Verdidebatt

Anatomy of an Angel

De som opplevde krigen befinner seg nå selv i sluttfasen av sitt liv. Det er således tid for forsoning, hvilken den «levende» siden av statuen uttrykker.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I går ble det avduket en ny skulptur i Ekebergparken. Det utvalgte stedet er hva som på folkemunne er blitt omtalt som Tyskertrappa - restene av æresmonumentet tyskerne reiste over sine falne soldater under den annen verdenskrig. Skulptøren heter Damien Hirst. Tittelen på skulpturen er Anatomy of an Angel. Skulpturen er utført i blendahvit marmor og kan minne om en slik anatomidukke man hadde (eller kanskje fortsatt har) på skolen, slik at elevene skal få se hvordan vi mennesker ser ut inni og lære hva de forskjellige organene heter.

Selv synes jeg skulpturen er dødskul, bokstavelig talt, med halvveis hodeskalle og skinnende englevinger. Den gir meg et tvetydig signal. Særlig med tanke på plasseringen av skulpturen. Selv om gravene til de falne tyskerne for lengst er flyttet til Alfaset kirkegård, er Tyskertrappa et sted vi lokale fremdeles forbinder med krigens grusomme handlinger og lite ærefull død. Skulpturens «døde» side gjør at vi fremdeles kan reflektere over hva som skjedde, selv om trappeanlegget er nytt og beplantet med nennsom hånd. Historien blir likevel ikke borte.

I romersk mytologi fremstilles seiersgudinnen,Victoria (gresk Nike), med englevinger. Og det var vi som vant krigen. Ikke tyskerne. Skulpturens vinger uttrykker således seier. I årene etter den annen verdenskrig var det tid for seiersrop og jubel. Men det er blitt ganske mange år siden man skrev 1945.

Engelen våker over de døde med et mildt og barmhjertig blikk. Og forteller samtidig den levende betrakteren at alle hatefulle tanker om hevn nå er lagt døde.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt