Helge Simonnes

928

Det slørede, journalistiske blikk

Fritt Ords styreleder bør avholde seg fra konspirasjonsteorier om journalistikk, særlig når det er varslerproblematikk og ytringsfrihet inne i bildet.

Publisert: 28. mai 2015

Protestantiske kristne i Norge har ingen grunn til å være stolte over måten katolikker er blitt behandlet på opp gjennom historien. Den kompakte, lutherske majoriteten her i landet stemplet lenge alle frikirkelige som suspekte. Katolikken havnet langt nede på den åndelige rangstigen. Pinsevenner ble tross alt sett på som kristne, mens mange, selv langt ut i etterkrigstiden, mente at katolikkene ikke hadde en ordentlig kristen tro. «Skjøgekirken» var en av de stygge merkelappene som ble brukt.

Den generelle, negative kirkelige holdningen til Den katolske kirke preget også Vårt Land langt inn på 70-tallet. De siste 30-40 årene har det skjedd en sakte, men god tilnærming mellom protestanter og katolikker i Norge. Selv om de ikke er enige i en del teologisk spørsmål, anerkjenner kirkene hverandre på mer anstendig vis.

De fleste av dem som har kjent på det ubehagelige trykket over å tilhøre en religiøs minoritet, blir aldri helt ferdig med det. Det ligger der som et ømt triggerpunkt. Ofte er det en konkret sak som kan aktivisere gamle, vonde følelser. Når offentlige etater som fylkesmannen og politiet nå kaster sitt tunge søkelys på et kirkesamfunn på grunn av påstander om medlemsjuks, er det noen katolikker som setter det inn i en altfor stor kontekst, nemlig at det norske storsamfunnet igjen jakter på annerledes troende.

Denne tilnærmingen preger også tilbakemeldinger som Vårt Land får fordi avisen har skrevet mye om det påståtte medlemsjukset. Jeg gjengir en av epostene som kom fra en leser for noen uker siden:

«Jeg har lagt merke at artikler som har med Den Katolske Kirke å gjøre blir blåst ekstra opp. Spesielt i denne tragiske saken med medlemsantallet i OKB. Vårt Land finner fram gamle saker og legger dem ut på nett. Det har jeg sett! En biskop i Tyskland levde et luksusliv, sannsynligvis avsatt for lenge siden. En norsk prest anklaget for voldtektsforsøk. Dere kan lese boken «Anklaget» så forstår dere at det er oppspinn. Stort bilde av biskop Eidsvig på forsiden og mens han deler ut nattverd på innsiden. Denne skrekkhistorien klarer Vårt Land å bruke mye spalteplass på. Er fordi det er «katålsk» som det het i misjonskretser her på Vestlandet i min ungdom? Må jo begynne å lure! Er det grums fra fortiden som kommer til overflaten? DKK har jo ikke hatt noe anseelse i Norge etter reformasjonen. Dette vet vi. Mange riper i lakken har den også. Jeg respekterer alle kristne uansett hvor de hører hjemme». 

Tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohns innlegg i gårsdagens Vårt Land er også preget av mistenkelighet om en negativ agenda. «Vårt Lands omtale av krisen i Oslo Katolske Bispedømme (OKB) undrer meg stadig mer», skriver han. Hva han undrer seg over, kommer ikke helt klart fram. 

Innlegget fra Rieber-Mohn er spesielt interessant ut fra styrelederrollen han har i institusjonen Fritt Ord. Stiftelsens «fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge», står det på hjemmesiden. Fritt Ord forvalter store økonomiske midler. Pengene brukes aktivt til å støtte kritisk journalistikk og alt som bidrar til åpenhet i samfunnet. I begynnelsen av mai sto Rieber-Mohn for utdelingen av Fritt Ords pris til to varslere, som gjorde at offentligheten fikk kjennskap til bergenspolitiets tvilsomme etterforskning i den såkalte Monica-saken.

Jeg har vært med på mange prisutdelinger i Fritt Ord der styreleder Rieber-Mohn har levert glitrende begrunnelser for hvor viktig ytringsfrihet, åpenhet og kritisk journalistikk er. Dette prinsippet må nødvendigvis gjelde for alle institusjoner, også Den katolske kirke i Norge. Vervet i Fritt Ord hindrer ham selvsagt ikke å ha mening om kvaliteten på Vårt Lands journalistikk, men da bør han i klartekst si hva han mener vi har gjort feil i vår brede dekning av saken.

«Oslo katolske bispedømme befinner seg i dyp krise, ikke minst ved at biskopen selv er siktet og under etterforskning for straffbare forhold. Samtidig har fylkesmannen gående en tilsynssak», skriver Rieber-Mohn i innlegget. Saken har rystet hele det katolske miljøet i Norge og har skapt mange interne motsetninger. Rieber-Mohn kaller det selv for splittelse. 

Det finnes varslere som blir påstått å være illojale overfor kirke og ledelse fordi de har sagt fra om en uheldig praksis. Man kan godt forstå at dette preger arbeidsmiljøet i den lille staben.

At den avisen som har best kompetanse på dekning av norsk kirkeliv ønsker å komme til bunns i materien, bør ikke forundre noen uten at vi skal beskyldes for å ha en agenda. At vi setter journalistisk søkelys på hvem biskopen bruker som rådgivere, er også en normal journalistisk praksis. Vennskap og habilitet er en del av det store bildet.

I Fritt Ords festtaler bruker man ikke karakteristikker som «en konspiratorisk innstilt journalist med sløret blikk». Det bør Georg Fredrik Rieber-Mohn unngå også i de andre rollene han opptrer i, selv når det gjelder hans kirkesamfunns ve og vel.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Pinsevenner ble tross alt sett på som kristne, mens mange, selv langt ut i etterkrigstiden, mente at katolikkene ikke hadde en ordentlig kristen tro. «Skjøgekirken» var en av de stygge merkelappene som ble brukt.

Ja det er ikke lenger enn i går siden en av de fundamentalistiske kristne skrev om "kristne og katolikker" her på VD. Det stikker dypt. 

Kommentar #2

Hege Askvik

0 innlegg  4 kommentarer

Lenke?

Publisert over 4 år siden

Jeg har prøvd å lete etter innlegget til Georg Fredrik Rieber-Mohn som denne nettlederen er et svar på. Det hadde vært interessant å lese. Jeg kan jo ikke gå i butikken for å kjøpe avisen, den kom jo ut i går og butikkene her har den uansett ikke. Det hadde vært fint å kunne lese innlegget siden det jo helt klart hører med i denne diskusjonen, ellers virker det ensidig. Regner med at Vårt Land vil være så seriøs at begge parter kommer til orde på lik linje.

Kommentar #3

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Rieber-Mohns innlegg

Publisert over 4 år siden

 

Vennskap med biskopen

VÅRT LAND 27.05.2015 Side 23-24 - Seksjon: Verdidebatt - Del: 1

Georg Fredrik Rieber-Mohn Medlem av Den katolske kirke

 

Vårt Lands omtale av krisen i Oslo Katolske Bispedømme (OKB) undrer meg stadig mer. En artikkel 22. mai hadde denne overskriften: «Biskopens venn skal løse stabskrise».

Uansett hvordan en slik overskrift oppfattes, blir den ganske absurd. Og med det lite flatterende fotografi av undertegnede som avisen har latt følge overskriften, vil antakelig leseren tenke at denne selvsikre mannen nok mener at han allerede har løsningen! Mer absurd kan det vanskelig bli.

Bakgrunnen for oppslaget var et kort telefon­intervju med meg fredag 22. mai. Jeg er korrekt nok sitert på at vi skal gi råd. Bortsett fra dette er det eneste som er riktig gjengitt fra denne korte samtalen at jeg anser meg som biskopens venn. Den opplysningen må ha gitt en konspiratorisk innstilt journalist et sløret blikk — han har i alle fall ikke gjengitt noen viktige presiseringer som jeg ga i samtalen.

Det er ikke riktig at den omtalte tremanns-gruppen har hatt et møte med biskopen. Vi tre er bedt om å gi biskopen råd i anledning de bekymringsmeldinger som er kommet fra ansatte i OKB og fra utenforstående. Og gruppen har hatt et rent forberedende møte der vi drøftet vår rolle og våre muligheter.

Jeg skal ikke gjengi mer fra møtet, men vil sterkt understreke hva jeg to ganger presiserte overfor journalisten: Gruppen har ikke legitimitet og kompetanse til å foreta en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse og på et slikt grunnlag foreslå tiltak. Men det forhindrer ikke at det er mulig å gi biskopen noen råd i den akutte krisen som fore­ligger, og som uroer mange. Dette har journalisten ikke funnet grunn til å gjengi.

Så vil jeg tilføye følgende: OKB befinner seg i dyp krise, ikke minst ved at biskopen selv er siktet og under etterforskning for straffbare forhold. Samtidig har fylkesmannen gående en tilsynssak. I denne høyst ekstraordinære situasjon bør enhver forstå at biskopen vanskelig kan kommentere offentlig temaer som berører registreringssaken.

Men man bør også kunne forstå at biskopen nærer dyp uro over den splittelse som råder i hans stab, og at han har vært nødt til å ta en del grep for å sikre at administrasjonen ikke lammes. En mer varig forsoning og organisatorisk gjennomgang av bispedømmets administrasjon må nødvendigvis utstå til straffesaksbehandlingen og forvaltningssaken er avsluttet. En så stor og utfordrende oppgave tilligger ikke den tremanns-gruppen som er omtalt her. Det vil da bli nødvendig å sette i gang en prosess som på forhånd er sikret full tillit hos alle som er sterkt berørt av den aktuelle konflikten.

Kommentar #4

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Sløret moralsk patos

Publisert over 4 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
At den avisen som har best kompetanse på dekning av norsk kirkeliv ønsker å komme til bunns i materien, bør ikke forundre noen uten at vi skal beskyldes for å ha en agenda.

Jeg registerer at Vårt Lands redaktør, Helge Simonnes, fremstår med moralsk patos i forbindelse med saken om registrering av medlemmer i Den katolske kirke. Han bør kanskje dempe seg noe når han med brask og bram veiver med den plettfrie heroldens fane på avisens vegne når den slår opp innhyringen av tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn på følgende måte: «Biskopens venn skal løse stabskrise» . Vårt Land har sin agenda i de fleste sammenhenger i norsk kirkeliv. Avisen utnevner sine venner til biskoper og domproster i Den norske kirke lenge før avstemninger og ansettelsesprosedyrer er gjennomført. Heldigvis har folk begynt å skjønne dette spillet som følger et realitetskart over norsk kirkeliv som er fullstendig utdatert. Som utdannet innenfor samfunnsvitenskap burde Simonnes vite dette.

At Den katolske kirke benytter seg av et medlem med tung juridisk kompetanse, er et klokt trekk. Likeså at man benytter seg av tidligere studiedekan ved Menighetsfakultetet, Øystein Lund, også katolikk, i samme henseende. Oslo katolske bispedømme har tidligere fått kritikk for at de har benyttet firmaet Geelmuyden-Kiese i prosessen, ettersom firmaet ikke kjente de indre forhold i OKB. Nå har man valgt personer som står sentralt i katolsk kirkeliv, og jommen blir det også kritisert og mistenkeliggjort.

Den katolske kirke har hatt en uryddig registreringsmåte, om det er det lite å diskutere. Men når Oslo katolske bispedømme forsøker å rydde opp i dette, bør det få det nødvendige virkerom. Vårt Land har utvilsomt ødelagt mye for denne prosessen med sine stadige totalt intetsigende "avsløringer".

Kommentar #5

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Agenda - eller ikke?

Publisert over 4 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
De siste 30-40 årene har det skjedd en sakte, men god tilnærming mellom protestanter og katolikker i Norge. Selv om de ikke er enige i en del teologisk spørsmål, anerkjenner kirkene hverandre på mer anstendig vis.

Jeg skal forsøke å begrense meg, og viser i første omgang til det siterte: Den tilnærmingen som har skjedd, kan i alle fall ikke Vårt Land skryte på seg å ha medvirket til. Antikatolske holdninger som Simonnes selv innrømmer at hans avis har hatt sin andel av, slumrer fortsatt i spaltene. Den som kjenner litt til antikatolisismens historie og ser litt fra utsiden og inn, kjenner denne lusa på gangen. Antikatolisisme kan ytre seg på mangfoldig vis, men en fellesnevner pleier å være det mistenkeliggjørende touch på temaet. Om ikke det slørede, så i alle fall det litt fremmede, distanserte blikk og med værhårene i beredskap for det pikante og skandaløse.

La meg presisere at jeg ikke reagerer på Vårt Lands kritiske journalistikk i og for seg. Som en moderne avis er det dens rett og plikt, og den katolske kirke, som har mange lukkede rom, skal selvsagt ikke være unndratt flomlys. Men kritisk journalistikk fordrer desto mer av kompetanse på saksfeltet man har foran seg. Når Simonnes skriver at Vårt Land er den avis med største kompetanse på norsk kirkeliv, så er det sikkert riktig, men det burde stått: minus den katolske kirke. Den kompetansen kan Vårt Land virkelig ikke påberope seg. Den katolske kirke er nest etter FN verdens største organisasjon og den er tilsvarende mangfoldig. I Norge og i verden. Det skal mer enn en liten avis til for å kunne påberope seg kompetanse på et så stort saksfelt. Men også ut fra hva man med rimelighet kan forvente er denne kompetansen lav. Min korte melding her er: Hva angår kompetanse på saksfeltet har Vårt Land et betydelig forbedringspotensial.  

Det skjeve blikk har vært særlig tydelig i avisens kommentarjournalistikk om saken. Jeg skal ta et eksempel: I en kommentar til Trygve Jordheims "En skandale uten sidestykke" påpekes det at den katolske kirke i grunnen ikke har gjort annet enn det Den norske kirke gjorde da den i sin tid surret det skikkelig til med sin medlemsregistrering. Nå var vedkommende som påpekte dette sikkert ikke helt a jour med at DNK fortsatt står i en juridisk særstilling blant trossamfunnene, men det er ikke poenget her. Jordheims kommentar til dette er av de mer aparte og kan virkelig få en til å lure på om avisen faktisk har en agenda. Han skriver: 

"Feilregistreringene i Den norske kirkes register skyldes et stortingsvedtak, altså et pålegg fra lovgiver, om å legge folkeregisteret til grunn. Kirken ønsket ikke dette selv.Den katolske kirke har derimot registrert folk som medlemmer på en måte som er i strid med loven."

Dette er hva jeg kaller et Nürnberg-argument. En sak blir ikke mer etisk eller mindre skandaløs av at lovgiver har pålagt en noe. Er en handling uetisk, er den det også under lovgivers påbud. Lovgiver står ikke over etikken. Selve resonnementet Jordheim foretar er direkte uetisk. I tillegg demonstrerer resonnementet at Jordheim utelukkende kontekstualiserer denne saken på majoritetskirkens premisser. Da kan han ikke engang påberope seg kritisk journalistikk. Da er det liksomkritisk journalistikk som bedrives. I kommentarjournalistikken har jeg til gode å se noe forsøk på å kontekstualisere saken ut fra den katolske kirkes egen forståelse av hva som konstituerer et kirkemedlemsskap. Og et trossamfunns egen forståelse av hva som er kriterier for medlemskap er faktisk et helt sentralt element både i loven som regulerer dette saksfeltet og som en del av et bakteppe som kan forklare hvorfor kirken har kommet så skjevt ut som den har gjort.   

Disse anførsler betyr ikke at ikke også jeg kan underskrive på utsagnet om at det som har skjedd er skandaløst. Det er det, skjønt først og fremst er det tragisk. Men uten sidestykke? Neppe. Det er nettopp dette lille ekstra touchet på tastaturet som gjør at man lurer på om ikke Vårt Land faktisk har en agenda. 

Kommentar #6

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

Svar til Olav Rune Ekeland Bastrup

Publisert over 4 år siden

Kompetansen vår på Den katolske kirke kan selvsagt bli bedre, og det er sikkert riktig at vi har en lengre vei å gå her enn på mange andre felter. Det skyldes både historien og – som Olav Rune Ekeland Bastrup påpeker – at kirken er så stor og mangfoldig som den er. Dette star høyt på agendaen vår, og det gjorde det også før medlemssaken sprakk.

Imidlertid er det heldigvis sånn at den journalistiske metodikken er den samme uansett hvem og hva man driver journalistikk på. I denne saken handler det om juss, arbeidsmiljø, ledelsesutfordringer,varslingsproblematikkog mange andre tema som vil være sentrale også i helt andre saker. Dette utspiller seg i et miljø som vi altså gjerne skulle kjent bedre fra før, men som vi har lært mye om underveis. Ikke minst har vi tilegnet oss kunnskap om kirkerett og om hvordan Den katolske kirke er organisert.

Da jeg brukte tittelen «En skandale uten sidestykke» i en kommentar da siktelsen mot OKB, biskopen og økonomisjefen var klar, mente jeg selvsagt ikke «En skandale uten sidestykke i verdenshistorien». Det fremgår både implisitt og eksplisitt av selve teksten. Siste setning lyder slik: «Da står vi overfor en skandale uten sidestykke i norsk kirkehistorie.»

Det står jeg ved. Uavhengig av hva den pågående etterforskningen munner ut i, står vi overfor følgende faktum som ingen bestrider: Oslo katolske bispedømme har (på vegne av seg selv og de to andre katolske stiftene i Norge) med metoder som de selv har omtalt som «lite betryggende», «diskutable» og «idiotiske», skaffet seg tilgang til offentlige tilskudd i et volum på flere titalls millioner kroner.Georg Fredrik Rieber-Mohn gir også sterke beskrivelser av hvilken krise denne saken har utviklet seg til for Oslo katolske bispedømme. De fleste katolikker i Norge er vel enige om at omdømmetapet er betydelig.

Man kan ha fornuftige grunner til å bruke ordet «skandale» om opprettelsen av det elektroniske medlemsregisteret i Den norske kirke på slutten av 1990-tallet, men det er uansett en helt annen type skandale. Som jeg har skrevet tidligere, var det Stortinget som i realiteten gjennomførte det som førte til et omfattende medlemsrot. (Se gjerne Ole Inge Bekkelunds redegjørelse)

Den andre viktige forskjellen er at det ikke var noe økonomisk motiv for å føre opp ikke-medlemmer i registeret til Den norske kirke. Feilaktige oppføringer har ikke gitt økte utbetalinger til noen.

Derimot er mange mennesker blitt krenket av å finne sitt eget navn i registeret til et trossamfunn de ikke er en del av og som de kanskje tar avstand fra.Det skal vi ta påalvor, men da peker altså pila på dem som satt på Stortinget i 1997. Kirkerådet har derimot gjort et arbeid for å rydde opp i de negative konsekvensene av registervedtaket.

Vårt Land vil alltid bestrebe seg på å være nyhetsledende i store saker innenfor vårt kjernefelt. Det er vår agenda. Den understrekes og forsterkes ved at vi, som på lederplass trolig er Medie-Norges varmeste forsvarer av rause støtteordninger til tros- og livssynssamfunn, har en ekstra forpliktelse til å følge med på hvordan disse ordningene blir brukt. Mange katolikker gir oss tilbakemelding om at de er takknemlige for at vi følger saken så tett.

Jeg kjenner meg ikke igjen i beskyldningen om antikatolske holdninger, og jeg kan si det samme på vegne av dem jeg jobber sammen med.

Med vennlig hilsen Trygve W. Jordheim, tro&kirke-redaktør i Vårt Land

Kommentar #7

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Da så, Jordheim

Publisert over 4 år siden

For den rene er allting skjønt, som det heter.

Du henviser til at mange katolikker gir dere tilbakemeldinger om at de er takknemlige for at dere følger saken så tett. Jeg har mail-boksen full av motsatte meldinger, f.eks.: "Jeg har ellers sluttet å se på VL for ikke å bli forsøplet, men gleder meg over at noen fornuftige venner tar til motmæle mot hetsen.""Tusen takk for ditt skarpe innlegg i VL. Det var på sin plass."

VL er i seg selv et ubetydelig lite menighetsblad som er forvirret over at verden ikke fremstår så enkel som tidligere da skillet gikk mellom konservativ og liberal teologi. I et komplekst  religiøst Norge opptrer avisen som en forvirrende og fordummende tåkepumpe uten innsikt om hva som foregår.

Kommentar #8

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Dette er utenomsnakk

Publisert over 4 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
men da peker altså pila på dem som satt på Stortinget i 1997.

Nei, da står pila også på DNK som blindt adlød Stortinget i 1997 og gikk inn på en ordning den visste – eller burde vite – ville føre galt av sted. Derfor er og blir Jordheims argumentasjon rundt dette en Nürnberg-argumentasjon: Vi fulgte bare ordre. DNK kan ikke si at den ikke visste eller ikke forutså hvilket uføre Stortingets påbud i 1997 ville føre en ut i. Den hadde plikt til å vite det. På samme måte som OKB har hatt plikt til å vise at dens forståelse av loven var gal. For det er jo ikke bare urettmessig registrerte katolikker som har følt seg krenket over å ha blitt oppført i et register de ikke ville stå i. Det gjelder da ikke mindre dem som urettmessig ble skrevet inn i DNKs medlemsregister. Blant dem var biskop Eidsvig selv. Ironien kan nesten ikke få blitt større sett mot bakgrunn av de aktuelle begivenheter.

Så skriver Jordheim at rotet i DNK ikke førte til større utbetalinger til trossamfunnet. Nei, men det er en direkte følge av den villede skjevhet lovgivningen har på dette feltet som setter DNK i en særstilling blant trossamfunnene. Systemets villede skjevhet beskytter i utgangspunktet majoritetskirken fra inkriminerende mistanker, men gjør en minoritetskirke desto mer sårbar overfor dem. Hva dette viser er snarere hvordan makt og tyngdeforhold favoriserer den sterke part. Dét kunne vært et tema for kritisk journalistikk.   

Dette er bare ett av flere eksempler på manglende kontekstualisering som gir grunnlag for å spørre om hvorvidt avisen har en bias.

Fra å være en tilnærmet monokonfesjonell stat og med DNK som en historisk overlevning av dette, er det norske samfunnet i dag preget av et stort livssynsmangfold. Det sier seg selv at dette også byr på maktproblematikk. På mange nivåer. DNK strever i dag med å utvikle en identitet i spenningsfeltet mellom å være folke- og flertallskirke og et trossamfunn blant mange, men med privilegert status. At Vårt Land har sitt ståsted trygt plantet i majoritetskirken hersker det ingen tvil om, og det kan den heller ikke bebreides for. Et ståsted å se virkeligheten ut fra har vi alle. Men slik dagens livssynslandskap ser ut og med Vårt Land som det fremste nisjeorgan for hele dette feltet, kreves det da desto mer at avisen ser selvkritisk på sin rolle. Hittil har vi fått utenomsnakk. Avisens dekning rundt medlemsrotet i den katolske kirke er en anledning til å gjøre det. Den viser etter min mening tydelig hvordan Vårt Land ser virkeligheten gjennom majoritetskirkens briller. Da er det grunn til å spørre seg hvor stor avisens uavhengighet egentlig er og om dens kritiske journalistikk er så kritisk som den utgir seg for å være.

Hva angår antikatolisisme så er det et mangehodet troll både i Norge og ellers og med mange ulike lag i seg. Den har i mange sammenhenger sin årsak i forhold som er forståelige og lett forklarlige, men i dette fenomenet inngår også en rekke irrasjonelle elementer med paralleller til dagsaktuelle problemstillinger rundt islamofobi, fremmedfrykt og rasisme. Øyvind Strømmen har nettopp fullført en avhandling om norsk antikatolisisme. Det er en anledning for Vårt Land til å sette søkelys på fenomenet. Det er et tema avisen aldri har underkastet journalistisk granskning. Til tross for at det har vært et fremherskende fenomen i norsk kristenliv gjennom mange, mange år. I 2016 er det 60 år siden jesuittparagrafen ble opphevet. Debatten rundt dette – og Vårt Lands egen rolle i den - er sannelig en studie verd.

Jeg har selv arbeidet mye med minoritetsproblematikk. Temaer knyttet til utenforskap og hvordan virkelighetsforståelse formes avhengig av hvilken posisjon man har i forhold til et større fellesskap, interesserer meg svært mye. Trygt plassert i samfunnet tror jeg likevel jeg vet noe om hvordan det er å være i minoritet og ha flertallets distanserte og lett fremmedgjorte blikk på seg. Alle med minoritetsstatus har her noen felles erfaringer å dele.

Jeg tror ikke det sitter noen i Vårt Lands redaksjon med åpne antipatier mot den katolske kirke eller med konspiratoriske motiver. Det er ikke så enkelt. Jeg tror heller det handler om at når man ikke har stort nok overblikk over et saksfelt, så blir man oversensitiv på visse temaer når disse toucher forutinntatte forestillinger eller latente fordommer man går rundt med. I den sekulære pressen er sex og kirke et eksempel på en slik delikat kombinasjon av temaer som lett kicker inn i bevisstheten straks man får ferten av dem, men som egentlig er et spill med egne forutinntatte forestillinger.

Jeg skal nevne et eksempel som tydelig viser hvordan Vårt Lands tendensiøse vinkling er egnet til å prege leseren med helt bestemte følelser rundt det han leser, og som det tydelig er avisens bevisste hensikt å prege leseren med:

7. mai:
OVERSKRIFT: Ringe-medarbeider nektet å godta «nei» til medlemskap
Ble omplassert etter å ha rubrisert «nei» til katolsk medlemskap som «ring senere».

La oss analysere fakta og vinkling litt her. Avisen hadde her to mulige valg til hvordan den ville vinkle dette:

Katolikkene nekter å ta et nei for et nei. Den katolske kirke handlet ekspeditt og fikk en overivrig medarbeider umiddelbart fjernet fordi denne ikke tok et nei for et nei.

Vårt Land valgte alternativ 1. Da har jeg et helt konkret spørsmål som jeg utber meg et likeså konkret svar på fra enten Helge Simonnes eller Trygve Jordheim eller fra begge: Hva gikk gjennom hodene i redaksjonen da man valgte alternativ 1 fremfor alternativ 2? Noe må det jo ha vært som gjorde det mer fristende med alternativ 1.

Jeg har et svar selv, og så får det være opp til Simonnes og Jordheim å overbevise meg om at det er feil. Jeg tror de vil slite. Mitt svar er at alternativ 1 er bedre egnet til å inkriminere den katolske kirke enn alternativ 2. Alternativ 1 fremhever en dårlig handling og mindreverdig handling. Alternativ 2 fremhever en god og høyverdig handling. Men Vårt Land ville med fullt overlegg fremheve den dårlige handlingen fremfor den gode. Dette er den klare tendens i SAMTLIGE av Vårt Lands oppslag i denne saken. Jeg er overbevist om at en systematisk analyse av dette materialet vil bekrefte dette. Det er ikke et materiale det krevende å gå igjennom. Dette er ikke så vanskelig, og jeg synes det er like godt å være ærlig og innrømme at slik er det fremfor å toe sine hender og holde oss med utenomsnakk.

I et slags balanseregnskap over avisens dekning nevner Jordheim mail han har fått fra katolikker som er takknemlig for at avisen har tatt tak i medlemsrotet. Det er sikkert riktig. Men ingen har da bebreidet Vårt Land for å ha tatt tak i saken? Det er ikke dette som står til diskusjon. I et balanseregnskap hører imidlertid en annen post med: Hvor mange sitter ikke og lider uskyldig som følge av denne saken? Det skal jeg heller ikke bebreide Vårt Land for. OKB har sitt å svare for både her og der. Akersveien har aldri vært noen sølndagsskole. Kan heller aldri bli det med den sammensetning av interesser som finnes i en liten filial av verdenskirken med så mange nasjoner trengt sammen. Men at en sak koker over og mister sine rette proporsjoner med den følge at de som lider, lider mye mer enn nødvendig, dét kan man med rette bebreide Vårt Land for. Deres talerør er det jeg med mine innlegg har villet være.

Kommentar #9

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

Svar

Publisert over 4 år siden

Hei igjen.

Takk for tipset om Øvyind Strømmens kartlegging. Det skal vi sjekke ut.

Vi kan ikke ta «det store bildet» her, men jeg forstår og respekterer at mye blir lest i lys av ting som er sagt og valg som er tatt før. Min oppgave fra dag til dag er å begrunne hvert enkelt valg vi tar, samtidig som jeg selvsagt må forholde meg til totaliteten.

Når det gjelder saken om ringemedarbeideren som ikke tok et nei for et nei, var det et journalistisk valg, ikke et ideologisk valg. Dette avsnittet i OKBs svarbrev til Fylkesmannen bekreftet mange av de historiene som hadde tilflytt oss om hvordan callsenterets virksomhet ble opplevd av mange av dem som ble oppringt.

Den gode handlingen, altså at medarbeideren ble omplassert, berører først og fremst vedkommende selv og noen tiltalls kolleger. Det vedkommende gjorde mans vedkommende satt og ringte, berørte langt flere. Det er min begrunnelse for overskriftsvalget.

Kommentar #10

Magdalene Thomassen

0 innlegg  3 kommentarer

FAKTA OG FAKTA, FRU BLOM ...

Publisert over 4 år siden

Dette er mitt første og antagelig siste innlegg i Vårt Lands spalte ”verdidebatt”. Jeg har hatt litt problemer med å forstå hvordan og hvor jeg kan kommentere foregående innlegg, og dertil er "verdidebatt" ikke akkurat er  flagget på Vårt Lands netsider pussig nok, men håper dette kommer riktig frem.

Jeg tiltrer Øyvind Nordervalls vurdering av avisens (manglende) viktighet, og har vel for lengst avskrevet den som en seriøs aktør. Alikevel, ettersom provokasjonene de siste månedene har stått i kø hva den såkalte ”medlemsjukssaken” i den katolske kirke angår, og det de siste dagene har vært flere betimelige innlegg i sakens anledning, kan jeg ikke dy meg for å understøtte disse.

 

Helge Simonnes mener at det ikke kommer klart frem hva Georg Fredrik Rieber-Mohn undrer seg over når sistnevnte skriver at «Vårt Lands omtale av krisen i Oslo Katolske Bispedømme (OKB) undrer meg stadig mer». Er man blind på begge øynene er det jo vanskelig å se, men la meg være behjelpelig med noen av mange mulige eksempler på hva jeg antar man kunne undre seg over. Jeg har ikke tatt meg tid til å gå gjennom alle de utallige oppslagene VL har hatt de siste månedene angående denne saken – men la meg referere noen av dem i nedadstigende kronologisk rekkefølge.

 

La oss starte med Helge Simonnes’ kommentar 28. mai om at  noen katolikker setter reportasjene ”inn i en altfor stor kontekst, nemlig at det norske storsamfunnet igjen jakter på annerledes troende.[...]Denne tilnærmingen preger også tilbakemeldinger som Vårt Land får fordi avisen har skrevet mye om det påståtte medlemsjukset”.  Det streifer ikke Simonnes at det kanskje er, ikke omfanget, men måten dette er skrevet på som gir slike reaksjoner?

 

Følgende sitat fra redaktør Jordheim 19. mai er i samme gate. Under overskriften ”Vi publiserer ikke løse påstander “ sier han at  ”Jeg synes det er lite meningsfullt å beskylde våre kilder for «ensretting» når de i all hovedsak har gitt oss dokumenterbar faktainformasjon”. En skulle jo forvente av en som antagelig har gått journalistskolen at han har forståelse for at ”fakta” og ”fakta” kan være mange forskjellige ting, alt etter hvordan de formidles, fortolkes og fremstilles. O.R. Bastrup har gitt et illustrerende eksempel i sin kommentar. La meg supplere med noen flere: 

 

17 mars er overskriften at katolikkene ”Står på sitt”. La meg sitere videre: ”Siktelse for grovt bedrageri og stort medietrykk til tross: Ledelsen i Oslo katolske bispedømme i Norge legger seg ikke flat. Argumentasjonen om at det uansett er flere katolikker i Norge enn det kirken får offentlig støtte for, ble gjentatt en rekke ganger.” Og videre; selv om de som var feil-registrerte ”fikk sine beklagelser” så fremheves det  i underoverskriften en skandaløs mangel på ydmykhet fra katolikkenes side: ”I møte med det fellesskapet som betaler for at tros- og livssynssamfunn skal ha gode kår, var det derimot ingen ydmykhet å spore.” Sic! Ja, det er nesten så en ikke engang gidder å prøve, men altså: Hvordan dette kan bli vurdert som noe som helst annet enn en tendensiøs fremstilling må en være (Vårt Land-)journalist for å forstå. Har noen av dem hørt om rettsstatens prinsipp om ”uskyldig inntil det motsatte er bevist”? Hvorfor skulle det være et mål for en anklaget part å ”legge seg flat”? Hva betyr det at Kirken tydeligvis burde ha vist ”ydmykhet” overfor det retorisk benevnte ”fellesskapet”? Det kunne jo faktisk tenkes at den mener seg uskyldig anklaget !

 

La meg føye til nok en overskrift fra 10. mars: ”Katolsk granskning gjemmes vekk”. Saksopplysningene er som følger ”Den katolske kirke har allerede gransket ferdig om Oslo katolske bispedømme har opptrådd uetisk i medlemsrot-saken. – Kommer den til å bli offentliggjort, fungerende administrasjonssjef Lisa Wade? – Gargaro har trukket sine konklusjoner, men han ønsker å vente til politiet legger sine resultater frem før hans rapport blir offentlig.” Dette begrunnes med at politiet kan ha kjennskap til mer enn det Gargaro har funnet ut og at Den katolske kirke ikke ønsker å blande seg inn i politiets undersøkelser ved å legge frem egne rapporter. Men granskingen ”gjemmes vekk”, må vite. Er det noen med norskkunnskapene i behold som ikke vil mene dette er en tendensiøs overskrift? Vi kan jo bare gjette hva overskriften ville blitt hvis den interne granskingen hadde blitt offentliggjort. Noen forslag: ”Katolikkene overkjører politiets arbeid”, ”Katolikkene avventer ikke politiets undersøkelser”, ” Katolikkene trekker sine egne konklusjoner” ... noen flere og kanskje bedre? Jeg utfordre VL’s garvede journalister ! Sukk ...

 

Som sagt, jeg har ikke tenkt å melde meg på menighetsbladets taleliste generelt. Men akkurat nå var igrunnen koppen full og krevde rom for å tømmes ut.

 

Kommentar #11

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Du står i kvikksand, Jordheim

Publisert over 4 år siden

Jordheim skriver: «Den gode handlingen, altså at medarbeideren ble omplassert, berører først og fremst vedkommende selv og noen tiltalls kolleger. Det vedkommende gjorde mans vedkommende satt og ringte, berørte langt flere. Det er min begrunnelse for overskriftsvalget.»

Mitt svar: Nei, den gode handlingen - at kirken fjernet en overivrig medarbeider fra Callsenteret - berører ikke bare medarbeideren selv og vedkommendes kolleger. Den berører spørsmålet om hvorvidt kirken har tatt fatt i situasjonen på en god eller dårlig måte, og dermed berører den også tusenvis av troende katolikker som lider under Vårt Lands dekning, som ikke vet hva de skal tro og som vakler mellom tro og tillit.

Ikke minst berører den tusenvis av unge katolikker som mister troen. Jordheim kan umulig ha oversikt over hvor mange og hvem som berøres av hva. Hans forklaring på det jeg utba meg svar på i forrige innlegg, er meningsløst.

Hva som motiverer Vårt Land til å velge de tendensiøse vinklinger man gjør - ideologiske, teologiske eller kirkepolitiske - er uinteressant og får utstå til en mer akademisk analyse av avisens dekning i både denne og flere saker der Vårt Land har satt søkelys på den katolske kirke i Norge.

Under en av antikatolisismens mange sjangere faller den uansett. Dette har jeg godt nok overblikk over antikatolisismens historie til å kunne fastslå. Som anført i tidligere innlegg er antikatolisisme et mangehodet troll. Med unntak for noen rabiate utslag, som uansett er blant de kuriøse, er jeg overbevist om at historien vil vise at Vårt Land har vært en av antikatolisismens fremste representanter i Norge noen sinne.

Det ville vært mer rakrygget om avisen blankpusset en slik profil og står for den fremfor å vri og bukte seg og forsikre oss om sine gode intensjoner, der tendensen i overveldende grad beviser det motsatte. Så skal nok vi andre klare å svare for oss og yte den motstand som trengs.

Samtidig dreier dette seg om mer enn antikatolisisme. Det dreier seg også om indre konflikter i OKB. Konflikter som er reelle, og som den katolske kirke har svake tradisjoner for å være åpen om. Hvem som forer Vårt Land med en bestemt type informasjon, vet jeg ikke, men luktesansen har stått meg bi før, og miljøet er fortsatt ikke større i den katolske kirke enn at man fort klarer å peile krokene der stanken kommer fra.

Hva jeg med dette mer enn vil antyde er at også i den katolske kirke finnes det mennesker og miljøer med sterke kirkepolitiske agendaer; som er beredt til å bruke enhver krise til politiserende formål, og at Vårt Land i denne og tidligere saker villig og naivt har latt seg bruke som instrument for disse. Her må Vårt Land nå ta et selvoppgjør og spørre seg selv om en seriøs avis med ambisjoner om å være ledende på sitt felt, kan agere slik.

Magdalene Thomassen nevner nok et eksempel på Vårt Lands bias i denne saken, som enda sterkere enn det eksempel jeg brakte i forrige innlegg, er med å komplettere bildet. Vårt Land mener altså at OKB har opptrådt med en skandaløs mangel på ydmykhet ved å ikke å legge seg flat. Hva i all verden er dette for noe?

Skal man legge seg flat før man er dømt? Skal man krype også når man mener seg uskyldig? OKB har lagt seg flat der hvor man har erkjent skyld, men der man mener seg uskyldig, velger man selvsagt å stå oppreist inntil retten har dømt.

Men Vårt Land mener altså at man skal krype uansett, og finner det skandaløst når man ikke gjør det. Avisen skriver dette i en moralsk triumferende tone, men her er det tvert imot Vårt Lands mangel på moral som kan få en til å gni seg i øynene.

Vårt Land er ikke domstolen, og hvis det er denne justis Vårt Land ønsker, da Gud trøste og hjelpe oss alle. Du står i kvikksand i denne saken, Jordheim. Jo flere meningsløsheter du serverer, desto dypere dras du ned i noe du ikke kommer opp av før du og redaksjonen tar time out og viser tegn til i alle fall litt selvkritikk.

Kommentar #12

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

For Vårt Lands domstol

Publisert over 4 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Du står i kvikksand i denne saken, Jordheim. Jo flere meningsløsheter du serverer, desto dypere dras du ned i noe du ikke kommer opp av før du og redaksjonen tar time out og viser tegn til i alle fall litt selvkritikk.

Jeg har ikke den samme argumentative tålmodighet med Vårt Land som Olav Rune Ekeland Bastrup. Han har nå i et par-tre innlegg naglet denne saken til veggen om hva det egentlig dreier seg om.

Jeg vil bare her tilføye en ting. Saken om Oslo katolske bispedømme er stor og kompleks. Ut fra et mediasynspunkt er den nærmest umulig å dekke ettersom det dreier seg om alt fra forvaltning av offentlige midler, politianmeldelser til interne personalforhold. I seg selv burde det være nok til at en avis trår varsomt ettersom jus og arbeidsfellesskap er sauset sammen.

Imidlertid synes det som om at det ikke hersker tvil i avisens redaksjon om hvor skyldproblematikken skal plasseres. Her opptrer redaktør Simonnes og journalist Trygve Jordheim og andre i VLs redaksjon som aktorer og moralske innpiskere. Det norske rettvesen og offentlige konfliktråd vet at verden ikke er så enkel. Simonnes' påstand om at VL er den avisen "som har best kompetanse på dekning av norsk kirkeliv [og] ønsker å komme til bunns i materien", fremstår som meningsløs. Vårt Land kan ikke komme til bunns i materien, ikke er den en rettsinnstans og ikke har den kompetanse til å gå inn å løse alle de problemer den selv er i ferd med å generere innenfor OKB. Dette burde påkalle en moralsk selvrefleksjon.

Politietterforskningen kan ikke noen av oss si noe om, ettersom vi ikke har dokumentasjon eller innsikt. Det er politiets oppgave. Men avisens dekning av interne stabsproblemer kan man ut fra et mediaperspektiv si noe om. I en samarbeidskonflikt har en part sjelden den hele og fulle sannhet og rettferdighet på sin side. Dette er elementært. Her er det personlige og strukturelle problemer som eskalerer over tid. Men her vet selvfølgelig VL råd: Mens den ene parten forholder seg taus, fungerer avisen som mikrofonstativ for den annen part og mesker seg i anonyme betroelser. Har Simonnes og Jordheim noensinne reflektert over hvor lang tid det kommer til å ta for å bygge opp igjen et arbeidsmiljø når de andre sidene ved saken er avklart? Hvilket ansvar har avisen i denne sammenheng?

Senest i dag har VL på verdidebatt.no anbefalt et innlegg av Eivor Oftestad som bringer den ene sidens synspunkter til torvs og reiser tvil om biskop Bernt Eidsvigs dømmekraft. Det hevnvises til medarbeideres samvittighet - muligens en konvertitts etterlevnede lutherske frustarasjoner. Vil det si at Biskop Eidsvig eller andre i ledelsen ikke har samvittighet? http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11579914/#post_11 579914

Dette er som sagt en ytterst kompleks sak. Selvfølgelig kan og skal en avis som VL dekke den. Men avisen skal ikke være en del av det norske rettsapparat. Og avisen bør gå i seg selv i forhold til den smerte den påfører katolske troende.

Kommentar #13

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Taushet

Publisert over 4 år siden

Er avisen med "best kompetanse på dekning av norsk kirkeliv" (i følge den selv) blitt rammet av akutt taushet? Ulikt Vårt Land.

Kommentar #14

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

Svar

Publisert over 4 år siden

Denne debatten har begynt å går i sirkel. Vi beskyldes for agenda og for forhåndsdømming, og det serveres udokumenterte påstander om hva vi vet og ikke vet om blant annet politietterforskningen. Jeg har skrevet at vi holder oss til vanlig journalistisk metodikk, og det er det jeg kan si.

At vi skal ligge unna saken til politiet og eventuelt rettsvesen er ferdig med den, slik jeg tolker enkelte av deltakerne i denne tråden, er en faglig tilnærming som jeg bare må registere og si meg totalt uenig i. Å følge en sak der påstand om lovbrudd er en vanlig øvelse i mediene, og det er meningsløst å beskylde oss for å leke domstol av den grunn.

Alle som mener de har verdifull innsikt i saken, slik det hevdes at vi som redaksjon ikke har, er velkommen til å ta kontakt og innvie oss i denne, gjerne off-record. Den generelle påstanden om at vi ikke vet hva vi driver med, kan jeg ikke bruke til noe.

Dersom påstanden om at vår journalistikk er tendensiøs, skal ha noen mening, må den belegges med mer enn enkelteksempler hentet fra småsaker.

Vi har for øvrig bedrevet mye journalistikk på medlemsrotet i Den norske kirke, men saken er lite aktuell nå, all den tid det meste av rotet er ryddet opp i nå. Det har vi selvsagt sjekket med Norges kristne råd i denne sakens anledning. Dersom dette fortsatt var et stort problem, ville vi selvsagt ha brakt dette fram i lyset ifm OKB-siktelsen.

Jeg takker for konstruktive innspill og anser meg ferdig med denne tråden. God helg videre.

Kommentar #15

Magdalene Thomassen

0 innlegg  3 kommentarer

… enkelteksempler fra småsaker?

Publisert over 4 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
Dersom påstanden om at vår journalistikk er tendensiøs, skal ha noen mening, må den belegges med mer enn enkelteksempler hentet fra småsaker.

Hvor enkelt skal du gjøre det for deg, Jordheim? Du svarer altså på INGENTING, verken på Bastrups innspill eller på Nordervals, og hva det her siterte utsagnet angår: hvor mye mer belegg vil du ha? Jeg synes jeg var ganske hjelpsom med 5 utførlig siterte saker som ikke var "småsaker" men hovedoppslag i de kontinuerlige "avsløringene" av OKB. En pensjonist med dagen til rådighet ville kanskje kunne bidra med fem til eller ti til .. og hva så? Men vel, jeg sa jeg ikke meldte meg på talelisten, men dette er bare for drøyt!

Kommentar #16

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
Alle som mener de har verdifull innsikt i saken, slik det hevdes at vi som redaksjon ikke har, er velkommen til å ta kontakt og innvie oss i denne, gjerne off-record. Den generelle påstanden om at vi ikke vet hva vi driver med, kan jeg ikke bruke til noe.

Jeg har vært med på tilsvarende saker. Mediene spør alltid etter mer, mer, mer. Det er som man sjelløst bare vil vite mer og mer uten å tenke på selve sakens innhold. Jordheim stiller seg på linje med andre aktører i samme bransje. Hensikten er alltid å selge mest mulig aviser, flest mulig likes og klikk. Ingen har noe i mot at uhumskheter avsløres, men det er dømmingen man reagerer i mot. "Noen må gå holdningen" later til å være det eneste som gir kred på journalistenes julebord. Fjær i hatten til den som fikk noen til å gå. 

Når Politiet tok ut tiltale mot OKB var det antagelig ut fra et "worst case" for å favne et godt etterforskningsmessig grunnlag. Mens saken har rullet er det blitt klart at det aldri i livet kan bli snakk om etterbetaling av 50 mill. Dette ser ut til å være upåaktet. OKBs tilsvar virker også å være underkommunisert, ikke minst at man feilregistrering til tross mener å ha mottatt støtte for færre enn hva man faktisk har registrert etter revisjonen. Tipset er at den kriminalsaken man først kunne ane konturene av kommer til å koke bort i noe minimalt over tid. Det er derfor forhåndsdømmingen forekommer meg så malplassert, særlig når den gjentas. En større åpenhet og ydmykhet hadde vært mer naturlig når man refererer. 

Kommentar #17

Magdalene Thomassen

0 innlegg  3 kommentarer

.. og i tillegg ...

Publisert over 4 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
At vi skal ligge unna saken til politiet og eventuelt rettsvesen er ferdig med den, slik jeg tolker enkelte av deltakerne i denne tråden, er en faglig tilnærming som jeg bare må registere og si meg totalt uenig i. Å følge en sak der påstand om lovbrudd er en vanlig øvelse i mediene, og det er meningsløst å beskylde oss for å leke domstol av den grunn.

Og dertil: forstår du virkelig ikke at det ikke dreier seg om at dere skal "ligge unna saken", men om hvordan dere fronter denne saken? Det er nesten ikke til å tro.

Kommentar #18

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Argumentativ tomgang

Publisert over 4 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
At vi skal ligge unna saken til politiet og eventuelt rettsvesen er ferdig med den, slik jeg tolker enkelte av deltakerne i denne tråden, er en faglig tilnærming som jeg bare må registere og si meg totalt uenig i.

Ingen har hevdet at dere "skal ligge unna saken". Men mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvilken ny kunnskap om saken har dere tilført offentligheten? Du har selv treffende karakterisert at debatten nå går i sirkel. Men det er du, redaktør Simonnes og dine kolleger i redaksjonen som har satt dagsordenen for denne debatten.

Kommentar #19

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Gjenkjennelig

Publisert over 4 år siden

Redaktørene Trygve W. Jordheim og Magne Henriksen besvarer Olav Rune Ekeland Bastrups kritikk av Vårt Land for å ha en antikatolsk agenda i sin dekning av medlemskapsregistreringen i Oslo katolske bispedømme (papirutgaven av Vårt Land 4. juni) med det velkjente innholdsløse retoriske knep: «Vi kjenner oss ikke igjen.» Som det heter: For den rene er allting skjønt.

Problemet er bare at det er mange andre som her kjenner igjen det Vårt Land driver med. Mange har sagt opp sitt abonnement på avisen p.g.a av den dekningen saken er gitt.
Ingen har hevdet at Vårt Land eller media for øvrig ikke skal sette søkelys på de klart kritikkverdige sidene ved denne saken. OKB har selv innrømmet at deres tidligere praksis er kritikkverdig.

Saken er under etterforskning, og det kan ikke bringes noe nytt til torvs før påtalemyndigheten har konkludert. Men da retter avisen skytset en annen vei og blir mikrofonstativ for en part i administrasjonen i OKB og deres klakører. Anonyme tips er blitt mottatt med begjærlighet, halvkvedede viser fremsettes, mens den andre parten som faktisk sitter med ansvaret for bispedømmets daglige drift forholder seg taus. Biskopen kan ikke uttale seg så lenge saken er under etterforskning. Men her mesker Vårt Land seg. Selv ikke romermakten godtok anonyme henvendelser i forfølgelsen av de kristne i senantikken, men Vårt Land har åpenbart et annet verdisett.

Jeg har ved flere anledninger påpekt at en ting er den juridiske prosessen som pågår, en annen ting er de sår som et kirkefellesskap blir utsatt for med bl.a. Vårt Land som en svært usympatisk innpisker. OKB har en indre krise, men uansett hva ledelsen foretar seg av grep for å komme videre, blir dette kritisert av avisen. Det vil ta lang tid å reparere de skadene som nå preger de interne forhold i OKB, og her har faktisk Vårt Land et stort ansvar for den måten den hauser saken opp på. Det latterligste av alt var å antyde vennskapssnusk mellom biskop Bernt Eidsvig og tidligere riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn som er blitt bedt om å bidra til å løse stabsproblemene i OKB.

Vårt Lands redaktører bedyrer at begrepet «antikatolsk» er dem fremmed. Jeg vet oppriktig talt ikke hva som driver avisen, her får redaktørene presseetisk granske seg selv, hvis de overhodet er i stand til det. Men resultatet og inntrykket som skapes, fremstår som nettopp antikatolsk. Det er mange andre aspekter som kunne vært kritisk belyst: Hva har Fylkesmannsembetets rolle vært i denne sammenhengen – fra å drive en tilsynssak til å gå til politianmeldelse før OKB fikk uttale seg til avtalt frist? Hvem har anmeldt biskopen og økonomen i OKB? Hvem er opposisjonen, og hvor representative er de for OKB? Hvorfor rettes ikke søkelyset i større grad mot andre trossamfunn der den samme registreringsproblematikken er gjeldende?

Redaktørene hevder at Bastrups grunnleggende premiss er feil, og dermed blir også konklusjonen feil. Problemet med Vårt Lands dekning er imidlertid at avisen har konklusjonene klare, mens premissene synes høyst diffuse. Avisen har med patos hevdet at medlemsrotet i OKB er «en skandale uten sidestykke i norske kirkehistorie». Jeg synes at Vårt Land skal holde seg til journalistikk og overlate kirkehistoriske vurderinger til oss som driver med den slags.

For øvrig tror jeg at utfallet av saken bl.a. blir en indre dialog i bispedømmet om strukturer og ansvar. Men da må Vårt Land gi OKB muligheten til å få skikke sitt bo.

Kommentar #20

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Skriv om dette Jordheim.

Publisert over 4 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
For øvrig tror jeg at utfallet av saken bl.a. blir en indre dialog i bispedømmet om strukturer og ansvar. Men da må Vårt Land gi OKB muligheten til å få skikke sitt bo.

Jeg er veldig spent på den videre saksgang. Når vil Fylkesmannen gi sitt tilsvar? Når vil man avklare om det virkelig er feil i registreringen, og i hvilken grad, for ikke å snakke om konsekvensene i dette. 

Avklaringen er viktig for at DKK skal kunne gå videre. Bispedømmet må organiseres opp på nytt i noen grad. Medarbeidere på langtidssykemelding må få sin situasjon avklart slik at de kan velge om de vil komme tilbake eller gå videre til andre jobber. Dette er høyt utdannede mennesker som sikkert kan skaffe seg andre jobber om de må, men da må det være klart om de kan fortsette under den nåværende eller ny ledelse. 

Dernest savnes det sterkt en avklaring fra Politiet om siktelsen holder seg. Sitter Fylkesmannen og Politiet og venter på hverandre? I så fall bør noen sparke i dem slik at de får opp farten. DKK lider under det uavklarte. Vi kan leve med nær sagt hvilken avgjørelse som helst sammenlignet med å leve med uavklarte forhold. Av alle ødeleggende ting er det noe av det mest frustrerende. 

Til sist må det komme en vurdering av regelverk, en gjennomgang og presisering som sier hva som gjelder som medlemsskap, hvordan registrering skal skje etc. I tidens fylde må det også være jevnlige revisjoner og vurderinger om nye regler holder. Jeg tror at hele det troende Norge vil ha godt av avklaringen, og forstår ikke at dette skal behøve å trekke ut mer.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere