Arild Hermstad

19

Verdier eller forbruk, Høyre?

Kampen om søndagsåpne butikker er en kamp om Høyres sjel

Publisert: 25. apr 2015

Denne helgen holder Høyre landsmøte. Vi er bekymret for partiets utvikling. Har de forlatt gode konservative dyder og verdier, og henfalt totalt til en overflatisk materialisme?

Høyre-mann og filosof Henrik Syse tok opp spørsmålet om søndagsåpne butikker i Vårt Land den 20.april. Han er bekymret for partiets ja til søndagsåpne butikker. For å bruke Syses egne ord: «at et konservativt parti nesten ikke synes å uttrykke noen bekymring for, og heller ikke tydeligere innrømmer at en temmelig radikal forandring i arbeids-, familie- og samfunnsliv kan være i ferd med å bli innført, forundrer meg.»

Vi deler Syses bekymring.I 2014 brukte vi nordmenn 60 milliarder kroner på oppussing, 30 milliarder på elektronikk og tre milliarder på hudpleieprodukter. Vi avsluttet kalaset med en julehandel for over femti milliarder – eller drøyt ti tusen kroner pr nordmann. 

Bak de 60 milliardene vi bruker på oppussing i året finnes en skyggeside. Fullt brukbare kjøkken og bad kastes på dynga utelukkende av estetiske hensyn. Med på lasset kastes kjøleskap, komfyrer og oppvaskmaskiner, som erstattes med nye varer produsert på kull og knappe naturresurser i Kina. Dette er et overflodsforbruk som må reguleres. Da er ikke en ekstra dag for shopping løsningen.

Bare det å holde butikkene åpne og forsyne dem med varer, gir et ekstra klimagassutslipp på tjue tusen tonn CO2 per år. Det er klimapolitikk i revers, og tilsvarer effekten av å fjerne 10.000 av de 50.000 elbilene som ruller på veiene, og erstatte dem med bensinbiler.

Og det stopper ikke der. Her er noen eksempler på ting vi vil få enda mer av:Det går med om lag ti tusen liter vann for å produsere én kilo bomull. Det fører til at elver og innsjøer legges tørre. Samtidig har importen av klær til Norge økt med 70 prosent siden 1990. Det burde gå en alarm når en t-skjorte koster en femtilapp og vi finner ubrukte klær på søppeldynga. Trenger vi enda mer av dette forbruket?

Nordmenn kjøper omkring 2,4 millioner mobiltelefoner i året, og bruker dem to år i snitt. Under ti prosent av telefonene gjenvinnes. Det innebærer et enormt tap av verdifulle metaller og mineraler.

For hver femte handlepose med mat som vi kjøper inn, havner en pose med fullt spiselig mat i søpla. Vi løser vel ikke et slikt unødig sløseproblem, med å ha enda lengre åpningstider og enda flere shoppingtilbud?

I januar kom et varsko. Vitenskapstidsskriftet «Science» presenterte en fersk rapport om klodens tilstand: Vi har nå overskredet fire av ni av kritiske økologiske grenser. Med den nåværende hastigheten, kan planeten i løpet av de kommende tiårene opphøre å være en «safe operating space» for oss mennesker. 

Nordmenn forbruker i snitt dobbelt så mye ressurser som en EU-borger, målt i kilo. Vi har et dobbelt så stort areal å shoppe på som våre svenske naboer. I Norge har nødvendig forbruk for lengst vippet over til et unødvendig overforbruk som fører til mer global oppvarming og naturødeleggelser.

Frihet til å velge har blitt et slagord for søndagsåpne butikker. Men går det virkelig på vår frihet løs når butikkene holder søndagsstengt? Er det ikke greit med litt frihet fra shopping også?

Regjeringens ønske om søndagsåpne butikker vil endre Norge for alltid. Tilretteleggelse for mer shopping og forbruk svekker verdier som miljø, helse, friluftsliv og omsorg. 

Begrunnelsen for også å gjøre søndagen til en handelsdag er konkurransehensyn og det prinsipielle synet at folk må bestemme selv, fri fra politiske føringer. Men sammen med bransjen selv, fagbevegelsen, kirken og folk flest mener vi at det er langt bedre med en dag fri fra markedskreftenes og reklamens bortimot totalitære grep om våre hoder.

I tillegg kommer den indirekte effekten. Hensikten med å utvide åpningstiden vil for handelsstanden være å øke omsetningen, og de vil åpenbart forsøke å påvirke oss til å besøke butikkene på søndager, noe som betyr mer reklame og økt kjøpepress. For de som vil åpne for søndagshandel, må det vel også være et ønske om at vi skal forbruke enda mer gjenstander og ting?

Å overse de miljømessige effektene av dette, betyr at regjeringen lukker øynene for den åpenbare sammenhengen mellom nordmenns sløsaktige forbruk og verdens alvorlige miljøproblemer. Et konservativt parti bør være opptatt av å dempe unødig og miljøødeleggende overforbruk.

Men nei. For Solberg-regjeringen er det hensynet til individets frihet som teller. Den voldsomme påvirkningen kommersielle krefter har på individets valg overses. Ved å kommersialisere søndagen blir en rekke unødige og skadelige samfunnstrekk forsterket.

Erna Solberg prøvde seg med slagordet «Mennesker, ikke milliarder» før siste valg. Hennes iver etter syvdagers shopping for overforbrukende nordmenn, viser at det er de materielle og kommersielle verdiene som står henne nærmest.

Vi ønsker en annen type frihet. Friheten til å definere søndagen som en virkelig annerledesdag hvor vi ikke går glipp av noe som helst ved å gå på tur eller ligge på sofaen, frihet fra miljøødeleggelser og frihet fra uforsvarlig overforbruk av jordens ressurser.

Henrik Syse sier det meget godt: «Det somimidlertid kjennetegner den konservative, ofte i motsetning til den rendyrket liberale, er bekymringen. Når samfunnet er i rask forandring, på godt og vondt, vil den konservative føle en blanding av entusiasme og frykt. Frykten kommer fra vissheten om at innarbeidede institusjoner og væremåter i samfunnet ofte har underliggende begrunnelser som er verdt å ta på alvor».

Vi tillater oss å spørre Høyre, frihetspartiet: Er retten til søndags­shopping en viktig del av individets frigjøring? Om ikke, er det verdt å minne om fjellvettregel nummer åtte: Vend i tide – det er ingen skam å snu.

Lykke til med årsmøtet. Vi forstår at dere i Høyre jobber denne søndagen, men resten av oss bør å fred. Slik sparer vi både mennesker og miljø. 

DETTE ER EN LENGRE UTGAVE AV ET INNLEGG PUBLISERT I VÅRT LAND 25.4.2015 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Hva har skjedd med Høyre?

Publisert nesten 5 år siden
Arild Hermstad. Gå til den siterte teksten.
Denne helgen holder Høyre landsmøte. Vi er bekymret for partiets utvikling. Har de forlatt gode konservative dyder og verdier, og henfalt totalt til en overflatisk materialisme?

Erna Solberg sin tale til Høyres landsmøte var for det meste kjedelig å høre på: Tom for visjoner, null analyse av reformer. - Rent bortsett fra at Norges statsminister benyttet anledningen til frontalangrep mot Russland. Som diplomatisk stunt var talen direkte sjokkerenede. Det er tydelig at norsk avspennings- og fredspolitikk er gått av moten.

Men konkret, innenrikspolitisk innhold? Nei, stort sett bare de vanlige floskler og selvmotsigelser. Og en av selvmotsigelsene er virkelig grandios: Erna Solberg slår om seg med glosene "grønt skifte" og "klimapolitikk".

Hva er det hun mener? I løpet av bare en ukes tid har Solbergregimet gitt tillatelse til å ødelegge livet i Førdefjorden med giftig slam, donert en halv milliard skattekroner til Store Norske Kullkompani sin kullgruvedrift, og lagt til rette for oljeboring videre nordover i Arktis.

"Grønt skifte og klimapolitikk"? Rendyrket bløff. Høyre jobber iherdig for det stikk motsatte.

Partiet er blitt så besatt at intet synes å være hellig. Ikke en gang hviledagen. Intet offer er for stort på Mammon sitt forbruks-alter.

Skolen skal ikke oppdra våre barn til først og fremst å bli harmoniske og selvstendige individer, barna skal heller bli mest mulig effektivt arbeidskveg. Forskningen skal konsentreres om å produsere produkter for salg og forbruk, ikke ny viten. Helsekronene skal benyttes mer til privatbedrifters utbytte og ikke bare pasienters helberedelse og pleie.

Det er vanskelig å spore noen verdikonservatisme, slik vi husker fra Willochs og Syses æra. Livskvalietet og åndelige verdier har måttet vike for forbruksvekst, produksjonsvekst og pengemakt for de få.

Og Venstre og Kristelig Folkeparti har latt seg misbruke til å legitimere verdifattigdommen. Satt seg selv i gisselsituasjon for politiske glassperler.

Hva har skjedd med Norge?

Kommentar #2

Inge Kristiansen

2 innlegg  726 kommentarer

La folka bestemme sjøl

Publisert nesten 5 år siden

Det kan synes som at Arild Hermstad tror at det vil bli kjøpt mer varer dersom det er søndagåpne butikker enn sammenlignet med situasjonen nå.  Jeg tror ikke det scenarioet vil inntreffe. Grunnen er enkel: Vi orker vel ikke mere middager på søndagene, bare fordi butikkene er åpne?  Og vi kjøper vel ikke mer nye kjøkken av samme grunn?

Søndagsåpne butikker vil være et fordyrende moment for butikkene, da personalutgiftene økes men den samlede ukes-omsetningen ikke økes.

Hadde jeg vært en butikkeier så ville jeg latt butikken være søndagsstengt. Men jeg er for at slike spørsmål skal taes av butikkeierne selv og ikke av politikere og representanter for NGO'er. Jeg ville tenkt: "La nå nabo-butikken få økte utgifter... helt uten grunn".

Videre så er fortsatt  Arild Hermstad i den troen at  CO2-utslipp påvirker været til å bli varmere. Denne misforståtte troen har Hermstad hatt lenge, men han har til dags dato ikke klart å føre bevis for sin tro.

Kommentar #3

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Arild Hermstad. Gå til den siterte teksten.
at et konservativt parti nesten ikke synes å uttrykke noen bekymring for, og heller ikke tydeligere innrømmer at en temmelig radikal forandring i arbeids-, familie- og samfunnsliv kan være i ferd med å bli innført, forundrer meg.»

Det burde ikke bare forundre, det burde bekymre mennesker forankret i konservativ verditradisjon.

Men Høire er ikke Høire lenger, det er Høyre og et liberalt parti for lettvinte løsninger og forbruk. Men søndagsåpne butikker er ikke utfordringen i denne sammenhengen slik jeg kan forstå utviklingen.

Trist å registrere. Høyre har man kunnet stole på i verdispørsmål, nå er retningen endret.  Et tap som ganske sikkert vil vises også på meningsmålingene etterhvert...

Kommentar #4

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Hva har skjedd med Norge?

Et betimelig spørsmål!

Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

To ting

Publisert nesten 5 år siden

Det er to ting veldig mange av oss har ganske mye av i dette landet, det ene er fritid eller egendefinert tid og det andre er penger. Når man så ser at den dagen de fleste ikke jobber på, søndag, stort sett ikke tilbyr det som for mange har blitt en forlystelse, handlng, er det ikke utenkelig at forbruket vårt vil øke om man åpner butikkene på denne litt triste og lukked dagen vi kaller søndag.

Ser man hvor fulle mange slike handlesteder kan bli er det helt klart at folk ikke bare har tatt turen til handlestedene for å handle noe spesifikt. De har tatt turen som en opplevelse og noe av opplevelsen er jakten på noe de egentlig ikke trenger.

Det blir litt som når jeg ser på bilannonser på Finn, jeg har alt flere biler som fungerer utmerket. Jeg ser at det i et kort øyeblikk sikkert ville gitt litt godfølelse av å kjøe en nyere bil. Men heldig vis trekker gjerrigknarken meg ned på jorden ganske fort. For regnestykket tilsier at det vil koste meg mer å kjøpe en slik fin bil per tur enn det ville kostet å ta drosje.

Men det er jo ikke så mange gjerrigknarker der ute og forbrukersamfunnet vi lever i bør være glad for det. For med mange som meg vil nok vekst utebli og det vil visstnok få uante konsekvenser for vårt land.

Når det kommer til partiet Høyre må man vel ha i mente at det nok ikke på politikersiden tiltrekker seg de mest skarpskodde. De, de skarpskodde, holder seg på sin plass i næringslivets korridorer og mener vel at poltikerjobben er for dårlig betalt. Derav innsetter de lakeiene og lar dem føle seg litt store når de kan spise kirsebær med de bemidlede. Som kjent er det eneste man har til felles i slike lag det at man begge spiser kirsebær.

Men det blir feil å kun rakke ned på politikerne i dette landet. Tross alt er det du og jeg som velger dem inn. Den tid hvor man kunne få inn politikere som hadde en bedre moral og etikk enn oss selv er nok over. I dag får vi inn stort sett kloner av oss selv, så vi har vel lite å klage over.

Kommentar #6

Kjersti Aspheim

66 innlegg  895 kommentarer

Hva er å være konservativ?

Publisert nesten 5 år siden
Arild Hermstad. Gå til den siterte teksten.
Å overse de miljømessige effektene av dette, betyr at regjeringen lukker øynene for den åpenbare sammenhengen mellom nordmenns sløsaktige forbruk og verdens alvorlige miljøproblemer. Et konservativt parti bør være opptatt av å dempe unødig og miljøødeleggende overforbruk.

Ofte blir konservativ sett på som en livsholdning som vil bevare og bygge videre på nedarvede verdier, og stiller seg avvisende til endringer som kan ødelegge disse. I de konservative partiene i dagens Norge ser vi nærmest det motsatte. De tradisjonelt konservative partiene Høyre og Fremskrittspartiet tar valg som vil endre Norge for alltid.

Det norske folk har mange gode tradisjoner på å ta vare på naturen, nøkternhet og hjelpsomhet. MDG som ungt stortingsparti ønsker å styrke nettopp disse verdiene. Likevel blir vi sett på som en «opprører». Ikke at det er så galt. Litt opprør kan trengs opp i mellom når gamle partier ikke ser ut til å ta ansvaret for nasjonal-arven alvorlig.

Viljen til å tillate og til dels ønske overforbruk står sterkt hos enkelte partier og politikere. Nærmest som om de tror at velgerne ønsker at vi som nasjon skal ha et ikke-bærekraftig forbruk.

Jeg tror vanlig folk forstår at man ikke nødvendigvis blir lykkeligere av å spise til man spyr fremfor å spise et godt måltid…

Det er ikke uten grunn at velgerne strømmer til Miljøpartiet De Grønne, vi er et vanlig parti, for vanlige folk som forstår at det er bedre å ta vare på det man har, mens man har det, enn å gråte over spilt melk!

Kommentar #7

Inge Kristiansen

2 innlegg  726 kommentarer

MDG vanlig? LOL

Publisert nesten 5 år siden

Kjersti Aspheim, du skrev dette her: "Jeg tror vanlig folk forstår at man ikke nødvendigvis blir lykkeligere av å spise til man spyr fremfor å spise et godt måltid…" - Så det er enten eller, altså???

Aspheim, du skrev også dette her: "Det er ikke uten grunn at velgerne strømmer til Miljøpartiet De Grønne..." - Så hvor mange prosent av stemmene får så MDG ved neste Stortingsvalg, da?

Videre, Aspheim. Du skrev også dette: "...vi er et vanlig parti, for vanlige folk som forstår at det er bedre å ta vare på det man har, mens man har det, enn å gråte over spilt melk!"  - Dette stemmer ikke. MDG har ikke det som er vanlig i andre partier; Partileder.  Valgprogrammet til siste Stortingsvalg var ikke "vanlig"! Det var så spesielt at det var det eneste programmet som foreslo innføringen av ny valuta til bruk i Norge.  Attpåtil skulle denne valutaen være ikke-kompatibel.

Vi vanlige mennesker i dette landet kan være sjeleglade for at MDG kun fikk inn et distriktsmandat på Stortinget.  For hadde MDG blitt såpass stort at forslaget om ny lokal valuta hadde blitt innført, ja da kunne vi vanlige mennesker virkelig gråte over velferden vi ville ha mistet.

Kommentar #8

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.
Ofte blir konservativ sett på som en livsholdning som vil bevare og bygge videre på nedarvede verdier, og stiller seg avvisende til endringer som kan ødelegge disse. I de konservative partiene i dagens Norge ser vi nærmest det motsatte. De tradisjonelt konservative partiene Høyre og Fremskrittspartiet tar valg som vil endre Norge for alltid.

Høyre vil reformere for å bevare. Dvs at man tar fatt i det som er, ser på hva som er nyttig videre, legger resten av og går videre med en fornyet modell. 

Frp er ikke et konservativt parti. Deres rot er populisme som utspring fra den liberale delen av AP og enkelte liberalister fra Høyre. Dette er den teoretiske bakgrunnen for spenningene mellom regjeringspartiene. 

Kommentar #9

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Javel, men altså: Tema...

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
man tar fatt i det som er, ser på hva som er nyttig videre, legger resten av og går videre med en fornyet modell

Vil Høyre så gå inn for å senke forbruket i Norge?

Kommentar #10

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Vil Høyre så gå inn for å senke forbruket i Norge?

Det tror jeg ikke, men det kan ligge føringer i miljøtiltakene som vil komme, som må medføre endrede forbruksmønstre. Hvis utslippenen skal ned med 40% i Norge kan det være at mønstrene må styres over i andre spor. 

Ingen land ønsker deflasjon. Minsket forbruk medfører ofte deflasjon. Dette kvelte nesten økonomien i Japan inntil i fjor, men nå er Japan på bedringens vei. En gangbar formel for vekst kan være 1%+ inflasjonen. Deflasjon er døden for økonomien og fremfor alt for den del som skal fordeles. 

Kommentar #11

Ben Økland

15 innlegg  4083 kommentarer

Hvilke miljøtitak?

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
det kan ligge føringer i miljøtiltakene som vil komme

I løpet av ca. en uke klarte Solbergregimet å tillate slamdumping i Førdefjorden, gi en halv milliard skattekroner til videre kullgruvedrift, og fatte vedtak som åpner for blokktildelinger lenger nord i Arktis. Miljøtiltak? Dette begyner å bli en ren parodi.

"Deflasjon er døden for økonomien og fremfor alt for den del som skal fordeles", skriver du.

Gjenom flere tiår har økte lønninger og inflasjon tatt ut ca. 30-40% av produktivitetsøkningen i bedriftslivet. Ca. 60-70% har gått i eiernes lommer. Formuesforskjellene har økt formidabelt. Hvilken del av overskuddet i økonomien er det du mener skal fordeles?

Når matvarene våre koster 50% mer enn i det landet i Vesteuropa som har nest dyrest mat, og boligprisene våre er nest høyest i hele verden (Bare i Israel er boliger enda dyrere), hva er da så skremmende med litt deflasjon? Jeg skjønner ikke resonnementet ditt.

Kommentar #12

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Hvis deflasjon inntrer skapes det mindre verdier og det blir ergo mindre til fordeling. Da blir det hardere kamp om kronene. Staten må kutte for å bevare livsfriskheten i produksjonslivet da man ikke kan skattelegge ekstra for å sikre offentlige inntekter. Faktisk vil det være slik at med deflasjon og synkende inntekter vil skatteinntektene gå ned for overskuddene vil bli mindre. Deflasjon er derfor døden for både privat og offentlig liv og virke. 

I Norge har vi tatt oss råd til å fordele slik at lønningene har fått stige fremfor at det har samlet seg opp formuer i overkant. Nå er vi i en fase hvor lønningene langsomt vil nedskaleres til post-oljealdernivå. Det vil ta sin tid, men når vi skal leve av bare landbasert virksomhet og havbruk må norske lønninger matche de vi konkurrerer med på tilsvarende arbeide. Fortjenestemarginene vil gå ned som følge av at vi gjør andre ting enn oljeprodujsjon som er i særklasse lønnsomt for landet. De som ønsker oljeproduksjonen lagt i rør skal få spise mye gress mens de angrer på at de fikk det som de ønsket. Men som sagt, det er et perspektiv på flere tiår over dette. 

Som nevnt, dine kunnskaper om Høyre er mangelfulle, men det er også dine kunnskaper om samfunnsøkonomi og marked. Du burde være mildere i din dom ut fra at du har for få informasjoner inne. 

Høyres modell er langsiktig oppbygning av verdier og formuer med langsom forvaltning i etterkant. 

Kommentar #13

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Takk for innlegget

Publisert nesten 5 år siden
Arild Hermstad. Gå til den siterte teksten.
Et konservativt parti bør være opptatt av å dempe unødig og miljøødeleggende overforbruk.

Jeg vil minne om at ingeniørene er mer enn parat til å løse alle disse utfordringene. Teknologien ligger klar til å tas i bruk. Problemet ligger i at politikerne må legge fornuftige rammebetingelser slik at aktørene kan forholde seg rasjonelt innenfor nødvendige økonomiske lover. Utfordringen pr. i dag er frihandelsavtalene som innskrenker nødvendig nasjonal handlefrihet til å gjøre noe med disse tingene. Miljø og forbruksøding blir ikke gjenstand for økonomisk tallfesting og det er en nødvendighet.

Kommentar #14

Inge Kristiansen

2 innlegg  726 kommentarer

Lov å lese seg opp, Økland.

Publisert nesten 5 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Når matvarene våre koster 50% mer enn i det landet i Vesteuropa som har nest dyrest mat, og boligprisene våre er nest høyest i hele verden (Bare i Israel er boliger enda dyrere), hva er da så skremmende med litt deflasjon? Jeg skjønner ikke resonnementet ditt.

Det er tydelig at Ben Økland ikke skjønner seg på økonomi.  Han burde stilt seg spørsmålet "Hva skjer med et land som har deflasjon?" - Vi har flere land å se til de siste 20 årene, som kan gi oss noen pekepinner. 

Deflasjon spiser opp vanlige menneskers sparepenger. Deflasjon er som pesten for boligmarkedet. Og for det norske boligmarkedet vil det være drepen. Det vil utløse en boligboble som vil overgå den vi hadde fra 1989 til ca. 1991.  Dengang ga vanlige mennesker vekk sine leiligheter til prisen av 1 krone. Eksempelvis på Romsås og Holmlia.  Vanlige mennesker satt igjen med gjeld til banken etter at boligen var solgt. 

Skal vi få ned matvareprisene ned til et nivå på linke med våre naboer, så er det et par ting myndighetene kan gjøre. De kan se på toll-satser som beskytter norsk jordbruk. Og de kan se på det generelle skatte- og avgifts-trykket.

For å få ned prisen på boliger, så er det i tillegg til dette med skatter og avgifter også verdt å se på tiden det tar for å få fullført et prosjekt. Fasen før man får satt spaden i jorda kan ta flere år.

Og lokalt for Oslo, så er den hellige kua "markagrensen" en meget fordyrende ku, siden den driver opp tomteprisene. 

Mei, Økland skjønner ikke, skriver han. Det er tydelig, det.... 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere