Synd skaper blandede reaksjoner blant troende

Hei

Verden har forandret seg, og mange ser ikke at man gjerne bryter med Guds ord i sin levemåte. Det har blitt vanskelig å forstå hvordan man skal ordlegge seg til andre mennesker, uten at man skal gå i konflikt med Bibelens ord, når det gjelder å dømme hverandre. Hvordan skal man da forkynne budskapet, og formidle det både Paulus og Jesus formidlet ? Betyr dette at man ikke kan forkynne sannheten til syndere. Når man forkynner om synden, så vil man som regel føle seg fordømt, er ikke det riktige? Derfor sier mange i dag at man skal ikke forkynne mot synd eller i hvertfall ikke advare andre mennesker på hva som Guds ord sier om hva synd er. Mange steder så formidler man at man blir frelst uansett hvordan man lever, for hvem vil da si noe annet når Bibelen ord blir oppfattet som fordømmende? Da vil det bli et problem på sikt, fordi når man henviser til skriftsteder, der man Kan påvise at spesielle synder blir sett på som uvesentlig og kan til å med bli vanskelig å snakke om slik at man ikke snakker om det i det hele tatt. Hvilken situasjon skaper man da ut av forkynnelsen uten omvendelse og synde forkynnelsen? som er en del av evangeliet.

Når man tenker på hvordan de menneskene som levde under Bibelens tid i fra det første bok til den siste i Bibelen, så kan man faktisk lese oss opp om  hvordan tjener av Gud fordømmer folkets syndefulle adferd. Konkrete synder ble tatt opp. Og mennesker ble nevnt med navn og fordømt for sine synder. Alle profetene Gud sendte forkynte omvendelse fra synden i fra det gamle til og med det nye testamentet. døperen Johannes var jo den første som forkynte omvendelse fra synden. der står det litt om i luk v 3,7- til og med vers 18 Hvis man ser videre i historien så kan man se i skriftene at både Guds prester og profeter skulle advare menneskene mot å synde, og man skulle fordømme synden og få de til å omvende seg , hvis man gjør dette i dag, så vil man bli dårlig mottatt, for menneskene i dag er så opplyste på hvordan man vil bli snakket til, og på hvilken måte man skal snakke på, eller formidle det på den rette måten. Folk vil ha det som klør i øret og det er freden i mellom menneskene, og kjærligheten som dekker de andre behovene selv om man skulle leve i umoralske tilstander. Denne verdslige mentaliteten til synd har nådd mange av våre tros menigheter i dag, kirken har avsporet for lenge siden. De godtar det meste etterhvert. og denne type holdning at synd ikke skal fordømmes, og at synderen skal glede seg over å være seg selv i sitt liv uten å tenke på sine konsekvenser av sine handlinger.  Men dette har også vært i fra esekiels tid. Der står det i Esek  Dere styrker den ugudelige, så han ikke vender om fra sin onde vei og kan få leve.Esek. kap13, vers22

Bibelen i seg selv snakker om dømming av andre, men samtidig, så oppfordrer også Bibelen oss til fordømme vranglære. Vi kan se i et av brevene som Paulus sier  Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden skal bli dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da de ting som angår dette livet?

kap 1.Kor vers 6,2-3 Et menneske som skaper splittelse ved sin vranglære, skal du avvise etter å ha formant ham en og to ganger, da du vet at en slik person er på villspor og lever i synd, han har fordømt seg selv.

 Tit kap vers 3,10-11 For å kunne gjøre dette, forutsettes selvfølgelig en gransking av rett og galt ifølge Skriften, og en utstøtning av det gale. Om ikke dette er dømming, hva er det da? Jesus sa: Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. For med den dommen dere dømmer skal dere selv bli dømt.

Matt kap.7 vers1-2 Paulus sier også La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men heller ha den innstilling at vi ikke legger en snublestein eller årsak til fall i veien for vår bror

Rom. Kap14, vers13 Hvordan skal man vite hva som er rett og hva som er galt om dømming? Og hva med fordom? Når kan vi si ifra, og når må vi la vær?

Når jeg tenker på våre medmennesker, så tror jeg det først og fremst skal være å frelse å hjelpe, og ikke fordømme andre mennesker, om man ser andre med gal livsstil eller dårlige vaner så skal man ikke fordømme noen, det har i iallefall hjulpet meg til å å forstå synderen fordi jeg selv har vert en synder, og kan fremdeles falle i synd i dag.  og man skal ikke se ned på andre mennesker uansett hva de har gjort i sitt liv. Det er ikke vår sak. Man kan be for hverandre. og den som ikke tror er det viktig at man ikke fordømmer for en synder har man vært selv, fordi man ikke trodde. Man skal hjelpe hverandre på veien. Men som en bror og som en søster så skal man også tenke på å påminne hverandre om den sannhet som står i Bibelen, dette gjør man fordi man bryr seg om sine tros søsken, ikke for å dømme andre.  På Jesu sin tid så dømte Fariseerne Jesu omgang med mennesker som hadde problemer med sine liv, Jesus var smart og vis, for Jesus svarte dem slik De friske trenger ikke lege, bare de syke. Matt kap9, vers12 og med dette Viste Jesus en annen side en de selv viste

Man skal ikke betrakte synderen med avsky, og holde dem unna oss, selv om man er annerledes, man skal behandle alle med respekt på samme måte som alle andre. Vi skal be, og tenke at man kan være en av de som de kommer med en utstrakt hånd. Vi selv har ikke noe å skryte av selv unntatt i Kristus. Vi skylder hverandre å elske hverandre som mennesker, men vi kan hate synden, men elske synderen Hvis Gud ikke ville komme til dem som var tynget av synd, måtte Han blitt i himmelen. Det var jo der oppe Hans likesinnede var.  Håper jeg har gjort meg litt forstått i hvordan jeg ser på dette med synd og menneske. For mange i tar for lett på mange ting i sitt liv, og derfor er også påminnelsen av Guds ord viktigere en noen sinne, man har lett for å sovne på sin vakt post. Og man har lov til å påminne hverandre om Guds ord så lenge det ikke strier i mot sannheten.

mvh

Rune