Et system som stresser

Utlendingsdirektoratets (UDI) direktør Frode Forfang kommer (Vårt Land 3. juni) med forslag om å frata kommunene ansvaret for barnevern for asylsøkere, og la staten overta. Det er fornuftig, men ikke tilstrekkelig.

Det vil frata kommunene den makt de i dag utøver for å hindre utredning av omsorgsmulighetene i storfamilien i land de kommer fra. Bakteppet er diplomatisk krise blant annet med Nigeria, som nekter å gi reisedokumenter når UDI og Utlendingsnemnda (UNE) vil sende ut mødre som fortsatt har foreldreansvar og besøksrett til barn som er under barnevernets omsorg i Norge. UNE innrømmer at det vil avskjære nesten all kontakt med barna, som kulturelt hvitvaskes i norske fosterhjem. Barna forbedredes for senere tvangsadopsjon.

I tillegg sørger UDI med direktør Forfang for å svekke disse mødrenes omsorgsevne ved at de bare skal ha penger til mat, helt ned i 1.590 kroner i måneden. De skal ikke kjøpe klær. De får ikke penger til å ringe til advokat eller støttepersoner. De får ikke penger til å reise for å ha møte med advokat. Dette vet UDI-direktøren. For African Cultural Awareness (ACA) sendte for et drøyt halvår siden brev til justisminister Anders Anundsen, som innhentet svar fra UDI.

Ukorrekt. UDI ga mot bedre viten justisministeren ukorrekte opplysninger da de benektet at utlendingsmyndighetene gjennom vedtak har forsøkt å hindre mødrene å følge sin klagesak mot barnevernet og senere videre i rettssystemet. I et nytt brev til justisministeren har ACA dokumentert utlendingsmyndighetens konkrete forsøk.

UDI/UNE sine angrep på ressursfattige mødre er i strid med menneskerettighetene. Mødrene har selv ikke midler til å få korrigert UNE sine vedtak ved å bringe de inn for rettssystemet. Jeg påstår – etter å ha gjennomgått saksdokumentene i noen større saker – at særlig UNE sine nemndledere spekulerer i at en mor som har ned til 1.590 kroner i måneden, ikke klarer å betale advokat for å gå til retten. Fri rettshjelp eksisterer ikke i disse sakene.

I en av sakene har jeg etter gjennomgang av samtlige saksdokumenter utarbeidet en 43-siders oversikt og analyse til bruk for blant andre advokaten.

Kortversjonen er at en god mor ble utsatt for systematisk stressing av UDI/UNE. Og de fortsatte, til tross for skriftlig advarsel om konsekvenser. Dermed klarte de å få det til en barnevernssak. Barnevernet brukte ikke kulturbrobygger, som kunne ha forklart og dempet konflikt. Barnevernet tok heller ikke oppgjør med UDI/UNE som påfører av skade. Etter litt tid tok barnevernet over omsorgen med tvang, bruk av politi og transport av moren til psykiatrisk sykehus med bil og ferge. Sykehuset fant ingen grunn til å holde henne der.

Samvær. Etter at moren fikk hjelp fra ACA med kulturbrobygging, har samvær med datteren gått svært bra. Det innrømmer barnevernet. Men barnevernet bryter både barnevernloven og forvaltningsloven ved å nekte å utrede forholdene hos familie i Nigeria. Der bor en bror og har full familie, hjerterom og et meget stort nytt hus. Han vil gjerne ta imot mor og datter, og sørge for at datteren får gå på privatskole.

Politiets utlendingsenhet tok etter morens ønske, og med støtte fra advokaten, ACA og meg, kontakt med barnevernet. De meddelte blankt avslag til enhver undersøkelse. Barnevernet hadde tidligere avvist å undersøke da morens bror i Canada henvende seg med tilbud om å overta omsorgen. Broren bor der i eget hus, har full familie, er pastor og sosialarbeider og har god fast inntekt.

Barnevernets handlemåte er klaget til Fylkesmannen, og det blir tilsynssak mot barnevernet.

Stresses. UDI/UNE sitt bidrag har vært at moren skal ut av landet, ikke skal få følge prosessen, og at hun fortsatt skal stresses ved at hun bare får penger til mat.

UDI-direktør Forfang bør ikke bare se på barnevernet. Han bør også se på sitt eget system. Vil du, Frode Forfang, som et umiddelbart tiltak sørge for at disse mødrene får samme vilkår som andre asylsøkere, eller vil du fortsette å plage dem?