Verdidebatt

Vandringer i Bergen – eller i meg selv?

Det er rart å vandre omkring i forskjellige byer. Jeg kommer av en eller annen grunn ofte tilbake til Bergen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kanskje var det fordi jeg i perioder var opptatt av den hellige Sunniva. Etter hvert ble hennes levninger flyttet til kristkirken på Holmen (heter det seg) Bergen var da blitt bispesete og landets viktigste by. I løpet av de neste hundre årene hadde byen sin storhetstid. Her var konge og handelskontakter med mange land. Håkonshallen ble reist - klostre og kirker etablerte seg. Dette fascinerte meg - som Middelalderen alltid har gjort det.

Jeg går omkring blant troverdige kopier av andre byggverk, reist av tyskere som var her og representerte hanseatene –  den berømte Bryggen, oppført på Unescos vernelister.

Jeg tenker at denne kjøpstaden måtte ha vært et naturlig sted for jøder å slå seg ned. Jeg finner ingen spor av noen synagoge, bare et minnesmerke over de få som var her en kort stund og som ble sendt til Auschwitz . Visstnok Bergens første innvandrere i nyere tid.

Jeg går i gater hvor jeg finner reminisenser av klosterliv, en tårnfot, mange navn som får meg til å ane hva som har vært på gang. Jeg går forbi domkirken som var fransiskanerkloster og Olavskirke. Er det dette jeg leter etter? Det kjenns godt å bevege seg i kirkerommet. Jeg går bort til Holmen og aner klosterlivet i dominikanerklosteret som det ikke lenger finnes spor av ,- og like ved ser vi omrisset av Kristkirken som også er borte – et skilt forteller om de mange konger som en gang lå der - og der står også den fine skulpturen av Vestlandets skytshelgen – Sunniva . Her er hun igjen – er det henne jeg lengter etter? Jeg har nettopp hørt om de titusener av båtflyktninger som er omkommet i Middelhavet de siste årene. Jeg hørte nettopp om det siste skip som gikk ned med 1000 mann om bord. De gamle sjøfolkene satte sin lit til Sunniva. Hun var selv båtflyktning – kunne hennes beretning vekke oss?  Byen har et St. Sunniva hospital for lindrende smertebehandling, kanskje er det der hun nå gjør sin innsats?

Jeg kommer meg ut til Nordnes. Står ved siden av heksemonumentet, reist til minne om Norges mest berømte hekseprosess : presteenka Anna Pedersdotter – hun ble brent på bålet i 1590. Hun er blitt er symbol for uvitenhet og ukvalifisert maktutøvelse overfor litt besværlige mennesker, helst kvinner. Bergen var etter reformasjonen et kaos. Bergen var i oppløsning. Steinene fra klostrene ble brukt til privathus og andre slags anlegg. Troslivet opphørte og ble mest bare en styringsform. I Middelalderen var Bergen en del av verden og klosterlivet blomstret. Med reformasjonen opphørte mye av lengselen rettet mot høyere makter og ruinene etter utlevd trosliv finner man nå helst som grunnmurer og vegger i kjellere. På veien tilbake kommer jeg forbi fødestedet til Ludvig Holberg i Strandgaten 160. Det blir nærliggende å tenke på Niels Klimts underjordiske reise i utopiens og ønskedrømmens verden. Holberg er et mirakel fra Bergen, men etter å ha dratt kom han aldri tilbake- Litt lenger nede i gaten kommer jeg forbi Amalie Skrams barndomshjem. Hun dro også sin vei og ble dansk. For meg er hennes skriverier noe av det viktigste jeg kan si om Bergen. Hennes forfatterskap grep også meg i min ungdom – og noe av henne er alltid med når jeg skal finne mitt Bergen.

Jeg har vært innom noen gravsteder. De fleste graver av betydning - og med en historikk forfaller – til tross for at de står under kulturminnevern. Jeg ser også store ansamlinger av graver det ikke er betalt festeavgift for. Gravsteiner er samlet sammen og skal destrueres. Noen steiner har datoer som bare går bakover et tiår eller to. Vi har ikke råd til å minnes de døde. Vår egen historie er blitt for kostbar og respekten for våre forfedre er borte.

Pilegrim i Bergen. Ja, jeg er kanskje det. Noe må der jo være her. Jeg går forbi tyske soldatgraver på en av kirkegårdene. Velholdte – på rekke og rad. Unge soldatliv .Disse guttene kunne teoretisk sett fortsatt vært i live. Bergen opplevde en krig: sporene er der – de som tapte krigen holder fortsatt sine graver i hevd.

Bergen er blitt moderne. Snart er det langvarige arbeidet med restaurering av byens eldste kirke ferdig. Mariakirken vil igjen åpne sine dører – og bergenserne vil ta fram kalkulatoren for lønnsomhet og enda mer turisme.

Jeg finner kanskje ut av dette. .Jeg klatrer opp på ett av byens fjell og ser under meg en usedvanlig vakker by. Jeg ser  utover mot havet og tenker på de mange som likevel dro avgårde, som måtte videre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt