Morten Erik Stensberg

Sokneprest i Grue og Grue Finnskog
71

En kirke som forskanser seg

Den katolske kirkes håndtering av medlemsregistreringen har ført meg ut i en eksistensiell troskrise.

Publisert: 9. mai 2015

Avstandsforelskelse blir sjelden til forvandlet moden kjærlighet. Den næres av idealiserte bilder, forestillinger som skyr virkelighetens korrigeringer og helst smetter unna erfaringer av levd liv og tilkjempede idealer.

En septemberdag i 2013 var det for min del slutt på avstandsforelskelsen til Den katolske kirke. Da trådte jeg inn i dens fulle fellesskap. Visst kjente jeg til kirkens mangefasetterte historie, jeg var fortrolig med dens fall, dens synder og de forhold den kom til kort. I alle fall trodde jeg det.

Gjennom mange år var jeg tiltrukket av Den katolske kirke. Den stod for noe, den var et tydelig på områder hvor Den norske kirke fremstod som stillfarende og tilbakeholden. Den kunne skilte med en konfesjonell selvbevissthet som gikk mange hakk utenpå det de fleste andre kristne trossamfunn i Norge kunne vise til. Skjønnheten i messen, tradisjonen og kontinuiteten bakover i historien, den hierarkiske forståelsen av kirken, alt dette virket forlokkende.

Like dypt. Det har nok noe med min personlighet å gjøre. Men jeg kan ikke nekte for at Den katolske kirkes håndtering av medlemsregistreringen har ført meg ut i en eksistensiell troskrise. På mange vis stikker den minst like dypt som – eller enda dypere enn – det jeg kjente på som prest i Den norske kirke.

Fra å være aktiv i lokalmenigheten og hente inspirasjon og glede over å gå til messe og få del i fylden av et sakramentalt liv, kjenner jeg nå på en enda større grad av apati og oppgitthet enn jeg har gjort noen gang før i mitt kristne liv. Det oppleves som om jeg er i ferd med å skli sakte bort fra det som var viktig for meg.

På et visst tidspunkt hadde jeg stor tiltro til at biskop Eidsvig i medlemsregistreringssaken skulle være i stand til å vise et lederskap som kunne ha gitt saken en annen retning enn den har fått. Et par dager før februar-razziaen i Akersveien 5 i Oslo skrev jeg følgende i et innlegg som skulle ha stått i St Olav tidsskrift, men av forskjellige årsaker aldri kom på trykk: «Jeg tror at både Den katolske kirke i Norge og biskopen kan komme gjennom denne krisen. Kirken som en fornyet kirke og han som en fornyet leder, en leder med en dyrekjøpt erfaring av hva det betyr å stå på nullpunktet. For det er på nullpunktet alt kristent lederskap starter. Ledere som formes av sine nederlag, mer enn sine oppturer, kan bli til en velsignelse.»

Ser klarere. Som prest i Den norske kirke kunne jeg ofte være oppgitt av hvor liten myndighet biskopene hadde og hvor forsiktige og tilbakeholdende de kunne være i utøvelsen av tjenesten. Da var det lett å bli fasinert av Den katolske kirkes forståelse av biskopene som apostlenes etterfølgere, vektleggingen av kirkens hierarkiske struktur sammen med betoningen av at kirken ikke kan være noe demokrati.

Selv var jeg en prest som ikke sjelden benyttet meg av friheten til å være kritisk til forholdene i Den norske kirke. Nå ser jeg klarere at om Den norske kirke kan sies å være opptatt av konsensus, synes Den katolske kirke i Norge i enda større grad å være gjennomsyret av en lojalitetsforståelse som legger lokk på de fleste debatter.

Kritikk av Vatikanet slipper man alltids unna med. Men åpen kritikk av biskopens administrative ledelse av bispedømmet er det knapt mulig å finne. Det finnes noen av lekfolk, ordenssøstre og prester. Men tausheten sier noe om at katolikker flest ikke våger eller makter å gi offentlig uttrykk for hva de mener. I tillegg til lojaliteten mot biskopen kan dette skyldes at de fleste fortsatt mangler korrekt og etterrettelig informasjon.

Beleiret. Nå synes det som om strategien fra biskopen og bispedømmet er en form for indrekirkelig forskansning. Det er som om kirken ser på seg selv som beleiret av en fiendtlig virkelighet som er ute etter å skade den. Da forventes det at rekkene sluttes.

Er dette prisen jeg betaler for å være katolikk? Jeg var i min naivitet ikke forberedt på det. Men medlemsregistersaken er for meg blitt en påminnelse om at mangt ofte viser seg å se annerledes ut på nært hold enn hva det gjør på avstand. Om jeg kommer dit at jeg på ny ser skjønnheten i kirken og ikke bare det vansirede vet jeg ikke. Enn så lenge prøver jeg å holde fast i håpet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Haakon Omejer Sørlie

28 innlegg  39 kommentarer

DEN KATOLSKE KIRKE, INGEN ELITEKLUBB FOR VIDEREKOMMENDE I TROEN

Publisert nesten 5 år siden

Det du skriver om har det vært skrevet mye om tidligere, senest 27.03. innlegg av Dr. Solberg.

Det er nok en del som kunne tenkt seg håndteringen av medlemsregistreringen på en annen måte. Nå gjenstår det å se hvordan saken står fra myndighetenes side. Fortsatt avventes svar fra etterforskningen, så får en ta det derfra.

Du har bakgrunn fra Den norske kirke som prest, og nå opptatt i den katolske kirkes fulle fellesskap. Det er jo ulike tilnærminger til Kirken. Selv om det er mye som virker fascinerende, så vil en nok etterhvert oppdage at Kirken som Kirke har et fullkommenhetsideal, men bak rammen av hierarkiske størrelser med paven i sentrum - er også den katolske kirke - fellesskapet av de troende, og da befinner vi oss på slagmarken.

Som tidligere prest er du neppe ukjent med at selv troende mennesker ikke nødvvendigvis oppnår fullkommenhet i løpet av kort eller langt medlemsskap i trossamfunnet. Den katolske kirke er på ingen måte noen eliteklubb for viderekommende i troen, samtidig som det er et håp at troens vekst er levende, nødvendigvis ikke i samme tempo som ugress, men at det gror.

Felles for de fleste mennesker er en iboende porsjon av skrøpelighet, den er rikelig fordelt også i kristne trossamfunn. Den menneskelige skrøpelighet vi ser hos andre kan over tid virke belastende, slitsom og sågar irriterende. Ja, den kan til og med tære på troen. I ytterste konsekvens kan det virke så ille at ønsket om å tre ut av trossamfunnet kan synes som beste løsning. Forståelig nok, men er troen så ødelagt at den opphører - eller bør den korrigeres? Dvs. ikke feste troen til eller på skrøpeligheten, men hva Gud vil si oss gjennom våre opplevelser av utilstrekkelighet. Det kan kaste et overraskende lys over mye. Kan skrøpelighet hjelpe oss til å se Gud? Gud handler med og gjennom mennesker, selv om det ikke alltid virker slik. I Den ortodokse kirke heter det "Gud ble menneske for at mennesket skulle bli gudommelig." Skulle bli, er futurum, altså er sennepskornet i et hvert menneske. Målet med livet er å komme lengst mulig, dvs. de fleste har et stykke vei å gå.

Som hjelpemidler på vandringen har den katolske kirke mange ernæringsmidler for troen. Eukaristien, sakramentene, bønn, liturgi,sjelesorg, kunst, muskk, arkitektur, og elers alt hva skaperverket har å by på.

Kan vi i utilsiktet selvopptatthet komme i skade for å bli blendet av andres feil?

Tilbake til medlemsrotet. Kan fordommer hjelpe noen i å ta utgangspunkt at Biskop Eidsvig er en skurk? Ser vi oss selv i tankegangen om bevisst juks og bedrageri i registreringen, for på urettmessig måte hove inn tilskudd til bispedømmet?

Kan Gud også handle gjennom biskop Eidsvig, uansett hva utfallet måtte bli? Kanskje problematisk i menneskelig forstand - men ikke for Gud. Kanskje denne saken også kan åpne for å se helt andre perspektiver enn hva en hadde forestilt seg?

Dette kan sikkert for noen virke rimelig naivt, men heller det enn å forhåndsdømme. Guds veier viser seg ofte uransakelige, det kan også bli resultatet her.

Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Morten Erik Stensberg. Gå til den siterte teksten.
Beleiret. Nå synes det som om strategien fra biskopen og bispedømmet er en form for indrekirkelig forskansning. Det er som om kirken ser på seg selv som beleiret av en fiendtlig virkelighet som er ute etter å skade den. Da forventes det at rekkene sluttes.

Er dette prisen jeg betaler for å være katolikk? Jeg var i min naivitet ikke forberedt på det. Men medlemsregistersaken er for meg blitt en påminnelse om at mangt ofte viser seg å se annerledes ut på nært hold enn hva det gjør på avstand. Om jeg kommer dit at jeg på ny ser skjønnheten i kirken og ikke bare det vansirede vet jeg ikke. Enn så lenge prøver jeg å holde fast i håpet.

På hjemmesiden, katolsk.no, ligger det link til en sekstensiders redegjørelse til Fylkesmannen. Dette er det foreløbig siste tilsvaret, avsendt helt nylig.  

Den Katolske Kirke gjenspeiler verden. Den er hverken værre eller bedre. Vi er mange katolikker som har en innstilling som sier at "vi tåler alt". Naturligvis er ikke det helt sant, men vi strekker oss av og til langt for å holde på det gode. Det viser seg å ha en egenverdi. Det er bare rett og rimelig at man uttaler seg lite offentlig i en sak som er under etterforskning.

Jeg tror at en rettsak er den beste løsning på denne saken for å få fastslått kriteriene for registrering. Mht til tiltalen mot DKK vil det ikke være mye igjen av den når dom skal felles. Hold ut, vær tålmodig. Dette kommer til å gå bra for DKK. 

Kommentar #3

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Morten Erik Stensberg. Gå til den siterte teksten.
Er dette prisen jeg betaler for å være katolikk? Jeg var i min naivitet ikke forberedt på det. Men medlemsregistersaken er for meg blitt en påminnelse om at mangt ofte viser seg å se annerledes ut på nært hold enn hva det gjør på avstand. Om jeg kommer dit at jeg på ny ser skjønnheten i kirken og ikke bare det vansirede vet jeg ikke. Enn så lenge prøver jeg å holde fast i håpet.

Jeg vil anbefale deg å lese noe Olav Müller har skrevet om den menneskelige kirken.

Han skriver bl.a

"Jeg foretrekker heller å stille meg på spotternes side og gi ros for den del av deres kritikk som visselig er berettiget. Samtidig ønsker jeg å vise hvor avgjort uenig jeg er i deres forhastede slutning: at man på grunn av Kirkens synder må fraskrive den og all kristendom livets rett. Jeg vil søke å vise at menneskelig ufullkommenhet er en like vesentlig del av Kirkens vesen som dens overnaturlige, guddommelige side. Ja, uten å overdrive kunne en si at hvis Kirken i sin totusenårige historie ikke hadde gitt husly til syndere, psykopater, religiøse dverger - sammen med de hellige, var den ikke den Kirken som Jesus Kristus stiftet"

Jeg syns Olav Müller skriver veldig bra om det. Jesus kom jo for å lege syndere, ikke de som var rettferdige. Kirken må være et sted for alle, og da vil det også  forekomme synd. Det er vanskelig når andre i ens kirke gjør noe synd. Det også veldig skadelig  for kirken. Men der det fins svakheter innenfor kirken vil fristeren være tilstede. Det er vel ikke noe større ønske for djevelen enn å kunne komme innenfor kirken og friste menneskene til å gjøre synd. Spesielt ikke synd som setter kirken i dårig lys.

Men Kirken en en kirke for alle, som Olav Müller skriver om. Du kan lese hele her: http://www.katolsk.no/tro/tema/kirken/artikler/menneske

Kommentar #4

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Troen skal prøves!

Publisert nesten 5 år siden

Hei hei, Morten Erik Stensberg!

Da jeg var nyopptatt i Kirken (MODER-kirken må vite) for mange år siden, inviterte en venninne av meg  meg med på tidebønn i kirken en tidlig morgen. Min venninne uteble av en eller annen grunn og jeg sto der mottens alene med de geistlige uten å vite verken hva en tidebønn var for noe eller hvordan jeg skulle oppføre meg i en slik situasjon. Vi sto flokket rundt tabernakelet (som på den tiden ennå ikke var ført tilbake til sin rettmessige plass bak alteret). Her foran tabernaklet skjedde det noe. Jeg fikk en intens brennende varmefølelse i skuldrene (det gjorde faktisk vondt), som om jeg skulle brennemerkes eller noe i den duren (slik gjeteren merker fårene i flokken sin). Jeg skal ikke her spekulere i om den sterke varmen ble utviklet som en reaksjon på min redsel for det ukjente eller om det var gudommelig inngripen. Derimot kan jeg fortelle at jeg tolket hendelsen slik: «Du må bare ikke tro at du har nådd målet ved innmeldelsen, Benthe. Det er først nå din virkelige trosreise begynner».

Slik er det for alle uansett hvilken bakgrunn man har (jeg er akademiker med lang utdanning). Gud er Gud og Kirken er den dør Gud har gitt oss for å hjelpe oss til det evige liv. Ingen har lovet oss at reisen henimot det evige (henimot helliggjørelsen) skal være smertefri. Ingen har heller lovet oss at menneskene i kirken skal være syndfrie eller perfekte. Når hvetebrødsdagene er over, starter hverdagen og den handler om å overgi seg til Gud hver eneste dag, på ny og på ny og på ny. Noen ganger koster det mye å være en disippel.

Medlemsregnskapet syns jeg vi skal vente å se hvordan utvikler seg. Jeg syns faktisk det er en svært spennende sak (når jeg ser bort fra det triste i den). Hvordan vil norsk forståelse av verdenskirken evt virke i forhold til norsk rettspraksis? Før vi vet det, så bør vi nok be for vår biskop og vår Kirke (og selvfølgelig etterpå også).

Eksistensielle kriser kan vel noen og enhver havne i av ulike grunner til ulike tider, så jeg skjønner at du ikke har det godt, nå. Å ha et godt kjennskap til egne personlige egenskaper, slik du er inne på, hjelper nok på.  Jeg tror også at det i slike situasjoner kan være klokt å repetere læren om fristeren.

Jeg anbefaler: “The Deceiver: Our Daily Struggle with Satan» av pater Livio Fanzaga. Jeg opplever ordet “daily” som svært talende mht dette at man noen ganger må sloss mot destruktive krefter som vil rive en bort fra Kirken for å kunne bevare sin plass i den og for å kunne vokse i sin nærhet til Gud.

Bønn foran Tabernakelet med den levende Jesus som kalte deg til Kirken kan være en type hjelp. En annen måte å gjøre det på er bønner i frisk luft, på fjellet eller i skogen. Noen ganger kan det å legge fra seg tung litteratur og spekulasjoner og kun gi seg over til Gud være det som skal til. Ta tiden til hjelp, du, og stol på Gud!

Ønsker deg alt godt og håper at du etter hvert gjenfinner gleden over at akkurat du av alle mennesker ble kalt hjem til Kirken.

Mvh Benthe

Kommentar #5

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Javel

Publisert nesten 5 år siden
Morten Erik Stensberg. Gå til den siterte teksten.
Om jeg kommer dit at jeg på ny ser skjønnheten i kirken og ikke bare det vansirede vet jeg ikke. Enn så lenge prøver jeg å holde fast i håpet.

Og jeg som trodde det var den personlige troen på Gud og hjertets forhold til Jesus som var grunnlaget for den kristne tro.....
Og ikke "skjønnheten" i kirken og menneskers ufeilbarlighet eller fromhet. 

Du verden. 

Kommentar #6

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Eksistensielle troskriser eller også kalt sjelens mørke natt har potensiale i seg til stor fruktbarhet. Jesus ble også etter sin dåp ledet ut i ørkenen og opplevde fristelsen til å tre ut av sitt kall. Disiplene som opplevde Jesu herlighet på Tabor, måtte også tilbake til hverdagsligheten og etter hvert forfølgelsen og martyriet.

Når vi kalles til etterfølgelse og oppbrudd så kan det virke som om vi endelig kommer hjem, men det har vi ikke enda her på jord. Vi ledes skritt for skritt, og veksten kan oppleves mer som nedoverbakke enn oppadstigende.

Alle de vakre symbolene som finnes i den katolske kirke er ikke forføreriske, men imidlertidige veimerker som peker mot noe mye større enn seg selv. Noe vi venter på i tro og med håp.

Jeg ønsker deg alt godt og anbefaler deg et opphold hos ørkenfedrene der du kan søke Gud i stillhet for å få klarhet i ditt kall.

Kommentar #7

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Vel talt Lilli.

Publisert nesten 5 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
anbefaler deg et opphold hos ørkenfedrene der du kan søke Gud i stillhet for å få klarhet i ditt kall.

Jeg har med interesse fulgt Stensbergs prosess i den grad han har "avslørt" den på Vd. I mitt stille sinn har jeg tenkt: Han leter på feil sted. Støtter i all beskjedenhet helhjertet Lillis råd.

Kommentar #8

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Altfor stor tiltro til STATEN

Publisert nesten 5 år siden
Morten Erik Stensberg. Gå til den siterte teksten.
Beleiret. Nå synes det som om strategien fra biskopen og bispedømmet er en form for indrekirkelig forskansning. Det er som om kirken ser på seg selv som beleiret av en fiendtlig virkelighet som er ute etter å skade den. Da forventes det at rekkene sluttes.

Du har nok altfor stor tiltro til Staten, Stenberg. Dette er en av de dårligste grunnen til en gang å tenke på noe retning av eksistensielle kriser.  De tilskuddspengene katolikkene har fått evt. for mye, er ikke statens penger. Det er borgernes penger. "Skattesnyteri" er aldri kriminalitet.  Skattesnyteri er alltid et spørsmål om hvem som på en best moralsk måte forvalter penger.  Staten selv bedriver omfattende skattesnyteri i form av uvettig pengebruk med Borgernes penger. Problemet vårt som borgere er at vi har ingen strafferettslige forføyningsmidler mot de i staten som misbruker vår skattekroner. Den Katolske Kirke har rett til livssynstilskudd som følge av sin virksomhet og omfang. Kanskje de i realiteten har rett på større beløp enn det de allerede har fått. Da er det egentlig Staten som snyter den Katolske kirke fordi staten ikke oppretter akseptable metoder for å få utbetalt det de har krav på.

   Når media blåser opp saker som er knyttet til jus, må man alltid være på vakt. Jusen må ALDRI være samvittighetbærende. Man skal ALDRI har dårlig samvittighet fordi man snyter på skatten.  Samvittighetspørsmålet ligger i hva man benytter de skattesnytede pengene til.  Ingen i Den Katolske Kirke har beriket seg personlig. Pengene har gått til et livssynsfellskap, dvs. til nytte og glede for mange borgere. 

  Et eksempel på statens Skattesnyteri er pengebruken tilknyttet Muncmuseet i Oslo.  Denne disposisjonene er latterlig. Munch representerer en kunst som lett lar seg plagiere. De er noe de færreste har noe dypere forhold til og er en pengebruk som i beste fall representerer eventyret Keiserens nye klær. I Løten er det etablert et fotopunkt der man kan fotografere Munchs fødested, til X-antall skattekroner. Det trigger en ubehendig lyst til personlig å justere Løten kommunes skatteinngang slik at vettet får råde.      

Kommentar #9

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Da er det egentlig Staten som snyter den Katolske kirke fordi staten ikke oppretter akseptable metoder for å få utbetalt det de har krav på.

De pengene de har krav på  kan komme ut av de troendes egne lommer spør du meg... Det er alt de har krav på...

 

Slik det er nå er kirker og annet kun et stort pengesluk som ikke er nyttig til noe som helst annet enn innbildninger og fantasier og det kan vel folk koste på selv for å underholde seg med syntes jeg...

 

På tide å dra staten ut av kirken på ordentlig, ikke bare på papiret..

Kommentar #10

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Jeg har lest gjennom startinnlegget ditt på nytt.

Publisert nesten 5 år siden

Morten Erik Stensberg skrev: "... av forskjellige årsaker aldri kom på trykk: «Jeg tror at både Den katolske kirke i Norge og biskopen kan komme gjennom denne krisen. Kirken som en fornyet kirke og han som en fornyet leder, en leder med en dyrekjøpt erfaring av hva det betyr å stå på nullpunktet. For det er på nullpunktet alt kristent lederskap starter. Ledere som formes av sine nederlag, mer enn sine oppturer, kan bli til en velsignelse. (...)  Men tausheten sier noe om at katolikker flest ikke våger eller makter å gi offentlig uttrykk for hva de mener". (Sitatfunksjonen virket ikke).

Ved første gangs gjennomlesning svarte jeg deg som følge av at jeg oppfattet det som om du var i en eller annen form for nød og trengte å finne veien videre i ditt forhold til Kirken og til Gud.

 

Ved andre gangs gjennomlesning slår det meg at det du sier egentlig er at du er misfornøyd med biskopen og at du tror at kirken er full av «tåper» som ikke tør å si fra når det trengs. Det fortoner meg noe merkelig at andres utilstrekkelighet, slik du opplever det, skal tippe lasset for deg og føre deg inn i en troskrise. Jeg antar at det må være noe mer og at det har med deg som person å gjøre.

 

Jeg kan ikke gi meg til å spekulere her, offentlig, hva det skulle være. Du beskriver deg selv som apatisk. Det gjør meg usikker på om du er mer eller mindre deprimert. Hvis det er slik det forholder seg, er det gjerne til det beste om du du søker profesjonell hjelp. (Jeg venter ingen avklaring offentlig eller til meg personlig. Jeg forholder meg kun til at du har beskrevet deg selv som apatisk). 

I det følgende vil jeg prøve å se på noe av det som gjør meg litt betenkt i forhold til det du har skrevet.

 

La oss nå gå tilbake til ditt syn på biskopen. Han skulle etter din mening altså reise seg som en ny og bedre leder etter «sine nederlag». Biskopens rolle er å sørge for å lede den kristne flokken han har ansvar for henimot Gud på den katolske kirkes tro. Hvis biskopen hadde begynt å forkynne en annen lære enn den katolske, så ville man kunne forventet at folk reiste seg og ga beskjed offentlig om dette ikke passet seg. Det skulle bare mangle! (Du kan laste ned de 255 katolske dogmene vi alle er forpliktet til å tro på ved å google «catholic dogmas» eller lignede).

 

Det er ikke det som har skjedd, her. Det dreier seg om hvorvidt biskopen med vitende og vilje har ført myndighetene bak lyset. Jeg skulle ønsket at telefonkatalog-registreringen ikke hadde funnet sted, men nå er det nå en gang slik det har blitt gjort. Jeg har ingen grunn til å tro at biskopen med vilje har prøvd lure til seg noe Kirken ikke hadde krav på, selv om jeg ikke liker metodene som ble brukt til å registrere medlemmer, der man antok at de som ikke ga beskjed når de fikk tilsendt menighetsblad og annet fra Kirken hadde akseptert medlemskapet.

 

Som du vet er den katolske kirke en verdenskirke. Man blir medlem ved dåpen eller ved konvertering og er medlem hele livet med mindre man er blitt exkommunisert. Privat utmelding aksepteres også. Hvis jeg flytter til et annet land enn Norge hvor jeg først ble innmeldt, så ville det ikke ramlet meg inn at jeg først skulle melde meg ut fra min norske katolske tilhørighet for deretter å melde meg inn på nytt i Kirken i det nye landet. Noe slikt ville jeg følt som et overgrep mot min personlige integritet om mot min rett til trosfrihet; det at jeg ble tvunget til å melde meg ut av verdenskirken som jeg ikke har noen planer om å melde meg ut av.

 

Metoden som er brukt ved registreringen av innflyttere til Norge har dessverre vært lite tilfredsstillende. Men er de straffbare? Er jussen klar nok på dette området i forhold til verdenskirken? Det skal bli spennende å se. Det hele er en trist sak og nå får vi bare ta tingene som de kommer, ta en dag om gangen og forholde oss til tingene etterhvert som de skjer. Biskopen trenger faktisk vår støtte. Han har høy arbeidsmengde og må samtidig slite med offentlige spekulasjoner i et land som ikke skjønner hva en verdenskirke er.

 

Er katolikker flest feige? Det er jo det du nærmest antyder når du sier: «Men tausheten sier noe om at katolikker flest ikke våger eller makter å gi offentlig uttrykk for hva de mener». Det er ikke sikkert at det er slik det er. Norske katolikker kommer fra mange forskjellige land. I noen av disse landene er man vant til en større lydighetskultur enn vi er her hjemme i Norge. At folk oppfører seg i tråd med den kultur de har blitt oppdratt i er ikke spesielt rart.

 

Jeg gjør det slik at jeg gir beskjed dersom folk trakker meg hardt på tærne i forhold til min norske kultur og identitet: «Dette er uakseptabel! Dette finner jeg meg ikke i». Mindre uenigheter gidder jeg ikke bry meg med. Spørsmålet er vel om mennesker som kommer fra en utpreget lydighetskultur forstår en slik verning av egne grenser. For min egen del gjør jeg det likevel og har tenkt å fortsette med det dersom det dreier seg om ting som er alvorlige nok. Ingen skal fungere som andres dørmatter enten det nå er tilsiktet eller utilsiktet!

 

 I kirken kan man treffe alt fra irriterende  kontrollfreaker til folk som med sin væremåte stakkersliggjør andre og som tror de tjener Gud med en slik væremåte. Heldigvis er ikke de fleste slik. Hver og en av oss har våre egne feil og mangler enten vi nå kommer fra den ene eller annen kultur.  Syndere er vi alle sammen og dette til tross; alle er like høyt elsket av Gud.

 

I privaten får vi tillate oss å kjenne på at det kan være både godt og vanskelig å være katolikk. Slik er det også utenfor det katolske samfunnet. Det er både godt og vanskelig å være menneske.

 

Skal vi så skrive om våre private tanker og meninger i det offentlige, om hvilke ledere vi liker og om hvilke vi ikke kan utstå? Skal vi begynne å henge ut hverandre til spott og spe i det offentlige rom? NEI, ikke vanligvis!

 

Det er ikke feigt å tie stille i medlemsregister saken som ennå er under etterforskning. Hadde det dreid seg om forandring av de uforanderlige deler av troslæren eller om overgrep, da burde vi sagt ifra. I den situasjonen vi nå har ber vi for biskopen og for oss selv.

 

Kirken er noe mer enn en vanlig bedrift. Den er et åndelig fellesskap og som det jo heter; vi er lemmer på Guds legeme. Uperfekte går vi sammen henimot helligheten enten vi sitter nederst eller øverst ved bordet.

 

Hvorfor konverterte du? Var det virkelig for å finne skjønnheten? Syns du det var vakkert det som hendte på Golgata? Jeg kan forsikre deg om at det ikke var særlig vakkert der! Vanligvis konverterer man fordi man tror at den katolske kirke er den Kirke som Jesus innstiftet og fordi man tror at Jesus gir seg til oss i eukaristien.

 

Tror vi ikke dette har det liten mening å være katolikk. Hva er det egentlig som har skjedd, i dine øyne? Har biskopen bæsjet utenfor potten? Har det kommet en stygg flekk på teppet, slik du ser det? Er ikke teppet vakkert lenger? Orker du ikke gå på det lenger? Hvor skal du i så fall gå? Kanskje det ikke finnes et 100% rent teppe i hele verden? Da har du jo ikke så mange andre valgmuligheter enn å forskanse deg bak tykke murer i ditt eget hjem (hvor alt gjerne er i den skjønneste orden og teppene nyrensede og pene).

 

Nåja, du gav opp presterollen i Dnk for å bli katolikk. Det betyr at du har ofret ganske mye. Hva ofret du det for? Er det ikke nok for deg at Jesus ga seg selv til oss og at Kirken ble innstiftet på 1. pinsedag?

 

Jeg mener ikke å være vemmelig mot deg ved å stille slike spørsmål som du sikkert gjør best i å tumle med på egenhånd. Jeg aksepterer at du faktisk har kommet i en troskrise som du må jobbe deg ut av. Vi kan alle komme i tvil. Det har jeg selv gjort, men av helt andre grunner av dine. Jeg har mine egne måter å jobbe meg ut av slikt på sammen med Gud.

 

Jeg tror at du kanskje kunne ha nytte av å lese: «Arise from Darkness – What To Do When Life Doesn’t Make Sense». Boken er skrevet presten og psykologen Benedict Groeschel. Et av kapitlene har overskriften: «When the Church Let’s Us Down».

 

Da ønsker jeg deg atter en gang lykke til videre og håper at du kommer ut av dette fornyet i troen og med et realistisk syn på at livet alltid vil gi deg små tilbakeslag i en eller annen form. Nyt skjønnheten når du har den, men være ikke redd for det som i dine øyne ser mindre skjønt ut.

 

Dette er mitt aller siste «input» i denne saken!

 

 

 

 

 

 

 

Kommentar #11

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Bente Haukaas. Gå til den siterte teksten.
Som du vet er den katolske kirke en verdenskirke. Man blir medlem ved dåpen eller ved konvertering og er medlem hele livet med mindre man er blitt exkommunisert. Privat utmelding aksepteres også. Hvis jeg flytter til et annet land enn Norge hvor jeg først ble innmeldt, så ville det ikke ramlet meg inn at jeg først skulle melde meg ut fra min norske katolske tilhørighet for deretter å melde meg inn på nytt i Kirken i det nye landet. Noe slikt ville jeg følt som et overgrep mot min personlige integritet om mot min rett til trosfrihet; det at jeg ble tvunget til å melde meg ut av verdenskirken som jeg ikke har noen planer om å melde meg ut av.



Metoden som er brukt ved registreringen av innflyttere til Norge har dessverre vært lite tilfredsstillende. Men er de straffbare? Er jussen klar nok på dette området i forhold til verdenskirken? Det skal bli spennende å se. Det hele er en trist sak og nå får vi bare ta tingene som de kommer, ta en dag om gangen og forholde oss til tingene etterhvert som de skjer. Biskopen trenger faktisk vår støtte. Han har høy arbeidsmengde og må samtidig slite med offentlige spekulasjoner i et land som ikke skjønner hva en verdenskirke er.

I den første delen av sitatet er du ved et sentralt element. Jeg forstår godt at man lar seg forlede ut fra disse forutsetninger. Men som du spør i andre avsnitt, om jusen er god nok tror jeg svaret vil vise seg å være nei. Når denne saken er ferdigbehandlet i rettsapparatet om et par års tid tror jeg fortsatt at det vil være lite igjen av sakens utgangspunkt. Samtidig vil det bli gitt klarere regler for registrering. Hvis det finnes en taper her tror jeg det godt kan bli et annet kirkesamfunn som også har tilfeldigheter i sine registreringsrutiner. 

Ellers er det min oppfatning at biskopen har vist godt skjønn og utøvet sitt embede på en forbilledlig måte etter at krisen ble et faktum.

Takk for et alt i alt strålende innlegg. 

Kommentar #12

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Pressens makt i registreringssaken.

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Takk for et alt i alt strålende innlegg.

Takk Njål!

Jeg tror nok vi må være tålmodige før vi får svar på om det blir tiltale og domfellelse eller tiltale og frifinnelse. Jeg antar at jussen er komplisert her. Vi får se ...

Jeg ønsker å si litt til etter å ha lest Vårt Land's oppslag av i går «Tilbake-dateringer ga ti millioner».

Jeg blir litt betenkt over å se at DKK som er Verdenkirke blir sammenlignet med Frikirken i artikkelen. Man blir medlem av DKK ved dåpen eller ved konvertering og forblir medlem livet ut dersom man ikke er ekskommunisert eller har meldt seg ut ved egen vilje. Medlemsskapet i DKK er uavhengig av bosted i verden.

Ordene 'innmelding' og 'utmelding' av allerede eksisterende medlemmer skurrer i mitt hode. Jeg ville foretrukket begrepet 'overflyttet'. Person A flyttet fra Polen dato slik og slik og ble så 'overflyttet' fra den katolske kirke i Polen til den katolske kirke i Norge. En slik ordning ville innebære at folke registrerings-tidspunktet ville være synonymt med det såkalte «innmeldings tidspunktet» i den norske delen av DKK. Dette ville også medføre at innflyttere ville måtte oppgi kirke- eller livssynstilhørighet ved folkeregistreringen. Mange spørsmål mht å ha slike data lagret i folkeregisteret kan sikkert reises. Jeg bare nevner det for å illustrere at en katolikk er katolikk enten hun bor her eller der.

Under alle omstendigheter tror jeg som deg, Njål, at nye registrerings-måter for medlemmer i en eller annen form vil trenge seg frem i hele kirke- og livssyns Norge.

Vi må nok regne med at pressen kan tjene godt på løssalget og evt også få nye abonnenter som følge av medlemsrotet i DKK. Den avisen som kan makte å fremstille DKK i dårligst mulig lys, vil selvfølgelig være sikret flest mulig lesere. Kampen om svertingen vil nok bli stor.

Det er i dette lys vi må prøve å se det å gå ut å skrive om sin evt forbitrelse offentlig, dersom man selv er katolikk, tjener den katolske kirke. I denne sammenheng tenker jeg først og fremst på alle de medlemmene DKK har i Norge som er dårlige i norsk. Dersom vi selv begynner å bli dradd inn i svertekampanjen, så kan vi risikere at katolikker med dårlige norskkunnskaper blir nødt å basere seg på rykter innad og at de til slutt føler seg forrådt. Følgen kan i verste fall bli at de melder seg ut og dermed mister tilgangen til sakramentene.

Det er ikke av lojalitet til Kirken (som Morten Erik Stensrud skrev) vi bør veie våre tanker før vi evt skriver. Det er i solidaritet med de svakeste i Kirken.

Hvis man absolutt vil uttrykke sin misnøye så kan man jo ta det opp med biskopen selv.

Nå blir jeg nødt å takke for meg! (Mai er bursdagsmåneden i min familie. Helligdager og bursdager går i ett).

Kommentar #13

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Bente Haukaas. Gå til den siterte teksten.
Under alle omstendigheter tror jeg som deg, Njål, at nye registrerings-måter for medlemmer i en eller annen form vil trenge seg frem i hele kirke- og livssyns Norge.

Jeg tror noen skjelver i andre kirkesamfunn mens denne saken pågår. 

En annen sak er at tror at dette fikk lov å bli en sak den gang Staten v/departementet stolte på Den Norske Kirke  da reglementet for registrering ble til og ikke tenkte seg at dette kunne misbrukes på noen måte. Eller at noen ville misbruke det. Derfor trengs det nå regler som er skarpere i skillelinjene. 

Kommentar #14

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Denne dukket opp i dag; 

http://www.katolsk.no/nyheter/2015/05/medlemsregistersaken

Jeg håper det hjelper fler til å forstå bedre. 

Kommentar #15

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Kort svar.

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Denne dukket opp i dag; http://www.katolsk.no/nyheter/2015/05/medlemsregistersaken Jeg håper det hjelper fler til å forstå bedre.

Takk igjen, Njål!

Jeg kjenner at denne saken faktisk tar på, selv om jeg har lagt opp til at den ikke skulle gjøre det. Nå får vi håpe at de som heretter føler trang til å rakke ned på den katolske kirke fra innsiden, forstår at de faktisk gjør det verre for andre katolikker når de oppfører seg slik. Hvis man føler seg apatisk, slik trådstarter har fortalt, så kan det være lett å glemme at det i det store katolske fellesskapet kan finnes medmennesker som kan bli såret ved å bli fotalt vi "ikke våger eller makter å gi offentlig uttrykk for hva" vi mener. Det er nok å bære det at bispedømmet er i krise om ikke vi skal bli beskyldt for ikke å våge å uttale oss. For egen del har jeg ikke hatt noe å uttale meg om. Mine tanker har nemlig vært hos alle de som evt sliter med norsken og derfor har problemer med å forstå hva som foregår. 

Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! " Joh 15:17

Kommentar #16

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Bente Haukaas. Gå til den siterte teksten.
bispedømmet er i krise om ikke vi skal bli beskyldt for ikke å våge å uttale oss. For egen del har jeg ikke hatt noe å uttale meg om. Mine tanker har nemlig vært hos alle de som evt sliter med norsken og derfor har problemer med å forstå hva som foregår.

Mangfoldet er stort. Og bak mangfoldet befinner det seg her som over alt individer. Som mennesker glemmer vi ofte individene og ser hverandre som deltagere i ulike grå masser.

Kommentar #17

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Jeg tror at i forhold til medlemsskapsrotet kan vi nok ha en og annen dag inne i mellom noen og enhver hvor vi kjenner på at det er tøft at den katolske kirke nok en gang skal omtales i negative termer. Ellers tror jeg de fleste ber daglig for biskopen og Kirken og ellers fortsetter å leve sine vanlige liv.

Jeg gikk inn på denne tråden for å vise sympati for et menneske som opplyste at han var i en troskrise. Først etterpå oppdaget jeg at han ikke bare var i troskrise, men at han ikke var mer apatisk enn at han greide å gi fra seg et spark til oss alle. Jeg syns ikke det sparket var berettiget.

En troskrise er alltid et varsel om at noe er feil i forholdet mellom en selv og Gud. Den kan aldri skyldes på andre. Vi får ta med oss trådstarter i våre bønner for Kirken.

Kommentar #18

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Tenk om de har rett?

Publisert rundt 3 år siden

Jeg har ikke fulgt saken så nøye, men min umiddelbare tanke var: I tillegge til og ut over alle formalitetene, tenk om de har rett?

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2135 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
19 dager siden / 1778 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1769 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1271 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
12 dager siden / 1106 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1043 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
27 dager siden / 997 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere