Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Den anomyme ånd

Den hellige ånd er langt mer mangfoldig enn vi ofte forestiller oss. Men Ånden selv er diffus å få tak på.

Publisert: 23. mai 2015

Den anonyme ånd

– Pinsen er så abstrakt. Det er en utfordring å lære barn om pinsen, sier Presteforeningens leder på Vårt Lands nettsted tro24.no. Der har vi spurt barneledere om hvordan de forklarer Den hellige ånd for barna. De snakker om hjelperen, han som skaper tro, erfaringer med bønn, lovsang og sakramenter. Altså om hva ånden gjør. Men de har lite å si om Ånden selv.

Jesus har vi mange konkrete bilder av. Faderen gir også konkrete assosiasjoner, selv om aktuelle fedre kan bidra med litt ulike bilder. Men Ånden – hva er nå det? Den referansen barna her, er noe med turban som kommer ut av flasker i tegneserier og eventyr.

Vinden. Vinden blåser dit den vil, sa Jesus. Det var et ordspill – ruach betyr både vind og ånd på hebraisk. Men dermed fikk han gitt et anskuelig bilde: Ånden er ikke synlig annet enn gjennom sine virkninger. Akkurat som vinden.

Men hva er vindens virkninger? Og hva kan vi slutte om vinden av å se på virkningene?

Vinden kan være den lekende brisen, den varme pusten, stormen som tvinger deg i kne, orkanen som legger alt øde. Vinden kan lindre en altfor varm dag og den kan gjøre en kald vinterdag mer isnende. Vinden kan fylle seil, få flagg til å blafre, tak til å løfte seg og bølger til å senke skip. Vinden kan lindre og skade, glede og skremme. Vi kan ikke putte vinden i en boks og ta kontroll over den.

Slik er det også med Ånden. Det finnes ikke én virkning av Ånden. Det finnes et stort mangfold. Og vi har ikke kontroll over dem.

Kontroll. Dette blir for usikkert og ukontrollerbart for oss. Vi vil vite hva Ånden gjør. Vi vil vite når Ånden er på ferde. Vi vil ha kriterier som forteller oss hvem som har fått del i Den hellige ånd. Det er menneskelig å ville ha kontroll og oversikt. Er det så farlig?

For noen år siden ringte en eldre diakonisse til meg. Hun hadde lest i avisen at jeg skrev om min erfaring med tungetale. Selv hadde hun bedt i mange år om å få tungetalens gave, men hadde ikke fått den. Nå var hun fortvilet. Hadde Gud forkastet henne? Var hun en dårligere kristen enn meg?

Jeg ble forskrekket over at hun tok det slik. Jeg var jo overbevist om at hun levde både et bedre liv og et mer åndelig liv enn meg. Men hun var overbevist om at tungetalen var kriteriet på at man var åndelig, og derfor kunne hun ikke tro at Ånden virket i henne.

Tungetale. Tungetale er kjent fra Nytestamentet og har trolig forekommet til alle tider. Men at tungetale var selve kriteriet på åndsdåpen, er en tanke som oppsto i den såkalte hellighetsbevegelsen på slutten av 1800-tallet. Gjennom pinsevekkelsen har den fått gjennomslag i vide kretser.

Men for pinsebevegelsens pionerer var ikke tungetalen så avgjørende. For William Seymour, mannen som sto i spissen for vekkelsen i California i 1906, var det et Åndens under at svarte og hvite sto sammen på like fot. Den norske pinsepioneren Thomas Barratt forkynte at det var kjærligheten som viste om tungetalen var ekte eller falsk. Og han mente at Ånden rev ned skillet mellom kjønnene, og at kvinner kunne ha samme tjeneste som menn.

Om opphevelse av raseskillet og slutt på kjønnsdiskriminering hadde blitt stående som de fremste kjennetegn på Åndens verk, ville vi fått en helt annen oppfatning av hva som er åndelig. Hva kunne ikke det ha ført til?

Overnaturlig. Slike oppfatninger om hva Ånden gjør, er selvsagt hentet fra Bibelens fortellinger. Men de kan leses på mange måter, også når de leses «slik som de står». Hva var det store underet på pinsedag? Var det at det kom ildtunger på hodene og at de talte i tunger? Eller var det at alle forsto budskapet, på tvers av etniske og språklige skiller, slik at 3000 ble lagt til menigheten?

Det har vært en tendens til at Åndens verk først og fremst knyttes til det overnaturlige og mystiske. Men hvorfor skal tungetale, profeti og overnaturlig helbredelse være noe større under enn forsoning mellom fiender og likeverdige fellesskap på tvers av kjønn og rase?

Slik skaper vi snevre forestillinger om hva som er åndelig, og fremmedgjør Ånden for mange mennesker. 

Følelsene. Det ser vi også i den sterke tendensen til å sette likhetstegn mellom Åndens verk og sterke følelser. «Ånden var sterkt til stede», sies det av og til om kristne møter. Det betyr nesten alltid at det var god stemning og sterke, positive følelsesytringer av glede, frihet og begeistring. Alt vel og bra.

Men de som opplever at de er i mørke og tørke mens alle jubler rundt, kan fort få forståelsen at det er fordi Ånden har forlatt dem. Selv om det er godt bibelsk belegg for at Åndens verk også er å rive ned all falsk åndelighet og alle menneskelige byggverk som hindrer Gud å slippe til. Ånden ledet Jesus ut i ørkenen, der alt var tørt. Ånden sendte Paulus i fangenskap.

Vi trenger å slippe til et mer mangfoldig bilde av hva som er åndelig, og av hva Ånden gjør.

Men vi trenger ikke være så opptatt av Ånden selv. Jeg tror han trives med å være anonym, slik at vi blir mer mottakelige for det han gjør.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Kontroll. Dette blir for usikkert og ukontrollerbart for oss. Vi vil vite hva Ånden gjør. Vi vil vite når Ånden er på ferde. Vi vil ha kriterier som forteller oss hvem som har fått del i Den hellige ånd. Det er menneskelig å ville ha kontroll og oversikt. Er det så farlig?

Salig den som kommer til tro uten å se, og derfor blir ånden en større utfordring å tro på siden den er usynlig. For de som må ha konkrete bevis og definisjoner kan ånden forsvinne i intet. Den blir ikke håndgripelig.

Det gode med ånden er nettopp at den er tilstede uten å synes. Å vite at den er der uten at den merkes. Det er alle gode gjerningers mor, at ting skjer i det stille uten den store oppmerksomheten og flaggingen av tilstedeværelse. 

Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

121 innlegg  13843 kommentarer

Vel...

Publisert over 5 år siden

Det heter vel "salig er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres... (Matt.5.3) I Rom.10.20 står det: Og Jesaja går så langt at han sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.

De som vil ha tak på dette med ånden har nok ingen muligheter, i 1.Pet.1.11 står det at profetene som har skrevet Bibelen prøvde å finne ut i hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme, og at dette var noe selv engler lengtet etter å se inn i.
Men som vi vet fikk ikke Johannes denne ånden før på Herrens dag i Åp.1.9-10, og før den tid skulle både sol og måne sortne og stjernene falle ned fra himmelen, så noen hellig ånd er det nok ingen som har i dag. Et annet navn på denne ånden er visdommens ånd, om denne kan man lese seg opp på i Visdommens bok.

Grunnen til at det er få som finner denne type ånd, er at det først og fremst er en Guds hemmelighet som har med hele frelsesverket hans å gjøre, og nok bare er for de utvalgte, de få som det står om i 1.Kor.1.26f. Guds ånd er spesielt for Guds utvalgte som kalles Veien, og er forklart slik i 1.Kor.2.14:

Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.15 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen.16 For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi (korintere) har Kristi sinn!

Kommentar #3

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Tenker man da på

Publisert over 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
– Pinsen er så abstrakt. Det er en utfordring å lære barn om pinsen, sier Presteforeningens leder på Vårt Lands nettsted tro24.no. Der har vi spurt barneledere om hvordan de forklarer Den hellige ånd for barna. De snakker om hjelperen, han som skaper tro, erfaringer med bønn, lovsang og sakramenter. Altså om hva ånden gjør.

Kommentar #4

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Den Hellige Ånd - den tredje person i guddommen

Publisert over 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Men vi trenger ikke være så opptatt av Ånden selv. Jeg tror han trives med å være anonym, slik at vi blir mer mottakelige for det han gjør.

Ja, det er herlig å være frelst.  Rimehaug har gitt oss et innsiktsfullt innlegg - vil bare fylle på noe.

Ånden er en person.  Guds sendelse av Ånden sidestilles med hans sendelse av Sønnen - Gal. 4:4-7 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi kunne få barnekår.  Og fordi vi er sønner, har Gud sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! 

Vi, som er frelst, er løskjøpt fra lovens forbannelse og gitt inngang til en ny avhengighet der vi, som barn, er avhengige av Gud.  Denne avhengigheten er sann frihet.

Jesus kaller Ånden "en annen talsmann" - Joh. 14:16 - og sidestiller ham dermed med seg selv og fremstiller det som en stor glede at Ånden skal komme - Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere evig.

Denne "annen talsmann" er ikke vår talsmann( advokat. trøster, hjelper, "tilkalt") overfor Faderen - det er det Jesus som er, men han er Faderens talsmann overfor oss.

Ved Den Hellige Ånd settes vi, som troende, inn i en forening med Kristus.  Under Jesu jordeliv var disiplene hos ham - ved Ånden er vi nå i ham og han i oss. 

Ved at Ånden føder oss som tror på ny, så etableres et nytt, umiddelbart gudssamfunn - vi blir gitt barnekår.  Ånden er barnekårets Ånd. 

"Alpha and Omega" - Israel and New Breed - nærmest en forsmak på himmelen.

https://www.youtube.com/watch?v=hLzX3rpbfSA 

Jeg ville ha byttet ut "anonyme" - med "alltid nærværende".  Da..har du Gud i deg...og du og Han har samfunn med hverandre. Du er aldri ensom. Et av Guds forbundsnavn er Herren den nærværende. Du kjenner deg ikke lenger forvirret for du har en visshet om at han bor i deg. Den du er på innsiden er ditt virkelige jeg. Skriften sier at ditt innvendige menneske - eller hjerte - har øyne. Paulus ber om at ditt hjertes øyne skal åpnes, slik at du ser den herlighet, som bor i deg (som født på ny) og som finnes hos Gud og som er gitt til deg ved den Hellige Ånd (Ef. kap. 1 v. 17-18).

Ditt innvendige menneske har og ører, slik at du kan høre hva Ånden sier. Den har og munn, så den kan tale om for deg hva Gud har sagt. Gjennom den Hellige Ånd; den tredje personen i guddommen, åpenbarer Gud sin vilje for deg i ditt aller helligeste- i din ånd. På dette vis blir vi ledet av Guds Ånd.

Ved å ha samfunn med den levende Gud så det former det deg individuelt Som kristne har vi ulike tjenester. Derfor kan det godt være at noen mer enn andre har dette kall i seg til å ta vare på de utstøtte og de som ligger nede, mens andre har f.eks. evangelisering, menighetstjeneste eller rene administrative oppgaver. Det som imidlertid burde være en bekymring hos noen er inaktivitet og passivitet.

Kommentar #5

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Salig den som kommer til tro uten å se,

Hvorfor det?

Hvorfor er det ansett som en dyd å tro blindt på noe?

Kommentar #6

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Det er viktig å skjønne at DHÅ er en person

Publisert over 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Slik skaper vi snevre forestillinger om hva som er åndelig, og fremmedgjør Ånden for mange mennesker.

DHÅ er ikke et språk, DHÅ er en person.

Det å snakke i andre tunger, bevitner at DHÅ er i deg.

Det å snakke i andre tunger bevitner at Jesus lever, det bevitner noe overnaturlig.

Du er ikke mere åndelig, fordi om du prater i ander tunger. Det er fruktene som forteller om du er mere åndelige. Fred, venlighet, sindighet, kjærlighet etc..

Det står BLI FYLT I ÅNDEN. Det er mange som snakker i andre tunger, men det er ikke noe kraft. når du taler i andre tunger da snakker du gudommelig med Herren.

Når du utvikler deg i ånden, da endres måten du snakker i andre tunger på. 

Det var ved KRAFT, tungetalen kom. Det er ved karaft du blir et vitne. Altså fylden av ånden er ikke det samme som tungetalen.. Tungetalen er et resulatat på at du har blitt fylt i ånden, men det betyr ikke at du er fylt i ånden. Du må selv fylle deg opp i ånden med Guds kraft. 

Kommentar #7

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Tunger er ikke noe bevis!

Publisert over 5 år siden
Det å tale i "tunger" beviser ingenting. Hvem som helst kan si" hakkedelma sjakelamo tokosima masanai itogama mesoni tulami nitomi itaki!" Men ikke alle kan elske sin fiende! Tegnet på ånden er kraft til å leve et annerledes liv og det at man kan gi sitt liv for dem som lider. Vet ikke om jeg har sett så mye til det hos de påståtte åndsfylte karismatiske mirakelpredikantene!
Kommentar #8

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor det?

Hvorfor er det ansett som en dyd å tro blindt på noe?

Den indre overbevisningen som har vokst frem av en intellektuell forståelse av tro er ansett som en mer høyverdig tilnærming enn den som har kommet gjennom å spå i kaffegrut. 

Kommentar #9

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ville ikke

Publisert over 5 år siden

Med andre ord ville ikke den hellig ånd ha overlevet lenge her på Verdidebatt. Redaksjonen tillater jo ikke slike anonyme fenomener.

Kommentar #10

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

En flott beskrivelse!

Publisert over 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Det har vært en tendens til at Åndens verk først og fremst knyttes til det overnaturlige og mystiske. Men hvorfor skal tungetale, profeti og overnaturlig helbredelse være noe større under enn forsoning mellom fiender og likeverdige fellesskap på tvers av kjønn og rase?

Slik skaper vi snevre forestillinger om hva som er åndelig, og fremmedgjør Ånden for mange mennesker.

Følelsene. Det ser vi også i den sterke tendensen til å sette likhetstegn mellom Åndens verk og sterke følelser. «Ånden var sterkt til stede», sies det av og til om kristne møter. Det betyr nesten alltid at det var god stemning og sterke, positive følelsesytringer av glede, frihet og begeistring. Alt vel og bra.

Innlegget hadde nesten stått seg best uten kommentarer, da det i seg selv var en innertier.

Jeg velger å gjenta følgende fra innlegget, i uthevet skrift:

Vi trenger å slippe til et mer mangfoldig bilde av hva som er åndelig, og av hva Ånden gjør. Men vi trenger ikke være så opptatt av Ånden selv. Jeg tror han trives med å være anonym, slik at vi blir mer mottakelige for det han gjør.

Kommentar #11

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Den indre overbevisningen som har vokst frem av en intellektuell forståelse av tro er ansett som en mer høyverdig tilnærming enn den som har kommet gjennom å spå i kaffegrut.

Hvorfor det? De er jo akkurat like avhengige av tro...

Kommentar #12

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor det? De er jo akkurat like avhengige av tro...

Likevel, den som tror uten synlige bevis ansees å ha en bedre overveielse og dypere grunn ut fra den intelektuelle kraft som ligger i dette. 

Kommentar #13

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Likevel, den som tror uten synlige bevis ansees å ha en bedre overveielse og dypere grunn ut fra den intelektuelle kraft som ligger i dette.

Hvorfor det?

Hvorfor er det slik at det blir ansett som en dyd å velge å tro på noe man ikke har et eneste reelt bevis for? Og hvorfor er det en intellektuell "kraft" å tro på noe uten beviser for det man tror på? Hvorfor kaller man dette intellektuelt når det ikke er det?

Kommentar #14

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Og hvilken intellektuell kraft ligger det egentlig i å tro på noe som totalt mangler fornuftig og rasjonell bakgrunn? Hvorfor tro man at dette har noe med intellekt på gjøre?

Kommentar #15

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Og hvilken intellektuell kraft ligger det egentlig i å tro på noe som totalt mangler fornuftig og rasjonell bakgrunn? Hvorfor tro man at dette har noe med intellekt på gjøre?

Jeg forstår plutselig hvorfor det heter "troens gave". Vel, du tror altså ikke, og jeg forstår at du ikke har noen opplevelse av tro slik jeg har det. For meg er det som å skue inn i et slags intet når du ordlegger deg slik. For meg er det rasjonelt og intellektuellt å tro. Det representerer å ha funnet en verdi utenfor meg selv i form av ånd, i form av noe overnaturlig, en mektig kraft til og med. Jeg opplever den alltid tilstedeværende i mitt liv og er undrende til at du selv om du ikke tror ikke har følt noe av det samme som du kan henge på knagger i samme gate. Jeg vil nødig tro at du mangler den type åndelig dimensjon. 

Kommentar #16

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg forstår plutselig hvorfor det heter "troens gave". Vel, du tror altså ikke, og jeg forstår at du ikke har noen opplevelse av tro slik jeg har det. For meg er det som å skue inn i et slags intet når du ordlegger deg slik. For meg er det rasjonelt og intellektuellt å tro. Det representerer å ha funnet en verdi utenfor meg selv i form av ånd, i form av noe overnaturlig, en mektig kraft til og med. Jeg opplever den alltid tilstedeværende i mitt liv og er undrende til at du selv om du ikke tror ikke har følt noe av det samme som du kan henge på knagger i samme gate. Jeg vil nødig tro at du mangler den type åndelig dimensjon.

Jeg forstå hva du mener, men for meg kan dette du tror på byttes ut med hva som helst, det har liksom ingenting å si hva man tror på av "høyere" makter, det er like "rasjonelt og intellektuelt" alt sammen. Og jeg sliter der, det innrømmer jeg, for jeg er også realist og liker ikke å forholde meg til slike ting som ikke har noen forankring i den virkelige verden, enten det er guder, spøkelser eller "høyere makter", uten at jeg av den grunn ikke kan forestille meg slikt, for det kan jeg. Jeg ser bare ingen nytte av det....

Jeg har ingen tro på slike høyere makter da det ikke er noe som indikerer at slikt finns... Og på det spinkle grunnlaget (religiøse påstander i en bok) som disse høyere maktene er tuftet på blir det liksom knekkende likegyldig for meg hva disse maktene kan være, det kan være tor og odin, aliens, gud... Alt blir like gangbart, og jeg klarer fint å SE at noen har et behov for å tro på slikt, men jeg klarer ikke å se noen nytte i det selv.

Da jeg kjørte på jobben på fredag (på motor sykkel) møtte jeg en trailer rundt en sving som hadde så stor fart at den kom på min side av veien (bakgrunnen til dette aner jeg ikke og kommer vel heller aldri til å finne det ut...) Jeg hadde knappe ti over fartsgrensen selv og så med en gang at sjåføren ikke ville klare å få traileren på riktig side av veien på måten traileren krenget på, så jeg gjorde det eneste riktige, jeg kjørte på venstre side av traileren og passerte den og håpet at det ikke var trafikk bak den, for de ville garantert treffe meg... Det var det ikke  (hvis ikke hadde jeg neppe sittet her...) og jeg smatt over på min side av veien etter at traileren hadde passert. Her hadde du antagelig takket dine høyere makter for den mirakuløse redningen og at det gikk bra. (selvsagt uten tanke på at disse høyere maktene kunne latt være å stelle istand situasjonen i det hele tatt... Kan de gripe inn for å redde deg så kan de jo gripe inn for å forhindre slikt også, ikke sant?)

For meg er det så enkelt at det var meg selv det kom an på... ingen høyere makter er nødvendig. Jeg ble litt sjokkert der jeg kjørte videre, for jeg hadde ikke noen høy puls, eller skjelving eller adrenalin kick, jeg var akkurat like rolig som før det skjedde og at jeg var i live og ikke grillpynt på en femti tonns scania var kun et bevis på at jeg hadde gjort de riktige valgene, så hva skal jeg med slike høyere makter? En vakker dag vil det jo gå galt, det skjønner jeg også, den ene eller den andre veien, men jeg har ingen tro på at dette skyldes noen høyere makter, kun tilfeldigheter...Håper bare at jeg slipper å lide før det er slutt...

Jeg har rett og slett ikke behov for slike makter fordi jeg ikke kan se noe rasjonelt og intelligent i å tro blindt på den eller den påstandene om slike høyere makter. Jeg kan da tro på hva som helst, det gir akkurat like mye mening og det er derfor bedre å la det være. Men det hindrer meg ikke i å se en slik "åndelig" dimmensjon for det, kun at jeg ikke ser nytten i det..

Kommentar #17

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Beklager

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
For meg er det som å skue inn i et slags intet når du ordlegger deg slik. For meg er det rasjonelt og intellektuellt å tro. Det representerer å ha funnet en verdi utenfor meg selv i form av ånd, i form av noe overnaturlig, en mektig kraft til og med. Jeg opplever den alltid tilstedeværende i mitt liv og er undrende til at du selv om du ikke tror ikke har følt noe av det samme som du kan henge på knagger i samme gate. Jeg vil nødig tro at du mangler den type åndelig dimensjon.

Dette gjelder også meg. Les først min siste kommentar her. Kanskje jeg allerede da jeg som femåring lå ved siden av min bedende mor og hørte min syke onkel sloss med "de ond åndemakter", fikk et innblikk i noe. Jeg kunne fortelle mye fra mitt lange liv, har opplevd og sett litt av hvert, men aldri denne ånden din. Skuer du inn i et slags intet når du leser hva jeg skriver?

La meg få med at min mor sikkert så mye på samme måte som deg. Troen betød alt. Den var hennes identitet. Dersom hun hadde kommet og fortalt at hun ikke trodde lenger, hadde jeg blitt alvorlig bekymret for henne.

Men nå orker jeg ikke lenger denne forsiktighet, og enveis hensyntagen jeg har forsøkt å praktisere hele mitt liv, så jeg spør: Er jeg eller du mer verdt enn et av de små lemlestede barn som i denne stund dør i Syria? Hvor er ånden din, som disse barna kanskje kunne ha hatt litt hjelp av?

Nei kjære Njål, flykt du og dine likesinnede videre, fra livets realiteter og inn i retorikk og meningsløse rasjonaliseringer. Som Nygaard her: "Vi, som er frelst, er løskjøpt fra lovens forbannelse og gitt inngang til en ny avhengighet der vi, som barn, er avhengige av Gud"

Ja da så.

Kommentar #18

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Er jeg eller du mer verdt enn et av de små lemlestede barn som i denne stund dør i Syria?

Nei, jeg anser at alle mennesker har det samme menneskeverd. 

Resten..... tja, jeg vet sannelig ikke. Jeg ser ikke noen måte å minske gapet til Skoug og deg her. 

Kommentar #19

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Resten..... tja, jeg vet sannelig ikke. Jeg ser ikke noen måte å minske gapet til Skoug og deg her.

Det måtte kanskje være at vi fikk hevet vårt dopamin nivå, eller du redusert ditt. Det første er kanskje å foretrekke, hva vet jeg.

I alle fall er det kanskje her hunden (les; den hellige ånd) ligger begravet?

Kommentar #20

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert over 5 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor det? Hvorfor er det ansett som en dyd å tro blindt på noe?

Det er bedre å tro uten å kunne se, fordi den som tror uten å se, vil få så mye mer før den får se. De som ikke tror før de får se, får ikke oppleve Gud før man ser han. Men med troen får vi også se  Gud. Men da gjennom tro. Gjennom ånden kan vi oppleve at Gud blir synlig for oss. Men for det må vi ha tro. Ellers må man vente slik Tomas gjorde før Jesus blir synlig. Og så lenge Jesus er Ånd nå , så får man ikke se Jesus før vi selv blir ånd.

Ved tro  får vi oppleve at Jesus er tilstede. Vi får oppleve en fred over all forstand. VI får oppleve det levende vann som gjør at vi ikke mer vil tørste. vi får  oppleve tegn og under i våre liv. Bønnesvar.

Uten tro før man ser gjør  at man mister alt dette, og må vente til døden før man får møte Jesus.

1. Peter 4: 5-6
Men de skal avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde. 6 Derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de som i kroppen ble dømt slik mennesker dømmes, ved Ånden skulle leve, slik Gud lever.

1. Peter 3: 18-19
18 For Kristus selv led døden for syndenes skyld, én gang for alle. Den rettferdige led for urettferdige for å føre dere fram til Gud. Han døde legemlig, men ved Ånden ble han gjort levende,19 og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap.

Kommentar #21

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
La meg få med at min mor sikkert så mye på samme måte som deg. Troen betød alt. Den var hennes identitet. Dersom hun hadde kommet og fortalt at hun ikke trodde lenger, hadde jeg blitt alvorlig bekymret for henne.

Jeg forstår din mors tro, og for så vidt forstår jeg din avstand. Jeg tror at din mor og meg ser det likedan, en tro uten bevis gjennom gode gjerninger, men en tro basert på Guds nåde. Seffli har du rett i at i en verden preget av alt annet er det ikke lett å se nåden hvis man ser etter materielle tegn, men tro er en åndelig øvelse, og da kan jeg godt være på din mors side. Da er jeg vel også tilbake til trådstarten hvor det pekes på nettopp ånden som det som danner tro og sjel. Slik står også begrepet om å komme til tro uten å se, seg fordi Gud ikke er en bank man kan putte gode gjerninger inn i dag for å cashe ut på en regnværsdag. Tro varierer nok i styrke eller intensitet hos alle litt etter livets tilskikkelser, men som åndelig øvelse og samfunn overgår den alle andre strukturer jeg kjenner. Mulig at tro må oppleves på det indre plan i hver enkelt for å oppleves som virkelig. 

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 2816 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1270 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
6 dager siden / 1185 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
12 dager siden / 857 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
4 dager siden / 724 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
16 dager siden / 546 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
4 dager siden / 539 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
2 måneder siden / 490 visninger
NLM og ukultur
av
Gunnar Hansen
rundt 1 måned siden / 429 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere