Å gjøre …det rette

Hjemme hos oss snakker vi ikke så mye om kristendom, religion og livssyn. Til det synes jeg ungene, på fem og syv, er i minste laget. Derimot snakker vi en god del om etikk. Jeg er særlig opptatt av gjensidighetsprinsippet, og prøver å finne praktiske eksempler fra skole, barnehage og hjem. Dette er jo etikkens gylne regel – for alle, uansett hvilket livssyn. Samtidig er det forunderlig lite tematisert i det offentlige ordskiftet. Når var sist du prøvde å spørre deg selv: Hva ville jeg ønsket at min neste skulle gjøre mot meg?

Et krevende punkt er gjensidighetsprinsippets begrunnelse. Det er lett å forstå at det kan lønne seg, for deg personlig, å handle godt mot din neste: Det kan føre til at din neste er god mot deg. Dette kan man eventuelt utnytte, kynisk beregnende, i et komplekst spill med ytelser og gjenytelser. Eller man kan straffe den som ikke er god mot en selv, gjennom å holde tilbake godheten mot den andre. Et ikke helt uvanlig prinsipp for læring: «Hvis du ikke oppfører deg pent blir det ikke Barne-TV i kveld.»

Det er viktig å huske at gjensidighetsprinsippet sier: Gjør mot andre slik du ville ønske at andre skulle gjøre mot deg selv. Strengt tatt er det helt irrelevant hva den andre faktisk gjør mot deg, eller hvor sannsynlig det er at den andre vil handle på samme måte. Gjensidighetsprinsippet handler om hva du bør gjøre, ikke om hva andre gjør eller bør gjøre.

Det er en ideell fordring om å gjøre det rette, uavhengig av om det lønner seg for deg. Ikke ut fra frykt for straff, men fordi du realiserer deg selv best dersom du handler godt. Et ambisiøst mål, men samtidig avgjørende for barn som skal vokse opp i det post-doktrinære samfunn. Det er synd at skolen skal bruke så mye tid på det forgjengelige – slik som de ulike religioner og fortidens forklaringsmodeller. Framtidens utfordring blir hvordan fostre folkeskikken uten folkekirken.

FØRST PUBLISERT I SPALTEN KLARTEKST I VÅRT LAND 22. JUNI 2015