Hanne Nabintu Herland

89

Biskopene burde kle seg i sekk og aske

Kjære biskop Jørgensen. Kirkens motstandsrolle i et samfunn der religiøse verdier settes til side, har aldri vært viktigere.

Publisert: 11. jun 2015

LES BISKOP JØRGENSENS 2. BREV: Hvordan kan du si noe sånt?

LES HANNE NABINTU HERLANDS 2. BREV: Den «snille» kirke

LES TOR B. JØRGENSENS 1. BREV: Om feige biskoper

LES HANNE NABINTU HERLANDS 1. BREV: En kultur i dramatisk endring

Fra 1970-tallet har den sekulære svartmalingen av de religiøses positive bidrag i europeisk kultur blitt så sterk at vi i dag nærmest får inntrykk av at alt vår kultur tradisjonelt sto for, var galt. Presset til å være politisk korrekt er formidabelt i dagens Norge, både i media og samfunn.

Det skremmer meg å se at biskopen nærmest forsvarer dagens «status quo» i en tid med dramatisk synkende gudstjenestedeltagelse. I andre land er kirkene fulle av ungdom og familier på søndagene, mens i Norge aksepterer kirkeledere middelmådighet og er fornøyd med ti til stede?

Dette er en tid der biskopene burde kledd seg i sekk og aske og grått over den dramatiske utviklingen som de selv, som kirkens ledere, bærer hovedansvaret for. Dagens kristenledere bærer samlet ansvaret for avkristningen av Norge. De har ingen grunn til å smile. Hva er Den norske kirkes fremtid hvis dens biskoper er resignert fanget i «status quo»? Hvis ikke Den norske kirke får inn mer visjonære ledere, står den foran sin egen død.

Advarte. Det vi trenger er en ny Dietrich Bonhoeffer som var blant de få som advarte mot den kommende tragedien i Tyskland, - vi hyller ham nå, men han ble slett ikke hyllet i sin samtid og gikk motstrøms i en tid da den tyske intelligentsia stilltiende godtok Hitler heller enn å gjøre det rette. Vi trenger kirkeledere som er tydelige på kristentroens temaer, tar lederansvar som motkraft mot hedonismen og er villige til å stå i gapestokkens hets, slik Bonhoeffer gjorde.

Den kristne kirkes hovedoppgave er å levende formidle den metafysiske virkelighet og de åndelige lover som utgjør de kristne dogmer enten det er populært blant statens eliter eller ikke. Kirken skal lede mennesker inn i et fritt, indre rom der de kan motta Guds kjærlighet. Bibelen er samlet en realismens veiviser til et best mulig liv i denne verdens brutale kaos. Den kristne hever seg over det jordiske og strekker seg begjærlig mot kosmos utenfor oss, i troen på noe så anti-materialistisk og ikke-empirisk etterprøvbart som Kristi blods evne til å rense fra synd.

Kosmisk kraft. Kristendommen snakker om muligheten for et nytt liv, - for en kosmisk kraft som gir en markant styrke til å overvinne livets vanskeligheter, til å utkonkurrere hat, bitterhet og ondskap med motsatsen: - en overnaturlig kjærlighet som gis fra det utenomjordiske, kanalisert ned fra Skaperen som er kommet nær ved sin sønn, Kristus, - der en sky av vitner og andre skapninger støtter mennesket i den kosmiske kampen som pågår mellom det onde og det gode i verden. Troen er et valg, en overgivelse, en lengsel mot eksistensiell fred og renhet der man i tillit til det usynlige tar imot Guds gave. I troen ligger kraften til å overvinne det onde med det gode.

Hvor går så grensen for hva kirken skal uttale seg om? Det distinkte ved Jesus er at han hevet seg over det politiske og hjalp alle mennesker, uansett religion, etnisitet eller kjønn. Kristus hadde ikke en politisk posisjon, men det han sa og gjorde ble politisert. Å forkynne et budskap med en åndelig vekt blir dermed i seg selv en politisk handling, - særlig i ekstrem-sekulære samfunn som vårt der troen forsøkes presset ut av dagens snevre, anti-kristne offentlighet.

Tie eller tale? Ex-statsminister Kåre Willoch påpeker i en tale i Kirkeakademiet i Bergen at kirken ikke må tie om politiske spørsmål, når den kan uttale seg med grunnlag i Den hellige skrift. Det avgjørende for om kirken bør tale eller tie i en sak, må være om kirkens lære gir veiledning til en mening om saken, ikke om saken samtidig er politisk. Uttaler noen seg på Den norske kirkes vegne, så må han også kunne bevise at han uttrykker det som Guds ord faktisk sier. Kan ikke uttalelser belegges ut fra Skriften, så er det bare egne meninger som målbæres.
De hellige skriftene er meget tydelige på hva som er rett og galt. Innholdet i den kristne kirkes dogmer er ikke et konsensusspørsmål oppe til «demokratisk» votering. Guds rike er for dem som ønsker å underlegge seg Kristi ord, ta opp sitt kors og følge ham mot evigheten.

Man trer inn i en åndelig virkelighet som utsletter skam og tidligere synder, det falne i mennesket erstattes med et genuint gudslys som åpner den indre verden for et nytt landskap av dyp tilfredshet. Dette er den kristnes sødme. Han forholder seg til verden som en på reise til et annet sted.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Fantastisk bra !

Publisert nesten 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
Man trer inn i en åndelig virkelighet som utsletter skam og tidligere synder, det falne i mennesket erstattes med et genuint gudslys som åpner den indre verden for et nytt landskap av dyp tilfredshet. Dette er den kristnes sødme. Han forholder seg til verden som en på reise til et annet sted.

Herland har en klarhet og en dybde i det hun skriver som gjør meg oppriktig glad.

En veldig viktig stemme i dagens virkelighet.! 

Kommentar #2

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Vakkert!

Publisert nesten 5 år siden

Heller enn å sitere alt siterer jeg ingenting. Dine refselser av Kirken målbærer du sikkert godt på egne ben.

Men din utlegning om kristendommens natur og vesen var vidunderlig lesning. Selvsagt fordi den bekrefter mye av min egen forståelse.

Kommentar #3

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Innertier!

Publisert nesten 5 år siden

Meget bra!  Jeg er frikirkelig, men følger med på hva som skjer i DNK med et sideblikk.  Leste et par jobbsøkerpresentasjoner av to aktuelle kandidater til biskop i Sør-Hålogaland i Dagen. 

Jeg leste denne først og fikk en veldig god følelse:

http://www.dagen.no/Nyheter/bispekandidat/–-Jeg-tror-jeg-har-flere-merkelapper-209119 

Noen utdrag:

Hva vil du svare hvis noen spør hvorfor du er kristen?

Jeg er en kristen fordi Gud ved sin Hellige Ånd har skapt troen på Jesus Kristus i mitt hjerte. Min kristne tro handler om tillit til at Gud har tilgitt meg og elsker meg.

Hvordan vil du beskrive ditt teologiske ståsted?

Jeg tror jeg har flere merkelapper: Sentral i Kristusforkynnelsen (konservativ?), sterkt fokus på skaperteologi (radikal?), ganske åpen i mange sosialetiske spørsmål (liberal?).

Har du eller har du hatt en partipolitisk tilknytning? Hvordan tenker du i så fall om sammenhengen mellom ditt politiske og ditt kirkelige engasjement?

Jeg har absolutt ingen partipolitisk tilhørighet og har aldri vært medlem av noe parti.

Hvilken overskrift ville du like å se på forsiden av Dagen?

«Kirkeledere i Norge anerkjenner hverandre som kristne søsken!» 

Så leste jeg denne og tenkte - skrekk og gru:

http://www.dagen.no/Nyheter/bispekandidat/–-Eg-er-femininist-og-opptatt-av-frigjeringsteologi-209070 

Kva vil du svare dersom nokon spør kvifor du er kristen?

Enten: Eg er døypt og vaksen opp med foreldre som formidla ei kristentru og gudsbilete som eg ikkje har hatt trong til å ta avstand I frå. Kristentrua fekk næring gjennom studiet og eg lever av trua i

Korleis vil du beskrive din ­teologiske ståstad?

Eg står med begge beina planta på jorda og kyrkjegolvet og er synst det er viktig å ha eit perspektiv nedanfrå på det som skjer. Gudstenestelivet er eit sentralt utgangspunkt for alt teologisk arbeid. Eg er femininist og opptatt av frigjeringsteologi i teori og praksis.

Har du eller har du hatt partipolitisk tilknyting? Kva tenkjer du i så fall om samanhengen mellom ditt poltiiske og ditt kyrkjelege engasjement?

Både eg og mannen min er konservative menneske. Derfor har vi båe ved alle val stemt på det same partiet: SV. I ein periode då eg var stipendiat, var eg varamedlem for SV i bydelsutvalet i Vestre Aker bydel i Oslo. Eg har også så langt tilbake eg kan hugse vore engasjert i internasjonalt solidaritetsarbeid. Ein biskop skal skal går alltid gå lenger enn å tekkjast det eine eller andre politiske partiet.møte med menneske eg møter i jobb og i kvardagen. ­Eller: Eg trur på Jesus Kristus. Kva trur du på?

Kva overskrift ville du like å sjå på framsida av Dagen?

«Dagens lesarar følgde oppmodinga: 500 hushald sa ja til å ta imot 3 syriske flyktningar kvar! »

Kommentar #4

Heidi Terese Vangen

64 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
Tie eller tale? Ex-statsminister Kåre Willoch påpeker i en tale i Kirkeakademiet i Bergen at kirken ikke må tie om politiske spørsmål, når den kan uttale seg med grunnlag i Den hellige skrift. Det avgjørende for om kirken bør tale eller tie i en sak, må være om kirkens lære gir veiledning til en mening om saken, ikke om saken samtidig er politisk. Uttaler noen seg på Den norske kirkes vegne, så må han også kunne bevise at han uttrykker det som Guds ord faktisk sier. Kan ikke uttalelser belegges ut fra Skriften, så er det bare egne meninger som målbæres.

Dette er nokså likt det Niklas Luhmann i sin tid skrev om sosiale systemer og effektiv kommunikasjon. For at en institusjon skal kommunisere effektivt, må budskapet knyttes opp mot det gjeldende systemets binære kjerne. For religion som system blir kjernen varianter av frelse/fortapelse. Overført på Dnk vil det si at om budskapet kirken fremmer om slike politiske eller samfunnsaktuelle temaer skal være effektivt, må det knyttes opp til kirkens kjerne, nemlig frelsen i Jesus Kristus i møte med fortapelsen. Teologi er kirkens språk, og prøver den seg på andre språk, blir den irrelevant, for det er alltids noen andre som taler de andre språkene bedre.

Kommentar #5

Christian Festø

1 innlegg  397 kommentarer

Universell kjærlighet og tilgivelse.

Publisert nesten 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
Kosmisk kraft. Kristendommen snakker om muligheten for et nytt liv, - for en kosmisk kraft som gir en markant styrke til å overvinne livets vanskeligheter, til å utkonkurrere hat, bitterhet og ondskap med motsatsen: - en overnaturlig kjærlighet som gis fra det utenomjordiske, kanalisert ned fra Skaperen som er kommet nær ved sin sønn, Kristus, - der en sky av vitner og andre skapninger støtter mennesket i den kosmiske kampen som pågår mellom det onde og det gode i verden. Troen er et valg, en overgivelse, en lengsel mot eksistensiell fred og renhet der man i tillit til det usynlige tar imot Guds gave. I troen ligger kraften til å overvinne det onde med det gode. Hvor går så grensen for hva kirken skal uttale seg om? Det distinkte ved Jesus er at han hevet seg over det politiske og hjalp alle mennesker, uansett religion, etnisitet eller kjønn.

For meg har Jesus vist at tilgivelse en tilstand vi mennesker må arbeide frem inne i oss selv. Slik at tilgivelse blir en tilstand vi til en hver tid befinner oss i. Som verbalt utrykk er tilgivelse lite verdt.

For som du sier her i det siterte ser jeg i dag dessverre en opplomstring av hat, bitterhet og ondskap både inne i oss og ute rundt oss. Bitteheten og hatets veier har og vist seg å være kronglete og fordekt. 

Troen er et valg som du sier. Men kraften ligger ikke i troen. Ikke alene. Tro i seg selv er kraftløst og lett foranderlig. Man må ha vilje til å manifestere denne troen, først i selg selv, så i ens liv utad. Da blir troen en kraft. Det er arbeidet som nærer frukten.

Kampen mot det onde krever langt mer enn blind tro. Og før kampen i det hele tatt kan starte må det onde anerkjennes der det er, som det det er.

Javisst hjalp Jesus alle mennesker. Det merkelige idag er hvor mange av hans såkalte følgere som ikke elsker både på tross av, og på grunn av ulik religion, etnisitet, kjønn og legning.

Kommentar #6

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

Fantastisk bra !

Publisert nesten 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
Den kristne kirkes hovedoppgave er å levende formidle den metafysiske virkelighet og de åndelige lover som utgjør de kristne dogmer enten det er populært blant statens eliter eller ikke. Kirken skal lede mennesker inn i et fritt, indre rom der de kan motta Guds kjærlighet.

Innertier.

Kommentar #7

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Forklaring takk.

Publisert nesten 5 år siden
Christian Festø. Gå til den siterte teksten.
Javisst hjalp Jesus alle mennesker. Det merkelige idag er hvor mange av hans såkalte følgere som ikke elsker både på tross av, og på grunn av ulik religion, etnisitet, kjønn og legning.

Har du fått for deg at kristne ikke elsker mennesker på grunn av deres religion,kjønn,etnisitet og legning?





 

Kommentar #8

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Kjeldene

Publisert nesten 5 år siden

Takk til Hanne Nabintu Herland for eit herleg innlegg. Det minna meg om noko.

Vi har snart skuleavslutning her ute, og øvar difor på songar.Som alltid har vi med denne:

 

Kunnskap skal styra rike og land/ og yrke skal båten bera

%Og ingen skal vera ein styresmann% som ikkje ein mann kan vera.

 

Vår jord skal odlast og dyrkast på / av sterke og harde hender

%så gutar må føde og klæde få% og veksa til sterke menner.

 

All æra må liggja i ærleg strev / og beda i sannings tempel

% og den som av Gud fekk sitt adelsbrev / han treng ikkje kongens stempel.

 

Noko meir fortetta uttrykk for den fridomen vi har dyrka her i landet vårt enn denne teksten av Vinje veit eg ikkje om. Og Herland skriv godt om fridomens kjelder – dei som gjer at vi ikkje treng springa etter kongar eller andre for å få stempel på det vi gjer.

Kommentar #9

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Og takk

Publisert nesten 5 år siden

Takk også til deg, Herland, for dine gode innspel. (Eg har allereie takka Jørgensen også). Eg håpar på vidare dialog om desse viktige problemstillingane. 

Kommentar #10

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
Det skremmer meg å se at biskopen nærmest forsvarer dagens «status quo» i en tid med dramatisk synkende gudstjenestedeltagelse. I andre land er kirkene fulle av ungdom og familier på søndagene, mens i Norge aksepterer kirkeledere middelmådighet og er fornøyd med ti til stede?

---

Er det virkelig slik?  Jeg tviler på det.  I mange andre europeiske land sliter kirkene med få besøkende på gudstjenester.  For eksempel i det katolske Sør-Europa der det i mange kirker stort sett er et fåtall mennesker å se og disse er i 60-årene og oppover.  Å fremstille Norge som spesielt middelmådig i så måte aksepterer jeg ikke.

Kommentar #11

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
Ex-statsminister Kåre Willoch påpeker i en tale i Kirkeakademiet i Bergen at kirken ikke må tie om politiske spørsmål, når den kan uttale seg med grunnlag i Den hellige skrift. Det avgjørende for om kirken bør tale eller tie i en sak, må være om kirkens lære gir veiledning til en mening om saken, ikke om saken samtidig er politisk. Uttaler noen seg på Den norske kirkes vegne, så må han også kunne bevise at han uttrykker det som Guds ord faktisk sier. Kan ikke uttalelser belegges ut fra Skriften, så er det bare egne meninger som målbæres.
De hellige skriftene er meget tydelige på hva som er rett og galt. Innholdet i den kristne kirkes dogmer er ikke et konsensusspørsmål oppe til «demokratisk» votering. Guds rike er for dem som ønsker å underlegge seg Kristi ord, ta opp sitt kors og følge ham mot evigheten.

---

Sitat: Uttaler noen seg på Den norske kirkes vegne, så må han også kunne bevise at han uttrykker det som Guds ord faktisk sier. Kan ikke uttalelser belegges ut fra Skriften, så er det bare egne meninger som målbæres.

Dette høres kanskje enkelt ut, men er det ikke.  For Bibelen er en så mangfoldig boksamling at du kan finne skriftlig belegg for enhver sak, enhver mening, enhver påstand.  Vi trenger f.eks ikke lese mer en noen minutter på Verdidebatt så ser vi hvor uenige kristne er om tingenes tilstand, selv om de alle siterer utvalgte bibelvers i argumentasjonen. 

Herland skriver: De hellige skriftene er meget tydelige på hva som er rett og galt.  Vel, er de virkelig det?  Hvis så er tilfelle, hvorfor er da kristenheten splittet opp i tusenvis av menigheter med forskjellig syn på ikke bare perifere spørsmål, men også på sentrale trosdogmer?

Det er derfor ikke så enkelt som Herland vil ha det til.  En biskop kan uttale seg om miljøspørsmål og belegge dette med Skriften.  En annen kan ytre en mening om flykningepolitikk og legge ved bibelvers til argumentasjonen.  Mens en tredje mener Kirka ikke skal ha noen mening om disse sakene, og leverer sine skrifthenvisninger for å understøtte påstanden.

Dessuten: Hvem er "Kirken"?  Er det kun offisielle uttalelser publisert på nettsidene som definerer når Kirka mener noe?  Hva da med det som blir sagt i de tusenvis av prekener?  Hva da om en biskop eller prest uttaler seg til meida, eller publiserer på en blogg?

Kommentar #12

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Keiserens nye klær

Publisert nesten 5 år siden

I helsevesenet har politikk ingen reell innflytelse eller virkning. Pasientene strømmer til uansett(forskning).

Alt er som før.

Samfunnet sliter med likestilling i ledelse og fag på mange områder.

I dag kan man bestemme selv.

Menigheten er i vår tid like mye utenfor som innenfor kirken.

Det lukkede rom er åpnet opp for alle.

Mange lever sitt liv i det stille.

En liten bønn, et sukk eller en enkel handling.

Virkeligheten blir slik man tenker, taler og gjør.

Det er bra for livet og helsen.

Å løsrive seg fra overtro, misbruk og skam, i fryktens navn, kan ta mange år.

De som kjenner etter, kommer alltid sterkere tilbake.

Biskopene har kjent sin besøkelsestid.

De er tross alt mennesker med svake og sterke sider.

De gamle mannsyrkene har ofte hatt hevd. Som far, så sønn eller datter.

Kvinner med yrkeskarriere ble ikke regnet med.

De jobbet usynlig og billig.

Pensjonene etter et langt liv i samfunnets tjeneste var minst.

De hadde gleden og troen, som ingen kunne ta fra dem.

Å arve en rolle kan være skjebnesvangert.

Gleden blir borte. Meningen med tilværelsen slukes opp.

Det har vært ganske vanlig at medarbeidere, som ikke følger opp, mister jobben.

Du kan virkelig ikke mene at man i 2015 skal måtte ofre jobben, familien og kallet for å bli et bedre menneske (biskop). 

Kommentar #13

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
Uttaler noen seg på Den norske kirkes vegne, så må han også kunne bevise at han uttrykker det som Guds ord faktisk sier.

Det er vanskelig (umulig) å bevise noe når det kommer til ting som ikke kan bevises. 
Skal guds ord kunne brukes som "fakta", så må man først bevise at gud eksisterer.
Frem til noen eventuelt skulle klare å få til det, så ramler alt man påstår at er en gud sine ord til grunnen og blir likestilt med det som kan kalles for personlig subjektivt fargete meninger.
Det blir som å påstå at fargen gul er den fineste fargen, og at det er sant (at man har bevis for det fordi det evt måtte stå i en eller annen bok eller noe annet man TROR på som man legger til grunn for sin bevisførsel).

Og Bibelen har et enormt potensiale for tolkning ettersom ingenting i den som påstås å være guds ord kan bevises. 
 

Kommentar #14

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Stor takk til Hanne Nabintu Herland

Publisert nesten 5 år siden

Ved revolusjonen i Russland 1917  fikk vi en omveltning uten like. Marxismn var verktøyet som skulle brukes ved innføring av kommunismen. Når kommunismen var innført så skulle det være så enklet å styre slik at selv kokkepiker kunne gjøre det.

Marxismens hovedanliggende  var jo destruksjon av  kirka og med det frigjøre menneske fra kristendommen. Men hva skulle erstatte kristendommen?  Resultatet var jo et moralsk forfall uten like. Når Sovjet endelig falt, så var det bare  kirka  var den eneste  troverdige institusjon som var  igjen når samfunnet  lå i grus.

Sosialdemokratiet som har jo sitt utspring i marxistisk bevegelseog vi  vil oppleve det samme havariet som Sovjet, men  bare i langsommere tempo. 

Hvordan er det mulig at kirka har så liten betydning og har så lite respekt i dagens samfunn?

Kristne utryddes i Midtøsten uten at noen reagerer særlig. Seriøse kristne blir truet til taushet, mens frigjøringstelogien er det enerådenede i kirka. Kristenfundalister (mørkemenn) er nå et skjeldsord.

Rabiate jenter skjendet ei kirke Russland uten at det ble reagert. Det var arrestasjonen av disse man reagerte på.

Nå sist ble Frogner kirke skjendet på det groveste uten at det reageres. Godfjottete kirkelige ledere leier ut kirka  til aktivister og lar det skje?

Og vedkommende som lagde videoen var ansatt i Nrk og han skal være med på programmet sommeråpent i Nrk! Jeg har inntrykk at Nrk er et rehabiliteringsprosjekt for forkvaklete mennesker betalt av NAV.

Dette skjer uten at noen reagerer?

Dette kan en bare gjøre når kirka har null respekt.

V

Kommentar #15

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Nordens Klippes fane.

Publisert nesten 5 år siden

På Arbeiderforeningen Nordens Klippes fane står det:

Ned med tronen,alteret og pengeveldet 

Kommentar #16

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

NordensKlippe

Publisert nesten 5 år siden

Jeg fikk ikke satt inn blidet av fanen, derfor må jeg skrive ordlyden.

På Arbeiderforeningens fane Nordens Klippe står det:

Ned med tronen, alteret og pengevelde. Dette er programmet for sosialistene eller arbeiderbevegelsen
Kommentar #17

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Hm!

Publisert nesten 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
Den kristne hever seg over det jordiske

Dette stemmer ikke med mine observasjoner.

Kommentar #18

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Grise(sic)flaks

Publisert nesten 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
De hellige skriftene er meget tydelige på hva som er rett og galt. Innholdet i den kristne kirkes dogmer er ikke et konsensusspørsmål oppe til «demokratisk» votering. Guds rike er for dem som ønsker å underlegge seg Kristi ord, ta opp sitt kors og følge ham mot evigheten.

Så bra at et menneske med et slikt syn på de hellige skrifters ufeilbarlighet ikke er oppvokst og oppdratt i et muslimsk miljø.

Kommentar #19

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Å uttale er noe annet enn vitenskalig bevis

Publisert nesten 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Det er vanskelig (umulig) å bevise noe når det kommer til ting som ikke kan bevises.
Skal guds ord kunne brukes som "fakta", så må man først bevise at gud eksisterer.

En merkelig kommentar, basert på feillesning og misforståelse.

Du misforstår hva Herland faktisk skriver.  Hun skriver ikke at biskopene skal bevise Gud eller Sannheten i Guds Ord vitenskapelig.

Hun skriver, og som du selv siterer: "Uttaler noen seg på DnKs vegne, så må han bevise at han utrykker det som Guds ord faktisk sier." 

Å utrykke, preke fortelle osv., det har da ingenting med å bevise vitenskapelig noe som helst.  Å utrykke noe er ikke vitenskap.  Å fortelle hva Gud mener og å tolke Guds ord, er noe helt annet enn å bevise Gud med vitenskapelig metode.  Det hun sier er at biskopene må forholde seg til Bibelen.

Gud kan ikke bevises, om du mener vitenskapelig evidens.  Menneskets begrensede sanser setter grensen. 

Men, for 2,5 milliarder troende er Gud bevist - i tro.  Ikke etter materiellalistiske vitenskapelige metoder.

Kommentar #20

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Framing

Publisert nesten 5 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
For at en institusjon skal kommunisere effektivt, må budskapet knyttes opp mot det gjeldende systemets binære kjerne.

Budskapet må ha konturer og kontraster. 

Jeg som ateist undrer meg over hvor meget vassgraut det er blitt av de norske kristne "overhoder." De fyller på med masser av vann, for de vil gjerne kunne dekke hele tallerknen, gjerne somvar det et overflødighetshorn som bare fosser over i ren lutter vassgrautsglede. Så fossende at de neste som skal vies, eller minnes sine døde, i Frogner Kirke alltid vil måtte assosiere det med kjønnshårene i døpefonten.

Det må være noen i disse miljøene som må være veldig, veldig tjukke i hue. Ikke minst med tanke på at budskapet skal målbære det hellige selv. 

God kommunikasjon er helt avhengig av hva som kalles framing. Man kan ikke si det samme som andre, eller si nei til hva andre sier; man må selv lage spillet og spillereglene, det må være offensivt og positivt. Dette må lages så godt at folk får lyst til å bli med. Man må sette klare og tydelige rammer, og slike kan ikke kopieres av andre, eller bare gjøres motsatte.

Skal Kirken ha noen fremtidig plass i Norge er den pent nødt til å finne frem de mer markante røstene i rekkene. For hva som for tiden kommuniseres fra den kanten, er det nok svært få som gidder å låne øre til. 

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2742 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1210 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 996 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
13 dager siden / 617 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere