Verdidebatt

Dietrich Bonhoeffer, prest og profet.

Vi har nylig markert dagen for frigjøringen i 1945 og vist heder og ære til de siste gjenlevende krigsveteraner og de som falt i kampen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi har sunget : «Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi når det blir krevet, for dets fred, dets fred, slår leir.» Vi oppfordres i sangen til å yte noe i kampen for våre demokratiske idealer, når og hvis det blir krevet av oss. Det gjorde Dietrich Bonhoeffer, en tysk luthersk prest, profet og antinazidissident, som ble henrettet av tyskerne i krigens siste dager. Han uttalte en gang: «Taushet overfor ondskap, er i seg selv ondskap. Gud vil ikke holde oss uskyldige. Å ikke snakke, er å snakke. Å ikke handle, er å handle».

For denne og andre uttalelser mot nazismen med dens nådeløse jødeforfølgelse måtte han bøte med livet. Både den katolske og den lutherske kirkes lederskap sviktet i kampen mot nazismen i mellomkrigstidens Tyskland, ja, også den norske stat når det gjaldt antisemittismen. Historien har en tendens til å gjenta seg. Bonhoeffers oppfordring til å tale og handle mot ondskap som truer mennesker er like aktuell i dag. Jeg tenker på trusselen mot det jødiske folk i Israel, staten som i dag har overtatt rollen som den forhatte og forfulgte jøde.

Mange prester ber sikkert til Gud for Israel. I det offentlige rom er det likevel mange av dem som verken kan eller vil gjøre det av ulike grunner. Andre er avvisende til selve staten og ser på Benjamin Netanyahu og hans regjering som en hindring for fred i «Palestina». Paradoksalt nok hører mange av disse til det teologiske og kirkelige lederskap i Norge. De vil ikke stå sammen med dem som ber til sin Gud om at Netanyahu og hans regjering må få styrke og mot til å stå oppreist mot verdens hat mot den jødiske stat. Det er en belastning for dem å gå ut i det offentlige rom og forsvare Israel på teologiens eller folkerettens grunn - fordi det politisk korrekte syn er så dominerende. I vigslede rom tillater dessuten ikke biskopene at det «tones flagg» til støtte for vår tids forfulgte «jøde», den israelske stat. Tunge kirkelige aktører på denne arenaen fins nesten ikke.

Det er først og fremst i lavkirkelige miljøer her hjemme at kjærligheten til jøder og Israel kommer åpent til uttrykk med israelske flagg og symboler, markeringer, forbønnshandlinger og Israels-vennlige pastorer. Disse drives av takknemlighet til det jødiske folk for alt de har gitt verden gjennom 3500 år. De kan ikke være tause om ondskapen mot dette folket, som de daglig hører og leser om i mediene. De har blitt advart i Skriften om konsekvensene og kanskje blitt inspirert av et lysende forbilde i vår nære fortid, Dietrich Bonhoeffer, jfr. Eric Metaxas: Bonhoeffer, Hermon Forlag, 2015.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt