Knut Engelskjøn

5

Knapt spor av en tapt uskyld

Forvaltet Nasjonal Samling SS-staten Norge?

Publisert: 11. mai 2015 / 1298 visninger.

NS var før krigsutbruddet et fascistisk, men fullt tillatt politisk parti som sluttet opp om tyske og italienske begivenheter, og som målbar antijødiske holdninger.

9. april 1940 begikk Quisling statskupp, og ble satt til side noen måneder bare for å vende tilbake som administrator av okkupantens ”nyordning” av det norske samfunnet, endelig som ministerpresident i 1942 etter at Hitler tillot NS å bli statsbærende.

Vi hadde fra 1902 ­lover som rammet dem som gjorde felles sak med fienden i kamp mot den lovlige regjering, og bevirket eller medvirket til at rikets forfatning ved ulovlige midler forandres. Det kalles forræderi, noe som medlemmer i NS må ha hørt.

Tre talspersoner for foreningen «Vennetreff for NS-barn» avsluttet et innlegg i Vårt Land 6. mai slik: «Ytringsfrihet (må) også åpnes for hva Norge har å takke Nasjonal Samling for.» Innlegget var en anførsel til Liv Mørlands kronikk 2. mai som gikk ut over vår krigs dilemmaer, men stilte spørsmål om det er rett å ramme «skyldige som har sonet sin dom» og at «uskyldige etterkommere rammes fortsatt».

Jeg vil vise noen attributter ved NS som gjør avslutningen innlegget fra de tre uinteressant. Men bevares, de er frie til å komme med det.

En SS-politistat. Onsdag 3. september 1941 ankom nr 2 i SS, Reinhard Heydrich til Oslo. Fire dager etter at han forlot Norge, ble det erklært unntakstilstand for Oslo og Aker. NS-norsk politi håndhevet portforbudet og stengning av kino og teater. Hele AFL-sekretariatet (LO) ble arrestert. 25 fagforeningsfolk ble stilt for en provisorisk SS- und Polizeigericht i Oslo der Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen ble dømt til døden og henrettet samme dag. Alt på grunn av en streik. NS innsatte en av sine som ny leder i AFL. Senere ble flere SS- og politidomstoler opprettet. De avsa blant annet 400 dødsdommer.

Under ledelse av jurister kom mannskap fra Gestapo og andre tyske politienheter etter hvert til Norge. Flere av dem som hadde deltatt i massedrap i Ukraina fra sommeren 1941, sto for opplæring av det norske statspolitiet.

En spesiell avdeling ledet av en SS-general hadde til oppgave å overvåke og assisterte NS.
En SS-hær. Ved et opprop i pressen 12. januar 1941 oppfordret Quisling norske menn til krigstjeneste for Nazi-Tyskland. SS-fører Himmler og NS-fører Quisling talte til de første 300 av flere tusen norske frivillige til Waffen SS. De ble NS’ politiske­ soldater, indoktrinerte med nasjonal­sosialistisk verdensanskuelse. Waffen SS ble dømt i Nürnbergdomstolen som en kriminell organisasjon.

For Nazi-Tyskland var Norge et strategisk viktig, rasehomogent område de ville vinne for sin idé. NS ble deres politiske verktøy. Nyordningen og den rollen SS fikk, hadde stor identitetspolitisk betydning for NS gjennom hele krigen og etterkrigstiden. Quisling ble regjeringssjef i september 1940 da nyordningen ble lagt fram. Både sentralt og lokalt var Norge nå styrt etter ­førerprinsippet gjennom ikke representative, NS-­ledete organisasjoner.
SS-ideologi. Norske i Waffen SS var fra første uke med i angrepet på Sovjetunionen.

Angrepet fikk karakter av en skjebnekamp med nær mytologiske dimensjoner – den germanske sivilisasjonen mot den asiatiske jødebolsjevismen, slik den NS-kontrollerte Aftenpostens krigskorrespondent skrev. Etter fronttjenesten ble SS-frivillige brukt i Norge som politi, fangevoktere og ved Germanske SS Norge. SS var integrert i Nasjonal Samlings daglige arbeid, en «germansk» linje det mer «nasjonale» sporet i NS ikke syntes å ha åpne innvendinger mot.
Norge ble bygget ved hjelp av mer enn hundre tusen krigsfanger fra øst, slaver som levde under umenneskelige forhold i konsentrasjonsleirer med tyske og norske fangevoktere fra SS, dessuten fra NS’ Hird.

SS i Berlin hadde oppsyn med rekruttering av norske til Waffen-SS, gi ut og spre propaganda, samt koordinere virksomhetene til Germanske SS Norge.
NS’ statspoliti, NS-hirden og nordmenn fra Germanske SS Norge arresterte mer enn 700 jøder før Norge ble erklært «Judenrein» i februar 1943. Da ble de siste jødene, de som var for syke og for gamle til selv å gå, skipet til Auschwitz.

Etterkommere etter NS- og SS-medlemmer bør beklage NS’ rolle under ­okkupasjonen. Jeg takker for at vi ble befridd 8. mai 1945.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11. MAI 2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

En forsmak på hva som ventet de av dem som kom hjem

Publisert over 3 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
Norge ble bygget ved hjelp av mer enn hundre tusen krigsfanger fra øst, slaver som levde under umenneskelige forhold i konsentrasjonsleirer med tyske og norske fangevoktere fra SS, dessuten fra NS’ Hird.

Mange av dem som ikke ble henrettet for forræderi når de kom hjem til Stalins kommunistiske "paradis", ble sendt til fangeleirer i Sibir. Så for disse var ikke frigjøringen så veldig mye å takke for, dessverre.

Hva var det som startet krigen? Var det ikke at vestmaktene hadde garantert for Polens uavhengighet?
Så når Hitler invaderte Polen etter at han hadde konspirert med sin daværende parhest Stalin om å dele landet mellom seg, hadde ikke vestmaktene Storbritannia og Frankrike noe annet valg enn å erklære krig.

Og hva var det som var urfallet av krigen? Polen kunne i alle fall se langt etter sin uavhengighet, sammen med et 10-talls andre østeuropeiske land, takket være Hitlers ko-konspirator i 1939: Josef Stalin.

Noe positvt kom det likevel ut av krigen: Nazismen ble effektivt knust både i Tyskland og i Norge. Den lå i ruiner i 1945, og har siden ikke prøvd å reise seg.

Men kommunismen tok det dessverre mye lenger tid å knuse. Restene av den lever fremdeles i beste velgående i mer eller mindre mutert form inne i hodene og hjertene på en rekke journalister og såkalte intellektuelle her i landet, og mange andre vestlige land. 

Kommentar #2

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Ble NS-medlemmer dømt etter straffeloven av 1902?

Publisert over 3 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
Vi hadde fra 1902 ­lover som rammet dem som gjorde felles sak med fienden i kamp mot den lovlige regjering, og bevirket eller medvirket til at rikets forfatning ved ulovlige midler forandres. Det kalles forræderi, noe som medlemmer i NS må ha hørt.

I følge straffelovens bestemmelser var landssvik en alvorlig forbrytelse som hadde en misnste strafferamme på 3 år.

Nei , de ble dømt etter en provisorisk anordning vedtatt av Nygaardsvoldregjeringen med påstått hjemmel i den såkalte Elverumsfullmakten. Den ble ikke offentlig kunngjort i Norge, slik nye lover skal for å kunne tre i kraft. Og den ble gitt tilbakevirkende kraft. Her var strafferammen meget vid: Alt fra dødsstraff for de alvorligste tilfellene, og ned til bøter, som om det var en forseelse. På den måten kunne man straffeforfølge flest mulig og stigmatisere dem for flere generasjoner, noe som også var hensikten. Over 50 000 ble dømt, og der med også fratatt stemmeretten i 10 år, mens de aller fleste av dem som hadde arbeidet for okkupasjonsmakten uten å være NS-medlemmer, unngikk straffeforfølgelse. Det dreide seg om til sammen 200 000.


Hvor stor respekt Nygaardsvoldregjeringen hadde for sine provisoriske anordninger, kom tydelig frem i en annen sammenheng, da Trygve Lie, som hadde vært justisminister før krigen, ble konfrontert etter krigen av en norsk kvinne som var offer for den såkalte bigamiloven:

"Jeg spurte hvilken hjelp disse forlatte hustruene kunne få. Han studerte neglene sine, trakk nonchalant på skuldrene og sa: Husk, denne loven var jo bare en provisorisk anordning, den var ingen lov, og gjaldt dessuten bare noen få kvinner."

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Gjenforeningslykken-var-stor-i-1945---men-for-noen-hustruer-ble-fredsdagene-en-katastrofe-8011619.html 

Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

178 innlegg  13478 kommentarer

Både riktig og galt

Publisert over 3 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
I følge straffelovens bestemmelser var landssvik en alvorlig forbrytelse som hadde en misnste strafferamme på 3 år.

Nei , de ble dømt etter en provisorisk anordning vedtatt av Nygaardsvoldregjeringen med påstått hjemmel i den såkalte Elverumsfullmakten. Den ble ikke offentlig kunngjort i Norge, slik nye lover skal for å kunne tre i kraft. Og den ble gitt tilbakevirkende kraft. Her var strafferammen meget vid: Alt fra dødsstraff for de alvorligste tilfellene, og ned til bøter, som om det var en forseelse. På den måten kunne man straffeforfølge flest mulig og stigmatisere dem for flere generasjoner, noe som også var hensikten. Over 50 000 ble dømt, og der med også fratatt stemmeretten i 10 år, mens de aller fleste av dem som hadde arbeidet for okkupasjonsmakten uten å være NS-medlemmer, unngikk straffeforfølgelse. Det dreide seg om til sammen 200 000.

Det Engelskjøn henviser til, er den miltære straffeloven av 1902, og den var fremdeles gjeldende i 1945.  Der ble det gitt adgang til dødsstraff ved krigsforbrytelser og landsforræderi, men med et par viktige begrensninger:  Ingen under 18 år kunne idømmes dødsstraff, og dødsdømte som ikke var blitt henrettet før en eventuell krig var slutt, fikk straffene omgjort til fengsel.  Den provisoriske anordningen utvidet anledningen til å idømme dødsstraff, men opphevet selvsagt ikke den militære straffeloven.

Engelskjøn har altså helt rett i at det ikke var noen unnskyldning for NS-medlemmer når det gjaldt det straffbare ved å gå fiendens ærend - altså begå landsforræderi.

Kommentar #4

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Dette er ikke helt riktig

Publisert over 3 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
Quisling ble regjeringssjef i september 1940 da nyordningen ble lagt fram.

Quisling ble ikke sjef før han ble gjeninnsatt 1. februar 1942, da med tittelen ministerpresident.Dette skjedde etter at Hitler gikk til angrep på sin gamle ikkeangrepspakt-partner Josef Stalin i juni 1941. Den første krigsvinteren på Østfronten gikk ikke så bra for Hitler, og han trengte flere soldater, bl.a. norske frivillige. Man regnet med at gjeninnsettelsen av Quisling som øverste norske "fører" ville gjøre det lettere å verve norske frontkjempere.


Det var Rikskommisar Terboven som var regjeringssjef fra september 1940, etter at administrasjonsrådet var avviklet.

Terboven utnevnte da de såkalte kommisariske statsråder, hvorav 10 var NS-medlememr, og 3 såkalt uavhengige. Vidkun Quisling var ikke blant disse 10. At han hadde en rolle som en slags politisk sjef over de kommisariske statsråder, er en annen sak, men det blir ikke riktig å kalle ham "regjeringssjef".

9. april 194015. april 1940Vidkun Quislings første regjering
15. april 194022. september 1940Administrasjonsrådet
22. september 19401. februar 1942Josef Terbovens kommissariske statsråder
1. februar 19428. mai 1945Vidkun Quislings andre regjering

 http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_regjeringer

Kommentar #5

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Men det var tydeligvis et hav av gode unnskyldninger

Publisert over 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Engelskjøn har altså helt rett i at det ikke var noen unnskyldning for NS-medlemmer når det gjaldt det straffbare ved å gå fiendens ærend - altså begå landsforræderi.

for alle krigsprofitørene og de aller fleste av dem som hadde gått fiendens ærend på annet vis, bl.a ved å ta seg arbeid for okkupasjonsmakten, uten å være medlemmer av NS.

Av alle dem som ble dømt for landforræderi var det selvfølgelig en del som også hadde blitt dømt om man bare hadde brukt den gamle bestemmelsen i straffeloven. 

Men den provisoriske anordningen gjorde det straffbart med tilbakevirkende kraft kun å være medlem av NS, som for manges vedkommende var et helt lovlig parti da de meldte seg inn. Og det store flertall av dem som fikk en dom for landssvik, ble dømt på grunnlag av den provisoriske anordningen, ikke etter straffelovens bestemmelser.

Dette er utførligt redegjort for i både Oliver Langelands bøker og Frode Fanebusts "Krigshistorien TM".

Kommentar #6

Robin Tande

17 innlegg  3738 kommentarer

Helt riktig

Publisert over 3 år siden
Gunnar Søyland. Gå til den siterte teksten.
På den måten kunne man straffeforfølge flest mulig og stigmatisere dem for flere generasjoner, noe som også var hensikten. Over 50 000 ble dømt, og der med også fratatt stemmeretten i 10 år, mens de aller fleste av dem som hadde arbeidet for okkupasjonsmakten uten å være NS-medlemmer, unngikk straffeforfølgelse. Det dreide seg om til sammen 200 000.

Jeg husker mye. Mange slo seg stort opp og ble del av fremtidens bedrifter, også stor. Det lyste Selmer fra store skilt på tyske anlegg. Etter krigen fortsatte de å lyse på gjenoppbyggingsanleg, som det naturligste i verden.

Kommentar #7

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Engelskjøn glemmer tyskerbarna,

Publisert over 3 år siden

slike som ihht. hans logikk bør ta på seg sine mødres skyld og la sine barn igjen arve den.

Siterer forøvrig fra J.Littells bok De Velvillige:

Hvis du er født i et land eller en tid der ingen kommer for å drepe din kone eller dine barn, og heller ikke noen kommer for å be deg drepe andres koner eller barn, så takk din Gud og gå i fred

Du har kanskje vært heldigere enn meg, men du er ikke et bedre menneske

Kommentar #8

Inger Cecilie Stridsklev

8 innlegg  194 kommentarer

Forsøkte SS å forvalte Nasjonal Samling?

Publisert over 3 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
Forvaltet Nasjonal Samling SS-staten Norge?

 Knut Engelskjøn spør :Forvaltet Nasjonal Samling SS-staten Norge?

I sitt 200 minutter lange foredrag om krigen hadde Frank Aarebrot rett i i alle fall en observasjon: Nasjonal Samlings program, som forble uendret, var et minste felles multiplum av de andre programmene. Kanskje med ett unntak: NS var ved siden av Kr.F de første med en kristendomsparagraf.

Nasjonal Samling ble stiftet på Grunnlovsdagen 1933. Mange medlemmer hadde Grunnloven i glass og ramme på veggen. NS var nasjonalistisk: Hvert folk sitt land, den idéen Europa og siden Israel er dannet av. Som Quisling skrev i Fritt Folk 17.9.1938:”Det er sikkert meningen med mennesket, at det skal kjenne sin egenart, sine evner og sine anlegg og utvikle dem på beste måte” ”Likeså sikkert er det meningen at hvert enkelt folk og hver enkelt rase skal utvikle sine særegne anlegg og evner til den høieste fullkommenhet, og ikke prøve å utslette den ulikhet som Vår Herre har skapt. Nettopp en klar bevissthet om dette innebærer kimen til en anerkjennelse av andre raser og folk som hittil har vært utenkelig.” Selv reddet Quisling både slavere og jøder i sitt hjelpearbeid for Nansen i Ukraina under Stalins første forsøk på å utrydde Ukrainas bønder (Holodomor).

 I 1932 var Norges nazistiske parti, Norges NasjonalSosialistiske ArbeiderParti (NNSAP) dannet. De forsøkte å infiltrere NS både i begynnelsen(fra 1933) og i okkupasjonstiden. NS hadde et sisyfosarbeid med å takle både tyske og norske nazister, arbeide for nordmenns fysiske overlevelse, og for å beholde norsk administrasjon, til tross for at okkupasjonsmakten hadde all makt i følge internasjonale avtaler ratifisert av Norge. NS lyktes: Til tross for britisk blokade som ved Norges forrige krig, sørget Blehr-Backe-avtalen for at det ikke ble hungersnød i Norge slik det var under Norges forrige krig (”Terje Viken”) og slik det var vinteren 1944-45 i Holland (Hongerwinter) der 10-20 000 døde av sult. Familier til uteseilere fikk utbetalt mannens hyre så de kunne overleve. NS fikk forhindret mange henrettelser og manges deportasjon. NS hadde mistet troen på parlamentarismen, innført i 1884, 70 år etter Grunnloven. De regnet med at svake regjeringer medførte svakt forsvar, som la landet åpent for invasjon. ”Bondeparagrafen”, §57 i Grunnloven (opphevet i 1952), bestemte at 2/3 av representantene skulle komme fra landområdene. Det ble tolket som at meningen var å velge representanter etter yrke. Derfor planla man at alle skulle tilordnes en yrkesorganisasjon/ et ”laug”, og velge sine representanter ut fra disse fagorganisasjonene, der alle, uansett status var med. Lærerlauget var ment som det første. NS oppfattet motstanden mot Lærersambandet som kamp mot folkestyre. Samtidig opplevde NS stadig at deres initiativ for å gjenvinne Norges frihet ble overtatt av tyskerne. Administrasjonsrådet hadde etter tyskernes pålegg lagt ned restene av den norske hær og gitt rullene til tyskerne. NS ville bygge opp en ny norsk hær, for selv å ta vare på Norges nøytralitet, slik at tyskerne kunne dra hjem.

Det var ikke alle jødene i Norge som i 1943 ble skipet til Auschwitz. For eksempel ble de gamle på det jødiske gamlehjemmet i Holbergsgate boende. Barnehjemmet i samme hus var evakuert uten hjelp av Milorg.

Et NS-medlem tok vare på de gamle til jøder kom hjem. NS-LO tok vare på synagogen med utstyr i Bergstien. Mange barn av medlemmer av Nasjonal Samling er med god grunn stolte av sine foreldres innsats under okkupasjonen.

Rolf Müller, Rolv Olsen, Inger Cecilie Stridsklev Kontaktpersoner for ”Vennetreff for NS-barn.”.

Kommentar #9

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Arvesynden

Publisert over 3 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
Etterkommere etter NS- og SS-medlemmer bør beklage NS’ rolle under ­okkupasjonen.

Hvorfor skal de beklage mere enn andre ?  Jeg kan ikke fatte og begripe dette fokus på arvesynden.  Bør etterkommere etter  forbrytere av andre kategorier også gå ut og beklage fedrenes misgjerninger ?  Eller, aktuelt i den høyst aktuelle nynorske mafia-lignende og gjengrelaterte  kriminalitet og vold i Oslo, bør fedrene gå ut offentlig og beklage avkommets oppførsel ?  Jeg mener at 95% av NS medlemmene  og frontkjempere ikke var dårligere mennesker enn andre, men folk som var livredde kommunismen,  folk som om skjevt ut fra hoppet, bordet fanget - osv.  De siste 5 % var nok kanskje av blandet vare, av dem også noen som var villige til å drepe landsmenn for sin tro på nazismen.  Noe i likhet med 70-årenes AKP medlemmer og deres fanatisme.  Sadister vil også finnes i aller leire, dersom de får muligheten.  Slike har vi også blandt oss i dag - menneskehetens gener er ikke endret av historie og krig.

Til underretning, far var troppsjef i Milorg - jeg snakker ikke for min syke mor. 

Kommentar #10

Inge Kristiansen

2 innlegg  726 kommentarer

Vås!

Publisert over 3 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
Etterkommere etter NS- og SS-medlemmer bør beklage NS’ rolle under ­okkupasjonen. Jeg takker for at vi ble befridd 8. mai 1945.

Knut Engelskjøn mener i fullt alvor at vi har arvesynd.

Ham om det... 

Kommentar #11

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Quislings russiske forbindelse

Publisert over 3 år siden

Quisling som overløper og bistandsyter til den tyske okkupanten er den oppleste og vedtatte konteksten for denne personifiserte landssvikeren.

En alternativ kontekst, som egentlig burde være åpenbar, men likevel later til å ha unngått mye av historikernes oppmerksomhet, er hans russiske kontekst.

Quisling hadde en fortid som Nansens medhjelper i Russland etter første verdenskrig, der han også kom i kontakt med vakre russiske kvinner. Quisling hadde to koner, begge russiske. Først Alexandra, så Maria.

Det vil være naivt å tro at ikke disse vakre damene hadde kontakt med russisk etterretning, at disse til og med var agenter, er heller ikke en usannsynlig tanke. På denne måten kunne Quisling betraktes som en negativ kontakt, som indirekte ble kontrollert av NKVD.

De hadde jo lang erfaring med denslags, bl. a gjennom the Trust, et opplegg for å narre motstandere av regimet til å gå i fella og bli likvidert av Stalin.

Quisling som negativ kontakt tiltrakk seg en mengde likesinnede antikommunister før og under krigen. Disse ble så ved hjelp av positive kontakter i Arbeiderpartiet eliminert etter krigen, ved at de ble offer for kollektiv avstraffelse og fradømt stemmeretten i 10 år, samt sosialt stigmatisert for resten av livet.

På denne måten kunne russerne ved hjelp av en negativ kontakt kamuflert som en tyskvennlig overløper, befeste makten til
sine positive kontakter i Arbeiderpartiets innerste kjerne gjennom store deler av etterkrigstiden.

Det er et smart opplegg, som fremdeles blender de fleste, så de ikke er i stand til å se den russiske elefanten i rommet...

http://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Trust


Operation Trust (операция "Трест"
[1]) was a counterintelligence operation of the State Political Directorate (GPU) of the Soviet Union. The operation, which ran from 1921 to 1926, set up a fake anti-Bolshevik resistance organization, "Monarchist Union of Central Russia", MUCR (Монархическое объединение Центральной России, МОЦР), in order to help the OGPU identify real monarchists and anti-Bolsheviks.


Kommentar #12

Knut Engelskjøn

5 innlegg  18 kommentarer

Interessante reaksjoner

Publisert over 3 år siden

Til Gunnar Søyland.

Krigen startet fordi Hitler-Tyskland tok seg til rette i land etter land. England og Frankrike følte de måtte "sette foten ned" en gang. Kanskje de skulle gjort det før.

Ja. Russiske fanger ble behandlet som kriminelle når de kom hjem. Sovjetkommunismen er nok død i Europa, men det er en annen sak.

NS-medlemmer ble dømt for forrædere. Men med en minimumstraff på 3, hhv 5 år, ble det urimelig å bruke den for bagatellmessige brudd. For medlemskap i NS ble 44878 dømt tusen ble dømt, av dem var det 4806 påtaleunnlatelser (medvirkning av ringe betydning), 22079 forelegg i form av bøter, 18 tusen fikk fengselstraff. Hvis ca 55 tusen hadde vært NS-medlemmer, ble rundt ti tusen saker henlagt. Dette ifølge Andenæs (1979). De provisoriske anordningene angikk på den ene siden bruk av dødsstraff, og på den annen side bruk av bøter. Lover gitt med tilbakevirkende kraft er grunnlovsstridig dersom de er til ulempe for lovbryteren sammenlignet med bruk av gjeldende lov. Det er særdeles innviklet jus, og jeg vil anbefale Andenæs' bok "Det vanskelige oppgjøret". Andenæs gikk imot dødsstraff, og mente "småsynderne" kunne tas ved å bruke §58. 

Oppgjøret var vanskelig nok med 55 tusen NS-medlemmer, om det ikke skulle lages lover og forberedes saker for å ramme 200 tusen i tillegg. Især når parolen var å holde hjulene i gang, kunne det bli vanskelig. Men de mest eklatante krigsprofitørene ble dømt. Dømme NS-medlemmer for å ha støttet det partiet Hitler tillot å være statsbærende, selv om det var mange motiver for å bli medlem, syntes å være mer i pakt med folks rettsbevissthet. Og vi unngikk private likvidasjoner. Sporene fra Frankrike skremte.

Jeg skriver at Quisling vendte tilbake som administrator av okkupantens nyordning innledningsvis. Når jeg senere skriver at Q ble regjeringssjef, er dette en "slip of the pen" som jeg beklager. Han var vanlig kommisarisk (konstituert) statsråd direkte underlagt rikskommisar Terboven, selv om Q hadde en lederposisjon blant NS-"statsrådene", og NS var det eneste tillatte partiet.

Men din konspirasjonsteori i ditt siste innlegg får meg til å tvile på om jeg skal ta deg helt på alvor.

Flere snakker om arvesynd. Det er å trekke min mening vel langt. Men jeg mener det er grunnleggende galt når noen unnskylder NS' rolle. I stedet for å la det passere, beklager jeg NS' rolle i den undertrykkingen okkupasjonen medførte. Og jeg kan ikke tolke norske nasjonalsosialisters medløperi annerledes enn at de var med på å forvalte SS-staten, og at de lot seg dirigere av okkupanten.

Til Inger Cecilie Stridsklev

NS-medlemmer eller NS er ikke dømt , heller ikke fordømt på grunn av NS' programformuleringer. Quisling er verken dømt eller fordømt på grunn av sin rolle i det hungerrammede Ukraina.Ingen har heller dømt Blehr eksplisitt for å ha forhandlet seg til forsyning av korn fra vår okkupant. Men vi ble en betydelig leverandør av metaller, og flere selskap kom i søkelyset for eksport av krigsviktige varer til Tyskland. Og der kan nok Blehr ha hatt et ord med i laget. Vi fikk varer tilbake så lenge det var mulig, men måtte også eksportere mat til Tyskland, dessuten fø på noen hundre tusen okkupanter som ikke nektet seg noe særlig. Blant norske, især barn, forekom det både feil- og underernæring i en del av våre større byer, og i fattige utkanter.

Og . . . Nederlands "Hongerwinter" skulle vel ikke skyldes at tyskerne åpnet dikene og oversvømmet deler av det produktive jordbrukslandet?

Hva gjorde NS for å hindre den andre transporten av jøder - med skipet Gotenland i februar 1943? 

Kommentar #13

Inger Cecilie Stridsklev

8 innlegg  194 kommentarer

Svar til Knut Engelskjøn

Publisert over 3 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
Til Inger Cecilie Stridsklev

Quisling ble dømt for stort sett det samme han hadde anklaget Arbeiderpartiet og kommunistpartiet for i sin tale som forsvarsminister i Stortinget 7.4.1932. Han hadde ingen formell posisjon under okkupasjonen før 1.2.1942.

Det er riktig at Blehr ”hadde et ord med i laget” når det gjaldt eksport av metaller. Tyskerne forlangte kirkeklokkene. Etter krigen kunne Norge gi Holland 5 kirkeklokker. Holland mistet sine. Før den Nasjonale Regjering fra 1.2.1942 var de aktuelle departementer styrt av ikke-NS-medlemmer (som ble frikjent etter krigen), under overoppsyn av senator Otte.

Senator Otte sa det slik:» Alt i alt uhyre vanskeligheter, mot hvilke NS-ministrene kjempet innbitt, for å avverge ulemper for befolkningen og oppnå fordeler. Dertil kom at Tyskland bare ville gi de nødvendige råstoffer og næringsmidler mot tilsvarende motytelser og en langsom avvikling av clearingsaldoen, som var i Tysklands favør. Når tross dette situasjonen ble mestret, så er det en uhyre ytelse som ennå er av særlig betydning, idet man i dag anerkjenner, at dette land har lidt minst av alle krigførende land i Europa. Norge importerte i okkupasjonstiden langt mer fra Tyskland enn vi eksporterte. Blehr klarte i løpet av sin ministertid fra 1.2.1942 til 30.4.1944 å øke gjelden til Tyskland med mellom 500 og 600 millioner kroner, dvs. at importen i denne tid langt oversteg eksporten. NS-regjeringen greide å komme ut av krigen med en netto clearinggjeld til Tyskland på 8-900 millioner – etter dagens priser ville det dreid seg om hundre ganger så mye

Mens Administrasjonsrådet straks satte i gang med produksjon av våpen og annet krigsnødvendig for tyskerne, og det mens Norge ennå var i krig våren 1940.

Hollands ”Hongerwinter” :The Dutch Government in exile in London, certain that the war would be over before Christmas, had ordered the Dutch national railways, the Nederlandse Spoorwegen, to strike in concurrence with ‘Operation Market Garden’ to further Allied liberation efforts for the rest of The Netherlands. The national railway complied and on 17 September 1944 railway staff did not show up for work, many had gone into hiding assisted by the local underground. The Germans were not in possession of the railway employment records making it near impossible to track down the strikers. Quick to recruit new railway workers from Germany, they retaliated by placing an embargo on all food transports to the west of The Netherlands. For many historians this was the beginning, as well as the cause, of the terrible Dutch famine known as the Hongerwinter, the hunger winter.

Det var ikke mye NS-myndigheten kunne gjøre for å hindre transporten med Gotenland. Dessuten hadde de ikke stygg nok fantasi til å forestille seg hva som skulle skje. Dette skrev ”utenriksminister” Finn Støren i et brev til overlege Scharffenberg 12.10.1952:”Quisling har nemlig aldri satt i gang noen jødeforfølgelse i Norge og heller intet annet sted. Det er riktig at der fra enkelte brushoder innenfor N.S. var igangsatt stenkastning mot jødeforretninger o.s.v., men disse brushoder var inspirert av eventuelle tyske beratere, ikke av Quisling, som tvert imot satte en stopper for denne fremgangsmåte. Da den ulykkelige jødeforfølgelse senere kom, burde de nuværende ”gode” nordmenn være oppmerksom på det forbausendelilleantal jøder som ble satt fast og deportert. Har De interesse av å høre om hvorfor, skal jeg fortelle Dem det.

Der kom ordre fra Berlin om at jøder skulle settes fast for å deporteres til Polen sent en natt. I den anledning ble jeg tilkaldt til miniserpresidenten som nevnte dette for meg samt sa at aksjonen skulde settes i gang inden 48 timer, og at det norske statspoliti sammen med (så vidt jeg husker det tyske politi og vistnokk også hirden) skulde foreta dette. Jeg spurte herr Quisling om hans mening om saken og om han var enig.  I den anledning svarte herr Quisling at det for ham så ut til at vi var kommet et langt stykke tilbake til middelalderen. Jeg spurte ham da om han hadde noe imot at jødene kom seg undav. ”På ingen måte”, svarte Quisling, ”men jeg kan i min stilling ikke vite om denne sak.” Han spurte meg hvordan jeg ville gjøre det, hvortil jeg svarte at det sikkert lot seg ordne med å gi et par jøder et tipp om der var fare på ferde. Dette ble også gjort.””Det var for å redde det som reddes kunde at Quisling gjorde alt som sto til hans rådighet. I farten kan jeg huske noen få som besøkte meg i de dager. Ingeniør Blauw fra Bergen, Pianistinden Karin Aarvold Glaser med sine barn og noter og det hele fikk sjangsen til å komme til Sverige. Fru Dobrowèn hvis barn fikk arierbevis av Quisling o.s.v o.s.v. Det var den gang en drivende strøm av mennesker som passerte mitt kontor for å få Quislings hjelp. Ogallefikk hjelp.”

Det var vel først i 1970-årene at jødenes historie under annen verdenskrig ble vektlagt. Her er en NTB-melding 12.6.45: Nazist av jødisk avstamning Ved framstillingen i forhørsretten i Bergen i dag av landssvikere forekom det en kuriositet, idet en av NS´ medlemmer viste seg å være av jødisk avstamning. Mannen er norsk statsborger og heter Cardiff Malk Julius Hertzfeller. Siktede forklarer at hans far var jøde og at han (siktede) hadde meldt seg inn i NS for å søke beskyttelse. Hvis han ikke var gått inn i partiet, vilde han blitt forfulgt som jøde, hevder han.Han ble fengslet til 1.september.

Kommentar #14

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Det finnes små brokker av fakta der ute

Publisert over 3 år siden
Knut Engelskjøn. Gå til den siterte teksten.
Men din konspirasjonsteori i ditt siste innlegg får meg til å tvile på om jeg skal ta deg helt på alvor.

Jo flere fakta man finner, ko lettere er det å danne seg et større bilde. 

For det første: At en så bertydningsfull person som Quisling i Russland på 1920-tallet kunne pleie omgang med russiske privatpersoner uten at dette var klarert med det hemmelige politiet, er ganske naivt å tro. Det var på denne tiden de holdt på med "The Trust", et opplegg for å tiltrekke seg motstandere av regimet, for deretter å likvidere dem.

For det andre: det finnes dokumentasjon på positive kontakter mellom russiske hemmelige tjenester og sentrale representanter i det norske arbiederparti på samme tid: Trygve Lie og Martin Tranmæl mottok etter den tids målestokk store pengesummer fra russerne. Hva fikk russerne senere som motytelser?


"To som fikk penger dette året var Martin Tranmæl og Trygve Lie, henholdsvis 10.000 og 7000 kroner. Det var svimlende summer den gang. Ingen av dem våget noen gang å offentliggjøre pengegavene, men Moskva fikk betalt tilbake: 16 år senere kastet Ap-regjeringen med justisminister Lie i spissen den sovjetiske avhopperen Leo Trotskij ut av landet, slik at Stalin kunne likvidere ham i det fjerne og avsidesliggende Mexico. Titlestad er ikke mye i tvil om at press med bakgrunn i tidligere pengegaver ble brukt. Hvilke innrømmelser Trygve Lie ga Sovjet i de årene han satt som FNs generalsekretær, kan vi foreløpig bare spekulere i, men alle som kjenner Moskvas meget lange og gode hukommelse vil ta det for gitt at de ikke glemte sitt pressmiddel."

http://www.nationen.no/tunmedia/de-som-elsket-moskva/ 


Det går selvasagt an å avfeie slike fakta som konspirasjonsteorier, men en slik avfeining kan knapt tas på alvor...


 

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 36 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 38 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 70 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 9 timer siden / 385 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 356 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 792 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 757 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82136 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44609 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35526 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28862 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22861 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22488 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21970 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20387 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19440 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 38 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 70 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 356 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 357 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3018 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 354 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 158 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 416 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 36 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 38 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 70 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 5 timer siden / 152 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 9 timer siden / 385 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 356 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 792 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 757 visninger
Les flere