clarified.[60] On 23 March 1993, Musa Suliman Abu Sabha[61] a Palestinian was arrested outside Susiya by two guards, Moshe Deutsch and Yair Har-Sinai, either on suspicion he had stolen 60 sheep from the latter's flock,[62] or because they suspected he was planning an attack on Jews.[61] Taken for questioning, he stabbed in the shoulder or back one of the guards, Moshe Deutsch, while the two were in a car, and, wrestled to the ground, was bound hand and foot. Another settler from nearby Maal Hever, Yoram Shkolnik[63] shot him eight times, killing him.[61] According to the IDF he was found bearing a grenade. According to Doug Struck, "other reports said the grenade had previously been removed from him".[64] In 2001, Yair Har-Sinai was killed in a brawl[65] with local Palestinians. A Palestinian, Jihad Najar, was convicted of murder and received a sentence of life imprisonment.[66] The IDF then evicted the 300 Palestinians in the area, demolishing some of their makeshift homes. They have sought redress in an Israeli court.[67] Jewish residents of Susya have harassed local Palestinians, destroyed their property,[68] and hindered them from gathering their crops from olive groves.[69]In 2009 Yaakov Teitel, was indicted for the 2007 murder of a Palestinian shepherd from Susya.[70][71]

While the Israeli settlement has mains power and piped water from Israel, the Palestinians depend on solar panels and wind turbine energy made possible by a Palestinian/Israeli NGO – Comet - and on wells.[72][dead link] This project has been shortlisted for the BBC World Challenge which highlighted the involvement of two Israeli physicists, Elad Orian and Noam Dotan.[73] According toDavid Hirst, the inhabitants of al-Amniyr, at-Tuwani and the other villages that comprise Susiya, are faced with a catch-22. If they comply with the law they cannot build cisterns and collect even the rainwater. But if they fail to work their lands, they lose it anyway.[74] One small enclave that remains for a Bedouin pastoralist's family suffers from further encroachment, with one settler, according to David Shulman, managing to wrest 95% of the family's land, and still intent on entering the remainder.[75]

In a ruling delivered in December 2013, the Israel High Court of Justice accepted that Yatta Palestinians had shown their legal attachment to a stretch of land between Susya and the illegal settlement of Mitzpe Yair, but requested them to withdraw their petition against the settlers who are alleged to have illegally seized these lands. The subject of a petition concerns 300 dunams of agricultural land, and a further 900 dunams of pasture of which, the Palestinians argue, they were forced by violent attacks from using for agriculture and herding. The court held that the proper option open to the Palestinians was recourse to a civil legal action.[76] Of the 120 complaints registered with Israeli police in Hebron by Palestinians of Susya, regarding alleged attacks, threats, incursions, and property damage wrought by settlers down to 2013, upwards of 95% have been dismissed, without charges being laid.[1]

Demolition Orders[edit]A Palestinian demonstration against the demolition of the village of Susya

After 1985,when the population was expelled, attempts by the Palestinian of Susya to rebuild their village have been been razed by Israel four times, in 1991, 1997 and twice in 2001.[77] Since it is classified within Area C of the West Bank, it lies under Israeli military occupation and control. Though they own much of the land, Israel denies building permits to Susya's residents and therefore they build without permission from Israeli authorities.[78]The master plan for Susiya was denied by the Israeli Civil Administration as opposed to the Israeli settlement of Susya, and Palestinians are required to obtain permits from the Israeli Civil Administration.[79][80][81]

In 2008 the Supreme Court turned down the villagers' request for a staying order on planned demolition. According to Daviod Dean Shulman, the State attorney claimed that the Palestinians of Susya were a security threat to the settlers, and had to be moved. When asked by the judges where they would move to, the State replied:'We don’t know. They are unfortunates, miskenim.'.[50]

On November 24, 2011 bulldozers razed two tents where the Mughnem family dwells on their own land in Susya.[82]

The Jewish settlers of Susya and the Israeli pro-settler association NGO Regavim petitioned the High Court to demolish Palestinian Susya, defining the villagers as 'trespassers' living in 'illegal outposts', terms usually applied to illegal Jewish outposts on the West Bank.[83]

On June 14 an Israeli court issued 6 demolition orders covering 50 buildings including tent dwellings, ramshackle huts, sheep pens, latrines, water cisterns, a wind-and-sun powered turbine, and the German-funded solar panels in most of the Palestinian village of Susya.[83] Over 500 people from Tel Aviv, Beer Sheva, and Jerusalem came to mount a peaceful protest on June 22.[44]

According to Amira Hass, before fifteen senior EU diplomats visiting the area on 8 August 2012, Susya villager Nasser Nawaja'a complained that "(t)here are in this village octogenarians who are older than the State of Israel . . . How can they be told that their residence here is illegal?" The EU has declared it does not expect that the demolition order will be executed.[84]

On 24 August, 2012 a further demolition took place. On 29 August the IDF destroyed a sheepfold and two tents, one a dwelling and the other for storage, donated to villagers of Palestinian Susiya by the United Nations' Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.[85]

On the 26 June, 2013, the Israeli Civil Administration, a military body, raided Palestinian Susya and handed out 40 demolition orders for many structures, tents, hothouses, a water well and a solar panel, established on humanitarian grounds by the European Union. Nearby Israeli settlers built two additional and unauthorized houses in the Mitzpeh Avigayil outpost, without interference.[86]

In May 2015, the Israel High Court approved the demolition of Palestinian Susya. The implementation of the plan will leave 450 villagers homeless.[87]A delegation of diplomats from 28 European countries visited Susiya in June and urged Israel not to evict its 300 Palestinian residents, a move that would endanger in their view the 2-state solution.

In July the US State Department urged Israel to refrain from any demolitions and asked it to seek a peaceful resolution with villagers[88] and the European Union issued a strongly worded admonition urging Israel to abandon plans for the "forced transfer of population and demolition of Palestinian housing and infrastructure" in Khirbet Susiya.

Controversy[edit]

The Israeli government and courts have repeatedly rejected the Palestinian narrative surrounding Khirbet Susya and has been supported by numerous non-governmental and non-profit organizations.

The Israeli High Court has ruled repeatedly against the assertions of the defendants (HC 7530/01, 430/12, 1556/12, 1420/14). The Court has also ruled that rather than rendering the inhabitants homeless, the Nawajah family has permanent homes in the nearby village of Yatta, (HCJ 430/12 and HCJ 1556/12). [89] Moreover, according to Regavim, 85% of the 64 structures currently in Khirbet Susya were built between 2011 and 2013 in direct contravention of the orders of the Israeli courts who have jurisdiction over planning and building in Area C.[90]

Additionally, even though the Israeli government views all the structures at Khirbet Susya to be built illegally, according to the Israeli Foreign Ministry, only those built after the ruling of the High Court in 2013 are currently slated for evacuation as they directly defied the ruling. This was decided in a court ruling on 4 May 2015 which cited the defendants continued build illegally while Israel abided by a cease and desist order not to demolish any buildings. The remaining structures whose legal standing is in question will not be removed until the Court hearing in August of 2015 should the court rule against the defendants. Even then, the Israeli government has offered, despite not being required to do so by law, to transfer land that is of equal or better quality to the claimants near the village of Yatta where the family already has homes.[91]

The Israeli Foreign Ministry also disputes the claim that Khirbet Susya has been permanently inhabited for any extended period of time, stating "[c]ontrary to Palestinian claims that these structures have been permanently inhabited for decades, in fact, only a handful of families resided there in the 1980s and they only used the structures on a seasonal basis. " The records of Susya from the 19th century are also not all in agreement that a permanent Arab town existed there at all. Biblical Researches in Palestine and the Adjacent Regions: A Journal of Travels in the Years 1838 & 1852 by Edward Robinson, Eli Smith, states that unlike the nearby towns of Yatta, and Samu, "Susieh is a tract of ruins in the middle of the plain, said to be large, with many columns, though there seemed to be no houses standing."[92] Additionally, a Palestine Exploration Fund Quarterly Statement in 1875 only references "Susieh" in relation to the ancient ruins and makes no mention of it as an inhabited village. [93] Moreover, the detailed "Palestine North Sheet" map from 1946, used by Moshe Dayan and preserved by the pro-Palestinian site "Palestine Remembered," does not have Susya marked at all, either as a village or a ruin despite the fact that all the nearby villages are clearly marked.[94]

On 24 July 2015, Bezalel Smotrich, Deputy Speaker of the Knesset, wrote a letter to US Ambassador to Israel [[Dan Shapiro, Daniel B. Shapiro] ] in regards to the position towards Susya by the US government.[95] In the letter, Smotrich brought six assertions that are reflective of the Israeli government's position:

First and foremost it must be clarified that the claim that this refers to an Arab village that has been in existence for hundreds of years, or even for decades, is, quite simply, a bald-faced lie. Aerial photographs attest that no settlement existed in the location where the current illegal encampment stands prior to the year 2000, apart from 4-5 structures, which were built during the late 90s. Today, the encampment includes more than 64 illegal structures, with more than 54 of them having been built between 2011-2013. It is clear to any law-abiding person that this is scandalous. More egregious, is that in addition to illegal building, in 2013 there was an interim order issued by the High Court of Israel forbidding this illegal construction in this place, establishing clearly that it was forbidden to carry out any additional illegal construction. After the order was issued, more than 30 additional illegal structures were built, which constitutes more than half the total number of structures currently in the encampment, in direct violation of the standing order issued by the High Court of Israel. In actuality, this is a land grab by the Nuwajah family from the city of Yatta, of lands that never belonged to them, ignoring the law and building illegal structures in contravention of administrative orders issued against them by the Civil Administration, as well as explicit orders issued against them by the High Court of Israel. An inspection of the Population Registry of the Civil Administration revealed that the majority of family members residing in the illegal encampment, have homes in the city of Yatta – that is, rather than talking about expulsion of people from their land of many years, this is the removal of squatters. In a most distressing manner, the announcement by the State Department called upon the State of Israel to engage in dialogue with the illegal residents of the encampment for humanitarian reasons. This was stated despite the fact that the State of Israel, out of the utmost leniency and humanitarian concern, and the fact that these families have homes, has agreed to allocate to residents of the encampment an area in exchange, on State land adjacent to the town of Yatta in Area C.
Kommentar #10

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Rabbis for Human Rights:

http://rhr.org.il/eng/2014/01/9420/

..og fra den samme organisasjonens oversikt over landsbyens historie:

http://rhr.org.il/eng/2013/11/susya-a-history-of-loss/

Palestinian Susya- A History of Expulsion and Loss

The Palestinian village of Susya has existed for hundreds of years, long predating the Jewish Israeli settlement of Susya, which was founded in its neighborhood in 1983. Written records of the existence of a Palestinian community in its location exist from as far back as 1830, and the village is also found on British Mandate maps from 1917. The residents of Khirbet Susya, who today reside in temporary structures north of the Israeli settlement, originally lived in the village of Susya Al-Qadime, located near the ancient synagogue at Susya, where there was a settled village until the 1980s. The Palestinian residents’ ownership of this land is established in law.

First Expulsion

In June 1986, approximately three years after the Israeli settlement of Susya was established in the area, the Palestinian village’s land was expropriated for “public use” and the location was designated as an archeological site. The State’s use of expropriation procedures proves that it recognized that this land was privately owned. Later, the expropriated land was attached to the regional jurisdiction of the Israeli settlement of Susya. Entry to this area is forbidden to Palestinians under the standing military order that forbids Palestinians from entering settlement territory. Village residents were expelled from their homes and their lands, and lost most of their property. The residents were unable to resist the expulsion, which, though conducted through a legal mechanism, did not take the fate of the villagers into account. The expelled village residents settled in caves and tin shacks in an area some 500 meters from their village, in an area today named Rujum al-Hamri, near the settlement Susya. The villagers continued to cultivate their (privately owned) lands. Today, Israeli settlers reside in an illegal outpost located inside the archeological site.

Second Expulsion

The villagers’ proximity to the red-roofed settlement, whose Israeli residents were uninterested in their “new” neighbors, led to their second expulsion. One night in 1990, the Palestinian villagers were loaded onto trucks and taken to an area near Zif Junction – some 15 km north of Susya. Having been expelled from their village and then from their new homes in Rujum, the residents returned to their privately owned agricultural lands and began to live in caves and huts, each family residing on its own agricultural plots from then on. The village’s communal life ceased to exist.

Third Expulsion

The Israeli settlement of Susya has elected to have no perimeter fence. Its residents subscribe to the ideology according to which having no fence means having access to more land. And indeed, in the late 1990s, the isolated farm originally called Magen David Farm and today known as Mitzpe Yair was expanded, and the prosperous agricultural outpost of Dahlia Farm was established. The farm earns an income from a large herd of sheep, which requires a large area of pasturelands to graze. In those years, the settlers of Susya and its outposts seized lands from their Palestinian neighbors and in effect created an unauthorized restricted area to which Palestinians are forbidden from entering. In several instances, Palestinians found on these lands were shot and killed. In July 2001, following the murder of the settler Yair Har-Sinai while he was herding sheep in the area, the residents of Palestinian Susya became the targets of acts of revenge and another expulsion. The expulsion was carried out without warning and was especially violent. Caves were destroyed, wells were blocked, fields were vandalized and animals killed. The expulsion was accompanied by violent arrests and beatings. According to the villagers’ testimony, some of those Israelis present at the expulsion were civilians and not soldiers or police officers – they were apparently settlers familiar with the area who came to supervise the expulsion.

First Petition – Ceasing the Illegal Expulsion

Following the third expulsion in 2001, a legal battle was conducted between the Palestinian residents and the IDF. The Israeli High Court of Justice issued an injunction which instructed the IDF to allow the residents to return to live in their caves and to cease the demolitions.

Second Petition – Access to Private Lands

Acts of settler violence continued to escalate. A routine of violence and blocking access developed – when Palestinians attempted to reach their lands, armed and often masked settlers would set out towards them and alert the security forces. Either the settlers or the security forces would remove the Palestinians from their own lands, despite having no legal justification to do so. RHR has documentation of dozens of complaints filed by Palestinians with the Israel Police regarding violence towards them, trespassing on their lands, vandalism of fields and trees, sabotage of wells and water tanks, poisoning of pastures and wells, and even arson attacks on tents and physical attacks on families in their homes at night. Only three of these cases are being heard in Magistrate’s Court. The protection and back-up provided by security forces – the IDF, the police and the Civil Administration – to the Israeli Susya settlers has allowed the settlers to establish their unauthorized restricted area as one forbidden to Palestinians, and within it, to occupy more and more lands belonging to the residents of Palestinian Susya. Over the years, the area of the outpost has grown to ten times (see map) the size of the settlement itself. In 2010, the residents of Palestinian Susya appealed to the High Court of Justice via Rabbis for Human Rights, seeking to restrain the settlers’ violence and to allow the village’s residents access to their lands. Thus far, the military commander has declared some 12% of the lands of the residents who participated in the appeal as “closed to Israelis” in order to prevent further seizures and trespassing. However, no solution has yet been provided for the remainder of the lands and the ongoing plight of the residents. Settlers have been evicted from just two privately held plots where they were squatting.

Third petition – Demolitions

In February 2012, the right-wing organization Regavim, together with the settlement Susya, filed a petition with the High Court of Justice as an act of revenge against closing areas to Israelis and against the residents of Palestinian Susya’s petition regarding their lands. The petition demanded the immediate demolition of all of the structures of the village, which was described in the petition as an “illegal outpost.” The basis for the demand was what the settlers perceived as the “security risk” posed by the villagers. Reality contradicts this claim, and in fact restricting certain areas to Israeli access demonstrates the Palestinians’ need for protection from the settlers.

The attached map shows illegal Israeli construction in the area. The map demonstrates the cynical nature of the settlers’ petition, whose purpose was not to maintain law and public order, but rather to expel non-Jews.

The villagers were first expelled from the privately-held lands on which they lived in ancient caves in 1986. In the almost-thirty years since, they have not been offered any housing solution. The Civil Administration has not prepared a master plan for the village, and in the absence of such a plan, building permits cannot be acquired. Previous attempts by the residents of Palestinian Susya to arrange a master plan were rejected and all of the village’s structures, approximately one hundred buildings in total, received demolition orders. These demolitions will result in hundreds of residents of Palestinian Susya being cast out under the desert’s blazing sun for the fourth time since the area was conquered by the State of Israel.

Working towards a Fourth Petition – Planning

In December 2012, residents of the village Susya submitted a master plan for their village which would authorize all of the structures in the village (approximately 100 temporary structures exist in the village). In May 2013, the Civil Administration’s Subcommittee for Planning and Licensing discussed the plan and in October 2013, issued a detailed decision to reject the plan. At the same time, the Subcommittee for Supervision decided to issue final demolition orders against all the structures in Susya. The Subcommittee for Supervision gave an extension of 60 days for appeals to the courts.

The written decision to reject the plan begins with the Planning Subcommittee stating that it refrained from providing detailed and professional instructions to the planner because of a lack of substantive justification for advancing the plan in this location.

The primary arguments for rejecting the plan included:

Urban structure broadens horizons while rural residences built based on family structure do not provide tools for social advancement, job opportunities or cultural and educational empowerment to the individual. The existing structure also prevents Palestinian women from escaping the cycle of poverty and advancing in education and employment. Neither the Palestinian Authority nor the Yatta Municipality can provide educational, welfare, religious or healthcare services to Susya over time because of the wide dispersion which would burden public coffers. External support from international entities, which sometimes exists here and sometimes in other countries, also cannot be considered a healthy, strong or permanent structure able to provide services to the population. The small size of Susya’s population does not allow for growth or proper community life. In addition, Susya is an uncontrolled development of Yatta and therefore will weaken the city’s institutions and condemn the village to life without adequate services.

The conclusion of the decision recommends that Susya residents initiate an alternate plan for a location closer to Yatta, at which point the Subcommittee will consider allocating state lands. However, a cursory examination of the map confirms that Susya is less than three kilometers from Yatta and bordering on Area B. Therefore, the recommendations of the Subcommittee effectively mean transferring the residents of Susya out of Area C, where the Subcommittee does not have planning or allocation authority.

Within 60 days, Rabbis for Human Rights will submit a petition to the High Court of Justice on behalf of the residents of Susya against the decision to reject the plan and against the clear subversion of human rights according to international humanitarian law.

Planning Policy

The planning policy carried out by the State of Israel in Area C prevents Palestinians living in this area from building in any manner which would be considered legal by the occupation authorities. Since the 1970s, there has been a dramatic decrease in the number of building permits issued to the Palestinian population. Whereas in 1972, approximately 97% of the 2134 requests were approved, in 2005, only 13 of the 189 requests filed (6.9%) were approved. Along with the sharp decrease in the number of approvals, the dramatic drop in the number of requests is also worthy of note.Furthermore, the discriminatory demolition policy directed against Palestinians has become more severe: According to Civil Administration data, between 2000 and 2007, approximately one third of demolition orders issued for Palestinian communities were carried out, compared to less than 7% in Israeli settlements. From 2008 to 2011, the Civil Administration demolished 1101 structures in Palestinian communities. During the same time period, all plans filed regarding Palestinian areas were rejected without exception.
The lack of planning is also evident in the absence of basic and critical infrastructure for the Palestinian population, such as electricity, water, education and healthcare, while the settlers enjoy magnificent planning. The evidence demonstrates that this is not an issue of legal constraint, it is rather an intentional policy with a clear purpose: the quiet transfer of Palestinians out of Area C – as is evident also in the reports of UN representatives and the European Union.

Kommentar #11

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Rar løsning?

Publisert over 4 år siden
Kjetil Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Man kan nok leke seg med mange rare løsninger når man setter folkeretten og internasjonal humanitærrett fullstendig til side ..........

Er du sikker på at det er en rar løsning? Såvidt jeg kan se av media er det betydelig mer folkerett og humanitær-rett vest for Jordan-elven enn øst for Jordan-elven.  Så hvorfor Nilsen ønsker mer av det som er øst for elven til områdene vest for elven er ikke helt enkelt forstå. Nå går kanskje Nilsen og co og håper at media skal glemme at det skjer drap i hundretusentall øst for Jordan-elven slik at de skal få hakke i fred på jødiske flyktnnger som har sitt eneste trygge sted i Israel. Det ser litt rart ut å hakke på Israel med anarkiet rundt Israel som ramme rundt. 

Kommentar #12

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

Regavim denne gang ..

Publisert over 4 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Regavim has the most comprehensive description of the truth about Susiya

Det skal Ny gaard ha; han er konsistent mht ukritisk kildebruk.
Denne gang lener han seg til den ekstremistiske religiøs-nasjonalistiske bevegelsen Regavim: "Regavim has the most comprehensive description of the truth about Susiya", sier Ny gaard. 

Jau, jau ... de er altså blitt forledet, både i Washington, FN-hovedkvarteret, Brussel, Oslo og i de israelske støtteorganisasjonene Rabbis For Human Rights, Yesh Din og B'Tselem. .... Hva blir det neste fra Ny gaard, tro? 

Kommentar #13

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Kampen om narrativen og opinionen

Publisert over 4 år siden

er alltid pågående - her en reisekommentar fra området: "I recall going with Haim Mageni and a group of students to the area of Susiya and Eshtamoa in the 80s. One could see remains of the ancient Jewish village there poking out of the ground. There was NO Arab village there. Plain and simple. The only question is: are the Arabs really waging a political battle with this, or is it simply an old fashioned land grab by a local clan?"

Her noen rester fra den gamle jødiske landsby

http://www.totallyjewishtravel.com/photos_gallery/ancient-synagogue-susiya-1363182696

Mer om det historiske Susiya

http://mfa.gov.il/MFA/ForeignPolicy/Issues/Pages/Behind-the-Headlines-Susiya.aspx

Even if the petitioners lose the case, they will not be rendered homeless. Israel recognizes their traditional lifestyle and has proposed solutions that are appropriate to their special needs. They have been offered plots of similar, or even better, quality in a nearby area that already conforms to planning and zoning laws. Building houses there will also improve the petitioners' quality of life, giving them access to infrastructure and educational facilities that are not available in their current illegal locations. Additionally, they will be allowed to continue the same agricultural activities on the lands they currently claim.

Kommentar #14

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Ulike rettsoppfatningar

Publisert over 4 år siden

Her kolliderer to ulike rettsoppfatningar.

 

I følgje tradisjonell, jødisk rett – halacha – har ikkje goyimar eigedomsrett som ein treng å respektera. Og det er heilt legalt å berre ta ting frå goyimar, så lenge dette ikkje fører til trøbbel for andre jødar. Jødar er menneske, ikkje-jødar er dyr, og likskap for lova er utenkeleg. Må ein fora ikkje-jødane med ei løgn eller to for å legitimera ranet, så er ikkje dette noko moralsk problem. Og ikkje minst: I halacha har ingen ikkje-jødar eigedomsrett til noko som helst i «landet Israel». Om dei har budd der og drive jorda i ti generasjonar er uvesentleg:

http://www.daatemet.org/articles/article.cfm?article_id=119&lang=en

 

Så har du på den andre sida ei meir vestleg oppfatning av eigedomsrett: Folk eig husa, tomtene og jorda dei har kjøpt eller arva. Når eit stat som attpåtil som okkupasjonsmakt ikkje har rett til å endra status på eigedom «eksproprierer» og riv hus i strid med folkeretten er dette utanfor lova – sjølv om halacha hevdar å stå over alle ikkje-jødiske lover inkludert folkeretten. Og vitnemål frå folk som reiste i området etter at den israelske staten ulovleg hadde fjerna den gamle landsbyen – kva er dei eigentleg verdt? I følgje «rabbis for Human Rights» kan palestinsk busetjing i landsbyen dokumenterast tilbake til 1830. Kva er teorien, Nygaard. Lyg rabbinarane?

 

Greitt nok med «kamp om narrativen». Men av og til kan ein jo ta eit sideblikk til fakta?

Kommentar #15

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

...og budskapet er?

Publisert over 4 år siden

- Kampen om narrativen er alltid pågående, fortsetter Ny gaard, og kommer med utdrag av en reisekommentar og opplysninger fra det israelske utenriksdepartementet, denne gang.

Men hva Ny gaard forsøker å formidle, er en gåte: Et forsvar for rasering av en palestinsk landsby? Forsvar for fordriving av mennesker under okkupasjon? Motstand mot folkeretten????  
Og - tror han at administrasjonen av C-området på Vestbredden gir Israel som okkupasjonsmakt rett til å oppheve folkeretten og internasjonal humanitær rett?     

Kommentar #16

Verdidebatt Moderator2

0 innlegg  59 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Minner om at å sitere lange, lange sitater fra Wikipedia, Youtube eller andre nettsider uten at det har direkte relevanse til åpningsinnlegget  vanligvis vil bli sterkt redigert/slettet. Henviser som vanlig til retningslinjene.  Om man ønsker at eget innlegg/kommentarer skal stå uredigert, oppfordres det sterkt til å forsøke og formulere seg med sine egne ord.

NB: Vi forstår også hvordan Google Translate fungerer om noen bruker det som lettvint måte å fortolke tekst på.

God debatt

MVH Moderator2

Kommentar #17

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Jo, jeg skjønner at Nilsen vil ha oppmerksomhet

Publisert over 4 år siden
Kjetil Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Men hva Ny gaard forsøker å formidle, er en gåte:

for sannheten er at den såkalte "palestinske sak" ikke kommer inn i nyhetsbildet så lett som tidligere og den tones ned rent poltisk i de statlige UD verden over.

I Israel er det Iran og atomavtalen som er den store saken.  Vi har inntil nå hatt en hverdag i MØ der Iran har kjempet og støttet om proxykrigførsel - en er engstelig for at de dager er over og at Iran som NATO-landet Tyrkia - en stor militærmakt som Iran - gjør minst to ting når de skal gjengjelde etter attentat utført med adresse IS - de passer og på å ramme sin mer "private" trussel - PKK.

En skal ikke ha mye fantasi for å se for seg at Iran trår aktivt inn i krig mot IS ut fra sin sjiarolle.  Hvis så skjer, så vil Israel bli rimelig svett dess nærmere både Iran med eller uten Tyrkia valser opp med utgangspunkt i IS. 

At det da kjempes fra NGO's, EU og fortsatt giverentusiast Brende for en sak som igjen kan få inn en snev av spalteplass i media og holde vedlike en narrativ som slemme David i kamp mot Goliatkreftene - omsnudd i mediabildet til å bli en kamp om noe arabisk som ikke har eksistert siden det ble et stridsområde som følge av Osloavtalen - uten den så hadde dette vært et tomt og forblåst område også idag, så er det vel på sin plass å si ifra at den narrativen som Brende og NGO'ere legger til grunn ikke har rot i virkeligheten. 

Kommentar #18

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Venter på svar!

Publisert over 4 år siden
Kjetil Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Og - tror han at administrasjonen av C-området på Vestbredden gir Israel som okkupasjonsmakt rett til å oppheve folkeretten og internasjonal humanitær rett?

Jeg venter fortsatt på svar fra Nilsen. Hvor står demokrati, ytringsfrihet, folkerett, sivil sikkerhet og borger-rettigheter sterkest, øst eller vest for Jordan-elven?

Kommentar #19

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

Sakens kjerne

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Jeg venter fortsatt på svar fra Nilsen. Hvor står demokrati, ytringsfrihet, folkerett, sivil sikkerhet og borger-rettigheter sterkest, øst eller vest for Jordan-elven?

Det er nesten så man er fristet til å si: Hysj - nå snakker vi voksne!

Dine innspill har jo ingenting med saken å gjøre - kun lett gjennomskuelige forsøk på å avlede oppmerksomheten fra trusselen om rasering av et landsbysamfunn og fordriving av 350 mennesker, de fleste barn. Og dette er ingen enkelthendelse, men som vår utenriksminister sier; ledd i et mønster som kun bidrar til forsterking av konflikten og svekker muligheten for en fredsløsning.  

I tillegg har Israel som okkupasjonsmakt forpliktelser overfor en okkupert befolkning - regulert i den 4. Genevekonvensjon.
- Forbudet mot å ødelegge privat eiendom er forankret i art. 53;
- forbudet mot å  tvangsflytte den okkuperte befolkning - individuelt eller kollektivt - og å flytte egen sivilbefolkning inn på okkupert område er forankret i art. 49.
- Grove brudd på disse klare forbudsreglene regnes som krigsforbrytelser (art. 147).

I Israels tilfelle ser vi som Brende påpeker; et mønster. Om forholdene er verre eller bedre øst for Jordan-elven - eller på andre siden av jordkloden - er selvsagt fullstendig irrelevant for vurdering av Israels krenkelser av folkeretten og internasjonal humanitær rett. 

Nå har tom den amerikanske administrasjonen advart Israel mot raseringen av Susiya. Det internasjonale samfunn er forøvrig forpliktet til å bidra til at folkeretten følges (art. 1) og skal aktivt bidra til at brudd på folkeretten opphører (art. 41).

For å si det med statsminister Erna Solbergs ord (riktignok om Russland): - Det er klart; land som begår klare brudd på folkeretten kan ikke bare oppleve at det er business as usual fra andre land. (Politisk kvarter, NRK P2, 24.03.14)

Kommentar #20

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Årsaksammenheng og politikk

Publisert over 4 år siden
Kjetil Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Dine innspill har jo ingenting med saken å gjøre - kun lett gjennomskuelige forsøk på å avlede oppmerksomheten fra trusselen om rasering av et landsbysamfunn og fordriving av 350 mennesker, de fleste barn. Og dette er ingen enkelthendelse, men som vår utenriksminister sier; ledd i et mønster som kun bidrar til forsterking av konflikten og svekker muligheten for en fredsløsning.

Det er en klar årsaksammenheng. Israelske myndigheter har en klar forpliktelse ovenfor sine borgere til å ivareta deres rettigheter. Landene rundt Israel åpenbart hverken kan eller vil dette, hverken ovenfor sine egne eller andres statsborgere. Man kan altså ikke isolere Israelernes sikkerhetsbehov fra det som skjer i landene rundt Israel. Krigen i Syria er ikke noen unik situasjon. Anarkiet der er en helt normal-situasjon i arabisk/muslimske områder og har vært det i så lenge Israel har eksistert og lenger enn det. Problemet ligger i  arabisk/muslimsk historie og tradisjon der menneskerettigheter er et fremmedord. Før dette kommer på plass i de kretser er Israelere og andre helt nødt til å ty til nødvendige tiltak for å beskytte seg mot muslimsk vanstyre og anarki.  Fredsløsning ligger i å endre verdier og adferd i Israels naboland, ikke i Israel. Hvis Israels naboer hadde oppført seg pent mot hverandre kunne Israel ha hatt åpne grenser, men man lar ikke folk som dreper hverandre komme inn som gjester i sitt hus.  

Kommentar #21

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
They have been offered plots of similar, or even better, quality in a nearby area that already conforms to planning and zoning laws. Building houses there will also improve the petitioners' quality of life, giving them access to infrastructure and educational facilities that are not available in their current illegal locations. Additionally, they will be allowed to continue the same agricultural activities on the lands they currently claim.

Palestinerne har et dårlig lederskap. De lider under mange og store mangler mht innstilling til folk og land, for ikke å snakke om naboene. I den sammenheng kan man bare spørre hvorfor de ikke utviste vett og forstand til å ta i mot denne avtalen. 

Kan det tenkes at det er som så mange ganger før i Israel/Palestina-konflikten at man legger frem et forslag som ser veldig lekkert ut, men så er det mothaker ett eller annet sted? Skal man høste gevinsten må man nærmest selge sin sjel? Utallige ganger har det vært lagt frem forslag som ser gode ut, og så sitter man og venter til motparten har forkastet det og så sier de enten på hebraisk eller arabisk at "se, vi tilbød dem det beste de kunne få og de ville ikke ha det". Slik spilles ballen over i motpartens ben og man venter på neste korsvei. Destruktivt og lite konstruktivt. Slik kommer man aldri av flekken fordi man ikke kan legge frem noe det går an å enes om som positivt  på annen måte enn om det ble akseptert leder det motparten i en felle. I så fall et sørgelig eksempel på diplomati á la Midt-Østen. 

Spørsmålet blir da; har du en link eller snutt til hvorfor palestinerne takket nei? Jeg forventer ikke at du har egne uttrykk for det. 

Kommentar #22

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Jeg venter fortsatt på svar fra Nilsen. Hvor står demokrati, ytringsfrihet, folkerett, sivil sikkerhet og borger-rettigheter sterkest, øst eller vest for Jordan-elven?

Ikke så høy i hatten, Bratlie. Det israelske demokrati er under angrep fra sin egen regjering. Stadig foreslåes det små endringer som skal begrense og uthule demokratiet for å skaffe regjeringen en sterkere hånd over folk og land. Under forarbeidet til Iran-avtalen er det avdekket en uvanlig hysterisk tone i debatten, riktignok ikke bare i Israel men også i Iran, men siden det er Israel vi snakker om her er det godt å minne seg selv på at demokratiet i Israel ikke er en selvsagt institusjon som utvikles i stadig mer demokratisk retning og som bygges ut til stadig fler områder av samfunnslivet. De har din type klakkører i Israel også, men stadig fler er mer høyrøstet kritisk til egen regjering. Bare så synd at de ikke klarer å manifestere det i et flertall som gir et skifte. 

Kommentar #23

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

Politisk motivert fordriving

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Israelske myndigheter har en klar forpliktelse ovenfor sine borgere til å ivareta deres rettigheter.

Ingen setter spørsmålstegn ved israelske myndigheters forpliktelser til å ivareta egne innbyggeres rettigheter (...og det inkluderer rettighetene til de 25% ikke-jødiske innbyggerne også).

Men som okkupasjonsmakt er de forpliktet til å ivareta rettighetene til den okkuperte befolkning også - og der har det sviktet totalt fra 1967 fram til i dag. Susiya er et ferskt eksempel som illustrerer dette. Menneskerettighetsorganisasjonen Rabbis for Human Rights engasjerte seg i dette området av Vestbredden allerede i 1999, da 700 mennesker ble fordrevet fra sine landsbyer.

Det såkalte C-området av Vestbredden, som Israel administrerer ihht den forlengst utdaterte Oslo-avtalen, utgjør hele 60% av de okkuperte områdene. Fordrivingen har pågått kontinuerlig for å gjøre området "Arab-rein", for dermed skrittvis å kunne kolonisere mer land og ressurser (jfr. Jordan-dalen.) 

FN-organet OCHA registrerte rasering av 590 palestinsk-eide bygninger og fordriving av 1.177 mennesker i Jerusalem og C-området på Vestbredden i 2014 - høyeste antall fordrivinger siden de startet systematisk registrering i 2008.

I rapporten "Demolishing Homes, demolishing Peace" (2012) fra den israelske organisasjonen Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD), omtales denne fordrivings-politikken slik:

- Rivningsvedtak av palestinske hjem er politisk motivert. Målsettingen er å presse de 4 millioner palestinere i Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza sammen i enklaver. Dette stenger muligheten for en levedyktig palestinsk stat. Samtidig sikrer det israelsk kontroll, bidrar til etnisk fordriving av palestinere og gir mulighet for ekspropriering av deres land og en judafisering [judaization] av den okkuperte Vestbredden.



Kommentar #24

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Ikke sviktet totalt

Publisert over 4 år siden
Kjetil Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Men som okkupasjonsmakt er de forpliktet til å ivareta rettighetene til den okkuperte befolkning også - og der har det sviktet totalt fra 1967 fram til i dag.

Dette er en suksesshistorie av de sjeldne. Det du kaller okkuperte områder var/er dominert av PLO. PLO var den organisasjonen som inntroduserte global terror mot uskyldige sivile.  Har man vettet i behold bruker man ikke terror på uskyldige sivile selvom man er flyktning. Det er få flyktninger som har fått sine interesser mer i varetatt enn palestinerne. Allikevel satte PLO sin barn og ungdommer inn som innsats mot jøder i form av selvmordsbombing intifadaer etc.  Mot en slik inhumane groteske politiske virkemidler kan man ikke følge normale regler. Ingen kan gjøre det uten å utslette seg selv. I islamske områder er det nå daglig selvmordsbomber, terrorbombing mot sivilie osv. Dette har israelerne funnet gode løsninger på slik at det er trygt å ta bussen og andre kollektive transportmidler. Israelerne har på denne måte sikret liv og eiendom for både arabere og israelere.

Kommentar #25

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Dette er en suksesshistorie av de sjeldne.

Heldigvis - du er nok ganske alene i verden om å mene at okkupasjonen er en suksesshistorie og at okkupasjonsmakten har sikret liv og eiendom for palestinerne... Utrolig.   

Kommentar #26

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

PLO

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
PLO var den organisasjonen som inntroduserte global terror mot uskyldige sivile. Har man vettet i behold bruker man ikke terror på uskyldige sivile selvom man er flyktning. Det er få flyktninger som har fått sine interesser mer i varetatt enn palestinerne. Allikevel satte PLO sin barn og ungdommer inn som innsats mot jøder i form av selvmordsbombing intifadaer etc. Mot en slik inhumane groteske politiske virkemidler kan man ikke følge normale regler.

brukte berre det dei hadde lært av Sternligaen, Haganah og dei jødiske terroristorganisasjonane. Terror mot "uskyldige sivile" var for lengst etablert som akseptabel framferd då PLO tok i bruk same taktikk. Ein haustar det ein sår. Terror gav dei sionistiske militsane raske resultat. Men raske resultat kastar av og til lange skuggar.

Kommentar #27

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Naturlegvis

Publisert over 4 år siden
Kjetil Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Ingen setter spørsmålstegn ved israelske myndigheters forpliktelser til å ivareta egne innbyggeres rettigheter (...og det inkluderer rettighetene til de 25% ikke-jødiske innbyggerne også).

har Israel plikt til å ta vare på rettane til eigne innbyggjarar. Men dei gjer det ikkje. Dei riv landsbyar på okkupert Vestbreidda. Men dei riv også landsbyar i det "eigentlege" Israel. Som i Negev. Ikkje-jødisk eigedom er der for å bli tatt av den første og beste jøde, og staten Israel byggjer på ei total fornekting av rettane til dei som alltid har budd i landet. Uansett kva side av den grøne lina dei bur på. Når alle eigedom er "judaisert" - stole utan kompensasjon - kan ein del av dei innfødde få bu i tilviste slumområde.

Kommentar #28

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Nei da.

Publisert over 4 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Sternligaen, Haganah og dei jødiske terroristorganisasjonane. Terror mot "uskyldige sivile" var for lengst etablert som akseptabel framferd då PLO tok i bruk same taktikk.

Bakgrunnen for det du kaller jødisk terror var bl.a. 2ww og Holocoust. Stern, Haganh opererte i global lovløs tid der jøder ble utsatt for massemord.  Uansett hvem man sammenlignet med den gang kom det du kaller for "jødisk terror" best ut med tanke på hvilke mål man hadde. Bl.a var jødisk "imperialisme" begrenset til et bittelite landområde. Dette til kontrast til f.eks. de maktkamper som ble utkjempet arabiske land i mellom.  Så fort den jødiske stat var etablert ble det du kaller jødiske terrororganisasjoner satt under akseptabel statlig/demokratisk kontroll. Dette i motsetning til det meste annet på den tiden.  

Kommentar #29

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Holocaustkortet

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Bakgrunnen for det du kaller jødisk terror var bl.a. 2ww og Holocoust. Stern, Haganh opererte i global lovløs tid der jøder ble utsatt for massemord. Uansett hvem man sammenlignet med den gang kom det du kaller for "jødisk terror" best ut med tanke på hvilke mål man hadde. Bl.a var jødisk "imperialisme" begrenset til et bittelite landområde. Dette til kontrast til f.eks. de maktkamper som ble utkjempet arabiske land i mellom. Så fort den jødiske stat var etablert ble det du kaller jødiske terrororganisasjoner satt under akseptabel statlig/demokratisk kontroll

I førre innlegg skulda du PLO for å introdusera terror mot uskuldige sivile. Når ein peikar på at det faktisk var jødiske militsar som introduserte masseterror mot sivile i Palestina, er det med ein gong relativiseringsdugnad: Dette skal ein "forstå" på bakgrunn av andre verdskrig og Holocaust. Stern, Shamir, Begin og Ben Gurion var jo så traumatiserte, stakkar. Difor er det heilt forståeleg at dei tok i bruk terror mot sivile. Palestinarane i flyktningeleirane i Libanon, derimot, var ikkje traumatiserte. Traumatisering er eit jødisk privilegium.

I tillegg avgrensa jødisk kolonisering seg til eit bittelite landområde. Så kva skulle dei som budde på dette landområdet gjera? Jubla over at det trass alt ikkje var større område som skulle bli utsett for etnisk reinsing? Gje nøklane til hus og heim til dei stakkars traumatiserte som kom med tsjekkiskproduserte automatvåpen?

I følgje tradisjonell, jødisk ortodoksi er det forbode å seia noko rosande om ikkje-jødar. Naturlegvis er  alt palestinarane gjer pr. definisjon gale - berre det å eksistera er gale. Så lenge Holocaust er målestokken, fortener israelske jødar fredspris så lenge dei ikkje byggjer gasskammer. Og når israelarane riv palestinske landsbyar for å byggja jødiske busetjingar i staden, skal naturlegvis palestinarane vera glade for dette også.

Desse spørsmåla går tilbake til vår kulturs røter. "Kven er då din neste", spurde Jesus, og fortalde ei opprørande likning om ein samaritanar. I ortodoks jødedom er velgjerningar du gjer mot ikkje-jødar som å kasta pengar ut av vindauga. Dei forsvinn frå firmaet. "Din neste" er andre jødar. Ortodoks jødedom er ein tusenårig protest mot det Kant kalla det "kategoriske imperativ" - eller det som i kristendomen blir kalt den gylne regel.

Difor har også ortodoks jødedom eit kjølvatn. Av vekst, "gullalder", fornekting, labyrintisk kaos - og katastrofe. Eit syklisk mønster som gjentek seg gong etter gong - og som blir fornekta gong etter gong. Og ortodoks jødedom har alltid og over alt greidd å skapa ein uløyseleg floke av fanatisme og sosial oppløysing. Slik gjekk det i Polen, slik gjekk det i det gylne Andalusia på slutten av middelalderen. For når du fornektar at andre menneske har rettar, når du fornektar det gjensidige ved menneskelege tilhøve, så kallar du ned straff over dine etterkomarar.

Så for all del: Jødane må berre halda fram å stela jorda til fattige palestinarar, riva husa deira, fordriva dei. Men det er ikkje mitt eller vårt problem når dette til slutt fører til dei same formene for samanbrot som vi kjenner frå historia. Som Talmud seier: Den som stel for mykje, har ikkje stole nokon ting.

Kommentar #30

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Takk til Kjetil Nilsen

Publisert over 4 år siden

Hjertelig takk til Kjetil Nilsen for et nyttig innlegg, og for gode, oppfølgende kommentarer!

Hans Olav Brendberg har også gode kommentarer her. 

På meg virker Kjetil Nilsens presentasjon svært troverdig. På den annen side er jeg forskrekket over at mange av dem som ensidig støtter Israel, ikke viser forståelse for palestinernes situasjon. (Jeg sier ikke at dette gjelder alle.) Jeg lar meg stadig forskrekke av dette, men ikke lenger overraske, da dette dessverre ikke er nytt under solen.

Og til dere som alltid forsvarer Israels handlinger:

Hva mener dere f.eks. om Kirkens Nødhjelps virksomhet i Gaza og Jerusalem? Kirkens Nødhjelp gir her støtte til sykehus, helseklinikker, yrkesskoler og næringsutvikling, og de støtter både palestinske og israelske organisasjoner som med fredelige midler jobber med å stoppe bruddene på folkeretten og menneskerettighetene i dette området.

Er ikke dette en bedre vei å gå enn bare ensidig å støtte den ene part i konflikten? 

Kommentar #31

Kjetil Nilsen

56 innlegg  757 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Hjertelig takk til Kjetil Nilsen for et nyttig innlegg, og for gode, oppfølgende kommentarer!

Takk for oppmuntrende tilbakemelding, Dag Løkke!

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
17 dager siden / 1392 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1347 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 845 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
18 dager siden / 833 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
25 dager siden / 700 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere