Christian Lomsdalen

Lektor
23

Skolen bør være sekulær, for oss alle…

Alf Gjøsund kommer (Vårt Land 29. april) med det noe flåsete forslaget om å gi elevene en skoleimam før ekstremismen tar dem. Dessverre finner jeg flere ulemper enn fordeler med forslaget.

Publisert: 12. mai 2015

Den norske fellesskolen skal være nettopp en felles skole, for oss alle, uansett tro og livssyn. Det er mange elever som er medlem av Den norske kirke, noen som tilhører andre kristne trossamfunn, noen som tilhører forskjellige muslimske trossamfunn, jødiske elever med forskjellig orientering, hinduismen bør jeg ikke begynne på, ateistiske elever i forskjellige varianter og flere andre religioner og livssyn enn selv enn religionslærer klarer å nevne eller får plass til i dette innlegget.

Ved å skulle knytte til seg skoleimamer, skoleprester og andre religiøse vil skolen fremstå som normgiver for hva som er «riktig» utgave av denne religionen. Interne minoritetsgrupper vil i større grad kunne føle seg utestengt nettopp av et tiltak. Det vil ikke hjelpe at disse representantene for sine menigheter også har kunnskaper om holdninger, tanker og tolkninger fra andre religiøse grupper fra samme tradisjon; de vil være representanter for sin gruppe, ikke alle de andre.

Problem. Vi har allerede et samarbeidsproblem i skolen, hvor vi ser at de offentlige skolene i stor grad kun samarbeider med Den norske kirke. Det ser også ut til at de har problemer med å forstå at de faktisk samarbeider med kun et av mange trossamfunn i samfunnet. Å forsterke dette ved å knytte skolene til kun bestemte menigheter og imamer vil knapt være en forbedring. Det vil gi mer variasjon, men det vil bare forsterke det vi allerede ser.

Gjøsund trekker også inn religionslærernes fagkompetanse inn i saken, og jeg må dessverre i stor grad gi han rett i dette. Religionsfaget har typisk sett blitt ganske stemoderlig behandlet. Et fag som lærere har blitt gitt for å fylle opp stillingsprosenten. Det kreves mye kunnskap for å kunne behandle religionene likeverdig, gi svar på alle spørsmålene elevene kommer med, og for å rette opp misforståelser skapt av mediene.

Mer kompetanse. Når det er sagt så tror jeg at Gjøsund har rett i dette. Det er nok behov for mer kompetanse om islam i skolen. Men kompetansen må sitte hos lærerne, ikke hos eksterne samarbeidspartnere. Det er også behov for mer samarbeid andre menigheter og trossamfunn i skolen, slik at dette blir likeverdig og ikke dominert av Den norske kirke. En idé for kommunene er å utarbeide lister over kontaktpersoner som kan kontaktes fra forskjellige tros- og livssynssamfunn når det er behov for det.

Det er et problem for anti-radikaliseringsarbeidet som Gjøsund ikke trekker inn, selv om det er høyst relevant. Regjeringens KRLE-forslag vil i effekt gi mye mindre tid til å gi elevene kunnskaper om de forskjellige religionene i verden, inkludert problemområder, forskjellige tolkninger og så videre.

Kunnskap er det viktigste motmiddelet mot radikalisering. Det er riktignok slik at verken RLE, KRLE eller RE har tid nok til å ta for seg alle minoriteter, små religioner og spesielle retninger av trossamfunn. Men jeg vil hevde at et slikt fag er langt mindre normgivende enn hva det vil være å ha en representant for trossamfunnet tilstede på skolen.
Ja til en felles skole, for alle, uansett tro.

Først publisert i Vårt Land 12. mai 2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Christian Lomsdalen. Gå til den siterte teksten.
Kunnskap er det viktigste motmiddelet mot radikalisering.

Helt riktig... Dessverre er det en del kristne elementer som tror at kristendom er svaret, men man bekjeemper ikke overtro med mer overtro, men bekjemper overtro med kunnskap....

 

Så jeg er helt enig, skolen skal være et sted for ALLE, også kristne, uten at kristne må ha favoritt stemplet på noen måte.

Og hva i all verden skal en imam på en skole å gjøre? Er jo fakta de skal lære om på skolen, ikke utsvevende påstander uten hold i virkeligheten..

Kommentar #2

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

To ting

Publisert over 4 år siden

- Lomsdalen skal ha cred for å si det rett ut; at han vil ha en sekulær skole. At han her ikke pakker det inn i transparent modereringspapir slik han gjorde i debatten om skolegudstjenester

- Imidlertid er det altså slik at overskriften hans ikke gir mening. En sekulær skole er en skole som har tatt standpunkt, et ateistisk standpunkt. Er en slik skole for alle? 

Over og ut.

Kommentar #3

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Daniel Hisdal. Gå til den siterte teksten.
En sekulær skole er en skole som har tatt standpunkt, et ateistisk standpunkt.

Atte hæ? Tror du bør lese deg LITT opp på hva sekulær faktisk er for noe jeg..

Sekulær betyr ingenting annet enn at ALLE skal med, enten man tror på yahwe, allah, brama, tor eller manitou, eller ikke har noen tro i det hele tatt.

Det er hva sekulær er, det har altså ingenting med ateisme i det hele tatt, men er en metode for å inkludere ALLE uten å favoritisere noen.

Så det "ateistiske standpunktet" du driver mistenker her er bare tull, da sekulær altså ikke har noe med ateisme å gjøre i det hele tatt.

Så vet du det :)

Kommentar #4

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

Vel

Publisert over 4 år siden

Dette er helt avhengig av grad av sekularitet. Glemte å presisere dette i kommentaren

Mener man sekularitet som i at religion kun er en privatsak og ikke skal være en del av det offentlige rom, er det én ting (helt sekulært). Dette er det samme som ateisme. Mener man sekularitet som en del av et større bilde, er det en annen sak (delvis sekulært).

Kommentar #5

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Daniel Hisdal. Gå til den siterte teksten.
Mener man sekularitet som i at religion kun er en privatsak og ikke skal være en del av det offentlige rom, er det én ting (helt sekulært).

Selvsagt skal ikke religion være en del av det offentlige bildet, hvorfor i all verden skulle det det?

Troen gjelder jo kun for den som tror, eller ikke tror, så hvorfor noen mener at dette skal prakkes opå andre i det offentlige rom er meg en gåte, selvsagt skal dette være en privat sak.

Og hvilken religion skulle vi i så fall hatt ute i det offentlige? Islam? Kristendom? Åsa tro? Nei, da er det bedre at alle holder snut og ingen favoritiseres, da dette med guder rett og slett ikke er interessant ute i det offentlige rom der vi faktisk alle ferdes...

 

Søndags bråket fra kirker burde stoppes også og heller bruke pengene til å gi de kristne klokker som virker, med alarm kanskje, slik at de kan finne ut av åpnings tidene til kirken, da dette infernalske bråket bare er audioforurensning for oss som bor i nærheten av svineriet hver bidige søndag... Får den kristne kirken lov er det vel ikke lenge før vi får muhammedanernes intense hyling hver dag heller da, så enten må begge forbys eller begge få lov... Personlig går jeg for forbud mot slik audio forurensning, for da får vi andre som ikke har dette behovet for å jodle ut våre vrangforestillinger ut over det ganske land i tide og utide fred også...

Kommentar #6

Hans Torvaldsen

1 innlegg  72 kommentarer

Jodling

Publisert over 4 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
for da får vi andre som ikke har dette behovet for å jodle ut våre vrangforestillinger ut over det ganske land i tide og utide fred også...

Det er vel en gammel overlevning fra den tid man trodde på at klokker kunne holde djevelen unna.  Og fra den tid da det var tvang til kirkegang.

Man kan forsåvidt forstå det ut fra tidsånden som rådde i middelalderen når det fantes en påtvunget religion og når menigmann ikke hadde ur og andre tidsmålere, men i dagens samfunn skulle det være helt unødvendig. 

Det samme gjelder også trangen hos kirkebyggerne til å ha et 1600-talls pipeorgel som koster skattebetalerne uhyrlige summer i både innkjøp, vedlikehold og reparasjoner. 

Men når organisert overtro har sugerør rett inn i statskassen er det vanskelig å gi fra seg slike privilegier.

Kommentar #7

Christian Lomsdalen

23 innlegg  31 kommentarer

Publisert over 4 år siden

En sekulær skole, en skole som ikke tar hensyn til elevenes eventuelle religiøsitet fordi det er en privatsak, en skole som ikke forkynner, en skole som formidler viten, er ikke en ateistisk skole.

Kommentar #8

Alf Gjøsund

143 innlegg  128 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Christian Lomsdalen synes å ha oppfattet meg som litt mer kategorisk enn jeg selv håpet å bli oppfattet i min kommentar om «Den religiøse løsningen». Mens han nærmest argumenterer imot et religiøst tilbud ved skolen, snakker jeg først og fremst om å integrere imamer og prester i skolens undervisning, på skolens premisser.

Et eksempel jeg brukte var Fjell skole i Drammen, som har et samarbeid med både prest og imam. Her brukes ikke hvilken som helst prest eller imam, men en prest og en imam som skolen selv vurderer som egnet seg til en slik funksjon. Disse har heller ikke en sjelesorgfunksjon, eller gir et religiøst tilbud, det handler kun om at de to største religionene på Fjell får gi sin selvpresentasjon i tillegg til skolens egen presentasjon av de ulike religionene i RLE-faget. Dessuten gir det elevene praktiske eksempler på hvordan sameksistens og dialog kan foregå mellom mennesker med ulikt trosståsted, og inngår dermed i skolens utvidete dannelsesoppdrag.

Egentlig er vel ikke Lomsdalen så langt unna når han selv mener at kommunene kan «utarbeide lister over kontaktpersoner som kan kontaktes fra forskjellige tros- og livssynssamfunn når det er behov for det». Mitt forslag er at dette gjøres enda litt mindre avhengig av den enkelte lærers, eller skoles, prioriteringer, og at alle skoler sikres besøk hos, eller av, en slik representant for de store religionene. Det kan skje ved at staten eller (i de videregående skolenes tilfelle) fylkeskommunen oppretter en støtteordning som etter søknad finansierer funksjonen.

At en prest eller imam ikke bare orienterer i plenum, men også i samtaler med elever, kan være ett forslag innenfor en slik løsning. Her er det mange muligheter som ikke trenger å virke ekskluderende på noen. 

Når jeg nevner imamer og prester, er det fordi disse representerer de største religionene i Norge, og fordi integreringsproblematikken er størst i disse folkegruppene. Ved å omtale dette som et religiøst tilbud som vil gjøre at interne minoritetsgrupper «vil kunne føle seg utestengt» hopper Lomsdalen bukk over utgangspunktet for samtalen: Det faktum at ungdom blir fanget opp av ekstreme grupper, og at de i liten grad kan nås utenfor den videregående skolen. Dette gir et behov for å vurdere nye løsninger.

Kommentar #9

Christian Lomsdalen

23 innlegg  31 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Det er mulig du leser meg som om jeg bare argumenterer mot et religiøst tilbud i skolen, men det gjør jeg ikke. Jeg argumenterer mot at skolene skal ha egne skoleimamer og skoleprester og at disse skal integreres i skolens undervisning. Hvorfor jeg mener at dette er uheldig skisserer jeg i innlegget mitt. Nettopp fordi at dette vil være normgivende for hvilken del av den aktuelle religionen som vil bli formidlet som ekte/riktig av skolen. Mer enn den normgivingen som allerede skjer ved at religionsfaget i skolen er for lite. Det er et problem at du ikke ser at dette vil virke ekskluderende på de elevene som ikke tilhører hovedretningen i sin religion. Egne skoleimamer og skoleprester (dine begrep) vil være for skolen å ta side i debattene mellom de forskjellige retningene innen hver religion.

Du presenterer dette i din kommentar som jeg svarer på som nettopp et religiøst tilbud. Et tilbud som er ment for å virke avradikaliserende på elevene, ved at de har tilgang til en religiøs person fra sitt trossamfunn.

Mitt forslag om at slike lister utarbeides er fordi at det må være opp til faglærer om han anser dette som et nødvendig og riktig pedagogisk virkemiddel, ikke noe som må gjennomføres. Dette vil også gjøre det lettere å få besøk av flere enn statskirken som er situasjonen som er i dag. Der er jeg enig at vi nærmer hverandre. Men din løsning fjerner lærerens pedagogiske valgfrihet, til å ikke ta med denne selvpresentasjonen...

Jeg hopper nok ikke bukk over radikaliseringsproblematikken. Nettopp ved at dere ikke tar argumentasjonen mot KrF og Høyre om KRLE vil jeg hevde at det er dere som hopper bukk over radikaliseringsproblematikken. KRLE-faget, med vesentlig mindre tid til alle andre religioner enn kristendommen vil være et mye større problem enn manglende møte med imamer og prester i skolen... Det er kunnskap om de forskjellige religionene, også ens egen religion, som er den beste og viktigste virkemiddelet mot radikalisering. Tiden som er nødvendig for å få den nødvendige forståelsen og kunnskapen forsvinner med KRLE-faget.

Kommentar #10

Alf Gjøsund

143 innlegg  128 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Takk for presiseringer. Poenget ditt med KRLE-faget er interessant nok i seg selv, men litt på siden av det jeg snakker om. Det er i den videregående skolen dette er viktigst, tenker jeg, og her vil man uansett ikke ha KRLE.

Den pedagogiske friheten er forsåvidt et viktig prinsipp, da alle klasser og kontekster er ulike. Jeg ser ikke bort fra at dette kan vurderes lokalt, men jeg er ikke overbevist om at skolene selv bør være alene om avgjørelsen.

Argumentet om at dette vil være ekskluderende, synes jeg ikke holder. I så fall er religionsundervisningen ekskluderende i dag, fordi noen grupper ikke får sin religion dekket i like stor grad som andre. Eller fordi klassen foretar en ekskursjon til moskeen i nabolaget og ikke til mormonertemplet i nabobyen. Det er her jeg får inntrykk av at du tolker dette som et slags religiøst tilbud. 

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
25 dager siden / 5277 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2392 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1811 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
23 dager siden / 1810 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1793 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
25 dager siden / 1757 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1689 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1474 visninger
Er ensomhet en sykdom?
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1293 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere