Strutsepolitikk på høyeste plan.

Ikke at han allerede var det. I vestlige medier har det lenge vært politisk korrekt å hevde at Abbas er det siste og beste håp for fred i regionen, på tross av sammenbruddet i de Abbas-ledede fredsforhandlinger. Hvis han er en fredsengel, slik mediene har forsøkt å fremstille ham, må naturligvis sammenbruddet i forhandlingene, være Israels skyld. Det var budskapet som palestinerne og deres sympatisører i vestlige medier ønsket skulle sitte igjen etter pavens besøk. I Israel skapte pavens uklare uttalelse sterke reaksjoner. Vatikanet har forsøkt å reparere skaden, for folk flest i Israel er vel kjent med at president Abbas ikke er en fredsengel.

Han er leder for det sekulære partiet Fatah, som styrer på Vestbredden. Mediene overser ofte at Fatah opererer med undergrupper som åpent innrømmer at de er med i en væpnet kamp mot Israel, og at terrorisme er veien til «Palestinas» frigjøring. De aksepterer at moderate Fatah-ledere er talsmenn for fred og tostatsløsningen og distanserer seg ikke fra dem. De godtar at Fatah-ledere snakker engelsk til internasjonale medier om nødvendigheten av å gjenopplive fredsprosessen, samtidig som de på arabisk hyller og støtter de militante gruppene.. Disse vil åpenbart bli de første til å gå mot enhver fredsavtale, som inneholder den minste innrømmelse til Israel. De er, som Hamas, prinsipielt mot fred med Israel, fordi de ikke aksepterer Israels rett til å eksistere.

Dette har ikke det internasjonale samfunn tatt innover seg: Motstanden mot fred med Israel kommer ikke bare fra lederskapet i Hamas, men også fra væpnede grupper innenfor Fatah, som åpent sier at målet er å eliminere den sionistiske fienden og få aksept for flyktningenes rett til å vende tilbake til sine tidligere hjem inne i Israel.

Abbas er klar over hvilken fare for hans omdømme de lojale militante gruppene representerer ved sine verbale trusler og voldelige aksjoner. Han gjør hva han kan for å forhindre at verden får greie på hva lederne for disse gruppene står for i spørsmålet om fredsforhandlinger og tostatsløsning. I Israel spør de seg: Hvor lenge vil det internasjonale samfunn fortsette å begrave hodet i sanden og late som om Fatah er en sammensveiset, moderat og pragmatisk gruppe, som ønsker fred og sameksistens med Israel på vegne av alle palestinere ?