Gunnar Breivik

10

Teologer må stille de tøffe spørsmålene

Det er stort behov for lærere som på en tøffere måte tør å utfordre samtidskultur og folkekirke med klare, bibelsk forankrede forskningsstandpunkter.

Publisert: 2. jun 2015

I den senere debatt om Menighetsfakultets teologiske utvikling er innlegget mitt 27. august 2014 i Vårt Land referert til flere ganger. Jeg ønsker i det følgende å gi en presisering av hva som var og som er mitt anliggende.

LES TORLEIV AUSTAD: Hvorfor er MF ikke til å kjenne igjen?

LES VIDAR HAANES OG HARALD HEGSTAD: Et annet MF?

LES TORLEIV AUSTAD: Ekko etter ubesvarte spørsmål

LES VIDAR HAANES OG HARALD HEGSTAD: Forpliktelse og frihet ved MF

LES GUNNLEIK SEIERSTAD: Det MF-ledelsen ikke nevner

Jeg prøvde i artikkelen i 2014 å klargjøre to ting. På den ene siden støttet jeg MFs akkreditering som vitenskapelig høgskole og retten til fri forskning. På den annen side etterlyste jeg behovet for mer teologisk forskning som tar Bibelens åpenbaring på alvor.

Fri forskning. Som styremedlem støttet jeg sterkt MFs ønske om å bli akkreditert som en vitenskapelig høgskole. Det hadde flere konsekvenser, blant annet at man ikke kan ha et lærerråd og en institusjonsledelse som styrer undervisning og forskning ut fra bestemte ideologiske, teologiske eller kirkepolitiske standpunkter.

Det betyr, som jeg skrev, og som rektor Haanes siterer, «at rektor, om vedkommende skulle ønske det, ikke kan eller bør gripe inn overfor lærere som kommer til konklusjoner som er i strid med tidligere posisjoner på MF» (Vårt Land 26. mai).

Å være vitenskapelig høgskole innebærer fri forskning med full rett til å forfølge sannheten og forske ut fra de metoder og idealer som utgjør forskningens vesen verden over.

Forskning og åpenbaring. Men samtidig som forskningen er fri, må den være sakssvarende. Det betyr at man må la de fenomener, objekter og hendelser man skal utforske, komme til orde slik de er og ut fra seg selv. Dersom man har som aksiom et virkelighetssyn der undere ikke kan skje, så får man et stort problem med å nærme seg de nytestamentlige underberetningene.

Det betyr at en fri forskning bør være adekvat i forhold til de fenomener som skal utforskes. Men denne forpliktelsen ligger i «det nye MF» ikke på lærerrådet eller rektor, men på den enkelte forsker. Og det var her jeg stilte spørsmålet i mitt innlegg 27. august 2014 om hvorvidt dette vitnesbyrd om åpenbaringen, som er nedfelt i Det nye testamente, blir tatt nok på alvor av dagens teologiske lærere og forskere.

Nye MF. MFs akkreditering som vitenskapelig høgskole innebar retten til å opprette og nedlegge fag. Det har MF gjort med stor suksess og har en bred portefølje av kultur- og samfunnsfag i tillegg til teologiske fag.

Dessuten er profilen økumenisk. Det betyr at «nye MF» ikke lenger er den konservative presteskolen som MF var en gang.

Men noe kan man ta med seg videre. Det er stort behov for fremtidige lærere, både på MF og andre teologiske læresteder, som på en tøffere måte tør å utfordre samtidskultur og folkekirke med klare bibelsk forankrede forskningsstandpunkter. La meg prøve å antyde, på en litt forenklet måte, hva utfordringene fremover består i, sett fra mitt ståsted. For jeg synes dette er krevende selv.

De tøffe spørsmålene. Det er fristende å vike unna de vanskelige og tøffe spørsmålene der en åpen lesing og rimelig tolkning av det nytestamentlige budskap kommer i konflikt med dagens normative konsensus innen akademia, kultur og politikk.

Det gjelder spørsmål om livets to utganger, det ondes realitet, det ufødte liv, samliv og ekteskap, med mer. Det er fristende å unngå disse spørsmålene eller komme med nye hermeneutiske og postmoderne løsninger.

Men er løsningene holdbare? Forlater vi tanken om at det er Guds egen åpenbaring som vi leser ut av Det nye testamente og som vi er forpliktet på, så sitter vi igjen med mer eller mindre interessante og samtidsfornuftige oppfatninger om de religiøse spørsmål som kristendommen reiser.

Leve og dø. Spørsmålet er om dette er det beste grunnlag å leve og dø på. Jeg tror ikke det. For hvis Gud finnes og har åpenbart seg gjennom sin Sønn og de første vitner, så er de nytestamentlige beretningene det stedet der Gud har opplyst oss om hvem han er og hvordan den åndelige virkelighet skal forstås.

Hvorfor i all verden skulle jeg tro på teologer som i dag tidsriktig sier at samliv kan ta mange former, ikke bare mellom mann og kvinne, eller helvetet finnes ikke og alle blir frelst?

Det er fristende å gå i en slik retning. Men er det sant? Faller ikke da hele troen? Hvorfor tro på en samtidstilpasset kristendom snekret av dagens teologer? Sier jeg ikke da: beklager Jesus — du tok feil? Eller: beklager Paulus du er like irrelevant i samlivsetikken som i veipolitikken? Det er slike spørsmål dagens og fremtidens MF-teologer må ta stilling til.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 02.06.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Gunnar Breivik. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor tro på en samtidstilpasset kristendom snekret av dagens teologer? Sier jeg ikke da: beklager Jesus — du tok feil? Eller: beklager Paulus du er like irrelevant i samlivsetikken som i veipolitikken?

Det blir ihvertfall ikke kristendom. Og det tror jeg folk skjønner innerst inne.

Det er faktisk å lure folk, når troen blir solgt på billigsalg mens bibelen forkynner noe annet.

Hvem er det som vil bli lurt?

Kommentar #2

Hallvard Jørgensen

74 innlegg  1479 kommentarer

Takk

Publisert over 4 år siden

Takk for godt innlegg med viktige problemstillingar. Eg håpar på open dialog om desse viktige spørsmåla, og verdset både tradisjonsbundne røyster, og røyster som på meir "vågande" vis freistar å kome til rette med modernitet og postmodernitet. Båe trengst. 

Kommentar #3

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Gunnar Breivik. Gå til den siterte teksten.

Leve og dø. Spørsmålet er om dette er det beste grunnlag å leve og dø på. Jeg tror ikke det. For hvis Gud finnes og har åpenbart seg gjennom sin Sønn og de første vitner, så er de nytestamentlige beretningene det stedet der Gud har opplyst oss om hvem han er og hvordan den åndelige virkelighet skal forstås.

Hvorfor i all verden skulle jeg tro på teologer som i dag tidsriktig sier at samliv kan ta mange former, ikke bare mellom mann og kvinne, eller helvetet finnes ikke og alle blir frelst?

Det er fristende å gå i en slik retning. Men er det sant? Faller ikke da hele troen? Hvorfor tro på en samtidstilpasset kristendom snekret av dagens teologer? Sier jeg ikke da: beklager Jesus — du tok feil? Eller: beklager Paulus du er like irrelevant i samlivsetikken som i veipolitikken? Det er slike spørsmål dagens og fremtidens MF-teologer må ta stilling til.

Som mann og kvinne skapte han dem. I en tid hvor man visste hva en mann og en kvinne var. Han visste også at av og til oppfører ingen av dem som hverken mann eller kvinne, men som noe midt i mellom. Derfor ga han Budene om troskap både overfor seg selv og ekteskapet for at alle skulle holde sin sti ren. ¨

Likevel var ikke dette nok. All verdens folk med all verdens konfesjoner har siden tidenes morgen gått til sengs med en av samme kjønn, til varierende grad av ergrelse for skriftlærde og andre. Om Gud er like fortørnet vet vi ikke eksakt, men skriftene er utformet slik i alle religioner. 

I vår tid har dette blitt beskyttet av rettigheter. Avvik er ikke lenger sykdom som skal behandles, og aksepten er gått helt inn i kjernefamilien. Det var ikke først og fremst da barnebarnet kom hjem med en veldig søt venninne, men nei, det var da mor oppdaget at det var veldig morsomt å være på hyttetur med bare "jenter". Far for sin del, visste også dette, for han hadde hatt sine arenaer og oppdage hvor hyggelig bare gutter kunne ha det sammen. Jeg tror det var Kinsey som på femtitallet fortalte oss at opptil 25% av oss har det slik i hodet at vi begjærer en av samme kjønn, enten fra tid til annen eller hele tiden, selv om det er vanlig å regne 1-3% som fast homofil. 

Jeg tror vi, samfunnet, kirkene, holdt fast på dogmet om at en mann var en mann og en kvinne en kvinne alt for lenge. Vi så ikke sexualiteten som det varierte og sammensatte broderi av nyanser den kan være. Man likte ikke det man så, nødvendigvis, og forsøkte å se bort, men nei, det gikk ikke i lengden. Til slutt ble sexualiteten så synlig at alle avskygninger later til å være kjent i dag. Mange av disse er også blitt akseptert og ufarliggjort gjennom avdiagnostisering. Hadde noen skulle skrevet religiøse tekster i dag, på bakgrunn av dagens viten om sexualitetens sammensatte natur hadde man snarere skrevet at "som mann og kvinne skapte han dem, men med en sexualitet mer sammensatt enn som så". Det er dette bildet "nye MF" og andre bør vurdere å ta inn over seg på alvor på lik linje med at man erkjenner at man ikke kan bevise hva som helst annet som står i Skriftene som historiske sannheter. Når man først har evidens for at begge kjønn, i tillegg til at det finnes en mellomgruppe som knapt kan sies å ha et definert kjønn, må man gjøre endring i sin oppfatning. Spørsmålet er ikke om det er moderne eller en del av "utviklinga", men snarere om hva som oppleves som sant og korrekt. Mennesket gjennom sine handlinger og overbevisninger har for lengst avvist de skriftmessige dogmer i alle religioner. For folk flest er det ikke lenger noen mening i å opprettholde dogmatikken fordi den støter. Som all annen bibelvitenskap må man tåle å anerkjenne menneskets sexualitet slik den faktisk arter seg. Å kalle den syndig tror jeg knapt gavner noen lenger. 

Kommentar #4

Sverre Larsen

5 innlegg  3 kommentarer

Telogermå stille de tøffe spørsmål

Publisert over 4 år siden

Takk til Gunnar Breivek for hans flotte artikkel den 2. juni.

Skal vi ikke tro  på Guds ord, kan det hele være det samme. Jeg kunne kjenne igjen tonen fra din far,fra Drottningborg i1948, Hilsen Sverre Larsen

 

Kommentar #5

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Hva med de tøffe svarene? Tåler Breivik dem?

Publisert over 4 år siden
Gunnar Breivik. Gå til den siterte teksten.
Det gjelder spørsmål om livets to utganger, det ondes realitet, det ufødte liv, samliv og ekteskap, med mer. Det er fristende å unngå disse spørsmålene eller komme med nye hermeneutiske og postmoderne løsninger.

Breivik ønsker at kirken og kristne skal stille de tøffe spørsmålene.

Javel, men tåler han selv de tøffe svarene?

Dersom livet har to utganger, et liv i herlighet for de rett-troende og et liv i lidelse eller endog tilintetgjørelse for de ikketroende og vantro, så medfører det at Gud er urettferdig, selvhøytidelig og ikke minst ondskapsfull. Ja, om størstedelen av menneskeheten skal tilintetgjøres, så er Gud en massemorder på linje med Stalin, Hitler, Mao og Pol Pot. Det er det tøffe svaret på det spørsmålet.

Og om Gud var avhengig av mordet på Jesus for å kunne utstå sine egne skapninger, er Gud selv en morder som ble blidgjort av å se sin sønn dø. Jesus som hele menneskehetens offerlam er en brutal, ukjærlig og uverdig måte for Gud å kunne fortsette å være bekjent av menneskene, som han selv hadde skapt. Men hans kjærlighet strakk ikke til, men måtte fornyes gjennom et blodig drap. Det er det tøffe svaret på det spørsmålet.

I spørsmålet om samliv: Det står absolutt ingenting om homofili i Bibelen. Det er simprlthen ikke et tema. Datidens intoleranse og avvisning av all annerledeshet tillot selvsagt ikke at et reflektert syn på homofili kunne finne veien inn i skriften. Kirkens avvisning av homofil kjærlighet er kald, ekskluderende, hensynsløs og ukjærlig. Det er det tøffe svaret på det spørsmålet.

Når det gjelder abort: Kirken har ikke bare vært imot abort, men har opptrådt dømmende, krenkende og uforsonlig mot kvinner i nød i stedet for å hjelpe dem. I lange tider ble de stakkars kvinnene som hadde blitt gravide, fordømt og ekskludert av kirken. Kirken har store og grove synder på samvittigheten i så måte. Jesu milde og kjærlige ord til den som har feilet hadde man visst helt glemt, og i dag er fordømmelsen like sterk hos mange mot de kvinnene som velger å ta abort. Man har opphløyet seg til dommere over sine medmennesker og fordømmer deres valg uten innlevelse, uten medfølelse og uten kjærlighet. Det er det tøffe svaret på det spørsmålet.

I stedet for å stille de tøffe spørsmålene, synes jeg Breivik skal studere de tøffe svarene inngående. Her ligger det mye å lære.

Jeg er selv troende og anser Jesus for å være det største og beste forbildet som noensinne har levd på jorden, men hans milde, barmhjertige og kjærlige lære har dessverre blir fortrengt av fareseerisme. La oss finne tilbake til ham som ba oss om å tilgi, elske, miskunne og be for våre fiender, og som alltid sto på de utstøttes, lidendes og syndernes side. Bare da kan vi ligne Gud. Og som Jesus sa: Gud ønsker ikke offer, men barmhertighet! La oss heller forbinde oss med den minste av de minste, enn å opphøye oss til dommer over andre menneskers liv.

Mvh Sverre

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere