Sunniva Gylver

75

Gilberg bommer om konfirmasjon

Fordommen lever, om at kirken (og muligens andre konfirmantaktører) vil manipulere og fange inn ungdommen. Derfor er det kjipt at en klok mann skriver så dumt.

Publisert: 21. mai 2015

Jeg er jevnt over entusiastisk når jeg deler skriveriene til min venn Lars Gilberg. Men i kommentaren om konfirmasjon synes jeg han bommer.

Jeg er enig i at den økonomiske siden ved konfirmasjonsfeiringen har tatt helt av — og det som bekymrer meg mest 
ved det, er hvordan det ekskluderer og de med en litt mer sårbar økonomi. Men det er verken troens eller kirkens feil.

Tvert om opplever jeg at kirkens konfirmasjonsopplegg utfordrer forbrukerkultur og pengepress og formidler andre 
verdier. Så tolker jeg ham dit at han ­antyder at kirken (og for så vidt Human-Etisk Forbund også) vil få tak på ungdommen mens de ennå er max påvirkelige, for å kunne hjernevaske dem.

Sårbar alder. Man kan selvfølgelig 
diskutere om det i vår tid er den rette 
alderen for en overgangsrite inn til 
voksenlivet, som det jo fungerte som før — nå vil vel mange knapt regne seg som voksne før pensjonsalder. Men 14-15-årsalderen er en spennende og sårbar alder — og nettopp da trenger man kloke voksne og jevnaldrede man kan sparre med om livets store spørsmål, kropp, identitet, sex, tro, verdier, rettferdighet, døden med mer.

Eller tror Gilberg at hvis man ikke går til konfirmasjonsforberedelser, så tar man selvstendige, kloke, frie valg og beslutninger? Nettopp da trenger man kanskje også en fest hvor mor, far, tante eller fadder kan tale og feire deg, og komme med bekreftende ord og kjærlighetserklæringer.

God ballast. Jeg har fulgt flere konfirmanter både som prest, mamma, fadder og venn, og opplever at mange av dem opplever både konfirmasjonstiden og 
-dagen, talene og festen som noe veldig stort og en god ballast videre i livet. Dette betyr ikke at jeg overser de mange, 
vanskelige situasjonene konfirmasjonstradisjonen også skaper, eller de konfirmantledere som ikke gjør en god jobb.

Men generelt skårer kirkens konfirmantopplegg svært bra, og mange unge og voksne ledere legger ned mengder av arbeid og tid for at det skal bli best mulig.

Til slutt vil jeg bare understreke at når Gilberg gjør et poeng av at konfirmantene nærmest får penger for å bekjenne troen, så er det altså sånn at det som først og fremst bekreftes (confirmare=bekrefte) i konfirmasjonshandlingen, er at Guds løfte til oss i dåpen står fast. Det er Gud som er subjekt.

Underveis. Allerede i 1920 fikk vi en alternativ liturgi hvor konfirmasjonen var en forbønns- og velsignelseshandling. I 1981 ble det slått fast at alle konfirmasjoner i kirkelig regi skal ha form av forbønnshandling. Når Gilberg minnes pugging av Pontoppidan og bekjennelsespress, er nok det en sjeldenhet i 2015, i hvert fall i Den norske kirke. Hvorvidt det også er en bekjennelseshandling fra konfirmantens side, er opp til ungdommen selv. Det er helt legitimt å oppleve at man ikke har landet tros- eller livssynsmessig, at man er underveis, men gjerne vil lære og erfare mer av tro, vil bli bedt for og velsignet, vil bli feiret.

Men myten lever, ikke minst på nettsteder for ungdom: At det er hyklerisk å konfirmere seg kirkelig hvis man ikke er 100 prosent overbevist om at man er kristen, fordi det er en bekjennelseshandling. Og fordommen lever, om at kirken (og muligens andre konfirmantaktører) vil manipulere og fange inn ungdommen mens det er mulig. Derfor er det kjipt at en klok mann skriver så dumt.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21. MAI 2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

190 innlegg  13478 kommentarer

Det Gilberg skriver er ikke dumt

Publisert over 4 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Fordommen lever, om at kirken (og muligens andre konfirmantaktører) vil manipulere og fange inn ungdommen. Derfor er det kjipt at en klok mann skriver så dumt.

"Kjipt at en klok mann skriver så dumt"?  Skriver Gilberg dumt?  Nei, det synes jeg slett ikke.  Selv om konfirmasjonen i Den norske kirke i dag er mer fokusert på velsignelse enn bekjennelse, er da ikke bekjennelseselementet borte.  Slik formuleres det på DNKs hjemmesider:

Fra bekjennelse til bekreftelse

Ifølge luthersk tradisjon innebar innholdet i konfirmasjonshandlingen bekreftelse av dåpsløftet, bekjennelse og velsignelse ved håndspålegging. I 1981 fikk Den norske kirke en ny ordning der konfirmasjonen fremstår som en ren forbønns- og velsignelseshandling. Konfirmasjonstiden innebærer fortsatt utfordring og anledning for den enkelte konfirmant til å bekjenne troen. Tyngdepunktet har imidlertid forskjøvet seg fra konfirmasjonsdag og forbønnshandling til konfirmasjonstid som en læretid hvor en rekke muligheter for involverende arbeidsmåter som samtalegrupper, leiropphold, tjenesteoppgaver og interessegrupper vektlegges, i tillegg til mer tradisjonell undervisning.

Hovedelementet i konfirmasjonsteologien i dag er Guds bekreftelse av den enkelte konfirmant i troen og i livet. Ved å delta i konfirmasjonstiden kan den unge erfare, reflektere rundt og bli styrket i troen og sin tilhørighet til kirken. I den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten blir det bedt for konfirmanten, og kirken bekrefter at den unge er døpt til liv i Kristus. Konfirmasjonstidens basis er dåpen på samme måte som for trosopplæringen for øvrig.

Dåpen er en forutsetning for å delta i den avsluttende forbønnsgudstjenesten. Slik understrekes dåpens grunnleggende betydning for tro og tilhørighet til Kristus og kirken. Konfirmasjonstiden er åpen for både døpte og udøpte ungdommer. For unge som ikke er døpt, ønsker kirken i konfirmasjonstiden å veilede den unge i en prosess til et selvstendig valg i forhold til tro og dåp.  

De setningene jeg har uthevet i dette sitatet, inneholder både en trosforutsetning ("bli styrket i troen og sin tilhørighet til kirken") og et press i forhold til det å ta et selvstendig livssynsvalg ("veilede den unge i en prosess til et selvstendig valg i forhold til tro og dåp").  

Den norske kirke må selvsagt kunne legge til rette for et konfirmasjonsopplegg som samsvarer med det kirken står for, uten at utenforstående som undertegnede skal legge seg opp i det.  Jeg reagerer imidlertid på den bastant anklagen mot Gilberg om at han har misforstått - og rett og slett skriver "dumt". 

Kommentar #2

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Sunniva Gylver. Gå til den siterte teksten.
Til slutt vil jeg bare understreke at når Gilberg gjør et poeng av at konfirmantene nærmest får penger for å bekjenne troen, så er det altså sånn at det som først og fremst bekreftes (confirmare=bekrefte) i konfirmasjonshandlingen, er at Guds løfte til oss i dåpen står fast. Det er Gud som er subjekt.

Nå har jeg lest dette avsnittet om igjen fem ganger, og det gir rett og slett ikke mening. Hvem mener hva her?

>Og fordommen lever, om at kirken (og muligens andre konfirmantaktører) vil manipulere og fange inn ungdommen mens det er mulig.

Hvilken eller hvilke deler av påstanden er feil?

Selv om jeg ser på kirken som en uting, så ser jeg det egentlig som en ærlig sak at kirken vil påvirke ungdommen og trekke dem inn tidligst mulig.

Kommentar #3

Levi Fragell

100 innlegg  1166 kommentarer

Betenkelig bagatellisering

Publisert over 4 år siden
Det er mulig at de tekster Oddbjørn Johannessen her gjengir ikke er tillagt vekt eller betydning i den "konfirmasjonsvarianten" Sunniva Gylver presenterer i sin kritikk av Lars Gilbergs artikkel. Det er neppe grunn til å betvile at store deler av konfirmantkullet opplever høytid og respekt uten å bli presset eller manipulert inn i trosbekjennende øvelser, men både unge, foresatte og gjester opplever mange steder det motsatte - i solid samsvar med tekstenes klare ord. Debatten etter Lars Gilbergs eget innlegg om temaet, viser at dette dreier seg om forhold som ikke bør bagatelliserer. Og - det kan ikke være tvil om at både Gylvers og andre presters konfirmanter er blitt tildelt kirkens egen bekreftelse på at de går ut av kirkedøren som kristne ungdommer.
Kommentar #4

Lars Gilberg

223 innlegg  116 kommentarer

En mann som skriver så dumt

Publisert over 4 år siden

At kritiske spørsmål som innbyr til refleksjon om viktige prinsipper blir stemplet som dumme skriverier, er vel ikke akkurat egnet til å fjerne min bekymring for hvordan kritisk spørrende ungdommer blir møtt av kirkens folk.

For øvrig er jeg en beundrer av Sunniva Gylver og alle hun utgjør en positiv forskjell for. Det er ikke få.

Kommentar #5

Birger Løvlie

15 innlegg  11 kommentarer

Er det Gud som konfirmerer?

Publisert over 4 år siden

To kritiske kommentatorer, Skjeldal og Gilberg, har tillatt seg å invitere til debatt om konfirmasjonen. Debatten fikk de, og den første ytringen inneholdt ord som kjipt og dumt. Man tuller ikke med den seremonien. Det verste de har gjort er vel å gå ut fra at konfirmasjonen inneholder et element av bekjennelse.

De to har nok rotet det litt til for seg, med å hevde at de aller fleste 14-åringer velger bare slik de andre gjør. I og med at alternativene er så tilgjengelige, kan vi like gjerne gå ut fra at de som lar seg konfirmere kirkelig, gjør det fordi de faktisk vil det, og de er ikke engang noe tydelig flertall.

Ivrige forsvarere for kirkens praksis iler til og forteller at det er Gud som er subjektet i konfirmasjonen, det er han som bekrefter/ stadfester (= confirmare). Hvor har man det fra? Jeg kan ikke se at Gud har hatt noe påtrengende behov for å stadfeste noe gjennom en slik handling. I alle fall har han ikke sagt noe om det. Derimot har han sagt at han handler med oss i dåpen, og stadfester dåpens nåde i ord og nattverd. Og så har han sagt at vi skal undervise i troens gave og liv. Et vesentlig aspekt ved Gilbergs kommentar er om tradisjonen gir oss svaret på hvilken alder som er rett tid for å avslutte denne undervisningen. Det fortjener de honnør for.

Når de to drøfter rett alder i forhold til det som foregår i konfirmasjonen, fortjener de også ros for at de er mer i pakt med kirkens tradisjon enn det kirkelige aktøer er, når de bagatelliserer bekjennelsesmomentet. Den tradisjonen formidles videre i Norsk salmebok. Salmene under overskriften "Konfirmasjonstiden" er fulle av dette. Lagt i munnen på konfirmanten lyder det: "Døpt til Jesu Kisti død, født til liv tross synd og nød, deg, min skaper, møter jeg og alt mitt jeg ofrer deg."

Kort sagt, kirkelig konfirmasjonstid og konfirmasjonshandling er noe konfirmanten bevisst velger, og da er det litt for defensivt å ikke utfordre konfirmanten til tro. Med denne defensive holdningen har man allerede gitt Gilberg svar på hans kanskje alvorligste spørsmål; om konfirmasjonens kontekst er en innføring i forbrukerkulturen. Det er motet til utfordring som mangler.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere