Atle Pedersen

9

Lykkeligst uten barn?

Publisert: 18. jul 2015

Jeg leser i avisen at man er mest lykkelig uten barn.

Jeg lar prioriteringen være opp til den enkelte, men selv ville jeg ikke byttet bort kjærligheten jeg føler til familie og barn mot litt ekstra lykke.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Humanetikere...

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg leser i avisen at man er mest lykkelig uten barn.

får nesten aldri barn, leser jeg... Det er jo et tankekors...

Men det er også en annen gruppe, og det er de kondisjonerte. Altså de som er høyt oppe i hirakiet. Slike som forskere, professorer...

Dette er jo veldig synd, verden har bruk for skarpe hjerner også i framtiden. Da mener jeg den siste gruppen.

Kommentar #2

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

:)

Publisert over 4 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.
Da mener jeg den siste gruppen.

Ikke til å misforstå Myhren!

Ha en riktig god helg!

Kommentar #3

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Riktig god helg...

Publisert over 4 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.
Ikke til å misforstå Myhren!

Ha en riktig god helg!

til deg også, Zweidorff!

Kommentar #4

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Barn og barnløshet

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg leser i avisen at man er mest lykkelig uten barn

På kort sikt kan det kanskje virke sånn for noen. Det kommer an på hvem som blir spurt og hvor de befinner seg i livet. Besøker du gamle mennesker som enten bor hjemme med hjemmesykepleie eller på gamlehjemmet og spør dem, så er nok svaret at det er de med flest barn som er de lykkeligste.

Nå er det også litt trist å lese mellom de mange linjer i vår tids omtale av barn. Barna skal være til for vår egen del og ikke primært for sin egen del. Det er en objektivisering av barn som er skremmende.

Vi bestiller og avbestiller barn som om de var varer i vår rikholdige husholdning. Jeg lurer av og til på hvordan barna opplever dette. Har de høyt forventningspress på seg? Hvor trygge føler de seg på å bli ivaretatt av familien sin hvis det skulle røyne på? Kommer de til å gå enda lenger enn sine "foreldre" i forhold til egne eventuelle barn?

Kanskje føler noen at ansvaret for barn er for stort for dem i en utrygg og urolig verden? Er det framtidshåpet som har forlatt dem?

Kommentar #5

Arja Larsen

43 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg lar prioriteringen være opp til den enkelte, men selv ville jeg ikke byttet bort kjærligheten jeg føler til familie og barn mot litt ekstra lykke

Lykke er vel ektest og best når den har ingredienser også av andre komponenter enn en følelse av lykke og velvære, fryd og lyst. Lykke i seg selv kan være egoistisk og overflatisk, mens kjærligheten gir dybde også for lykken, og fremmer andres lykke, altså sprer seg og trenger inn i andres hjerter.

Jeg har hatt gleden av å være  tilskuer til mine barns familieliv, og sett hvordan familien utvikler unge foreldre til ansvar og samarbeide, ikke bare ved skjønne barn men også ved de utfordringer som barn medfører.

Kommentar #6

Sigurd Eikaas

22 innlegg  5707 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg leser i avisen at man er mest lykkelig uten barn.

Jeg lar prioriteringen være opp til den enkelte, men selv ville jeg ikke byttet bort kjærligheten jeg føler til familie og barn mot litt ekstra lykke.

Godt sagt! Kjærlighet er mer verdt enn lykke.

Kommentar #7

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Lykken er ...

Publisert over 4 år siden

en hel natt med god søvn, husker jeg at jeg tenkte noen ganger under småbarnstiden.

Kommentar #8

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Godt sagt! Kjærlighet er mer verdt enn lykke.

Hva som er mest verdt skal jeg ikke si, men poenget mitt har du skjønt, lykke er ikke eneste følelsen som betyr noe.

Kommentar #9

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

... får nesten aldri barn

Publisert over 4 år siden

Humanetikere får nesten aldri barn, leser Anders Helge Myhren (nr. 1). Ja ha ja, da må jo de være de lykkeligste menneskene i Norge, hvis vi skal legge innlegget og kommentar nr. 1 sammen. Stemmer det?

Kommentar #10

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  231 kommentarer

Riktig

Publisert over 4 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Det er en objektivisering av barn som er skremmende.

Og nettopp dét kan være en medvirkende grunn til at noen av oss velger et liv uten barn.

Kommentar #11

Jostein Sand Nilsen

4 innlegg  7 kommentarer

To ulike definisjoner av lykke

Publisert over 4 år siden

Om man ber par vurdere sine forhold, dvs hvor lykkelige de er som par, vil de barnløse gjennomgående skåre høyere enn de med barn. Men husk at dette er i gjennomsnitt: det er mange dypt ulykkelige barnløse par, og mange veldig lykkelige par med barn. 

Men om man spør hver enkelt person, om deres egen personlige lykke, viser det deg ofte at mødre er lykkeligst, mens barnløse kvinner er de minst lykkelige. (Mens menn generelt sett bare er litt mer lykkelige uten barn.)

Dette burde ikke være overraskende. Om man har barn -- og jeg vet, jeg har tre --, er det nesten uunngåelig at man bruker mindre tid på å pleie forholdet til partneren. Det er ikke lenger romantiske stearinlysmiddager foran peisen, det er å vaske spy fra det ene barnets seng og trøste det andre barnet som våknet gråtende etter et mareritt om monstre i skapet.

Men det er også et annet aspekt. Om man spør mennesker om hvor lykkelige de er generelt sett, vil svaret deres ofte være sterkt påvirket av hvordan de føler seg i øyeblikket. Jeg har kanskje et fantastisk liv, og jeg vet det kanskje dypest sett også, men det er ikke så lett å huske når jeg har tannpine: om noen spør meg om mitt forhold til livet akkurat når smerten er som verst, vil jeg nok også si at jeg ikke er så lykkelig generelt sett.

Derfor bør man ikke alltid høre på hva mennesker selv sier om sin lykke. Og derfor vil det også være naturlig at man som forelder ofte vil si at livet er ganske kjipt, at parforholdet skranter, at lykken ikke er så fantastisk. Har man barn, er det alltid noe som går feil og noe som må planlegges eller rettes opp, og man har sjelden tid til å sitt med en grønn te og studere solnedgangen. Lykkelig, jeg? Liksom.

Men lykke er ikke bare denne flyktige følelsen som man prøver å finne ved å se inn i seg selv. For det første er man lykkeligst når man ikke prøver å være det, når man fortaper seg selv i kunst eller idrett eller natur eller lignende (denne fortapelsen forsvinner alltid når man blir bedt om å rangere den) -- og for det andre vil det uansett kunne være dypere lykker, mindre flyktige lykker, i å gjøre ting man ikke vil klassifisere som lykkebringende. Som å få og ha og oppdra barn: spør du meg nesten når som helst på dagen, vil jeg ha noe å klage over når det gjelder barna: de er trassige, de er obsternasige, de er ufornuftige.

Men samtidig er det en dypere glede i det å følge dem, se dem vokse opp, støtte dem og hjelpe dem å bli gode mennesker. Det føles riktig, og det føles godt.

Gjør det meg lykkelig å krangle med tre små barn hver dag? Nei. 

Gjør det meg til et helere menneske? Gir det mening med tilværelsen? Ja, på mange måter. 

Og om det ikke skal kalles lykke, om det ikke fanges opp av spørreskjemaer som prøver å uteske meg til å tallfeste nøyaktig hvor lykkelig jeg føler meg akkurat nå, så vil jeg ikke være lykkelig. 

Kommentar #12

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Jostein Sand Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Men lykke er ikke bare denne flyktige følelsen som man prøver å finne ved å se inn i seg selv. For det første er man lykkeligst når man ikke prøver å være det, når man fortaper seg selv i kunst eller idrett eller natur eller lignende (denne fortapelsen forsvinner alltid når man blir bedt om å rangere den) -- og for det andre vil det uansett kunne være dypere lykker, mindre flyktige lykker, i å gjøre ting man ikke vil klassifisere som lykkebringende

Men kan alle følelser reduseres til "lykke" eller "negativ lykke"? Kan kjærlighet måles i lykke? Kan engasjement måles i lykke?

En idrettsutøver som jobber hardt, gjennom medgang og motgang, for å endelig til slutt oppnå et resultat og et mål, er måloppnåelsens grad av lykke så stor at gjennomsnittslykken blir høy nok til å kalle idrettsutøvere lykkelige?

Jeg synes det blir meningsløst å måle følelser i graden av lykke. Vi har mange ulike følelser, lykkefølelsen er kun en av dem.

Kommentar #13

Jostein Sand Nilsen

4 innlegg  7 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Men kan alle følelser reduseres til "lykke" eller "negativ lykke"? Kan kjærlighet måles i lykke? Kan engasjement måles i lykke?

En idrettsutøver som jobber hardt, gjennom medgang og motgang, for å endelig til slutt oppnå et resultat og et mål, er måloppnåelsens grad av lykke så stor at gjennomsnittslykken blir høy nok til å kalle idrettsutøvere lykkelige?

Jeg synes det blir meningsløst å måle følelser i graden av lykke. Vi har mange ulike følelser, lykkefølelsen er kun en av dem.

Jo, jeg er enig. Jeg bruker bare lykke i to betydninger om hverandre, det blir litt uklart. 

1 Lykke som i den øyeblikkelige tilfredsstillelsen.

2 Lykke som graden av tilfredshet. 

1 er én av mange følelser; 2 er den skalaen man prøver å vurdere sitt liv opp mot. Kjærlighet kan forsøksvis måles i 2, den gleden engasjement gir deg kan måles i 2 -- men både kjærlighet og engasjement kan gi deg lykke 1 samtidig som det gir deg en haug med andre og til dels negative følelser. 

En idrettsutøver har enorm lykke 1 når han går i mål (spesielt som vinner). Når han trener og trener har han ikke så mye lykke 1, men desto mer lykke 2: engasjement, mening, målrettethet, formål osv. 

Så beklager min ulne språkbruk, vi er nok ganske enige.

Kommentar #14

Jorunn Hagen

0 innlegg  13 kommentarer

Kremt...

Publisert over 1 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
På kort sikt kan det kanskje virke sånn for noen. Det kommer an på hvem som blir spurt og hvor de befinner seg i livet. Besøker du gamle mennesker som enten bor hjemme med hjemmesykepleie eller på gamlehjemmet og spør dem, så er nok svaret at det er de med flest barn som er de lykkeligste.

Det er forskning som ligger til grunn for utgangspunktet i denne saken. Jeg finner det interessant å registrere nok en gang at dette kan synes vanskelig for mennesker å ta inn over seg (naturlig nok oftest foreldre). Slik sett er det ikke vanskelig å tro på frivillig barnløse når de stadig gjør seg felles erfaringer om å ikke bli trodd - når de sier de er lykkelige og tilfreds med sitt valg om ikke å ha egne barn. 

En av forskerne som presenterte disse resultatene hørte jeg på radio i forbindelse med publiseringen av dette resultatet. Han er selv far til flere og la til at dette således må være en av verdens største livsløgner: »Det at vi som er foreldre går rundt og tror at vi er så mye lykkeligere enn dem uten barn, noen foreldre går også så langt at de til og med synes synd på dem som ikke har barn». 

Når jeg leser innlegget ditt, mistenker jeg deg for å ikke ha jobbet veldig mye med eldre mennesker - enten de bor hjemme (med hjelp fra det offentlige) eller på institusjon (syke/aldershjem).

Det har jeg, og flere med meg... I alle år som skoleelev i feriene, og i feriene og i helger ved siden av studiene. 

Både vi som har arbeidet med eldre i hjemmebasert omsorg og på institusjoner erfarer at det er svært mange eldre mennesker som bærer på stor sorg, dyp savn, sinne, bitterhet, fortvilelse...fordi de sjelden eller aldri ser/hører fra/får tilbringe tid sammen med sine barn og barnebarn. 

Av denne årsak ble jeg ikke forundret når jeg ser at undersøkelser viser at tvert i mot så har eldre mennesker uten barn det hakket bedre i alderdommen også. De har ofte hatt mer tid og rom for å bygge mange andre relasjoner - og således bygget sin egen «familie», selv om denne da ikke er biologisk.

Biologisk familie velger man ikke selv. Der kan både interesser, personlighet, religion, politisk syn, mål, verdigrunnlag, menneskesyn og valg om hvordan en ønsker å leve livet sitt på - sprike veldig. Når man velger å innlede og beholde relasjoner til mennesker som man ikke biologisk er i familie med, velger en ofte mennesker som tangerer oss på disse områder i større grad enn det familiemedlemmer ofte gjør. 

Således er det ikke ulogisk at disse relasjonene ofte er både nære, gode, har fått mer og omfattende «pleie», og følgelig også ofte blir livslange.

Heldigvis ikke alle, men dessverre lider altfor mange eldre (som har barn) i Norge som bor hjemme (med hjelp) eller på institusjon, grunnet at de tilbringer så liten eller ingen tid sammen med og har så liten kontakt med barn og barnebarn. Jeg har aldri registrert at de fleste eldre som er foreldre er lykkeligere fordi de har barn/barnebarn, derimot har jeg mange ganger sittet og holdt disse skjønne menneskene i hånden, klemt dem, strøket dem over håret...trøstet dem, tørket bort mange tårer som triller nedover kinnene til en eldre mamma eller pappa i slutten av livet sitt...som sørger sårt og smertelig over egne barn og barnebarn de aldri/nesten aldri ser...

Jeg leste i en lignende debatt noe jeg har tatt med meg siden: "Lager du barn i Norge i den tro at du som gammel skal bli hentet, fraktet til dine barns/barnebarns hjem i helgene for å bli underholdt og servert en 7 -retters med vin og avec, har du nok laget barn i feil land..."





Kommentar #15

Jorunn Hagen

0 innlegg  13 kommentarer

?

Publisert over 1 år siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Godt sagt! Kjærlighet er mer verdt enn lykke.

Kan du oppleve kjærlighet uten lykke - eller lykke uten kjærlighet? Jeg som har gått rundt hele livet og trodd at dette henger sammen... :)

Kommentar #16

Jorunn Hagen

0 innlegg  13 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Jeg finner det nedlatende, umodent, komisk, avslørende og kunnskapsløst å gå langt i å hevde at lykken/tilfredsheten foreldre opplever i kraft av at de har skaffet seg barn er «dypere» (og på andre måter sterkere og bedre) enn den følelsen av lykke og tilfredshet barnløse opplever. Det er jo akkurat dette som forskning så tydelig har motbevist. 

Innlegget ditt bærer også preg av (spesielt avslutningen) det barnløse igjen og igjen forteller om...At de stadig opplever å ikke bli trodd av foreldre - på at de er svært lykkelige/tilfreds med sitt valg om ikke å skaffe seg egne barn. 

Det er svært interessant at foreldre opplever slike forskningsresultater så problematiske (enten ved å fornekte dem, stille seg tvilende til dem, latterliggjøre dem etc.). Du er ikke den første forelder som opplever det vanskelig å ta slike forskningsresultater inn over deg. 

Kan årsaken være at avgjørelsen om å skaffe seg barn er irreversibel etter man har skaffet seg det? 

Å angre på valget om å skaffe seg barn etter en har gjort det - må vel være et av det mest tabubelagte tema vi har i samfunnet vårt, selv om det nødvendigvis forekommer? Hvor ofte har du hørt foreldre være ærlige om dette (med mindre de er anonymisert i reportasjer og dokumentarer)?

Synes ellers du bør skille mellom dem som ikke kan få barn - og dem som ikke vil ha barn. Selvsagt vil mange ufrivillig barnløse (både menn og kvinner) føle seg dypt ulykkelige i deler av livet sitt, men det å omtale barnløse kvinner som en gruppe (uten å skille mellom dem som er det frivillig og ikke) blir like feil som å ikke gjøre det med menn som er barnløse. 



Kommentar #17

Jorunn Hagen

0 innlegg  13 kommentarer

:))

Publisert over 1 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Marianne Solli 16 innlegg  1455 kommentarer Lykken er ... Publisert rundt 3 år siden

en hel natt med god søvn, husker jeg at jeg tenkte noen ganger under småbarnstiden.

Ja...Dette med mangel på søvn (både når barna er små og tenåringer) er jo et av flere momenter som er lagt til grunn når foreldre generelt får en noe lavere score totalt enn barnefrie - når opplevelsen av egen «lykke» (tilfredshet) blir målt. 

...og det er ikke bare små og mellomstore barn som kan stjele foreldres søvn :) 

1 liker  
Kommentar #18

Jorunn Hagen

0 innlegg  13 kommentarer

forskning.no

Publisert over 1 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Lilli Spæren 172 innlegg  2067 kommentarer Barn og barnløshet Publisert rundt 3 år siden Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg leser i avisen at man er mest lykkelig uten barn

På kort sikt kan det kanskje virke sånn for noen. Det kommer an på hvem som blir spurt og hvor de befinner seg i livet. Besøker du gamle mennesker som enten bor hjemme med hjemmesykepleie eller på gamlehjemmet og spør dem, så er nok svaret at det er de med flest barn som er de lykkeligste.

Nå er det også litt trist å lese mellom de mange linjer i vår tids omtale av barn. Barna skal være til for vår egen del og ikke primært for sin egen del. Det er en objektivisering av barn som er skremmende.

Vi bestiller og avbestiller barn som om de var varer i vår rikholdige husholdning. Jeg lurer av og til på hvordan barna opplever dette. Har de høyt forventningspress på seg? Hvor trygge føler de seg på å bli ivaretatt av familien sin hvis det skulle røyne på? Kommer de til å gå enda lenger enn sine "foreldre" i forhold til egne eventuelle barn?

Kanskje føler noen at ansvaret for barn er for stort for dem i en utrygg og urolig verden? Er det framtidshåpet som har forlatt dem?

https://forskning.no/demografi-psykologi-sosiale-relasjoner/2010/04/lykkelig-barnlos-selskapslove


Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5345 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3725 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1292 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1170 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 992 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 931 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 905 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere