Guri Riksaasen

14

I ytringsfrihetens navn: Takk!

Kall meg gjerne godhetsposør, jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene. La oss kalle en spade for en spade.

Publisert: 3. jun 2015

Jeg er født i 1971, ett år etter at Norge fant olje. Pakistanere og tyrkere kom til Norge omtrent samtidig som jeg ble født. De jobbet både ett, to og tre skift på fabrikker og bodde i kjellere og skur. De var med og bygde landet i en avgjørende tid. Mange med helsa som innsats. Ingen spurte hvilken Gud de ba til.

Jeg fikk utdanning, bolig og et trygt velferdssystem som har tatt vare på meg. Barna mine vokser opp som verdens heldigste med alle muligheter. Nå er tyrkerne og pakistanere mine naboer og medborgere. De er foreldrene til mine kolleger og barnebarna deres går i klassen til mine barn.

Hver gang jeg ser en dødsannonse med en halvmåne over tenker jeg det samme; var det noen som takket deg? Du jobbet hardt, du dør tidlig. Kommer noen i begravelsen din og takker for innsatsen du la ned for velferden vår?

Jeg underviste voksne innvandrere i norsk og samfunnsfag. Det var noen av mine beste år. Det var glede, men vi felte også tårer sammen. En somalisk mor hadde mistet alle sine seks barn da en bombe gikk av på et marked i Mogadishu. En mor hadde mistet to av barna sine i flukten gjennom jungelen.

En annen mor hadde kommet bort fra barna sine da hun ble fengslet i Kongo for å ha hjulpet krigsvoldtatte kvinner. Det var stadig angst for familiemedlemmer som satt fast i krigsherjede land og kjære som hadde avslag og utvisningsvedtak hengende over seg.

Det beste jeg vet i livet er når jeg kan gå ut på balkongen og rope barna mine inn fordi jeg har fått en telefon og vi må skynde oss fordi et barn som var mistet har blitt funnet og straks lander på Gardermoen. Gledestårer over gode nyheter fra UDI er dyrt kjøpte tårer.

Jeg har også undervist ungdommer som har kommet til Norge uten grunnskoleopplæring. En dag møtte jeg tre unge gutter som kom hit alene fra Afghanistan. De har kjempet kamper og overvunnet redsler vi ikke kan begripe eller forestille oss. De har ingen høyere ønsker enn å bli en del av vårt fellesskap. Så bra at dere er her, sa jeg. Så bra at dere ikke ligger på bunnen av havet. Vi trenger folk med deres mot.

De så på hverandre og de så på meg. Dette var ord de aldri hadde hørt før. De hadde vært her i fire år. Natta etter drømte jeg om en afghansk mor som ba meg ta vare på sønnene hennes. Jeg skylder henne disse ordene.

Barna vi med bekymring og alvor teller i prosent minoritetsspråklige er barna hvis besteforeldre og foreldre bygde landet vårt. De er barna som ikke døde da en bombe gikk av. De er barna som ikke ble mistet, eller som ble funnet igjen. Jeg vil ikke være uten en eneste av dem. Ikke fortell meg at de ikke duger som lekekamerater for mine barn. Så kommer PEGIDA og Max Hermansen med sine marsjer.

Så kommer en (tidligere) folkekjær og jovial artist og omtaler våre landsmenn, våre kolleger, våre venner og våre naboer som lopper, lus og miljøforurensing. Det er menneskene som bidro til vår velferd og menneskene som skal bygge vår framtid han snakker om. Jeg skammer meg. Jeg skammer meg så det velter seg i magen over hvordan vi rike, trygge nordmenn omtaler våre medborgere.

Og jeg kjenner uroen får nakkehårene til å reise seg. Vi er i ferd med å gjøre våre egne til fiender. Hvem kjemper vi da for, og hvem kjemper vi mot? Det er utfordringer. Vi kunne ønske oss at alle hadde den samme sterke tilhørigheten og tilknytningen til fellesskapet. Vi kunne ønske oss mindre delte nabolag. Vi kunne ønske oss at alle vokser opp med like reelle muligheter til å bidra.

Det er et problem at noen barn går på skolen med vesker til tusenvis av kroner, mens andre barn står uten muligheter til å delta i fritidsaktiviteter fordi familien ikke har råd. Ekstremister finnes i alle leire, til og med blandt de somm ikke ber til noen Gud. Det haster å løse disse utfordringene. Men hvordan skal vi klare det om vi går med hodet bøyet i skam? Skam fordi vi er her, skam fordi vi blir dømt for hva andre gjør og sier? Kall meg gjerne godhetsposør, men jeg er lei av å bøye nakken for slemhetsposørene.

Vi må snakke sammen. Vi må erkjenne at vi deler dette landet av fjell og stein og dårlig vær sammen. Vi har bare hverandre og vi blir ikke bedre enn vi er sammen. La oss rette nakken og se hverandre i øynene. Jeg starter den samtalen med å si takk. Og unnskyld. Jeg er glad for at du er her.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Sigurd Eikaas

21 innlegg  5707 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
For mener man noe annet enn å hente flest mulig inn, stemples man automatisk som et dårlig menneske.

Det oppleves unektelig å være det underliggende budskapet til Riksaasen, ja.

Kommentar #52

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Takk

Publisert over 4 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Riksaasen forbeholder seg retten til å velge hva hun vil debattere. Men det fremstår som en form for unnfallende feighet når hun avviser å kommentere det som fremsettes av direkte utfordringer til henne.

for denne kommentaren Sverre. Nå slapp jeg å skrive, og trykket bra i stedet.

Kommentar #53

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Skal vi som etniske norske bli fordrevet?

Publisert over 4 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har ikke skrevet et innlegg om hvor mange innvandrere vi har evne eller ikke evne til å ta imot.

Nei vel. Men er det ikke det som er saken. Hvor mange klarer vi å integrere?

Du har fått mye kjeft nå. Det leser jeg, det leser sikkert du også.

Det du må ha i tankene er at for hver som kommer her kan vedkommende ha en annen kulturell bakgrunn. Dette skaper kulturkonfrontasjon. En konflikt som er så stor at etniske norske flytter/flykter. Ja jeg skriver flykter siden det er faktisk det det er.

Vi prøver å være omsorgsfull mot innvandrere, men det skaper faktisk kulturkonflikt. Ja når du roper på at vi skal være omsorgsfull med å ta i mot flyktninger, blir altså de etniske norske så dårlig behandlet at de føler de må flytte.

Hvordan kan det ha seg? Har det noe med Koranen å gjøre? Ja så sannelig. Det står mange plasser at vantroende skal fordrives. Ja hele 345 vers i Koranen nevner vantroende som skal bekjempes. Visste du dette? Hvorfor vet du ikke dette må jeg spørre?

Dessverre er det de færreste som kjenner Koranen. Det er også de færreste som bryr seg. De fleste har gitt opp å bry seg. De bryr seg ikke lenger omPatrick Åserud mfl. Se link.

http://www.osloby.no/nyheter/-Det-er-vanskelig--a-vare-etnisk-norsk-her-5114671.html

Skal det gå så langt at vi som etniske norske skal bli fordrevet. Ja jeg spør!

 

Kommentar #54

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Ja du verden

Publisert over 4 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
I kirken har jeg jobbet med religionsdialog og har gode venner som er imamer. Som lokalpolitiker møter jeg muslimer. Ved to anledninger har jeg møtt muslimske unge menn som taler for sharialovgivning. To ganger. Jeg har oftere møtt etnisk norske drapsmenn enn jeg har møtt muslimer som taler for sharialovgivning. Min erfaring er at jeg ofte har mer til felles med muslimer enn med ateister.

Dette høres idyllisk ut Riksaasen.

Så du møter på etnisk norske drapsmenn stadig vekk ja....oftere enn muslimer som ønsker sharialover i Norge....Så det går drapsmenn løs i Oslo som du snakker med og som forteller deg at de er drapsmenn ??

Vet ikke Riksaasen at i moskeen der islamnet holder til er samtlige medlemmer FOR sharialover i Norge ?
Hvor mange tusen som er medlemmer der har jeg ikke oversikt over...

Jeg tror jeg aldri har sett noe mer naivt og kunnskapsløst prat enn det Riksaasen presterer her.

Kommentar #55

Guri Riksaasen

14 innlegg  16 kommentarer

Vi

Publisert over 4 år siden
Ja! Enn så lenge vi spiser potetgull for mer enn det koster å ta imot 10 000 flyktninger (Norsk Folkehjelps tall) så mener jeg vi kan ta imot 10 000 flyktninger. Det er krig der ute. Folk dør. Kan dere innvandringskritiske ta utfordringen og svare på hvordan, og eventuelt hvorfor ikke, vi skal forholde oss til det? Som mennesker? Hvordan skal vi bevare vår verdighet og anstendighet samtidig som vi vender ryggen til og later som om vi ikke ser? Vi kan overlate ansvaret til nærområdene. Om vi tar imot 10000 flyktninger, er det fortsatt i aller høyeste grad nærområdene som bærer byrden. Hvordan kan vi argumentere for at for eksempel Tyrkia skal ta imot og integrere millioner på millioner mens vi hyler ved tanken på 10000? Jeg mener vi klarer begge deler, å ta imot 10 000 samtidig som vi støtter nærområdene. Folk dør. Det er det som bør bekymre oss. Jeg vil også utfordre de innvandringskritiske som kaller meg unnfallende og feig til å besvare hvordan de vil bidra til å skape et felles og åpent 'vi' for alle som bor i Norge og bygger det sammen. Uten at jeg på noen måte faller for fristelsen å kalle noen verken feig eller unnfallende. Jeg vil også oppklare misforståelser rundt begrepet godhetsposør. Det er ikke et positivt begrep. Det er et nedlatende begrep skapt av kritiske røster som en hersketeknikk. Jeg anser meg ikke som et spesielt godt menneske. Jeg har lite tro på at noen andre gjør det heller. Men jeg mener at det er vårt ansvar og vår plikt å heve blikket og se hva som skjer rundt oss, ta del i det der vi er og vise omsorg for enkeltmenneskene. Slik Jesus gjorde. Slik Jesus ba oss gjøre.
Kommentar #56

Inge Kristiansen

2 innlegg  726 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan kan vi argumentere for at for eksempel Tyrkia skal ta imot og integrere millioner på millioner

Tyrkia er i aller høyeste grad delaktig i "borgerkrigen" i Syria, så de har så absolutt et ansvar for syriske flyktninger.

Riksaasen skrev også dette her: "Ja! Enn så lenge vi spiser potetgull for mer enn det koster å ta imot 10 000 flyktninger (Norsk Folkehjelps tall) så mener jeg vi kan ta imot 10 000 flyktninger." -  Riksaasen: Hva slags sum er det Norsk Folkehjelp har kommet med?

Kommentar #57

Per Steinar Runde

216 innlegg  2476 kommentarer

Er ikkje ei orsaking ('unnskyldning') på sin plass?

Publisert over 4 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Jeg forbeholder meg retten til å velge hva jeg ønsker og kan gå inn i av diskusjoner

Dette forstår eg, men at Riksaasen overser også svar på spørsmål ho sjølv har teke opp. I sjølve innlegget og endå meir i kommentar #19 gjekk ho høgt på bana med følgjande påstandar:

"Jeg forholder meg til fakta. Det kom en mengde arbeidsinnvandrere til Norge på 70-tallet .. At mange arbeidsinnvandrere nå er uføretrygdet handler ikke om annet enn at de tok de tyngste takene, de ingen andre ville eller kunne ta, og det var avgjørende for vår økonomiske vekst som ligger til grunn for velferdsstaten. Det er ikke annet enn et faktum også de innvandringskritiske kan ta innover seg og ta et anstendig ansvar for å sette ord på." (mine uthevingar)

I kommentar 29 gav eg opp SSB sine tal for nettoinnvandringa fram til innvandringsstoppen i 1975 frå Pakistan, Tyrkia og Marokko, som var dei tre ikkje-vestlege landa vi fekk flest arbeidsinnvandrarar frå. Samla tal på personar i arbeid i 1975 frå desse tre landa var 3355, som representerte knapt 0,2% av arbeidsstokken. Det er openbert at 1 av 500 ikkje kunne vere avgjerande for vår økonomiske vekst. Den største utbygginga av velferdsstaten kom alt i 1967 med Folketrygda, dvs før innvandringa starta. Dessutan har dei fremste sosialøkonomane i landet, ved Frischsenteret og SSB, gitt ut fleire forskningsrapportar som viser dei enorme nettoutgiftene ikkje-vestleg innvandring fører til.

Riksaasen vil gjerne stå for det gode, anstendige og sannferdige. Når det vart grundig dokumentert at hennar påstandar er gale og utan det minste belegg, ville eg difor venta at ho skreiv t.d.: Orsak, eg tok feil. Eg hadde dessverre ikkje sett meg inn i denne saka.

Kommentar #58

Per Steinar Runde

216 innlegg  2476 kommentarer

Du talar mot både fornuft og fagleg ekspertise

Publisert over 4 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan skal vi bevare vår verdighet og anstendighet samtidig som vi vender ryggen til og later som om vi ikke ser? Vi kan overlate ansvaret til nærområdene. Om vi tar imot 10000 flyktninger, er det fortsatt i aller høyeste grad nærområdene som bærer byrden. Hvordan kan vi argumentere for at for eksempel Tyrkia skal ta imot og integrere millioner på millioner mens vi hyler ved tanken på 10000?

Vi vender slett ikkje ryggen til og overlet ansvaret til nærområda. Per innbyggjar er det ikkje noko land i verda som yter så mykje hjelp til flyktningar i Midtausten som Noreg. Viss du les innlegget "Umoralsk å ta i mot 10.000 syriske flyktningar" , vil du sjå at dette er det den svensk-kurdiske økonomen Sanandaji som seier. !0.000 flyktningar er dessutan fjerdeparten av dei 40.000 som FN ba verdenssamfunnet ta i mot. Professor Terje Tvedt, mannen bak boka og TV-serien om Nilen, har også mykje erfaring med arbeid i u-land. Han kallar vedtaka om dei 10.000 for "Narsissismens triumf" i ein artikkel i Morgenbladet. Og Noregs mest erfarne hjelpearbeidar, både for FNs høgkommisær for flyktningar og for Norsk Røde Kors, Arnulf Torbjørnsen, sa dette til NRK: "Jeg har selv arbeidet med flyktninger i både Afrika og Midt-Østen og det er helt åpenbart at jo nærmere stedet de flykter fra man hjelper dem, jo bedre og mer hjelp får de." Fleire av desse understrekar også at opphald i nabolanda gjer det langt lettare å vende attende til heimlandet.

Kommentar #59

Sigurd Eikaas

21 innlegg  5707 kommentarer

@ Riksaasen: Les for søren hva vi skriver før du feller dom!

Publisert over 4 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan skal vi bevare vår verdighet og anstendighet samtidig som vi vender ryggen til og later som om vi ikke ser?

Men dette er da ren løgn, Riksaasen!

Det er ingen her på tråden som har tatt til orde for å vende ryggen til og ikke bry seg! Tvert imot er vårt poeng at vi kan hjelpe mange, mange flere hvis vi bruker ressursene våre der nede, istedet for på noen få her i Norge!

Og nei, Riksaasen, det er ikke slik at vi kan gjøre begge deler! Behovene er alt for store til at vi kan klare å dekke dem! Vi er nødt til å ta en avgjørelse på hvor mye penger vi vil/kan bruke! Og da er spørsmålet hvordan kan vi bruke pengene på en best mulig måte!

Ja, det er krig der ute! Folk dør! Så la oss bruke våre ressurser til å avhjelpe nøden for flest mulig! Ikke bruke mesteparten på skarve 10000 på bekostning av hundretusener! Det er hjerteløst, og bunner i rent føleri!

Påstanden om at feks Tyrkia liksom skulle stå alene om å integrere millioner har ingen rot i virkeligheten! Det er ingen aktuell problemstilling at de skal bli boende i Tyrkia for alltid! De både skal, og ønsker ganske sikkert selv også, å reise hjem så snart situasjonen har stabilisert seg, og å bygge opp igjen sine hus og eiendommer! Vi ser det allerede i Kobani!

Og også da trenger de hjelp! De kommer tomhendte tilbake og finner alt de eier lagt i ruiner! Da er det, hvis vi bruker pengene våre klokt, at vi med våre penger kan være med å betale for gjenoppbyggingen av basisk helsestell, skole, vei, rent vann, kloakk, osv! Vi ansetter i stor grad folk på stedet; folk kommer i betalt arbeid, og får dermed selv muligheten til å bygge opp igjen sine hjem!

Osv!

Riksaasen! Les for søren hva vi skriver! Og ikke døm på løgnaktig grunnlag!

Kommentar #60

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Autopilot

Publisert over 4 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Ja! Enn så lenge vi spiser potetgull for mer enn det koster å ta imot 10 000 flyktninger (Norsk Folkehjelps tall) så mener jeg vi kan ta imot 10 000 flyktninger. Det er krig der ute. Folk dør. Kan dere innvandringskritiske ta utfordringen og svare på hvordan, og eventuelt hvorfor ikke, vi skal forholde oss til det? Som mennesker? Hvordan skal vi bevare vår verdighet og anstendighet samtidig som vi vender ryggen til og later som om vi ikke ser? Vi kan overlate ansvaret til nærområdene. Om vi tar imot 10000 flyktninger, er det fortsatt i aller høyeste grad nærområdene som bærer byrden. Hvordan kan vi argumentere for at for eksempel Tyrkia skal ta imot og integrere millioner på millioner mens vi hyler ved tanken på 10000? Jeg mener vi klarer begge deler, å ta imot 10 000 samtidig som vi støtter nærområdene. Folk dør. Det er det som bør bekymre oss. Jeg vil også utfordre de innvandringskritiske som kaller meg unnfallende og feig til å besvare hvordan de vil bidra til å skape et felles og åpent 'vi' for alle som bor i Norge og bygger det sammen. Uten at jeg på noen måte faller for fristelsen å kalle noen verken feig eller unnfallende. Jeg vil også oppklare misforståelser rundt begrepet godhetsposør. Det er ikke et positivt begrep. Det er et nedlatende begrep skapt av kritiske røster som en hersketeknikk. Jeg anser meg ikke som et spesielt godt menneske. Jeg har lite tro på at noen andre gjør det heller. Men jeg mener at det er vårt ansvar og vår plikt å heve blikket og se hva som skjer rundt oss, ta del i det der vi er og vise omsorg for enkeltmenneskene. Slik Jesus gjorde. Slik Jesus ba oss gjøre.

Gidder Riksaasen i det hele tatt å lese hva vi skriver før likelydende kommentarer renner ut på autopilot ??

Kommentar #61

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Ja eller nei holder

Publisert over 4 år siden

Ja vi må snakke sammen!

Du har fått mye pes her og mange spørsmål står ubesvart. Du har sikkert fått mye å tenke på. Men for å begynne et sted kunne du kanskje begynne med et av mine spørsmål:

Skal det gå så langt at vi som etniske norske skal bli fordrevet. Ja jeg spør!

Ja eller nei holder.

Kommentar #62

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Men jeg mener at det er vårt ansvar og vår plikt å heve blikket og se hva som skjer rundt oss, ta del i det der vi er og vise omsorg for enkeltmenneskene. Slik Jesus gjorde. Slik Jesus ba oss gjøre.

Dette er jo netop, hvad du selv hårdnakket nægter at gøre.

Du har blikket stift rettet imod en bitte lille del af verden og virkeligheden.

Den altovervejende del af verden og dens mennesker er du totalt blind og døv overfor - du hører ikke skigende fra dem, du træder på.

Det er bemærkelsesværdigt empatiforladt.

Empati har du med den lille del af verdens mennesker, som kan gavne din egen sag - andre eksisterer helt enkelt ikke.

Der dør mange hundrede gange flere udenfor dit focusfelt, men forsøg på at afhjælpe de forhold vil ikke gavne dig selv, så de ignoreres glat.

En tidligere kommentar viser til en lille video, som forståeligt, også for ikke talmæssigt stærke, viser at løsningen på overbefolkning og deraf følgende fattigdom, sult og krige ikke kan være at flytte folk til Vesten, efterhånden som samfundene bryder sammen under vægten af for mange mennesker.

Der bliver 80 mill. flere om året i dermed bliver det et slag i luften, om vi så tager imod en mill. som nu eller to eller tre.

Vil du hjælpe, er du nødt til at give slip på dit eget projekt - og det vil du øjensynligt ikke.

Empati ?

Vi kan i en moderne verden ikke bare handle 'der vi er' - det er verden blevet for stor til. Man kan ikke bare anskue alt i et mikroperspektiv - ihvertfald ikke som voksen.

'Jesus' - i guder - du kan da ikke i ramme alvor mene at lande skulle realisere Bjergprædikenen som statsræson ?

Det ville være religiøs forrykthed - eller pop-kristendom spændt for kommunismens vogn.

Jeg må desværre sige at 'godhedsposør' som en betegnelse, brugt af for kritiske påpegere af hykleri, kunne passe på dig, som du selv er rundt om i starten.

Du udviser isoleret set godhed over for en lille bitte gruppe, men er totalt teflonbelagt over for de fleste.

Det er poseren af en godhed, som ikke stikker dybt - som er en kappe.

Kommentar #63

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Frode Klettum. Gå til den siterte teksten.
e regnes med lenger, fordi de «jukser» (de forutsetter at flere syrer-familier bor i én to-roms leilighet framfor å bygge asylmottak til 3 milliarder kroner).

Men d er nok bedre at invandrere bor i vanlige hjem enn disse asylmotak.....finnes en facebookgruppe for de som kan tenk seg å ha syrere boende hos seg hjemme. Vell vil folk det så er det jo bedre enn motak. Og særlig for mindreårige som kommer alena til Norge

Kommentar #64

Arne Danielsen

326 innlegg  5691 kommentarer

Potettull og annet tøv

Publisert over 4 år siden

@Riksaasen: "Ja! Enn så lenge vi spiser potetgull for mer enn det koster å ta imot 10 000 flyktninger (Norsk Folkehjelps tall) så mener jeg vi kan ta imot 10 000 flyktninger."

Dette er så tøvete at det er skremmende.

Når Riksaasen maser om potetgull, når temaet er så alvorlig om dette, diskrediterer hun seg selv i debatten. Hun bekrefter at det eneste argumentet for tøysevedtaket om de 10.000 syrerne er basert på følelser.

Hun mener faktisk at i en slik sak er det kun følelser som må være førende for beslutningen, og at rasjonell tenkning omkring et så omseggripende vedtak er umoralsk fordi vi spiser potetgull – også her til lands.

Videre mener Riksaasen at de, som mener at rasjonell tenkning er viktig og avgjørende også i denne saken, vender flyktningene ryggen(!). Hun har ikke fått med seg at dette ikke er en debatt om vi skal hjelpe eller ikke, men om på hvilken måte vi skal hjelpe, og at de, som prøver å tenke rasjonelt, åpenbart i motsetning til Riksaasen er opptatt av å finne en løsning som hjelper flest mulig og trolig også på en best mulig måte.

 

Kommentar #65

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Norge gir penger til Syria så det monner

Publisert over 4 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Konklusjon: de er menneskefiender som gir 990.000 en kald skulder. Og metoden er å hente små 10.000 til Norge. Man kunne mistenke dem for at det er de 990.000 som er den egentlige motivasjonen - og ikke å hjelpe så mange som man kan.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland har flere ganger sagt til media at det beløpet vi nordmenn yter bare er 9 øre dagen pr. syrisk flyktning (512 mill. Kr i 2014). Umiddelbart virker dette bare som en dråpe i havet, mens på denne annen side synes det å transportere 10 000 syrere til Norge som noe som virkelig monner – i hvert fall for de 10 000. Etter min mening gir de 9 ørene pr. dag (eller 0,38 øre pr. time), en noe vel forsiktig antydning av den nominelle pengestøtten regjeringen gir Syria i 2015. Etter påslaget på 250 mill kr. blir det 1000 millioner Kr : 17,2 mill fordrevne syrere = 58 kr eller 16 øre dagen. I tillegg kommer penger fra private humanitære organisasjoner og private givere. Jeg synes kanskje generalsekretæren i tillegg til opplysningen om de 9 ørene, også oftere burde får fram i etermediene opplysning om den totale norske støtten og at det samlede forpliktede bidraget fra verdenssamfunnet for 2015 som er på 30 milliarder Kr fordelt på 17,2 mill. interne og eksterne flyktninger =1744 kr året : 365 dager ≈ 4,80 Kr pr dag, jf Syria aid pledges hit $3,8 billion. Blant alle verdens regjeringer, står Norge plassert som nummer 2 blant de mest generøse giverlandene til Syria.

Giverland………...……...Mill. Kr.…. Ant. mill. innb.....Kr pr. innb.

Kuwait ……………………...3950…………….2,8………………..= 1410

Norge………………………. 1000…………….5,2……………….. = 192

De arabiske emirater……… 790…………….. 5………………….. = 158 

USA …………….…………. 4000……………321…………………..= 12

UK …………….……………..1185…………… 61……………………= 19

EU-28……….………………9713…………..506………………… …= 19 

SUM…………………….….. 20638……...……901……………………= 23

I tillegg har veldedige organisasjoner i USA lovet 3950 mill. kr og ikke-statlige organisasjoner fra 80 land lovet 4000 mill. kr.

Krymper man store nominelle giverbeløp ned på korte tidsenheter pr. flyktning, virker beløpene plutselig veldig små, mens på den annen side, donerer man relativt små beløp til noen få, vil de virkningene beløpene får for hver av flyktningene virke overveldende store. De 30 milliardene som gis til Syria, burde, etter min mening, forhindre en massedød pga. sult, tørste, kulde, mangel på medisiner og legehjelp. Dette bør være hovedformålet, ikke å transportere 10 000 «flyktninger» til én milliard Kr for at disse skal få en luksustilværelse i Norge, sammenlignet med de øvrige 99,9 %, inntil de kan vende tilbake til sitt hjemland.

Riksaasen skriver i #55: «Ja! Enn så lenge vi spiser potetgull for mer enn det koster å ta imot 10 000 flyktninger (Norsk Folkehjelps tall) så mener jeg vi kan ta imot 10 000 flyktninger».

Dette er helt uholdbart fordi de foreligger ingen årsakssammenheng mellom disse forholdene. Hun kunne likegodt ha skrevet at dersom Norge tar imot 10 000 flyktninger, vil de samfunnsmessige kostnadene til narkotika gå tilsvarende ned. Sannheten er nok heller at økte utgifter innvandringene påfører husholdningene, vil føre til at forbruket av sunne, men dyre grønnsaker og sjømat reduseres, til fordel for sukkerholdig, fet og salt mat, som er billig.

For å komme tilbake til hovedsitatet. Man kan ikke se helt bort fra at giverne også ønsker anerkjennelse og ros for å være snille og omtenksomme. Selv om vi syvdoblet pengeinnsatsen i nærområdene, ville vi fortsatt «bare» være verdens nest rauseste land etter Kuwait. Tar vi imot 10 000 «flyktninger», vil vi komme på toppen av listen. Bare slått av Sverige, men de bør ikke regnes med lenger, fordi de «jukser» (forutsetter at flere syrer-familier bor i én to-roms leilighet framfor å bygge asylmottak til 3 milliarder kroner). Hensynet til givernes publisitet bør vike til fordel for formålet med å gi midlene.

Og så en liten kommentar til turid T.M. Holtas kommentar #65. Hvis de syrere som frivillig har valgt å bo sammen med familie, venner og bekjente, blir tilbudt en alternativ bolig om trangboddheten medfører store problemer, så skal jeg være enig med deg. Men media kan fortelle at dette i enkelte tilfeller kan medføre så sterke begrensninger i privatlivet og konflikter at noen av dem velger å reise tilbake til Syria. Jeg bebreider ikke Sverige for de kostnadsbesparende integreringstiltak de gjennomfører, bare at de tar imot flere innvandrere enn de makter å håndtere på en god måte.

Til redaksjonen: Det er vanskelig å skrive en kommentar av denne kaliber uten å tråkke noen på tærne, men håper at den er tilstrekkelig redigert.

Kommentar #66

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

God integrering av de innvandrere som er i Norge

Publisert over 4 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil også utfordre de innvandringskritiske som kaller meg unnfallende og feig til å besvare hvordan de vil bidra til å skape et felles og åpent 'vi' for alle som bor i Norge og bygger det sammen. Uten at jeg på noen måte faller for fristelsen å kalle noen verken feig eller unnfallende.

Norge bruker enorme ressurser på å gi innvandrerne språkopplæring, Grunnskole, videregående skole, Høgskole/universitet, helsetilbud og ikke minst viktig offentlige velferdsmidler og diverse integreringskurs og arbeidsmarkedstiltak. Sosial- og trygdeutbetalingene pr. person er nesten det dobbelte av hva de er i Sverige, jf mitt innlegg Innvandrere fra monoreligiøse stater er vanskeligere å integrere i arbeidslivet enn innvandrere fra multireligiøse stater i Asia og Afrika (24.11.14). Motivasjonen til for eksempel afghanere eller somaliere som har et slikt prisverdig «mot» til å ta den lange og farefulle «flukten» helt opp til Norge, vil ikke alltid være av politiske grunner – å komme til et demokrati - men kanskje heller for å få den optimale velstandsforbedringen.

Riksaasens påstand om at annengenerasjonsinnvandrere er fullt ut integrert i arbeidslivet, er fiksjon. Den kultur og religion innvandrerne er født og oppvokst med og som de har med seg i bagasjen til Norge, vil de ikke uten videre gi slipp på. Mange innvandrerforeldre frykter at barna deres som er født i Norge skal bli for sterkt påvirket av norsk kultur. Blant annet av denne grunn oppfordrer de barna sine til å finne seg ektefelle fra sitt opprinnelsesland, hvilket også faktisk skjer i mer enn 90 % av tilfellene for pakistanere, tyrkere, marokkanere, indere og vietnamesere jf Mange pakistanere i Norge blir oppdratt til å godta henteekteskap (NRK 4.11.14).

Det er lett for en sosialantropolog som har som jobb å observere ulike samfunn og kulturer å si at integreringen bør gå greitt bare nordmenn tar seg sammen. Som observatør er man nysgjerrig og kunnskapstørst, men søker ikke å påvirke eller endre individenes atferd. En slik holdning vil det være vanskelig for etniske nordmenn å innta. Det ville bety slutten på velferdsstaten og de norske normer og regler vi har hatt i århundrer, mens den sterkeste og største innvandrergruppens religion, arbeidskultur, dogmer og ritualer ville gjøre seg stadig mer gjeldende.

De syriske flyktningene som er i nærområdene, bør tas godt vare på. Vesten og Norge har vært med på å oppmuntre syriske opprørere til revolusjon og til å styrte den «forferdelige» diktatoren Bashar a.-Assad. I 2010 var landet et relativt velstående land hvor innbyggernes velferd samlet sett var midt på treet (plassering 83) blant verdens stater,  jf Legatum Prosperity Index 2010-14. Nå er de bombet 40 år tilbake og ligger på 129. plass av 142 land, dvs. på nivå med Afghanistan og Somalia. Selv al-Assad som diktator vil være bedre enn IS. Vesten har gode muligheter til å påvirke utviklingen i Syria slik at man får gjenopprettet ro og orden i Syria slik det var før 2011. Men så lenge Vesten drømmer om fullt demokrati i Syria etter vestlig modell, kommer borgerkrigen til å fortsette, inntil eventuelt IS overtar og vi får libyske tilstander i landet. Blir forholdene for de eksterne flyktningene uutholdelige, vil Europa se en stadig økende masseflukt. Støtte og hjelp i nærområdene kan forhindre denne desperasjonen. Henter Norge 10 000 syriske flyktninger nå, vil dette ryktes fort og kunne oppmuntre til at det tidobbelte antallet syriske flyktninger vil prøve å komme seg til Norge for egen regning.

Det beste vi som nordmenn kan gjøre for å «bidra til å skape et felles og åpent 'vi' for alle som bor i Norge" (hovedsitatet), er ved å ta hånd om og prøve å integrere de innvandrere vi allerede har tatt imot.

Kommentar #67

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Velferden gikk begge veier

Publisert over 4 år siden

Billioner av kroner er brukt til u- hjelp siden 70- tallet. Av innvandrerne som kom hit ble mange dessverre raskt uføre. De var i slutten av 40- årene. De hadde en annen livsstil fra hjemlandet, og levealderen var lavere. Utdanningen var dårlig. De andre fungerte som andre intellektuelle (helsemessig).

På den tiden var det vanlig å sende penger til barn i Kina, Østeuropa og Afrika.

Klassen hadde ansvaret for et barn.

Jeg flyttet til Oslo, fra landet, i 1976, for å få jobberfaring før studier. Mitt rom lå på et "hønseloft". Det var rotter i søpla og vannet silte inn fra taket. Jeg lengtet hjem, og fikk besøk av en tante noen dager.

Rundt meg var trøndere, vestlendinger og nordlendinger. Vi ble en munter flokk. Alle hadde et felles mål.

I hjembygda var jeg en ressursperson. I Oslo var jeg ingen ting. Bare ukjente mennesker overalt. Å reise hjem var ikke aktuelt. Skrittet ut av barndomshjemmet var tatt. Vaktene i helsevesenet var litt annerledes før. 7 nattevakter i strekk, og delt vakt fra 07-11 og 17-19. Jobb annenhver helg og førskjøvet arbeidstid stadig vekk. Høytider på jobb når andre hadde fri.

I veska hadde vi pepper.

Jeg møtte mennesker fra Afghanistan og Pakistan. De levde samme livet som meg. Bakgrunnen var forskjellig. Jeg skulle videre.

Narkotikaen etablerte seg. Den var ukjent for meg. De kjente godt til den fra sine hjemland.

  

  

  

Kommentar #68

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Omfattende reisevirksomhet.

Publisert over 4 år siden

Kjell Magne Bondevik er opprørt over statsekretær Kallevik. Statssekretæren har luftet  tanken om å returnere eritreere til sitt hjemland.  Jeg kjener ikke forholdene i Eritrea, de er sikker ikke så gode som i Norge. Men denne uttalelsen fra myndighetene undrer meg:

Endret: PN 2012-010 Asylpraksis - Eritrea (13.05.2014)

Praksisnotatet for Eritrea er endret. Endringen gjelder punkt 9 om reisebevis og utlendingspass. Reisebevis til de som blir innvilget beskyttelse jf. utl. § 28, skal nå begrenses slik at det også gjøres unntak for reiser til Sudan og Etiopia, i tillegg til hjemlandet jf. utf. § 12-2 femte ledd. Endringen kommer som følge av at det forekommer omfattende reisevirksomhet til Eritrea av eritreere som idag bor i Norge med beskyttelse.''


Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
14 dager siden / 1339 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1297 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 893 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere