Verdidebatt

Ekstremistiske 
tolkninger

Vi må komme oss bort ifra å la enkelte tolkninger av religion 
få enerett til å formidle sannheten om hva folk kan mene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I etterkant av at Hadia Tajik ble ­avkrevd svar på sin egen og sin ektemanns religion, kan vi kanskje komme oss litt videre. Nå har Tajik kommet med et klart og tydelig svar på sin og sin ektemanns religion. Han har også klargjort, samtidig som han stiller spørsmål om hvorfor hans kone avkreves svar på hans religiøse ståsted. Jeg vil da gjerne se på denne problemstillingen fra et prinsipielt ståsted.

Ikke tvang. Det finnes mange muslimer som mener­ at ekteskap mellom en muslim og en ikke-muslim ikke er riktig sett ut ifra religion. Det i seg selv er faktisk uproblematisk, så lenge man har noen enkle prinsipper i bakhodet. Man kan komme med sin forståelse av religion og hevde at noe er rett eller galt, så lenge man ikke prøver å påtvinge dette synet på andre.

Dette gjelder faktisk alle veier. Både jøder og mange kristne vil også problematisere det å gifte seg med andre­ enn noen i «sin» gruppe. Det gjelder heller ikke bare religiøse grupper. 
Storsamfunnet, inkludert de som er kritiske, eller litt mer enn det, mot ­islam og muslimer, må også få med seg dette. Vi må kunne diskutere om noe er riktig eller galt sett i forhold til islam, uten at det blir gjort om til en debatt om forbud, påbud og eller straff. Dette blir avsporinger som ikke fører til noe konstruktivt.

Selvsagt. Har så muslimske kvinner og menn rett til å gifte seg med ikke-muslimer? Ja, selvsagt. At mange muslimer, eller andre for den saks skyld, mener at det ikke er riktig, er også ­legitimt, og helt greit, så lenge man ikke prøver å bruke tvang.

I nettkommentarene under Tajiks kronikk i Aftenposten denne uken var det interessant nok en kristen som ble veldig sint på grunn av hennes bruk av «hun» om Gud, siden det impliserer at Gud er en kvinne. Jeg synes det er interessant at man lar seg irritere av dette. Samtidig er det jo fristende å spørre om vedkommende ser på Gud som en mann?

Hvis ikke, handler det om at det ene sees på som nøytralt mens det andre (kvinnelige) er kjønnet, og hvorfor skulle det være slik? Hvorfor er det ene mer blasfemisk enn det andre, eller er det slik at det ene sees på som mer verdt enn det andre? Feministen i meg lurer på hvorfor man lar seg hisse opp av det – og muslimen i meg lurer på om Gud kanskje er litt større enn som så og at det er viktigere spørsmål en bør ta hånd om.

Jeg ser altså ikke på Gud hverken som mann eller kvinne, men som Gud, i tilfelle noen skulle undres.

Ondsinnet. Tajik er heller ikke alene som muslimsk kvinne å bli utsatt for kommentarfeltenes mistenkeliggjøring og ondsinnet sladder fra ekstremister­ av alle avskygninger. Det synes å være noe med sterke stolte (muslimske) kvinner som er frekke nok til å ha egne meninger som vekker noe i enkelte.

En annen kvinnelig muslimsk politiker som har møtt mye useriøs kritikk er den britiske baronessen Sayeeda Warsi. Hun var blant annet minister for tro og samhold, et fremtredende medlem av David Camerons regjering, og var den første muslimen i den britiske regjeringen. Warsi endte opp med å trekke seg fra regjeringen grunnet uenighet om den britiske politikken vedrørende konflikten på Gaza. Hun har, også fra blant andre Pamela Geller, en sentral skikkelse i det islam­hatende miljøet, blitt beskyldt for å støtte terror­-
angrep.

En annen muslimsk politiker som er blitt utsatt for en ondsinnet svertekampanje av Geller, er Hillary Clintons rådgiver, Huma Abedin.
Sånn sett er Tajik i godt selskap.

Problematisk. Som muslimsk mann skal jeg være litt forsiktig med å mene det ene eller andre om hva som er rett og galt for muslimske kvinner. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er problematisk med konferanser om kvinners rettigheter med bare menn som skal snakke.
Jeg holder meg heller til at vi er i ­Norge. Kvinner eller menn skal ha rett til å leve sine liv slik de ønsker, om det så er på tvers av religiøse oppfatninger, eller i tråd med strengt konservative normer. Så lenge det ikke er tvang inne i bildet skal de få full støtte for dette. Så enkelt, og tydeligvis så vanskelig.

Først publisert i Vårt Land 22. mai 2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt