Lars Johan Materstvedt

Professor i filosofi
7    5

Verdiløst om dødshjelp

Jeg har sjelden sett noe mer amatørmessig – og dermed mer verdiløst – enn Medieundersøkelsen om aktiv dødshjelp.

Publisert: 18. jun 2015 / 894 visninger.

Begrepet «aktiv dødshjelp», og dets logiske motsats «passiv» sådan, er fornorskingen av «active and passive euthanasia». Opprinnelsen finnes i en artikkel av filosofen James Rachels, publisert i New England Journal of Medicine i 1975.

Begrepsparet har skapt atskillig forvirring, og i internasjonal vitenskap er det nå «helt ut». Det rådende forskningsparadigmet er det nederlandske, som ikke bruker betegnelsene i det hele tatt – hverken i spørsmålene stilt til mange tusen leger, eller i de publiserte artiklene om funnene.

Det mange i Norge kaller «passiv dødshjelp» dreier seg nettopp ikke om «hjelp til å dø», men «hjelp til en døende». Et eksempel: En pasient med langt fremskreden kreft gis ikke cellegift ettersom det vil være uforholdsmessig plagsomt og vil kunne ødelegge den siste levetiden – i denne forstand forholder man seg «passiv».

Lindrer. I stedet får pasienten omfattende hjelp som lindrer symptomer som smerte, pustebesvær, uro og utmattelse.

Man avstår her fra å gi livsforlengende behandling i form av cellegift, og begrenser seg til å gi svært viktig lindrende behandling helt frem til den naturlige død. Derfor kalles dette nå behandlingsbegrensning, et begrep lansert av lege og professor i medisinsk etikk Reidun Førde.
I Nederland regnes slik behandlingsbegrensning som normal medisinsk praksis – akkurat som i Norge. Det gjør derimot ikke eutanasi og legeassistert selvmord. Begge deler skal rapporteres som «unaturlig død», av den enkle grunn at pasienten ikke døde av sykdommen.

Dreper. Eutanasi betyr i Nederland (og i Belgia og Luxembourg) at en lege med overlegg dreper en pasient med dødbringende medisiner, på pasientens frivillige og kompetente forespørsel om dette. Først gis sovemedisin som injeksjon eller infusjon for at pasienten skal falle i koma, deretter muskelavslappende medikamenter med pustestopp som resultat.

Dette medfører hjertestans, og pasienten dør i løpet av sekunder eller minutter. Legeassistert selvmord innebærer at pasienten selv tar sitt liv ved å innta en overdose medisiner som legen har forskrevet til dette formål.

I den nylig publiserte Medieundersøkelsen 2015 stilles kun følgende spørsmål: «Hva er din holdning til aktiv dødshjelp? Mener du det er riktig å ha mulighet til å kunne gi aktiv dødshjelp, eller mener du aktiv dødshjelp ikke skal være tillatt?»

Helt uklart. Det er helt uklart om dette er frivillig, og begrepet «aktiv dødshjelp» er overhodet ikke definert. Dermed overlates det til respondenten å tolke spørsmålet på sin måte. Det er dokumentert at selv leger misforstår begrepet.

For publikum, redaktører og journalister er dette rimeligvis enda vanskeligere. En vanlig misoppfatning er at det å trekke tilbake livsforlengende behandling er «en form for aktiv dødshjelp»: Eksempelvis det å ta en ALS-pasient av respiratoren som holder ham i live.
Hvorfor misforstås dette? Fordi det er aktivt å koble fra pasienten, som gjerne dør kort tid etterpå. Altså er det «aktiv dødshjelp» i manges hode. Men dette er lovlig i Norge, og dermed er man for eller mot noe som allerede er regulert i pasientrettighetsloven. Og det var vel ikke dét man mente å spørre om?

Medieundersøkelsen sier heller ingenting om pasienten. Er denne døende, kronisk syk, psykisk syk, permanent trafikkskadd eller bare livstrøtt? All forskning bekrefter store forskjeller i respondentenes holdninger alt ettersom hvilken av disse tilstandene man får seg presentert.

Klype salt. På denne bakgrunn må Medieundersøkelsens funn i beste fall tas med en stor klype salt. At for eksempel 56 prosent av publikum er mot, er et signifikant høyere tall enn i andre – om enn heller ikke gode – befolkningsundersøkelser av nyere dato. Og at 28 prosent av legene skulle være for, er et mye høyere tall enn tidligere dokumentert i forskningen på norske legers holdninger.

Jeg har forsket i feltet eutanasi i over 15 år, herunder intervjuet dødssyke kreftpasienter om temaet, men sjelden sett noe mer amatørmessig – og dermed mer verdiløst – enn Medieundersøkelsen om dette bokstavelig talt livsviktige temaet.

Faglig ansvarlig for undersøkelsen er professor Frank Aarebrot.
Som skomakeren bør han bli ved sin lest. Som altså er valgforskning og demokratiteori.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18. JUNI 2015.

PS: I nettutgaven er et fakta rettet opp i forhold til papirutgaven. Følgende setning: «At for eksempel 56 prosent av publikum er mot, er et signifikant høyere tall enn i andre – om enn heller ikke gode – befolkningsundersøkelser av nyere dato.» I papirutgaven står det «signifikant lavere..»

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Man kan jo undre seg på om ikke det er brukt et bevisst tilslørende språk i forhold til et omstridt tema, nettopp for å styre utviklingen i en bestemt retning.

Svar
Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ignorante mennesker

Publisert rundt 3 år siden

Nå spørs det om trådstarter har noen udersøkelse som støtter hans syn om at de fleste av oss er ignorante i forhold til hva som er aktiv dødshjelp eller ikke. Som det blir synligjort så er det her på mange måter orddefinisjoner i genseland som kan skille. Normalt blir passivitet, det å ikke gjøre noe, kritisert som en form for aktiv handling men i forhold til liv og død på slutten av noens liv sees det på som den riktige og lovlige handlingen. 

Paradokset er at vi som mennesker ser ut til å ha som vår største redsel det ingen av oss kommer unna, døden. Vi er ikke bare engstelige for at vi skal dø vi er også engstelige for at noen i det hele tatt kan tenke seg at døden ikke er problematisk eller til og med at man kan manipulere tidspunktet for ens død. For kan andre det kan ikke da andre også komme til å ta den avgjørelsen for oss?

Spørsmålet om aktiv dødshjelp eller lindrende pleie men ellers total passivitet handler vel mye om vårt livssyn. Der tror jeg vi er tjent med å flagge dette i debatten så vi ikke ender opp med at det er en tredjepart som styrer våre meninger rundt det.

Jeg har en nyresyk katt (ja jeg er klar over at mange blir provosert over at man trekker dyr inn i debatter om mennesker) som har levet et godt katteliv. For andre gang har han nå vært gjennom veskebehandlng hos veterinæren. Det er ikke noen smertefull behandling men den er heller ikke noe han som katt hopper av begeistring for. Men vi ser jo at han ikke er helt i form, at livet nok begynner å nærme seg slutten og ville alt vært over om vi hadde valgt annerledes for ham. Det går selvfølgelig ikke an å spørre ham så der har vi alt et etisk dilemma. Er det for ham eller for oss han får denne behandlngen? Skal vi la ham slippe neste gang? Hva er så best for ham en lindrende behanling med passiv tilstedeværelse eller skal vi velge den aktive dødshjelpen ved at veterinæren gir ham en sprøyte så han dør?

Uansett vil valgtet i en katts tilfelle være oss som har hatt gleden av å være kjent med dyret. Vi må stille oss spørsmålet om våre handlinger er til et gode for oss eller for dyret. Det spørsmålet må vi også stille oss når det kommer til døden for oss mennesker og heldig vis gjør vi det også. For hvor mange av oss har ikke møtt på uttalelsen når noen har gått bort, det var godt at h*n fikk slippe. Da var det ikke døden vi refererte til men alt det forutgående før det naturlige, døden, tok over.

Svar
Kommentar #3

Lars Johan Materstvedt

7 innlegg  5 kommentarer

Undersøkelser i feltet

Publisert rundt 3 år siden

Tillegg: Når det gjelder fundamentale problemer med flere norske undersøkelser i feltet, viser jeg til Nordstrand MA, Nordstrand SJ, Materstvedt LJ, Nortvedt P, Magelssen M. (2013) «Medisinstudenters holdinger til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord». Tidsskrift for Den norske legeforening; 133: 2259-63. - Gratis fulltekst ved å trykke på lenken. Se også i den forbindelse Magelssen M, Materstvedt LJ, Nordstrand MA, Nordstrand SJ. «Eutanasi og behandlingsbegrensning». Dagen 12.12.2013.

Svar
Kommentar #4

Tove S. J Magnussen

505 innlegg  2056 kommentarer

Sammensurium

Publisert rundt 3 år siden

av begrep, mening og verdisett. Overbehandling, pasientens behov og livskvalitet er mer alvorlig i forhold til kvalitet.

Svar

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 22 timer siden / 167 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 22 timer siden / 98 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1413 visninger
11 kommentarer
Etterrettelig bibelbruk
av
Jostein Ådna
2 dager siden / 540 visninger
10 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 543 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
2 dager siden / 129 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Greta Aune Jotun kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
8 minutter siden / 125 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
8 minutter siden / 540 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
44 minutter siden / 540 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 880 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 880 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Den forræderiske reklamen
rundt 1 time siden / 312 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 598 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 125 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 598 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 598 visninger
Les flere