Verdidebatt

Det slørede, journalistiske blikk

Fritt Ords styreleder bør avholde seg fra konspirasjonsteorier om journalistikk, særlig når det er varslerproblematikk og ytringsfrihet inne i bildet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Protestantiske kristne i Norge har ingen grunn til å være stolte over måten katolikker er blitt behandlet på opp gjennom historien. Den kompakte, lutherske majoriteten her i landet stemplet lenge alle frikirkelige som suspekte. Katolikken havnet langt nede på den åndelige rangstigen. Pinsevenner ble tross alt sett på som kristne, mens mange, selv langt ut i etterkrigstiden, mente at katolikkene ikke hadde en ordentlig kristen tro. «Skjøgekirken» var en av de stygge merkelappene som ble brukt.

Den generelle, negative kirkelige holdningen til Den katolske kirke preget også Vårt Land langt inn på 70-tallet. De siste 30-40 årene har det skjedd en sakte, men god tilnærming mellom protestanter og katolikker i Norge. Selv om de ikke er enige i en del teologisk spørsmål, anerkjenner kirkene hverandre på mer anstendig vis.

De fleste av dem som har kjent på det ubehagelige trykket over å tilhøre en religiøs minoritet, blir aldri helt ferdig med det. Det ligger der som et ømt triggerpunkt. Ofte er det en konkret sak som kan aktivisere gamle, vonde følelser. Når offentlige etater som fylkesmannen og politiet nå kaster sitt tunge søkelys på et kirkesamfunn på grunn av påstander om medlemsjuks, er det noen katolikker som setter det inn i en altfor stor kontekst, nemlig at det norske storsamfunnet igjen jakter på annerledes troende.

Denne tilnærmingen preger også tilbakemeldinger som Vårt Land får fordi avisen har skrevet mye om det påståtte medlemsjukset. Jeg gjengir en av epostene som kom fra en leser for noen uker siden:

«Jeg har lagt merke at artikler som har med Den Katolske Kirke å gjøre blir blåst ekstra opp. Spesielt i denne tragiske saken med medlemsantallet i OKB. Vårt Land finner fram gamle saker og legger dem ut på nett. Det har jeg sett! En biskop i Tyskland levde et luksusliv, sannsynligvis avsatt for lenge siden. En norsk prest anklaget for voldtektsforsøk. Dere kan lese boken «Anklaget» så forstår dere at det er oppspinn. Stort bilde av biskop Eidsvig på forsiden og mens han deler ut nattverd på innsiden. Denne skrekkhistorien klarer Vårt Land å bruke mye spalteplass på. Er fordi det er «katålsk» som det het i misjonskretser her på Vestlandet i min ungdom? Må jo begynne å lure! Er det grums fra fortiden som kommer til overflaten? DKK har jo ikke hatt noe anseelse i Norge etter reformasjonen. Dette vet vi. Mange riper i lakken har den også. Jeg respekterer alle kristne uansett hvor de hører hjemme».

Tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohns innlegg i gårsdagens Vårt Land er også preget av mistenkelighet om en negativ agenda. «Vårt Lands omtale av krisen i Oslo Katolske Bispedømme (OKB) undrer meg stadig mer», skriver han. Hva han undrer seg over, kommer ikke helt klart fram.

Innlegget fra Rieber-Mohn er spesielt interessant ut fra styrelederrollen han har i institusjonen Fritt Ord. Stiftelsens «fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge», står det på hjemmesiden. Fritt Ord forvalter store økonomiske midler. Pengene brukes aktivt til å støtte kritisk journalistikk og alt som bidrar til åpenhet i samfunnet. I begynnelsen av mai sto Rieber-Mohn for utdelingen av Fritt Ords pris til to varslere, som gjorde at offentligheten fikk kjennskap til bergenspolitiets tvilsomme etterforskning i den såkalte Monica-saken.

Jeg har vært med på mange prisutdelinger i Fritt Ord der styreleder Rieber-Mohn har levert glitrende begrunnelser for hvor viktig ytringsfrihet, åpenhet og kritisk journalistikk er. Dette prinsippet må nødvendigvis gjelde for alle institusjoner, også Den katolske kirke i Norge. Vervet i Fritt Ord hindrer ham selvsagt ikke å ha mening om kvaliteten på Vårt Lands journalistikk, men da bør han i klartekst si hva han mener vi har gjort feil i vår brede dekning av saken.

«Oslo katolske bispedømme befinner seg i dyp krise, ikke minst ved at biskopen selv er siktet og under etterforskning for straffbare forhold. Samtidig har fylkesmannen gående en tilsynssak», skriver Rieber-Mohn i innlegget. Saken har rystet hele det katolske miljøet i Norge og har skapt mange interne motsetninger. Rieber-Mohn kaller det selv for splittelse.

Det finnes varslere som blir påstått å være illojale overfor kirke og ledelse fordi de har sagt fra om en uheldig praksis. Man kan godt forstå at dette preger arbeidsmiljøet i den lille staben.

At den avisen som har best kompetanse på dekning av norsk kirkeliv ønsker å komme til bunns i materien, bør ikke forundre noen uten at vi skal beskyldes for å ha en agenda. At vi setter journalistisk søkelys på hvem biskopen bruker som rådgivere, er også en normal journalistisk praksis. Vennskap og habilitet er en del av det store bildet.

I Fritt Ords festtaler bruker man ikke karakteristikker som «en konspiratorisk innstilt journalist med sløret blikk». Det bør Georg Fredrik Rieber-Mohn unngå også i de andre rollene han opptrer i, selv når det gjelder hans kirkesamfunns ve og vel.

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt