Morten Andreas Horn

81

Ønskebarn

Mitt første barn var til de grader etterlengtet. Det andre kom mer på slump.

Publisert: 27. apr 2015


Det sies i surrogatidebatten: Dette er sterkt ­ønskede barn. Underforstått: Det spiller mindre rolle hvordan barnet blir til, det viktigste er at det er ønsket – og dermed elsket.

Det er utvilsomt slik at de fleste barn født på denne måten, er både ønsket og elsket. Men det er noe som lugger her. Er det virkelig slik at en avgjørende komponent i foreldre-barn-relasjonen er at barnet er ønsket? At ønsket er det samme som elsket?

Mitt første barn var til de grader etterlengtet. Det andre kom mer på slump. Har det hatt noe å si? Er det avgjørende at barnet er ønsket for utviklingen av en sunn og trygg relasjon mellom foreldre og barn? Får uplanlagte barn litt dårlige oppvekstvilkår? Jeg sliter med å godta det.

Jeg sliter også med premisset om at alt barn trenger, er «masse, masse kjærlighet». Jeg elsker mine barn, begge to, på en så inderlig måte at det nesten ikke lar seg beskrive. Men gløden i kjærligheten nok kan variere, når de skal leveres i barnehage og grenser skal settes. For meg er en kanskje enda mer fundamental del av farskapet, å være bundet til barna mine, ubrytelig. Det har ikke så mye å si at jeg elsker dem som at jeg er «stuck» med dem i både gode og onde dager.

Kjærlighet er den subjektive følelsen jeg har for mine barn. Men båndet mellom foreldre og barn er mer solid, det er ikke avhengig av kjærlighetens vekslende kår. For meg oppleves den genetiske linken som viktig. Jeg innser at for mange foreldre til surrogati- eller adoptivbarn kan kjærligheten utgjøre et like slitesterkt bånd. Men det genetiske båndet utgjør kanskje en ekstra sikring, god å ha når det røyner på.

De som i dag får barn gjennom illegal surrogati, må virkelig investere i det – både økonomisk og emosjonelt. Hva om vi legaliserer surrogati, gjør det enklere, en mulighet også for mennesker med et ikke fullt så intenst barneønske? Kan vi få barn, som thailandske «Gammy», som ingen føler seg bundet til?

FØRST PUBLISERT I SPALTEN KLARTEKST I VÅRT LAND 27.4.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Man kan undre seg på hvordan svangerskapet og fødselen påvirker barnet, både barn generelt og surrogati barn spesielt.

Det er visstnok gjort studier som bekrefter at foster f.eks har drømmer. Vi vet også at foster ofte hører godt og kan gjenkjenne både mors stemme og yndlingsmusikk etter fødselen. Selv har jeg i voksen alder hatt en drøm som nesten ordrett har bekreftet noe mine foreldre snakket om da jeg var i mors mage og som berørte nettopp det faktum at jeg var på vei.

Livet er underlig.

Kommentar #2

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Logisk feilslutning

Publisert over 4 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Får uplanlagte barn litt dårlige oppvekstvilkår?

At ønsket medfører god omsorg betyr ikke at uønsket eller ikke planlagt medfører dårlig omsorg.

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5375 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1175 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1009 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 936 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere