Leif-Aage Tønnessen

7    2

Feighet og uvitenhet om armensk folkemord

Norge står støtt i rekken av svikere etter det armenske folkemord når statsminister Erna Solberg ikke vil delta i dagens markering av 100-års-minnet.

Publisert: 24. apr 2015 / 1209 visninger.

I dag, 24. april, er det 100 år siden ottomanske myndigheter arresterte 235 armenske intellektuelle, kunstnere, forretningsfolk og håndverkere i Konstantinopel. Det regnes som begynnelsen på det armenske folkemordet i Tyrkia.

I dagene som fulgte, bredte arrestasjonene seg ut over hele landet, og mellom 1 og 1,5 millioner armenere ble drept, voldtatt, torturert og forvist. Kvinner og barn, oldinger og handikappede, syke og gravide. Nådeløst og grusomt ble de systematisk utsatt for grusomheter vi knapt kan tenke oss.

Tyrkerne nekter å erkjenne dette som folkemord. De kaller det forsvarskrig. Første verdenskrig var i gang, og disse spedbarna og oldingene var ifølge tyrkerne russiske kollaboratører som truet Tyrkias frihet og selvstendighet.

 Men dette var ikke en del av verdenskrigen: Aksjonene mot armenerne hadde begynt minst 50 år tidligere, og med særlige høydepunkt i 1895 og 1909. Men ikke bare armenerne: Alle kristne ble den gang behandlet på samme måten, russere, assyrere, grekere og andre. Men det internasjonale samfunn reagerte ikke. Med England i spissen ønsket de å holde et godt vennskap med Tyrkia: det var for mange økonomiske interesser som sto på spill. Bare Russland kom sine landsmenn til hjelp. Det glemte tyrkerne aldri; det var derfor lett å ty til sin gamle fiende Russland da de skulle gi noe som kunne se ut som en akseptabel begrunnelse for sin bestialitet. 

Dette internasjonale sviket varer ved. Også Norge står støtt i rekken av svikere. På tross av at nordmenn som Bodil Biørn og Fridtjof Nansen hører til de høyest elskede og mest ærede navn i Armenia, blant annet på grunn av deres tilknytning til folkemordet, vil vår statsminister ikke reise til Jerevan for å delta i 100-årsmarkeringen 24. april. Fordi "Norge ikke vil ha en mening om det var et folkemord", heter det. En slik holdning er en usalig blanding av uvitenhet (bevisst?) og feighet. 

Selv tok jeg opp spørsmålet om norsk anerkjennelse av folkemordet i en e-post til Utenriksdepartementet og Stortingets utenrikskomite 16. mai 2011. Fra Utenrikskomiteen hørte jeg intet, men fra UD fikk jeg svar 20. mai. Et oppsiktsvekkende svar: 

For det første innvender UD "at FNs folkemordkonvensjon er fra 1948, og at det kan gjøres gjeldende prinsipielle motforestillinger mot å anvende et spesifikt rettslig begrep definert i en konvensjon (her: ’folkemord’) om historiske begivenheter som fant sted før den aktuelle konvensjonen ble vedtatt. Også om man godtar at FNs folkemordkonvensjon kan anvendes om begivenheter som fant sted i 1915-17, kan det være forskjellige meninger om hvorvidt disse begivenhetene tilfredsstiller de kriterier konvensjonen stiller opp for at noe skal kvalifisere som ’folkemord’."  

Hva slags resonnement er dette? Allerede ut fra elementær logikk er denne tankegangen meningsløs. For skal man først finne på et begrep i løse luften, og så se om det kan inntre noe som passer til begrepet? Tankegangen er absurd. Men verre enn denne logiske bristen er den faktiske uvitenheten som argumentet avslører: Raphael Lemkin, som utformet folkemordbegrepet, har uttalt at grunnlaget for hans definisjon var folkemordet på armenerne og det jødiske holocaust. Det armenske folkemordet er altså selveur-folkemordet. Hvordan kan det da være tvil om "hvorvidt disse begivenhetene tilfredsstiller de kriterier konvensjonen stiller opp for at noe skal kvalifisere som ’folkemord’"? Det er også verd å merke seg at begrepet var et premiss i Nürnberg-dommene i 1945, 3 årførFN vedtok folkemordkonvensjonen. UDs argument er derfor ikke bare absurd, det er kunnskapsløst og uhistorisk. Dessuten inkonsekvent. For også det jødiske holocaust skjedde før konvensjonen ble vedtatt, men der har Norge ingen problemer med å snakke om folkemord. 

UD viser også til normaliseringsprotokollen av 10. okt. 2009: "Fra norsk side anser vi at fortolkningen av de tragiske hendelsene omkring 1915 heller bør overlates til historikerne enn til politikerne. … Protokollene la bl.a. opp til å nedsette en felles historikerkommisjon som skulle granske disse historiske spørsmålene. … Det er uvisst hvilken innvirkning det ville ha på utsiktene til en videre armensk-tyrkisk normaliseringsprosess om det i flere land nå skulle bli vedtatt uttalelser som tar stilling til folkemordspørsmålet." Det er bare det at situasjonen omkring disse protokollene er mer sammensatt enn UD gir inntrykk av. For det første var henvisningen av saken til historikerne nettopp en av grunnene til at prosessen stoppet opp, særlig fra armensk side. Det trengs ikke flere historikere, nå må politikerne på banen, er Armenias standpunkt. For saken er jo mer enn godt nok historisk belyst. Her kan en vise til uttalelser fra International Association of Genocide Scholars, fra Elie Wiesel og hans grupperinger både 2000 og 2007, for den saks skyld også dokumentasjonen fra ovennevnte sykepleiermisjonær Bodil Biørn, et stort navn i Armenia, men i Norge stadig like gjemt og glemt som folkemordet. (Se min kronikk i VL 19.12.2011: "I skyggen av Nansen: En filantrop fra Kragerø", eller Jahn Otto Johansens nylig utgitte bok "Folkemordet på armenerne". ) For det andre skyver Tyrkia Nagorno-Karabakh-konflikten foran seg, skjønt den ingen ting har å gjøre med folkemordet. 2009-prosessen er i realiteten strandet. Det er utopisk å håpe på noe som helst fra den. Tyrkia er fremdeles rabiat hver gang noen der bruker begrepet "folkemord". 

Endelig skriver UD: "Det bør også nevnes at mange av de uttalelser som i andre land er vedtatt om dette spørsmålet, ikke kan tilskrives vedkommende stat eller regjering, men er vedtak gjort f.eks. av organisasjoner, delstatsforsamlinger eller enkeltkomiteer i parlamenter. Slike uttalelser er ikke nødvendigvis representative for synet til vedkommende lands regjering." Det er 22 nasjoner som for tiden (2014) har anerkjent folkemordet. Blant internasjonale organisasjoner kan nevnes Europaparlamentet. Senest nå i påsken pådro Paven seg Tyrkias raseri av samme grunn. Av de mer enn 60 delstatsforsamlingene som har gjort slikt vedtak, er hele 44 av USAs 50 delstater. I tillegg brukes begrepet i en lang rekke offisielle dokumenter i USA, og USAs utenrikskomite anerkjente folkemordet så sent om i 2010. 3 år tidligere var det like før også Kongressen gjorde slikt vedtak, men da utenriksminister Condoleezza Rice og Robert M. Gates hevdet at det kunne skade USAs interesser i området, ble prosessen stanset. I USA er ingen ting viktigere en USAs interesser, og tilsvarende prinsipp gjelder visst også i Norge. (Se bare på myndighetenes behandling av Dalai Lama sist år!) 

Norge er en selvstendig nasjon. Bare internasjonal opinion kan tvinge Tyrkia til en sannferdig historieorientering. Denne opinionen bør Norge nå bli en del av!

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Dan Lyngmyr

161 innlegg  875 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Leif-Aage Tønnessen. Gå til den siterte teksten.
I dag, 24. april, er det 100 år siden ottomanske myndigheter arresterte 235 armenske intellektuelle, kunstnere, forretningsfolk og håndverkere i Konstantinopel. Det regnes som begynnelsen på det armenske folkemordet i Tyrkia. I dagene som fulgte, bredte arrestasjonene seg ut over hele landet, og mellom 1 og 1,5 millioner armenere ble drept, voldtatt, torturert og forvist. Kvinner og barn, oldinger og handikappede, syke og gravide. Nådeløst og grusomt ble de systematisk utsatt for grusomheter vi knapt kan tenke oss.

Ja, du har rett. 

At det smaker vondt av ”realpolitikken” er ingen stor nyhet, men Regjeringens unnfallenhet er dessverre påtagelig når de ikke anerkjenner forbrytelsen mot det Armenske folk , og kaller en spade for en spade – nemlig folkemord.

I min hjemby Kragerø vitner et minnesmerke utenfor byens rådhus om den store innsatsen til Kragerøkvinnen Bodil Bjørn, og hennes verdifulle bidrag for å avhjelpe konsekvensene etter det Armenske folkemordet. Hun valgte vekk et behagelig liv i en av byens rikeste familier, og forlot hjemmet for å gi hjelp til det armenske folk etter grusomhetene.

Minnesmerket over Bodil Biørn ble 29. mai 2004 avduket foran Kragerø rådhus, for øvrig det samme bygget hun selv vokste opp i. Selve minnesmerket er en stor sten fra Aleppo med bronserelieff og en plate med inskripsjonen : 

Her bodde en stor norsk filantrop

Misjonær Bodil Catharina Biørn
Født i Kragerø
27. januar 1871 – 22. juli 1960
Hun viet sitt liv til hjelp for armenske flyktninger og foreldreløse barn som overlevde det ottomanske folkemordet i begynnelsen av det 20. århundre.

Gitt av armenske overlevende i Aleppo.(Wikipedia) 

Minnesmerket ble skjenket av en gruppe armenere, i samarbeid med Bodil Biørns sønnesønn Jussi Flemming Biørn, i takknemlighet over Bodil Biørns innsats i Armenia for å hjelpe befolkningen der under den ottomanske tvangsdeporteringen.

Problemet  på regjeringsnivå , både denne regjeringen og tidligere, skal  visstnok være hvorvidt de  barbariske handlingene mot  hundretusenvis av Armenere  teknisk sett faller inn under termen folkemord.Statssekretær  Bård Glad Pedersen forsøker å  klargjøre  regjeringens holdning ved å vise til at det ikke er enighet om begrepsforståelsen, og at dette bør overlates til historikerne.

I en klargjørende og leseverdig artikkel i VG for kort tid siden,  om benektelsen fra både denne og tidligere regjeringer, viser historiker Bård Larsen til to store og internasjonalt anerkjente organisasjoner som forsker på folkemord – som konkluderer med at  disse hendelsene ikke kan defineres som noe annet enn folkemord.

http://www.vg.no/nyheter/meninger/tyrkia/kronikk-ingen-forsoning-uten-nnroemmelser/a/23417783/

M.a.o ; når de grusomme handlingene oppfyller  de aller vesentligste kriteriene for denne definisjonen, da smaker regjeringens  holdning til saken av "beleilig unnfallenhet" - selv om det nok finnes adskillige som gjerne ville bruke sterkere uttrykk. Forsoningsprosessen i f.eks Sør Afrika, synliggjorde at erkjennelse fra dem som begikk grusomheter under Apartheidregimet - var en viktig og helt nødvendig komponent i forsoningsarbeidet. Uten Tyrkisk erkjennelse finnes det trolig lite rom for en "løsning" på Armensk side.

Det finnes altså noen ganger hvor rett er rett, og feil er feil. Derfor er det heller ingen grunn til at Norge skal bidra til å skyggelegge sannheten i saken så lenge det i praksis er omfattende konsensus om skyld og ansvar. Hundre år med politisk unnfallenhet får være nok. Alt annet ville være flaut.

Svar
Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Norge kan ikke snakke

Publisert over 2 år siden

Det er vel den norske regjering som kan mene noe her. Landet i seg selv kan ikke snakke og folket kan heller ikke gi noen beklagelse for noe folket ikke har tatt noen del i. 

Så hva ønsker man seg egentlig, en uttalelse fra regjeringen om noe regjeringen ikke har noen som helst deltakelse i eller skyld for. Blir ikke det en papirøvelse muligens ispedd noen praktiske symbolsermonier som langt på vei ikke vil vekke mye av noe som helst annet enn skuldertrekk hos de aller fleste.

Når Tyrkia som stat står så steilt på å ikke bruke termen folkemord kan man jo stille spørsmål ved hvorfor. Har man klarhet i hva det vil innebære å erkjenne at det ble begått folkemord. Hvis det ikke har noen som helst konsekvenser er det underlig at det ikke fra tyrkisk regjernings side blir foretatt en papirbeklagelse som erkjenner at noen for 100 år siden begikk folkemord. Man kan saktens også beklage at det først nå har kommet en beklagelse men at dette er noe tidligere regjeringer må ta på sin kappe.

Veldig ofte når slik kommer opp ligger det langt mer bak enn en beklagelse. Det kan være oppreisning i form av penger til de rammedes etterkommere, teritoriale krav, tilbakeføring av eiendom eller gjenstander fra tredje eller fjerde eller femtepart og så videre. Er det her hunden ligger begravet tro?

Svar

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1395 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 24 timer siden / 853 visninger
17 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6609 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6886 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3585 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 486 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 494 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8053 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2688 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1395 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 24 timer siden / 853 visninger
17 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
5 minutter siden / 1997 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
8 minutter siden / 1997 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
11 minutter siden / 1997 visninger
Laurits Hallum kommenterte på
Ateisme og humanisme II
12 minutter siden / 1997 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
16 minutter siden / 1997 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
19 minutter siden / 1997 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
24 minutter siden / 1997 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
25 minutter siden / 1664 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spor i ørkensanda
36 minutter siden / 613 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
40 minutter siden / 350 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 350 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor stemmer så mange blått? - Jeg stemmer Rødt
rundt 1 time siden / 181 visninger
Les flere