Verdidebatt

Historiske klimadager

23. og 24. juni 2015 vil gå inn i historiebøkene: Disse dagene falt to rettslige kjennelser om myndigheters klimaansvar, i staten Washington i USA og i Haag i Nederland.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kjennelsen i staten Washington er basert på et søksmål fra åtte mindreårige mot miljømyndighetene (Washington State Department of Ecology). Organisasjonen Our Childrens’ Trust har medvirket. Miljømyndighetene nektet i 2014 å foreslå en rettslig standard for å redusere klimagassutslipp, selv om de senere i 2014 sa seg enig i at klimaendringer finner sted. Miljømyndighetene pålegges i kjennelsen å rapportere til domstolen innen 8. juli om hvordan en rettslig standard kan formuleres som kan ivareta ressursene til beste for framtidige generasjoner.

Kjennelsen i Nederland, på bakgrunn av et søksmål reist av 886 enkeltpersoner og miljøstiftelsen Urgenda, pålegger myndighetene å redusere klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020. Plikten til å ikke forvolde skade og føre-var-prinsippet var sentral i kjennelsen. Mens staters reduksjonsforpliktelser hittil har vært basert på hva statene blir enige om i internasjonale forhandlinger, fastlår denne kjennelsen at Nederland har en selvstendig juridisk forpliktelse overfor sine borgere.

Tilsvarende prosesser er på gang i Norge. I april ble det lansert et opprop undertegnet av 200 personer – inklusive to emeriterte biskoper og en nåværende biskop, samt undertegnede – som er basert på Grunnlovens § 112. Det er regjeringens tildeling av leteblokker i Arktis gjennom 23. konsesjonsrunde som er utgangspunktet for at underskriverne varsler at de kan gå til søksmål.

Grunnlovens § 112 er en tydeliggjøring av den tidligere § 110b, der det nå heter ‘skal iverksette tiltak’ der det før het ‘give nærmere Bestemmelser’. Hensynet til etterslekten var med i Grunnloven allerede fra 1992.

Oppropet viser til ny forskning som finner at vi ikke kan utvinne olje- og gassforekomster i Arktis hvis vi skal unngå alvorlige og irreversible endringer i klimaet. Derfor burde ikke 23. konsesjonsrunde vært utlyst. Det arbeides nå med å etablere en organisasjonsmodell for å forberede søksmålet, dersom blokkene faktisk tildeles.

Noen vil si at det er udemokratisk å anlegge sak mot myndighetene, når Stortingsflertallet er for utlysning av 23. konsesjonsrunde. Til dette er å si at flertall på Stortinget ikke nødvendigvis trenger å bety flertall i folket – særlig dersom de yngste hadde blitt spurt.

I tillegg fikk ikke regjeringen med seg noen andre partier da Stortinget 11. juni behandlet stortingsmelding 20 (2014–2015) med tittelen ‘Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med oppdatert beregning av iskanten’ Forslaget fra regjeringen innebar å flytte iskanten mellom 60 og 70 kilometer lenger nord. Stortingsflertallet ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny og helhetlig revidering av forvaltningsplanen.

Det rettslige sporet må uansett være bare en av mange strategier som vi i Norge i 2015 må ta i bruk for å kunne overlevere kloden til våre etterkommere uten å være beskjemmet. I sommer er Klimapilegrim 2015 den arenaen kirker og kristne organisasjoner samler seg om for å vise at vi bryr oss!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt