KrFs frihetsprosjekt

Dette er i det store og det hele gjennomgangstonen i Knut Arild Hareide og Emil André Erstads innlegg i Vårt Land lørdag 4. juli  Hareide og Erstad mener folket ikke har godt av søndagsåpne butikker, og vil derfor nekte folk å handle på søndager. God gammeldags paternalisme, men la gå. KrF har alltid vært noe mer paternalistisk innstilt enn de øvrige ikke-sosialistiske partiene.

Hareide og Erstad har imidlertid forstått at paternalisme ikke er så kult. De vil også være en del av «frihetsbølgen», og har derfor kommet frem til at det er av hensyn til folks frihet at de vil begrense hvilke ukedager folk får lov å handle.

Friheten til ikke å velge

Kampen for søndagsfri handler nemlig "djupast sett om fridom for folk", skriver Hareide og Erstad. «Fridom til å ha ei fritid som berre ein dag i veka er litt upåverka av det kommersielle maset ein opplever resten av veka.» Argumentet er omtrent like tåpelig som om noen skulle tatt til orde for å forby treningssentre å holde åpent på onsdager med den begrunnelse at det handler om «friheten til å ha en fritid som bare en dag i uka er upåvirket av treningsjaget en opplever resten av uka.»

Friheten KrF ønsker seg eksisterer nemlig hele uka. Parkene, strendene og skogene omkring det ganske land er der også mandag - lørdag. Godt besøkt er de og. Av både ungdommer og småbarnsforeldre. Heldigvis er også alle partiene i Norge enige om at folk skal få balansere ønsket tid med venner, familieliv, friluftsliv og handling som de selv vil disse seks dagene.

Dette fungerer så langt jeg kan se fint. Det er både familieliv på tirsdager, turgåere på onsdager, venner som treffes på torsdager, barn og voksne som leker i parken på fredager og ungdommer som bader på lørdager. Det til tross for at kjøpesentrene, dagligvarebutikkene og kioskene er oppe alle disse dagene. Regjeringspartienes standpunkt er at denne balansegangen som folk klarer så fint mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag, kommer de også til å klare helt fint på søndag.

Det Hareide og Erstad tar til orde for, er ikke friheten til å ha en annerledesdag. Det er snarere et ønske om at samfunnet kollektivt skal innrette «annerledesdagene» sine akkurat slik KrF vil. Det går selvsagt an å argumentere konsistent for det, men begrensning av folks valgmuligheter blir bare aldri noen frihetskamp.

Fremmedgjorte søndagshandlere

Butikkenes åpningstider styres etter tilbud og etterspørsel. Det er altså opp til hver enkelt å bestemme hvor de vil handle, hvor mye de vil handle og når de vil handle. Vil ikke folk handle på søndag, så vil heller ikke butikkene holde åpent på søndag. Det gjelder for øvrig Brustad-buene også. Vi har ingen åpningsplikt for kiosker på søndager. Den eneste grunnen til at kiosker og små butikker holder åpent på søndager er altså at det er nok folk som vil handle på dette tidspunktet. Av samme grunn er det også mange butikker over det ganske land som stenger langt tidligere enn de må både på lørdager og på vanlige hverdager. Fordi det ikke er marked for å holde åpent lenger enn det.

Det må altså være denne såkalte «rytmen» på søndager, som gjør at tilbud og etterspørsel følger en helt annen logikk på Bibelens hviledag. For mens Hareide og Erstad på den ene siden viser til at folk egentlig ikke vil handle på søndag, er det samtidig ikke måte på hvilke voldsomme samfunnsomveltninger som vil skje dersom folk får lov til nettopp det.

Det er nemlig søndagsstengte butikker som, ifølge Hareide og Erstad, sørger for at «familiar har tid saman med kvarandre. At vi har tid til vener. Til natur. Til frivillige lag og organisasjonar. Til avslapping. At born kan ha tid med foreldre som er på arbeid dei andre vekedagane.» Folk vil være hjemme, men får butikkene holde åpent handler folk i utakt med sin egentlige vilje.

Løsningen er følgelig at KrF stenger butikkene og gjør folk frie ved å fjerne denne fremmedgjørende samfunnsstrukturen, der folk bestemmer selv når de vil handle og butikkene følgelig avgjør hvor lenge det er tjenlig å holde åpent.

La friheten ringe

Det er vanskelig å ta denne argumentasjonen seriøst, men skal vi først legge Hareide og Erstads virkelighetsbeskrivelse til grunn er det helt uforståelig at KrF ikke vil la flere ta del i sitt «frihetsprosjekt».

Hvor er solidariteten med alle som bor og vokser opp i en av de 85 stedene/kommunene som har fått innvilget status som «typisk turiststed» og dermed har dispensasjon fra loven om søndagsstengt?

Her må det være snakk om store menneskeskjebner. Barna som ikke får treffe foreldrene sine i Tysnes, vennene som aldri ser hverandre i Stryn, menneskene som aldri opplever friluft i Trysil og befolkningen som aldri slapper av i Hvaler eller Åndalsnes.

Skal ikke alle få ta del i frihetskampen? Den store sivilisasjonskampen i vår tid kan da ikke begrenses til «butikker over 100 kvm en dag i uken minus hagesentre og alle butikker på typiske turiststeder»? Steng turiststedene. Steng brustad-buene. Steng hagesentrene. Ja, hvorfor ikke utvide frihetskampen litt til? Steng alt på lørdag også. Hva kan være bedre? Det blir full helgefri. Revitalisering av familien. Foreldre i alle parker. Et yrende folkeliv i turstiene. Folkehelse- og friluftsrevolusjon.

Hva venter de på?

La friheten ringe fra Bjørneparken kjøpesenter i Flå.
La friheten ringe fra Hadeland Glassverk i Jevnaker.
La friheten ringe fra Stugudal Landhandel i Tydal.
La friheten ringe fra Elkjøp Stormarked i Vinje.

Fra hver eneste låste butikkdør, la friheten ringe!