Anders Tyvand

57

Styrket religionsfag

Unni Helland er bekymret for utviklingen av skolens religionsfag, og frykter at navneendringen fra RLE til KRLE vil ødelegge faget som fellesfag. Det er det ingen grunn til.

Publisert: 27. mai 2015

I løpet av de siste tiårene har samfunnet vårt blitt mer flerkulturelt og mer mangfoldig. Det gir oss enkelte utfordringer, men det er først og fremst en berikelse. Det er viktig at skolens religionsfag er et fellesfag der elevene lærer om både egen og andres religion, livssyn og etikk. Slik kunnskap er viktig for å skape respekt og forståelse mellom mennesker på tvers av religionene. Derfor syns jeg det er flott å lese om hvordan barna i Helland sin klasse har lært om ulike religioner, og hvordan de kan fortelle hverandre om egen tro i klasserommet.

Men selv om kunnskap om ulike religioner er viktig, så er det en kjensgjerning at kristendommen har hatt en spesiell plass i det norske samfunnet gjennom mange hundre år. Kristendommen har påvirket kulturen vår, språket vårt, verdiene våre og konstitusjonen vår. Derfor er kunnskap om kristendom en viktig nøkkel til å forstå det norske samfunnet.

 Helland skriver at regjeringspartiene, Venstre og KrF nå vil gjeninnføre et krav om 55 % prosent kristendom i religionsfaget. Det er ikke helt presist. Vi innfører en bestemmelsen om at kristendommen skal utgjøre om lag halve faget. Dette er helt i tråd med det som hele tiden har vært intensjonen for faget. Da de rødgrønne fjernet bestemmelsen i 2008, var statsråd Bård Vegar Solhjell fra SV tydelig på at kristendommen fremdeles skulle ha en større plass i faget enn andre religioner. Statssekretær Lisbeth Rugtvedt fra samme parti var tydelig på at det ville være behov for å bruke like mye tid på kristendom som før. På tross av dette, har faget etter hvert blitt praktisert svært ulikt fra sted til sted. Ved noen skoler har kristendommen blitt nedprioritert. Andre steder har den fått uforholdsmessig stor plass. Ved å innføre en sentral bestemmelse om at kristendommen skal utgjøre om lag halve faget, vil vi få et likere religionsfag over hele landet. Det skal fortsatt være et kunnskapsbasert fellesfag, og gi kunnskap om både kristendom, andre religioner, livssyn og etikk.

Helland er også kritisk til å innføre en K i fagnavnet, slik at det blir hetende KRLE. Enkelte kaller det symbolpolitikk. Jeg tror nok at mange også oppfattet det som en ganske symbolsterk handling da de rødgrønne fjernet K-en i 2009. Dette var KrF, Høyre og Frp imot. Nå står vi sammen om å ta K-en inn igjen. Dette vil bidra til at faget får et navn som i større grad gjenspeiler fagets innhold.

Men det kanskje aller viktigste vi gjør, er å få KRLE inn som en obligatorisk del av lærerutdanningen igjen – ikke som et eget fag, men som en del av profesjonsfaget Pedagogikk og elevkunnskap. RLE ble tatt bort som obligatorisk fag i lærerutdanningen for fem år siden. Resultatet har blitt at antallet avlagte RLE-eksamener i grunnskoleutdanningen har blitt halvert, og at mange lærere nå møter en stadig mer flerkulturell elevmasse uten selv å ha grunnleggende kunnskap om tro og livssyn. Det har også ført til at RLE-fagmiljøene ved høgskolene har blitt svekket, og enkelte steder er de i ferd med å forsvinne totalt. Nå vil alle fremtidens lærere igjen få grunnleggende kunnskap og kompetanse innen religion. Det vil gjøre dem bedre i stand til å møte og forstå elever med ulike religiøs bakgrunn.

Verden blir stadig mindre, og vi kommer stadig tettere på hverandre. Religionsfaget i skolen er ett av de viktigste verktøyene for å møte denne utviklingen på en god måte. Nettopp derfor er KrF opptatt av å styrke faget.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere