Kommentar

Mindre skremmende kristendom

Tungetalen taper terreng. Det er det gode grunner til.

Lovsangerne synger til myke toner. I salen står folk og svaier med øynene lukket. Mange har armene strakt ut, som om de tar imot noe usynlig. Noen sier «Jesus», igjen og igjen. Andre snakker på et uforståelig språk, mens tårene strømmer nedover ansiktene.

Så lenge vi vet om har folk søkt ekstasen, eller kicket, både i og utenfor religionen. I dag skjer det på konserter, i sex, rusmidler eller ekstremsport. Stemningen på tribunen under en god fotballkamp kan minne om det. Noen supporterledere er gode på suggesjon.

Spør du folk flest hvorfor ekstasen er så attraktiv, vil du få mange svar. De fleste vil tenke at ekstasen er et biprodukt, de vil bare ha et avbrekk fra hverdagen, en god opplevelse. Kristne søker genuine erfaringer med Gud. Spør du nevrologene, vil de forklare at det handler om frigjøring av endorfiner og dopamin, kroppens egne rusmidler. Vi blir oppkvikket og ser lysere på livet etterpå.

Guds Ånd

Predikanten på podiet legger hånden på hodet til kvinnen og roper uforståelige ord. Hun faller bakover, og blir tatt imot av to menn som legger henne forsiktig ned på gulvet. Der ligger hun og rister, lenge.

For kanskje flere hundre tusen kristne i Norge er dette kjente fenomener. Minst 50.000 nordmenn tilhører såkalte karismatiske menigheter, der tungetale er helt vanlig. På verdensbasis er de 600 millioner. Langt flere kristne er kjent med tungetale og ekstase fra tverrkirkelige samlinger, eller praktiserer det privat.

Det er ikke uten grunn at omvendte alkoholikere forteller at «å bli fylt av Ånden» er en god erstatning for rus. Dermed sier de ikke bare noe om følelsen, men om hvordan mange kristne tolker dette fenomenet. For dem er det Guds egen ånd som kommer nær.

Ikke nødvendigvis ekstatisk

Det lange møtet er snart over. Da begynner kvinnen nede ved døren å si rare ord med høy stemme. Tre lange taler holder hun, og alt skal tolkes. Det hele tar 20 minutter. De voksne ser på klokken. Ungene begynner å bli grinete.

I gårsdagens avis fortalte vi om forfatteren Håvard Rem som taler i tunger på sønnens plate. Rem er oppvokst i pinsebevegelsen, i likhet med forfatteren Levi Henriksen. Begge to omtaler sin bakgrunn på en liketil og ufarliggjørende måte. De mener de ikke har tatt skade av oppveksten.

Det skyldes kanskje at mange tradisjonelle norske pinsemenigheter praktiserer tungetalen på en ganske nøktern måte. Historisk er de påvirket av statskirkens teologi og mer jordnære enn sine mer ekstreme søsterkirker i utlandet. Dessuten taper tungetalen terreng. Man har skjønt hvor underlig og skremmende den kan virke på kirkefremmede. I mange pinsemenigheter er det derfor ikke lenger god tone å tale i tunger i alminnelige gudstjenester. I forrige uke fortalte Vårt Land at yngre pinsevenner trekker i retning av tradisjonell liturgi.

Skremmende

Det er en god utvikling, for hvis ekstasen er normalsituasjon i en kirke, kan det være skadelig å være til stede. Koblingen mellom tungetale, suggesjon og Den hellige ånd har gjort mennesker svært sårbare. Noen fikk psykiske problemer fordi ukloke mennesker tråkket langt inn i intimsonen deres og fikk dem til å være med på ting de ikke var klare for. Andre havnet på B-laget fordi de sto imot.

På samme måte som tungetale og ekstase kan virke outrert og litt nifst for utenforstående, kan det være skremmende for en pinsekristen å få fenomenet belyst i et naturvitenskapelig og psykologisk perspektiv. Mange mener fortsatt at tungetale er tegnet på at man er «døpt i Den hellige ånd», noe som regnes som en nødvendighet for en kristen. Da kan det være vanskelig å ta inn over seg at vi snakker om fenomener som også har sin vitenskapelige forklaring, med paralleller både i ulike religioner og i sekulære sammenhenger.

I den nye fagboken Pentekostale perspektiver, skrevet av ulike akademikere med tilknytning til pinsekristendom, er dette i liten grad berørt. Kunnskapssamfunnet vil imidlertid i økende grad utfordre med sine spørsmål. Det betyr selvsagt ikke at pinsekristne skal avskrive den åndelige dimensjonen, men at det kan være viktig å snakke om hva som er psykologi, hva som er endorfiner og hva som er Den hellige ånd i det man opplever. Det kan ruste nye generasjoner pinsevenner til å møte både verden utenfor og predikanter som har vilje og evne til manipulasjon og åndelige overgrep.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar