Seksuelle overgrep i trossamfunn; om ansvar og ansvarsfraskrivelse

Trossamfunnet Jehovas vitner har i de siste årene fått mye negativ oppmerksomhet i media som følge av gjentatte skandaler knyttet til seksuelle overgrep mot barn i trossamfunnet, og den interne håndteringen av dette som tillot overgrepene å fortsette.

Siden 2012 har trossamfunnet som følge av slike saker på verdensbasis blitt dømt til å betale 234 millioner kroner i erstatning til ofre for seksuelle overgrep. Senere i denne måneden, 27. juli, følger den siste av en lang rekke saker mot trossamfunnet, når australske Royal Comission into Institutional Responses to Child Abuse starter sin offentlige høring for å se på Jehovas vitners håndtering av overgrepssaker i landet.

JW Broadcasting er en egen nettbasert kanal for trossamfunnet Jehovas vitner, og i det timeslange programmet for juli måned er det blant annet fokus på seksuelle overgrep. Tony Morris, medlem av Jehovas vitners Styrende råd, forteller at seksuelle overgrep har eksistert i tusener av år og i alle kulturer, før det er blitt økt fokus på skadene og omfanget av dette de siste førti år.

Tony Morris sier videre at Jehovas vitner som religiøs organisasjon tar kraftig avstand mot seksuelle overgrep, og hevder at organisasjonen er pro-aktiv, ved å vise til artikler i egne publikasjoner rundt tematikken så tidlig som på 80-tallet. Blant annet inneholdt publikasjonen Våkn Opp 22. juni 1982 en artikkel som advarte mot homoseksuelle menn som forgrep seg mot unge gutter. "Shame on them," sier Morris.

Henvisningen til at seksuelle overgrep har skjedd i alle kulturer til alle tider oppfattes som en fraskriving av ansvar. Etter å videre ha lagt fram bevis for at trossamfunnet er uten ansvar, ved å vise til egenproduserte fordømmende artikler om tematikken, så ser vi her ut til å bli ledet til å lete etter en syndebukk for seksuelle overgrep mot barn i homofile menn. Her er det mye å ta tak i.

I dette innlegget vil vi se bort fra drøftingen av juridisk ansvar, dette kan Royal Commission i Australia bedre enn oss, og det har California Court,  San Diego Superior Court og London High Court drøftet tidligere. De har alle påpekt at Jehovas vitners interne håndtering av opplysninger om overgrep har beskyttet overgriperen og slik bidratt til at overgrepene har fått fortsette, noe som har gjort trossamfunnet juridisk ansvarlig for overgrep og dermed også økonomisk erstatningsansvarlig. Vi ønsker derimot å se på et ansvar som sjeldent blir drøftet. 

Ved å granske avisartikler de siste tredve år om sex-overgrep i forskjellige trossamfunn, kan vi se flere likheter. Alle forteller at de er klart i mot seksuelle overgrep, og at de slår hardt ned på dette. De forteller videre at de lever med Bibelen som rettesnor, og at Bibelen også fordømmer seksuelle overgrep. Og ingen trenger å betvile sannhetsgehalten i dette.

Men at trossamfunn er i mot overgrep, er dessverre uinteressant i denne sammenhengen. Selvsagt fordømmer ethvert trossamfunn i likhet med samfunnet forøvrig seksuelle overgrep mot barn, det skulle ellers bare mangle. Men å innse at de selv legger grobunn for overgrep, er det liten kunnskap om.

For dessverre er det slik at et trossamfunn som knytter seksuell lyst og onani til skam, som fordømmer homoseksualitet eller sex utenfor ekteskapet, faktisk lager et miljø som gir grobunn for seksuelle overgrep. Sexologien viser at seksuell undertrykkelse i barndommen er en viktig faktor i det å utvikle seksuell overgrepsadferd, dette kommer tydelig fram i psykoterapien av mennesker som har begått seksuelle overgrep.

Når mennesker lever i miljøer med et svært restriktivt syn på seksualitet, og som stadig kjemper i mot tanker som er knyttet til seksualitet, kan dette føre til impulshandlinger som de selv ikke har kontroll over. Når slike naturlige følelser som er en del av oss mennesker ikke blir anerkjent, må den få utløp på en eller annen måte, og for mange har det dessverre opplevdes enklere å la dette gå utover små barn.

Skal et trossamfunn redusere fremtidige overgrep så er det ikke nok å ha en negativ holdning til overgrep, man må skape et miljø som ikke undertrykker seksualiteten. 

Morris henviste til homoseksuelle menn som forgrep seg på unge gutter, noe som kan tolkes som at seksuelle overgrep anses som en av følgene av homofili. Sammenhengen er nok en annen. 

Forskning på de mange overgrepene gjort av prester i den katolske kirke, har avdekket at de homofile prestene anså sex med voksne menn som en truende bekreftelse på deres seksuelle legning, mens overgrep mot unge gutter ble ansett både som en uskyldig guttelek og noe som ikke ville true deres identitet eller bekrefte deres legning. Sexologene hevder at homofile som lever i et miljø som fordømmer homofili, og som derfor har valgt å undertrykke sin seksualitet, rett og slett står i fare for å utvikle overgrepsadferd. Flere forskere påpeker derfor at kirken selv må ta ansvar for de homofile prestene og deres seksuelle tragedier og de mange ofre i dette kjølvannet.

Det samme ønsker vi å si til trossamfunn som Jehovas vitner, Brunstad kristne menighet, Guds menighet, menigheter i Trosbevegelsen og flere, der vi kjenner til utallige overgrepssaker: Ta ansvar! Dere har skapt et miljø som fordømmer all seksualitet som ikke foregår i et heterofilt ekteskap, og dermed selv lagt grobunn for seksuelle overgrep. Å vise til at dere har Bibelen som rettesnor og at dere fordømmer seksuelle overgrep oppleves som kunnskapsløst og som en uverdig ansvarsfraskrivelse. 

Dere kan skrive så mange velmenende artikler om tematikken som dere måtte ønske, men dette hjelper ikke. Så lenge dere har holdninger som undertrykker seksualitet, så vil det alltid være en risiko for seksuelle overgrep i deres miljø. Og dette bør dere ta ansvar for.


Hilde Langvann
Daglig leder Hjelpekilden Norge

For kilder; se blogginnlegg