Ståle Halsne

50

Bygg ned velferdsstaten

Vi kan ikke forvente høyt entreprenørskap i en befolkning som ikke har behov for økt velferd. Bør vi derfor flytte ansvaret for vår velferd bort fra staten og tilbake til oss selv?

Publisert: 3. jun 2015

Gjennom våre velferdsordninger har vi her i Norge svært gode rettigheter og et omfattende sikkerhetsnett. Det føles trygt. Er det likevel mulig å snakke om at det finnes en grense for når sikkerhetsnettet er for stort og for omfattende?

I denne omgang tenker jeg ikke på at velferdsordningene blir for kostbare og ikke er bærekraftige. Det spørsmålet er stort nok, og er i seg selv et godt nok argument for hvorfor velferdsordningene burde vært bygget ned. Men det er ikke temaet her.

I denne omgang tenker jeg på sikkerhetsnettet som en bremse for utvikling og nyskaping.

Vi har lenge hørt at vi må finne noe nytt å leve av når oljealderen er slutt. Og selv om vi alltid har visst at oljen ikke vil vare for alltid, har vi nok følt at vi har god tid på å klekke ut hva vi skal produsere. Men nå kan det begynne å haste likevel. Oljen har ikke tatt slutt, men næringen sliter med dårlig oljepris. Dermed stopper investeringene.

Spørsmålet blir da; vil gründere komme opp med noe nytt og levedyktig som vi som samfunn kan leve av i fremtiden? Det vil de helt sikkert, dersom mulighetene er der, og staten legger til rette for nyskaping vil nok mange si. Men hva om vi snur på fjøla, og sier det slik; dersom det ikke finnes noe å leve av, vil det ikke da dukke opp noen som starter med noe nytt? Det heter jo at nød lærer naken kvinne å spinne. Spørsmålet for oss blir vel mer i retning av om velstand lærer påkledd kvinne å spinne?

Det kan nemlig tenkes at om sikkerhetsnettet blir for stort vil det kunne virke kontraproduktivt. La meg gi et eksempel; la oss si at jeg står uten jobb. Jeg står foran to valg for hva jeg vil gjøre videre. Det ene er å gå til NAV og be staten ta seg av meg. Jeg får en eller annen form for trygd, og hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet. Det andre alternativet er å satse sparepengene mine på å skape min egen arbeidsplass. Hva gjør jeg?

Hvordan du eller jeg ville valgt i en slik situasjon vil være forskjellig ut fra mange hensyn, men det er noen mekanismer som vil virke likt på både deg og meg – med ulik styrke. Vi vil begge vurdere risiko opp mot gevinst når vi skal velge. Om jeg fryser er jeg villig til å satse ganske mye for å lære å spinne. Rett og slett fordi gevinsten er å bli varm. Men er jeg varm, er jeg ikke interessert i å risikere så veldig mye. Jeg er jo allerede varm.

Hva vi skal leve av når oljealderen er slutt er en stor utfordring. Staten har et viktig ansvar for å stimulere og legge til rette for nye næringer. Men staten kan ikke skape arbeidsplasser. De må vi skape selv. Selvsagt kan staten sprøyte penger inn i økonomien ved å øke offentlige investeringer og på den måten skape etterspørsel og økt aktivitet. Men en slik aktiv finanspolitikk virker kun på kort sikt, og bør benyttes bare når det ikke er andre muligheter. Det er derfor helt rett av dagens regjering å vente med tiltak, selv om mange nå roper på staten. Fordi det på lang sikt er privat næringsliv som har ansvaret for å skape virksomhet. I boken «How the west won – the neglected story of the triumph of modernity» (2014), sier Rodney Stark at det var det private næringsliv som skapte den velstand Europa, USA og vesten i dag nyter godt av. Det skjedde gjennom muligheten til å skape gevinst ved å ta risiko. Kapitalismen og det frie markedet var avgjørende for å få dette til.

Et omfattende sikkerhetsnett, velferdsordninger og trygdesystemer vil kunne arbeide mot entreprenørskap og gründervirksomhet. Økt gevinst er for marginal, og kun de som virkelig vil realisere noe eller de som er virkelig idealister våger å satse. Vi kan derfor ikke forvente høyt entreprenørskap i en befolkning som ikke har behov for økt velferd. Da Hans Nielsen Hauge startet sine gründerbedrifter rundt omkring i landet var det mange ulike forhold som gjorde at han lykkes. Men det viktigste var kanskje at hos en befolkning som ikke hadde noen ting var det enkelt å finne risikovilje. I et samfunn med et vanntett sikkerhetsnett er det få eller ingen som vil risikere noe.

Kan svaret da være å bygge ned velferdsordningene, slik at ansvaret for vår velferd flyttes fra staten tilbake til oss selv?

Først publisert i papiravisen Dagen 1. juni 2015.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Jeg ser argumentet ditt, men på den annen side kan et sikkerhetsnett også gjøre det tryggere å satse, fordi fallet blir mindre om man feiler.

De som satser er ofte kapitalsterke mennesker som har sitt eget sikekrhetsnett. De kan prøve og feile et par ganger før de lykkes.

Jeg deler dog interesse for problemstillingen, men tror det er andre retninger vi må tenke i. Hvorfor blir det for eksempel vanskeligere å være ufaglært? Hvorfor blir det vanskeligere å jobbe seg opp fra bunnen av? Er vi fanget i den regulerte 40-timers uken? Er det for dyrt å ansette folk?

Jeg sier ikke du tar feil, for jeg vet ikke. Men jeg tenker mer i retning av at sikkerhetsnettets form og virkemåte er problemet, og ikke dets eksistens.

Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Greit nok

Publisert over 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Jeg står foran to valg for hva jeg vil gjøre videre. Det ene er å gå til NAV og be staten ta seg av meg. Jeg får en eller annen form for trygd, og hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet. Det andre alternativet er å satse sparepengene mine på å skape min egen arbeidsplass. Hva gjør jeg?

Men så var det det med alle de som ikke hadde noen sparepenger da. De har jo i velferdsstaten spart litt ved en kollektiv forsikring gjennom trygdedelen som trekkes fra arbeidsinntekt om de har slikt. Har de ikke arbeidsinntekt og ikke kapitalinntekt, viktig å presisere så man ikke trekker inn mistepensjonister som Røkke, Hagen med fler, så er vel sjansen for sparepenger veldig liten. 

Men det du egentlig ønsker Ståle H. er vel rimelig arbeidskraft til de med nok sparepenger til å realisere ulike innbringende prosjekter. 

I den køen står det alltid veldig mange med for lite sparepenger og ikke minst for lite kunnskap og evne til å lykkes. 

Det å dekonstruere velferdsstaten er vel omtrent like konstruktivt som å tale avskaffelse av formuende. 

Kommentar #3

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Unødig oppfordring.

Publisert over 5 år siden

Nedbyggingen av velferdsstaten er en helt unødvendig parole. Både gjennomsnittspensjonisten og de uføre skal loppes for penger. Bebudet i vedtak og innstillinger.

  Nå er ikke jeg skolert i økonomi så jeg skal vare meg for å framstå som ekspert, men jeg leser både om Sverige og Hellas hvor staten tar penger fra pensjonsfond for å finansiere jernbane(Sverige) og gjeld (Hellas).

  58% av svenskene syns det er for mye innvandring og de fleste LO-fagorganiserte søker seg nå over til Sverigedemokratene - selv arbeiderklassen blir nå kalt "fascister" av de politiske korrekte. I en artikkel i svenske Fria Tider heter det at rundt 1/4 million svenske pensjonister beveger seg rundt EUs definisjoner av fattigdomsgrensa.

  Masseinnvandringen til Sverige koster rundt 400 milliarder i året, mens det ville ta 4,5 milliarder på å høyne fattigpensjonister opp til anstendig levestandard.

  Samme type tilstander eksisterer også i Frankrike hvor bare 9% av befolkningen har noen tillitt til politikerne.

   For meg ser det ut som om dette er en generell europeisk politikk. Vår presse er fullstendig uinteressert i de astronomiske tallene som EU velter inn i Marokko,Algerie,Tunis,etc som i løpet av de nærmeste årene skal synkroniseres inn i frihandel med EU som partnere.

  Den politiske eliten i Norge er nærmest fanatisk innstilt på å ombygge Norge som et sentralt EU-land på alle områder. Det å senke levestandarden for arbeiderklasse,pensjonister og uføre er direktiv fra Brussel som følges slavisk.

   http://www.friatider.se/

   om utviklingen av Eurabia:

   http://www.ansamed.info

 

 

Kommentar #4

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Jan Hårstad. Gå til den siterte teksten.
helt unødvendig parole

Du har skjønt det. Noen andre har det ikke....

Kommentar #5

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Noen kommentarer

Publisert over 5 år siden

Atle Pedersen:
Konstruktiv tilbakemelding. Jeg ser at du har et poeng.

Lars Randby:
Du har fullstendig misforstått innlegget. Hvordan du klarer å få til at jeg egentlig vil ha billig arbeidskraft til de med kapital forstår jeg ikke.

Jan Hårstad:
Du mener at oppfordringen er unødvendig, og sier videre at "gjennomsnittspensjonisten og de uføre skal loppes for penger. Bebudet i vedtak og innstillinger."

Jeg har ikke tatt til orde for å kutte i pensjon. Jeg har heller ikke nevnt uføre, selv om det er krevende å holde fingrene av akkurat det emnet.

Resten av innlegget ditt skriker formelig etter en reform av velferdsstaten, men du ønsker altså ikke en debatt om temaet? I stedet drar du inn innvandringspolitikken. Det er en avsporing.

Kersti Zweidorff:
Hva er det "vi" ikke har forstått? Det blir vanskelig å føre en saklig debatt med slike innholdsløse påstander.

Kommentar #6

Eivind Reitan

0 innlegg  96 kommentarer

Årsak og virkning?

Publisert over 5 år siden

Det manglende entreprenørskap,skal altså skyldes at "vi" ikke vil skape egne arbeidsplasser.

Og at løsningen må ligge i at de med egne midler må tørre å ra risiko,med disse midler,og ikke rope på staten,som skal blande seg mindre -om det er riktig forstått.

Hvilke sparemetoder foreslås,med 0-rente?

Og hvem er det som skal ta ansvaret,når risikoprosjektene misslykkes?Det er jo det som har skjedd mange steder."Man har privatisert fortjenestene,og sosialisert tapene."

Idag kommer meldingen om at boligprisene ikke stiger lenger.Og ropet om rentenedsettelse skaller i økonomitidsskriftene.

Det er kanskje på tide å omskrive salig Jens Bjørneboes berømte-"Det er ikke Kristendommen som er en avholdsreligion,det er Islam,"-til- Det er ikke de kristne som ikke skal ta rente,det er muslimene.

Forøvrig vet vel de fleste seriøse bedriftsledere,som stadig må være berett på omstilling,at dette skjer best ved samråd med de ansatte.Og at det å pine de ansatte,med dårlig arbeids-og lønnsforhold,skaper illojalitet.Ikke vilje til omstilling.En omstilling som er nødvendig,både i bedrifter og samfunn.Nedbygging av velferden vil kunne gi manglende vilje til omstilling-ikke økende. Trusler fungerer bare i fryktbaserte systemer.Akkurat den frykt som oppstår,når etablerte ordninger sakte undergraves.

Slik det fungerer ,også i "det rike Norge."

Det er vel nok å minne om "den Nye Folketrygden," som er en sparereform.Som er iverksatt fordi man "ikke har råd i fremtiden." Hvorfor?Fordi det ikke er lønnsomhet i de bedrifter som eksisterer.

Forrentningen er for dårlig.Allikevel skal investorene ha sine forventede -prosenter-der gjelder ikke 0-renten.

Velferden ,som skal tynes,er ikke årsaken til de dystre utsikter.Det kan være,og er faktisk også hos økonomer påpekt,at de økende ulikheter skaper problemer.Den nedadgående spiral,med eller uten oljeformue,kan kanskje heller bremses,ved å frata de ledene finans-og bankledelser-sammen med deres politiske medspillere,ansvaret for å investere videre.Det er de som har bestemt hvilken vei det skal gå.Ikke mottakerne av velferdsytelser,uansett om disse ytelser skulle være velfortjent eller ikke.

En tanke kunne jo være,å gjennoppbygge en boligpolitikk verdt navnet.Istedenfor det pyramidespill som nå ser ut til å ha fått en liten knekk.Det er bare 20-30 år siden sist.Det er ikke mottakere av velferdsytelser som forårsaker denslags.Men sprekkene medfører at flere havner i avhengighet-nettopp av velferdsstaten.

Kommentar #7

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Tror ikke det

Publisert over 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Du har fullstendig misforstått innlegget.

Men jeg har en viss mistanke om at du har skrevet noe og postet det på helt galt sted. Det hadde nok gjort seg langt bedre i tidsskrift eller en tenketank for høyresiden. Så om du blir forbauset over kommentarene du får må du nok lese teksten din noen ganger til men med andre briller. 

Kommentar #8

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Men jeg har en viss mistanke om at du har skrevet noe og postet det på helt galt sted. Det hadde nok gjort seg langt bedre i tidsskrift eller en tenketank for høyresiden. Så om du blir forbauset over kommentarene du får må du nok lese teksten din noen ganger til men med andre briller.

Alle kan lese ting som ikke finnes inn i innleggene, om er har nok farge på brillene. Men hva skulle formålet med det være?

Jeg syntes kommentaren din (#2) var fullstendig malplassert. Å tillegge andre motiver på den måten er alltid skivebom.

Kommentar #9

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Bare for ordens skyld: Det var ikke rette til deg eller innlegget ditt, dette med forståelsen for nedbyggingen av velferden. Du  har en annen tilnærming til det temaet enn det jeg opplever Hårstad leverte i sin kommentar - og han har dekning for det han sier. Men det er ikke allment godtatt at noen allerede nå får kjenne nedskjæringer i sitt daglige liv - men etterhvert vil det sige inn. 

Når  folk  har sine liv i fred for offentlig forvaltning og ikke behov for  nettverket kalt velferdsstaten, så kan de heller ikke forstå hvordan livet arter seg for dem som stadig får mindre å rutte med, de som lever under fattigdomsgrensen. For eksempel.

Det var slik jeg tenkte i min kommentar.

Du ønsker debatt om entreprenørskap gründere og selvberging slik jeg leser deg? Det håper jeg du får, rett og slett fordi det vil måtte komme endringer i hvordand vi skal klare å holde oss 'varme og mette' når oljemilliardene er vekke og vi bare er vanlige nordmenn igjen. En annen ting er at vi kanskje også kan bli et bedre samfunn, dersom vi må ta større ansvar for egen og familiens forsørgelse skulle noe ramme oss. Den debatten håper jeg også vi kan få, selv om den ikke ser ut til å være nært forestående.

Kommentar #10

Jarle Veland

14 innlegg  92 kommentarer

Velferdsstatens muligheter

Publisert over 5 år siden

Det er nettopp velferdsstaten som gir muligheter for innovasjon i og med at en større del av befolkningen kan realisere ideer. Og ikke bare de med penger. Vi trenger en stat som legger til rette for innovasjon, og vi trenger en holdningsendring der nye ideer mottas positivt i utgangspunktet. 

Min ide innen trafikksikerhet sprer seg fra land til land med svært gode resultater, men her i landet har Vegdirektoratets fremdeles negative holdninger hindet at dette kunne vært en millionindustri for landet.

Støtteordninger samt en positiv holdning vil kunne medføre at vi kan dra nytte av ideene til både fattige og rike.

Kommentar #11

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Noen refleksjoner

Publisert over 5 år siden

Jeg jobber i barnevernet og der skjer det dann og vann at noen som har opparbeidet seg erfaring, kompetanse og tilgang til offentlig nettverk hopper av etter noen år for starte en variant av akkurat det samme tilbudet under en privat paraply. 

Lovverket er det samme for disse private som det offentlige og tilbudet blir rimelig likt.  Motivasjon til grunderene må bli: en annen og bedre inntjening inn i det offentlige.  Og et blikk for at dette kan gå på dunken, men i denne bransjen er det alltid en vei inn igjen til det offentlige - om nødvendig.

Det samme tilbud legges så ut på vårt marked - til ulike priser og med inntrykk av at det er noe bedre oppfølging av tjenesteyter fra privat arbeidsleder.

I vår hverdag er situasjonen anno 2015 at kommunen(e) har et fokus over andre fokus - penger.  De fleste kommuner har gjeld til over hustakene.  De private priser seg følgelig ut i langt de fleste kommuner og kun de kommuner der økonomien er god eller rådmannen er satt ut av drift lar slike like tjenester til ulik pris gli igjennom.

Det strammer seg til i kommuneNorge og de av oss som har et tilfelle i en gråsone ligger sårbart an - ingen vil ta ansvar under egen tjenestegruppe - er det mulig å skvise eller kutte så gjøres det.

Risikoen er stor - tjenestene er avhengig av penger som ikke alle har eller er villig til å benytte.

Så - noe annet - våre nye landsmenn - de er ved ankomst ikke vant til og med Velferdsstaten.

Jeg husker fortvilelsen jeg opplevde i samtale med noen iranske familier som ankom Norge i begynnelsen av 80-tallet.  Hjemme var de vant til en hverdag hvor en i familien gikk til sin forretningsbod - åpnet denne og kunne selge sine varer som så ga tilgang til penger til innkjøp av det som de selv ikke hadde i sin forretningsbod. 

Norge var ikke innrettet på denne måten, men Grønland har vel noe av den profilen.  Den norske varianten var krevende for disse - butikk-konseptet og papirarbeidet - i det hele tatt den norske tenkemåten ble utfordrende, men noen greide å åpne sin sjappe gjerne ikke med lang levetid.

Jeg har og snakket med unge afrikanere som har jobbet siden de var 9 år.  De var ansvarlige deler av dagen - gjerne den delen der de kunne ha vært på skole, men heller hadde sin hjemmeundervisning med faktuering og oversikt over hvem som skylder hva o.s.v. for salg av varer lagt ut på tepper på fortauet der det krydde av slike familiebusinesser.

Denne jobbingen gjorde at ved ankomst Norge så hadde ikke lenger en som har vært selvberget siden 9 år noe inntekt og heller ikke mulighet til å skaffe seg det uten en durabelig omstillingsprosess.  Uten skolegang og uten språk, så er veien lang - det mangler ikke på vilje - men det tar tid - og i denne prosessen er det fare for at viljen blir knekket av velferdsordningene - derfor kunne det gjerne ha vært til hjelp for disse med mer individuelle planer og ordninger - der omstilling ble sett på som noe som skal belønnes etter hvorvidt vedkommende beholdt viljen. 

Jeg har og vært med unge i refleksjoner der jeg har kjempet for argumenter for å beholde viljen og bli, mens de har kommet dit at de heller vil tilbake til hverdagen i Afrika med selvberging der de beholdt stoltheten og respekten for seg selv - her i Norge ble risikoen for ikke å lykkes for stor og det å leve et langt liv på velferd ikke fristende.

Kommentar #12

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hvor var det jeg misforstod?

Publisert over 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Et omfattende sikkerhetsnett, velferdsordninger og trygdesystemer vil kunne arbeide mot entreprenørskap og gründervirksomhet. Økt gevinst er for marginal, og kun de som virkelig vil realisere noe eller de som er virkelig idealister våger å satse. Vi kan derfor ikke forvente høyt entreprenørskap i en befolkning som ikke har behov for økt velferd. Da Hans Nielsen Hauge startet sine gründerbedrifter rundt omkring i landet var det mange ulike forhold som gjorde at han lykkes. Men det viktigste var kanskje at hos en befolkning som ikke hadde noen ting var det enkelt å finne risikovilje. I et samfunn med et vanntett sikkerhetsnett er det få eller ingen som vil risikere noe.

At Ståle H. mener at det er manglende entrepenørskap i dette landet får han svare på selv. Det jeg ikke klarer å fatte er hvordan han her klarer å se for seg mer entrepenørskap i fremtid om det ikke i bunn finnes arbeidskraft som kan gjennomføre entrepenørskapet i praksis til den kost investoren mener gir god nok avksatning på satsningen. 

Eksempelet Hauge er på mange måter god men den forutsetter et folk på felgen, litt som skoprodusenten BethlehemTilahunAlemu som var omtalt i Aftenposten her forleden. Hun hadde en mulighet og en ide og realiserte denne. Under hennes ledelse og entrepenørskap skaper hun jobber og gir sine arbeidere bedre kår enn konkurrentene. 

Henry Ford gjorde jo noe av det samme, han tale for arbeidernes kår og gikk mot sitt eget styre ved å ignorere deres bestemte mening om at bedre kår for arbeidrene var dårligere kår for selskapet.

Men dette er solskinshistorier på en ellers sort arbeidsmarkedshimmel. For det er ikke slik at entrepenører er noe engler av noen mennesker. De kommer i alle typer men den vanligste av dempå verdensfronten er grådighetstypen. Den som ikke tilfører arbeidskraften mer enn nøyst nødvendig. Slik er mennesker som BethlehemTilahunAlemu og Henry Ford unntakene, dessverre.

Tanken om at vi bør stå for mye av velferden selv er jo noe som sakte men sikkert ligger i den nye velferdsordningen. Pensjoner er ikke lenger livslange men samles opp og gis som et anslag på ti års pensjonisttilværelse. Det nye er dog at om man dør før så drypper de tvangsoppsparte pensjonspengene på arvingene.

Argumentasjonen om at ingen vil risikere noe om man har et for godt sikkerhetsnett viser en ganske liten tro på mennesklig drivkraft og kreativitet. Den forkaster også all den virksomhet som ikke er profittstyrt men som er med på å gjøre oss til et helhetlig samfunn. Det er litt som å gå tilbake til tidligere tider hvor man overså kvinnen fordi hun tross alt bare var en hjemmefunksjon mens mannen var den som tjente til livets opphold og var verdiskaperen.

At man omskriver sult og desperasjon som risikovilje blir litt for kreativt i mine øyne.

Kommentar #13

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Noen kommentarer

Publisert over 5 år siden
Jarle Veland. Gå til den siterte teksten.
Det er nettopp velferdsstaten som gir muligheter for innovasjon i og med at en større del av befolkningen kan realisere ideer.

Det kan hevdes at velferdsgoder gjør at folk faktisk våger å satse på noe nytt. Dette har det kanskje også vært forsket på. Det vet jeg ikke. Jeg er skeptisk til en slik påstand, av to grunner.

For det første ville det betydd en eksplosjon i nyskaping, knoppskyting og entreprenørskap de siste tiår, sammenlignet med forholdene for hundre år siden. Det kan jeg ikke finne dekning for. Men jeg kan ta feil her.

For det andre glemmer vi helt at det nødvendigvis må finnes et motiv for å starte med noe. F. eks. ble det ikke gjort særlige fremskritt så lenge vi holdt oss med slaver. Hvorfor ikke? Fordi det var nok slaver. De gjorde jobben. Vi trengte derfor ikke fremskritt for å lette arbeidet eller å gjøre det mer effektivt. Men så snart det ble slutt på slaveriet, ble det fart i utviklingen.

Jeg mener også vi ser utslag av det jeg hevder når vi ser problemene med de som nå "NAV'er". Hvorfor gjør de det? Fordi det er mulig. De behøver ikke å gjøre noe for egen velferd.

Til slutt vil jeg si at vi som nordmenn må ta en debatt om ansvaret for egen velferd. Den er i ferd med å bli overført i sin helhet til staten. Det får konsekvenser.

Jeg var ikke klar over at verdidebatt.no var et debattforum for venstresiden. Ifølge Randby har jeg postet dette innlegget på helt feil sted. Så lærte jeg i det minste noe.

Kommentar #14

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ler litt

Publisert over 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Jeg var ikke klar over at verdidebatt.no var et debattforum for venstresiden. Ifølge Randby har jeg postet dette innlegget på helt feil sted. Så lærte jeg i det minste noe.

Det er det selvfølgelig ikke Ståle H. og jeg kan jo selvfølgelig ta helt feil i min antagelse at du ligger på den konservative delen av skalaen politisk. Det du kommer med og det du refererer til er ganske klassisk kapetalistisk konservativ ideologi og teser.

Norge i dag og Norge for hundre år siden er neppe veldig sammenlignbart. Det blir også en smule søkt å trekke inn slavetiden som en forlkaringsmodell på at innovasjon og entrepenørskap ikke var veldig utbredt. Har du litt kunnskap om den industrielle revolusjon hvor man kan si at ting virkelig tok av var noe av grunnen til dette tilnærmet slavelignende tilstander for arbeiderne. 

Det er så inderlig enkelt for oss som har penger på bok, hus og biler i mangfold å mene at for at vi skal kunne beholde dette så må vi endre dagens regime. Personlig er jeg vel villig til å stemme for de partiene som kjører dette landet velferdsmessig på dunken bare for å se en alt for selvgod middelklasse gå nedenom og hjem. Jeg er selv en del av denne selvgode middelklassen. 

De fattige er det jo ikke så veldig mange som bryr seg om når pressen har gått og lysene er slukket. 

Kommentar #15

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Om jeg fryser er jeg villig til å satse ganske mye for å lære å spinne. Rett og slett fordi gevinsten er å bli varm. Men er jeg varm, er jeg ikke interessert i å risikere så veldig mye. Jeg er jo allerede varm.

De innovative som er bemidlede vil alltid klare seg.

De innovative som ikke er bemidlede sliter allerede og må spinne mer enn de bemidlede.

De som hverken er innovative eller bemidlede trenger hjelp av fellesskapet, og det skulle da bare mangle med bakgrunn i de humanistiske verdiene vi bygger vårt samfunn på. BYGG DERFOR IKKE NED VELFERDSSTATEN!

Kommentar #16

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Det blir også en smule søkt å trekke inn slavetiden som en forlkaringsmodell på at innovasjon og entrepenørskap ikke var veldig utbredt.

Du tar ikke poenget.

Kommentar #17

Jarle Veland

14 innlegg  92 kommentarer

Det kan hevdes at velferdsgoder gjør at folk faktisk våger å satse på noe nytt. Dette har det kanskje også vært forsket på. Det vet jeg ikke. Jeg er skeptisk til en slik påstand, av to grunner.

Publisert over 5 år siden
US Uncut

Rarely is a natural experiment in economics so definitive. Minnesota raised taxes on the rich to boost K-12 school funding by $500 million and higher education...


Kommentar #18

Jarle Veland

14 innlegg  92 kommentarer

Kutte velferdsgoder?

Publisert over 5 år siden

Å kutte i velferdsgoder som skole for alle er klassisk høyrepolitikk, vel kjent fra USA.De rikeste der borte kjøper seg innflytelse ved å støtte politikere som vil kutte i velferdsgoder, og gi skattelettelser til dem selv. 

Halsne er skeptisk til at velferdsgoder gjør at folk våger satse på noe nytt. Se da til de to statene Minnesota og Wisconsin

US Uncut :

Rarely is a natural experiment in economics so definitive. Minnesota raised taxes on the rich to boost K-12 school funding by $500 million and higher education by $250 million. Minnesota now has the 5th highest job growth in the nation--tied with California, which also increased taxes on the rich. Republican Governor Scott Walker in the neighboring state of Wisconsin did the opposite: he gave the rich and corporations $1.6 billion in tax breaks, raised taxes on the middle-class, and cut school funding more than any governor. Wisconsin now ranks 37th for job growth in the US and dead last in the Midwest. And perhaps most ironic of all: Forbes ranks Minnesota the 8th best state to do business, while Wisconsin is ranked 41st. 

Kommentar #19

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

I så fall forklar

Publisert over 5 år siden

Du har jo kommet med din mening og fått noen svar på dem. Noen trykker dine tanker til brystet andre forkaster dem. Men det blir jo ikke rare debatten om du bare skal utbasunere at vi som ikke er enige med deg enten ikke tar poenget eller ikke forstår det du skriver. Vi her tillegge at å forstå det som skrives å lese det som er skrevet ikke nødvendigvis er det samme. 

Det er som den berømte setningen hvor et komma kan utgjøre forskjellen "skyt ham ikke vent til jeg kommer"

For egen del kan jeg vel skryte på meg at jeg har vært med på å skape arbeidsplasser samtidig som jeg i eget hode vil påstå at jeg ikke har skapt en dritt men bare vært med på reisen. Begge deler er langt på vei den riktige versjonen men sett med litt forskjellige briller. Det historiene har felles er at de har gjort meg selv mer formuende og mer robust til å møte ditt nedbyggede velferdssystem. Bare ikke forvent at jeg skal benytte de oppsparte midlene på andre enn meg selv.

Jeg tror du tror for godt om mennesker eller så er du av den typens om mener at du ikke har oppnådd den posisjonene du mener at du fortjener og så legger skylden på alle andre eller systemet.

Kommentar #20

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Statens ansvar

Publisert over 5 år siden
Jarle Veland. Gå til den siterte teksten.
kutte i velferdsgoder som skole for alle er klassisk høyrepolitikk,

Jeg har ikke tatt til orde for å kutte i skolen. Jeg har dermed ment at trygdeordninger må kuttes. Men siden Veland nevner skolen, og henter et eksempel fra USA kan jeg kommentere det raskt. Jeg har ikke gått inn i eksempelet, og vet bare det som er sitert. Å satse på skolen er veldig bra. Det støtter jeg, og det kunne kanskje vært et tiltak mot den "NAV'e" kulturen vi ser i Norge. Vi vet at ungdom "NAV'er", men vi gjør faktisk ingenting med det. Vi har ikke virkemidler. Det er skremmende. Å satse på skolen kunne derfor vært et spennende tiltak.

I mitt hovedinnlegg har jeg tatt til orde for at velferdsstaten gir oss så stor trygghet at det går utover viljen til å satse. Jeg nevner også at den ikke er bærekraftig, noe som da er grunn nummer to.

Men det finnes en tredje årsak. Den er mer generell og handler om at vår mentalitet endres. Vi anser det som staten sitt ansvar å ta oss av oss. Vi ser et konkret eksempel på dette i Sandefjord tingrett hvor fem søsken saksøker kommunen for tapt barndom. Ingen synes å se det problematiske med en slik sak, nemlig at man nå forsøker å få rettens medhold i at staten har ansvaret for hver enkelt. En slik endring er ikke mindre enn dramatisk. Saken er dramatisk også uten rettens medhold. Fordi det er omtrent ingen som ser hva som er i ferd med å skje, og følgelig ingen som problemtiserer dette. Det er derfor sannsynligvis bare snakk om tid før neste sak kommer opp.  

Til slutt noen ord til Randby. Eksempelet med slavetiden er relevant fordi det i den tiden hvor man drev med slaver, ikke fantes utvikling og innovasjon. Hvorfor? Det var ikke noen vits. Så lenge man hadde slaver var det rikelig med billig arbeidskraft til å gjøre jobben. Først etter at slavedrift ble forbudt og avskaffet kom utviklingen. Dette er forøvrig skrevet om av professor Rodney Stark i flere av hans bøker. Det siste nevner jeg for å unngå at forklaringen gir mer næring til Randbys teorier om meg, mine meninger og om hvorvidt jeg skulle ha lykkes i livet eller ikke.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere