Abid Rajas IS

Må vi virkelig høre slikt nonsens? Må virkelig vårt Storting høre slikt nonsens? Ja, det må vi.

Saken i seg selv er legitim nok: at stat og religion bør atskilles klart og tydelig. Og at staten bør være upartisk og nøytral "med hensyn til tro og livssyn." Man kan argumentere godt for et slikt standpunkt, slik som man kan for andre standpunkter.

Motivasjonen, derimot, vakler. Det siktes til "at hva vi gjør her i Norge, blir brukt også i andre land." Norge er et "eksempel," hevdes det, et eksempel "det blir vist til." Det sies faktisk at land som ikke praktiserer skiller mellom stat og religion vil bruke Norge "som et eksempel på opprettholdelse av slikt manglende skille." Her snakker vi, for eksempel, en islamsk verden som teller mer en halvannen milliard mennesker. Som altså, i Rajas verden, vil bruke Norge som eksempel for å opprettholde sine ordninger.

Så Raja foreslår å oppheve §4 (kongens bekjennelsesplikt) og endre §16 (statens understøttelse av Den Norske Kirke).

§4 gis følgende relieff: at Kongen av Norge så må være den eneste person i landet som ikke kan velge religion fritt, dvs. ikke kan velge å "ha en annen religion enn den som fremgår av Grunnloven." OK, så han taler i realiteten om, påstått, én - ja, 1 - person uten religionsfrihet. Dette vil så, i dette resonnementet, ha store ringvirkninger i det ganske utland. Raja glemmer her at Kongen kunne, 100% frivillig, ha takket pent 'nei' den gangen han takket 'ja' til å bli Norges Konge. Et slikt valg, under slike omstendigheter, må sies å kunne være særdeles gjennomtenkte og særdeles frie.

"Litt rart om en del personer høyt oppe i systemet." Etter å ha sagt at han synes det er "litt rart" at hverken Regjeringspartiene eller Arbeiderpartiet, særlig Arbeiderpartiet, vil være med, altså med på å la også Kongen velge sin religion eller sekularisme, som altså beror på en banal misforståelse, kommer Raja inn på historier han sier han har blitt fortalt om "en del personer i andre land høyt oppe i systemet som viser til den norske Grunnloven." Jeg siterer hva som umiddelbart følger:

"Så sier de at de liker veldig den norske Grunnloven, for der står det at kongen bestemmer alt. Man forstår ikke helt dette at selv om det står i Grunnloven at kongen bestemmer alt, er det ikke slik at det er kongen som bestemmer alt, men de tar det til inntekt for sin egen makt samlet hos en person."

Les sitatet en gang til. Klar? Ja, mangt kunne sies om dette. Men la meg her bare si: Raja sier altså at Norge brukes som eksempel. Slik at hvis vi ikke endrer Grunnloven slik han selv og Venstre ønsker, vil verden bruke Norge som eksempel for ikke å splitte stat og religion, og slik at, som det fremkommer i sitatet, verdens maktpersoner vil bruke den norske Grunnlovens beskrivelse av Kongens makt "til inntekt for sin egen makt samlet hos seg selv." Altså, selv om man, altså verden, jfr. "fortellingene," ikke "helt forstår" at Grunnloven liksom ikke beskriver situasjonen i Norge presist. For det er jo ikke Kongen som bestemmer alt i Norge. Jeg lar det være med det. For verden forholder seg ikke til realiteter? Men heller til Norges Grunnlovs bokstav?

Så slippes bomben: "Når det gjelder religionsfrihet under press: ISIL er bare et siste eksempel på at mennesker blir drept i Irak og Syria på grunn av at de har en annen religion eller en annen tro innenfor en religion og nekter å føye seg og bekjenne seg til en bestemt retning innenfor en religion." Denne er etterfulgt av en rekke andre eksempler.

Vi vet jo at det ikke er religionsfrihet i store deler av verden, det være seg desidert sekulære eller desidert religiøse regioner. Men hvis Kongen av Norges påstått manglende religionsfrihet er alibiet i appellen til Raja, må jeg tillate meg å henfalle til en tilstand av sjokk.

Ja, Kongen vår har religionsfrihet, og kanskje en helt særlig seriøs form for slik. Ja, verden leser ikke den norske lovs bokstav. Ja, Norge vårt land er et lite land og slett ikke noe som kunne samle en massiv bevegelse som islam eller kinesisk kommunisme-kapitalisme til kursendring; man har så langt uansett ikke fulgt Norges eksempel, har man?

ISIL. Det er uklart hvorfor Raja føler behov for å smelle til med ISIL i denne sammenheng. Men det er en viss likhet, er det ikke? ISIL tvinger. Og Norges Grunnlov tvinger. Én person. Kongen. Hvorfor bringe dette "siste eksemplet" på bane? Ja, hvorfor bringe disse merkelige eksemplene på bane i det hele tatt? Hva var relevansen? At Grunnloven vår, som altså ikke beskriver Kongens rolle helt presist - men som Raja har fått høre leses til sin bokstav i den store verden - uansett ikke tvinger noen som helst Norges Konge til noe som helst?

Hva var ISIL eksempel på? At religionsfriheten var under press? I Norge? Ved Kongen alene?

Hvis jeg skulle tillate meg et siste sukk, måtte det være denne perlen: "Jeg har vist til § 2, og der framgår for så vidt verdigrunnlaget, og jeg mener det å oppheve § 4 og å endre § 16 ikke ville ha rokket ved hva Norge står for som nasjon."

Hva?! Helt motsatt hele det øvrige han har sagt, sier Raja plutselig at selvom vi endrer på Grunnloven "vil det ikke rokke ved hva Norge står for som nasjon."  Er det, eller er det ikke, av betydning hva som står i Grunnloven?

Som sagt: selve forslaget, selve saken, kan det argumenteres godt for. Rajas resonnementer, imidlertid, er sjokkerende svake. Og det er mer enn underlig at Raja finner ISILs herjinger relevante, nevneverdige, for hvorfor vi bør endre Norges Grunnlov slik han ønsker. Det var virkelig en overkill. Og helt sikkert et desidert lavpunkt for de som virkelig tenker seriøst over hvordan man kan overbevise den norske befolkning om å endre Grunnloven i retning klar og tydelig splittelse av stat og religion.