Åsta Årøen

14

På veg mot å bli folkevalgt?

Rollen som folkevalgt er stort sett eit privilegium, og ein får ofte mange gode tilbakemeldinger frå dei som bryr seg om sakene ein kjempar for. Ein del folkevalgte opplever imidlertid også svært negative tilbakemeldingar som netthat og truslar.

Publisert: 24. jun 2015

Folkevalgtrollen er spennande, krevande og ikkje minst lærerik. Undervegs  får vi opplæring,  internt i partiet, samt ulike opplæringsdager organisert av det folkevalgte organedt. Alt i alt veldig bra. Men ein ting forblir ofteuberørt, kanskje fordi det er tabu? Eg tenker på dei meir ubehaglege sidene ved å vere folkevalgt, netthets, tilsendte bibelord med negavtiv valør, handskrivne grisebrev mm. Sjølvsagt er slike henvendelsar i veldig mindretall, samanlikna med all den positive responsen vi vanlegvis får. Men det å vere synlig kostar litt, for nokon. På Stortinget var det i 2009 sidan gjort ei kartlegging av ubehagelege opplevingar knytt til folkevalgtrollen, via NRK. 46 % av dei 107 representantane som svarte då, har mottatt truslar. I samme retning går arbeidet til forskeren Aina Landsverk Hagen, som i publiserte i 2015 ein rapport knytt til netthat mot bloggere og journalister. Konklusjonen til Hagen er at netthat er eit demokratisk problem, og som i særleg grad rammer kvinner. Eg tror problemet knytt til denne typen ytringshindringar er større enn vi likar å tru, kanskje fordi slik reaksjoner er ulikt fordelt. Nokon møter det ofte, andre aldri. Som politikarar er vi trent på å gå i debatt og kjempe for synspunkta våre, men mange av oss er uforberedt på sjikane frå ukjende.

Politikarar flest er sannsynligvis ressurssterke, og lar seg sikkert i liten grad påverke av denne typen negative tilbakemeldingar. Sjikane er kanskje ein del av «folkevalgtpakken», har eg tenkt for min eigen del. Sjølv vart eg imidlertid litt forskrekka over at eg til tider reagerte på ulike negative henvendelsar frå ukjende. Eg hadde ikkje tenkt på at eg ville tenke slik. Harde nettkommentarer og grisebrev gjorde meg flau, ikkje minst overfor familien min. Kva hadde eg pådratt oss som familie? Samtidig var det viktig for meg å unngå offerrollen, slik at det vart litt vanskeleg å snakke om.  Alt i alt er jo det mest positiv respons. Det å vere folkevalgt er jo noko eg valgte sjølv, så kvifor sutre da, over eit mindretal henvendelsar? Eg var også usikker på om det eg opplevde var grovt nok til å snakke om. Etterkvart som eg har snakka med andre i denne situasjonen, har eg forstått at mange tenker slik. Mi løysing har vore å ignorere ubehagelege hendelsar, men er eg likevel sikker på at eg og mange andrehar erfart denne typen hendelsar, kanskje kan vi snakke om eit demokratisk problem?

               Dei ulike politiske partiene har ulike måtar å handtere negative hendelsar. I forhold til kommunale organ, trur eg KS i sitt opplæringsprogram for folkevalgte, kunne gjort ein bra jobb her, på tvers av partipolitikken. Kanskje kunne dei ulike folkevalgte organa, som kommunestyra,  bli oppfordra til å etablere lokale prosedyrer, der ein blir oppfordra til å melde ulike typar hendelsar og få dei vurdert. Vanlegvis er det sikkert lite å bekymre seg over, dei fleste truslar er nok uten substans og bare å riste av seg .

               Det blir antatt at kvinner og minioritetar blir hardast ramma av ulike former for sjikane. Kanskje er det viktig å fokusere på korleis ein skal mestre dette, slik at vi unngår at folkevalgte forsamlingar blir skeivt representert på grunn av denne typen belastningar. Per i dag er det ofte vanskeleg å få kvinner og personer med minioritetsbakgrunn til å stille på folkevalgtlister. Dette kan ha mange grunner, men det å jobbe mot bedre mestring av sjikane er uansett bra og kan bidra til betre rekruttering. Vi kan ikkje alle bli «panservogner», men dei fleste av oss kan mestre dette betre med litt støtte. Ein plass å begynne er å få dette inn i folkevalgtopplæringa.

 

Åsta Årøen(V)

Leder i Norges Venstrekvinnelag

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

De fleste av oss er ukjente

Publisert over 5 år siden

Det kan nok oppleves like sjikanøst for en trygded som blir omtalt som belastende fra en politiker den trygdede ikke kjenner som det kan være for en politiker å bli omtalt i lite flaternede vendinger av en politikeren ikke kjenner. 

Vi er i så måte ganske ukjent hverandre alle som en. Man kan selvfølgelig dekke seg bak at man tenker på en helhet og at man vil det beste og så videre men det blir egentlig bare plattheter for individet som blir rammet av generalistens meninger og valg. 

Men du har rett i at å være forlkevalgt er et privilegie. Det er godt betalt og det har mange frynsegoder og pensjonsordninger den vanlige mann i gataen bare kan se langt etter. Du kan selvfølgelig tolke dette som hets og nedlatenede skriblerier fra min side, det lever jeg godt med. Tross alt er vi ukjente hverandre begge to. 

Kommentar #2

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Ikke alle folkevalgte får betalt

Publisert over 5 år siden

Kommentar til Lars:

Du har rett i at det er et privilegium å være folkevalgt. Noen har jo valgt deg for å representere seg. Det er et privilegium å være ønsket av andre. Og å få lov til å påta seg oppgaver for fellesskapet.

Men alle folkevalgte får ikke betaling. Jeg fikk ikke et rødt øre for å sitte i skolestyre,  kommunestyre og menighetsråd i min tid. Men jeg har ikke vært ordfører eller byråd eller noe annet som er godt betalt.

Likevel har det vært en glede. Og jeg har aldri misunt dem som har fått betaling. Deres ansvar - og belastning - har vært større enn mitt. Uansett er det et privilegium å bli valgt - og å være ønsket.

Kommentar #3

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Alltid nyanser

Publisert over 5 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Du har rett i at det er et privilegium å være folkevalgt. Noen har jo valgt deg for å representere seg

Jeg er helt enig med deg Dag L. i at mange tilltisverv ikke gir penger i kistebunn men mye arbeid og tidvis også mye glede i å få til noe.

Når det kommer til Stortingsvalg eller kommunevalg så er litt annerledes. Det er ikke slik at vi stemmer på persner men på partier hvor man internt i partiene har valgt ut noen på sikre plasser. Det er vel omtrent umulig å rokke ved disse plassene for velgergruppen. 

Så det er ikke gitt at man kan dekke seg bak at folket har talt når man sitter som stortingsrepresentant eller kommunestyrerepresentant. Det kan være ganske få som har tatt valget og derav ikke gitt at folket føler at det var rette person på rett plass. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere