Slutten for urkristne i Midtøsten

Det tok lang tid, meget lang før norske medier begynte å interessere seg for de forfulgte kristne i Midt-Østen. Jeg kom bort i disse kristne allerede på 1970-tallet da jeg ikke fikk visum til kommunistlandene og tilbrakte store deler av året i de arabiske land og Israel. Dette var grupper med linjer tilbake før muslimene kom og altså ingen vestlige nykommere som islamittisk propaganda har forsøkt å fremstille dem som. Jeg ble slått av deres faste tro, deres rike kultur og deres gjestfrihet. Det ble for meg nesten en åpenbaring å møte disse kristne som slett ikke representerte vestlige interesser, men var en naturlig del av det multikulturelle miljø i Midt-Østen.

Etter hvert ble det stadig vanskeligere for disse urkristne, men i Vesten og i Norge var vi ikke særlig opptatt av deres skjebne. Jeg skrev en artikkel i Aftenposten og Ulf Andenæs, som er en av de mest våkne og kunnskapsrike journalister i Norge, fulgte opp og fikk avisens korrespondent i Midt-Østen til å lage reportasjer. Så kom også Vårt Land som siden den gang er den norske avis som har vært mest opptatt av de kristne i Midt–Østen. Og takk for det!

Med årene ble det stadig verre for de urkristne i Midt-Østen, og med IS`s og andre ekstreme gruppers herjinger står det om deres fortsatte eksistens. I Egypt førte den såkalte «arabiske våren», som norsk presse behandlet på en naiv måte, til angrep på koptiske kirker og klostre og det ble utrygt å være kristen. Men mange i Norge og i Vesten forøvrig hadde illusjoner om Det muslimske borgerskap. Det viste snart sitt sanne ansikt.

IS er enda verre, slik vi har sett i Irak, Syria og Libya. Der er kristne blitt nedslaktet i hopetall og deres kirker og klostre er blitt ødelagt sammen med andre uerstattelige kulturminner. Dette vet nå alle som har fulgt litt med i aviser, radio og TV og på nettet. Ingen kan lenger undskylde seg med at dette visste vi ikke.

Markeringen av 100 årsdagen for folkemordet på armenerne ga oss en ny anledning til å se hva som hadde vært de kristnes skjebne i den muslimske verden. Påny kunne den internasjonale historiske ekspertise påvise at det var en illusjon at kristne og jøder ble så godt behandlet under Islam. Saladin er utvilsomt en fascinerende skikkelse og korsfarerne etterlot seg blodige spor, men ikke-muslimer var og ble annenklasses folk. De var absolutt ikke jevnbyrdige med muslimene, og i flere perioder ble det begått stygge overgrep mot dem, også før folkemordet i Tyrkia fra 1915. Den Alladin-romantikken som vi har sett i Norge i de senere år, kan ikke dekke over dette, noe den norske historikeren Bård Larsen har påvist og som jeg fremhever i «Folkemordet armenerne». Internasjonalt er det ikke lenger noe seriøse historikere som holder fast på denne romantiske fremstilling.

Men det som skjedde i Tyrkia under den første verdenskrig stiller i særklasse. Det er i dag ingen anerkjent historiker som benekter at det var et folkemord. Derfor er det vanskelig å forstå at den norske regjering ikke vil innse dette og sendte bare en ambassadør til 100 årsmarkeringen i Jerevan. Vi skal åpenbart ikke fornærme Tyrkia som er viktig for Norge på grunn av den gigantiske vannkraftutbyggingen vi deltar i og fordi Putin-beundreren Erdogan kan bli en alliert i den nye kalde krig. Heller ikke skal vi utfordre de tvers igjennom korrupte, oljerike azerbaidsjanerne.

Men både Norge og NATO har jo en tradisjon for dobbeltmoral. Vi hadde ingen problemer med å samarbeide tett med militærstyret i Istanbul, oberstjuntaen i Athen og Salazar i Portugal. Vi fører en hård konfrontasjonspolitikk mot Ungarn, men bryr oss ikke om de langt alvorligere overgrep mot menneskerettighetene i Tyrkia.

At opposisjonen krever at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger, mange av dem kristne, er en forståelig reaksjon. Uansett bør vi gripe dypt i pengepungen enten det er kristne eller muslimer som forfølges. Men det må være lov til å diskutere om det mest effektive er å ta disse flyktninger til Norge eller å hjelpe dem i Midt-Østen. Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at det vil koste Norge 20 milliarder kroner over en tiårs periode å ta dem hit, og dessuten vil det bli minimale skatteinntekter fra dem og en enorm belastning på NAV. Men la ikke denne debatten føre til at vi glemmer at den urkristne befolkning i Midt-Østen er i ferd med å bli utslettet.