Underkastelse og lite troverdig praksis

Normisjon uttaler i en stillingsannonse at seksuell legning og samlivsform kan vektlegges i ansettelsen av en redaktør i deres blad 3:16. Det kan visstnok være lovlig. Forhåpentligvis befinner praksisen seg i en gråsone slik at man kan forby den slags. Så får man endre lovverket til å være tydeligere i slike tilfeller. Det argumenteres med at redaktøren av bladet må dele organisasjonens verdisyn. Da kan man ikke være samboer, eller homofil. Et labert verdisyn spør du meg. De er frie til å mene det de mener som religiøse, men å ta hensyn til en persons samlivsetikk, eller seksuelle legning i en ansettelse, bør det være tydelige forbud mot.

Videre står å lese i Vårt Land i dag 18. mai om en familie som heldigvis blir nektet fritak fra undervisning i temaet homofili. Tenke seg til å få undervisning om en annen seksuell legning enn den dominerende. Ikke nok med det, undervisningen skulle gis av en som selv er homo! Det er rett og slett skremmende å vite hvilke holdninger noen læres opp til i Norge i 2015.

Samme dag står det om Det Norske Baptistsamfunnets plan om et dialogmøte angående kirkesamfunnets homofilisyn. Det kan jo høres positivt ut i og med at kirkesamfunnet, i følge Vårt Land, holder fast ved at homofile ikke kan ha lederstillinger der. Det er imidlertid lite oppløftende å lese at generalsekretæren ikke er åpen for en endring av praksis. Men dialog skal han ha! Hva er poenget med en dialog dersom man er fast bestemt på å fortsette dagens praksis? Kan se ut som det både blant baptister og «normisjonere» er snakk om å tviholde på noen forestillinger om hvordan noe både skal forstås og praktiseres.

Hvor lenge skal homofilispørsmålet ha en så stor plass i kristne miljøer? Eller rettere sagt; når skal de kristne miljøene som snakker høyt om nestekjærlighet og åpenhet demonstrere dette i praksis? Dersom man setter menneskelivet så høyt som de påstår, bør man vel rett og slett velge en annen forståelse av hva man mener står i Bibelen? Biskopen i Møre sa i et intervju at hun ikke ville såre noen, men at hun måtte følge sin hellige overbevisning. Det religiøse settes opp mot den menneskelige fornuft, som i mange andre tilfeller. Biskopen velger å underkaste seg en bestemt tolkning av Bibelen på samme måte som Normisjon og generalsekretæren i Baptistsamfunnet. Det er blant annet i dette spørsmålet, hvor dette er utfallet, at kristendommen faller totalt igjennom. Så forsvarer noen sine kristne venner med si noe om at det er menneskeskapte ideer, men da faller vel begrunnelsen om hellig overbevisning igjennom også?

På vegne av kristendommen håper jeg at den kan komme videre fra homo- og samlivsdebatt ved å la samboende jobbe, homofile bli viet og lede og jobbe i kirkene. Da kan religionen både bli mer troverdig og aktuell. Ønsker ellers Normisjon lykke til med ansettelse av redaktør, elev til lykke med den videre opplæringen og Baptistsamfunnet lykke til med dialog med forutbestemt utfall.