Verdidebatt

Livets tvetydighet

Mange av oss kan føle at vi er «feil», men kirken og teologien må aldri bekrefte mennesker som «feil».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Espen Ottosen gjør (Vårt Land 18. april) rede for sin tenkning om mangfold. Mest problematisk er hans syn at «å skille mellom det normale og det avvikende er meningsfullt».

Ifølge Ottosen handler et slikt skille i teologisk forstand «om hva som er skapt og hva som er falt, […] hva som er resultat av Guds skaperplan og hva som er resultat av syndefallet.» Slik jeg ser det bør vi ikke ønske å foreta skiller mellom hva som er normalt eller avvikende, skapt eller falt når det gjelder konkrete menneskers livssituasjon, med hjertefeil, nyrefeil, cerebral parese og multippel sklerose.

LES MITT SVAR TIL OTTOSEN (nettutgaven): Sårbar og gudbilledlik

Viktig. Saken vi diskuterer er viktig av flere grunner. Jeg skal trekke fram to.
En politisk årsak til at temaet er viktig, er at mennesker i dag, gjennom bioteknologi, kan forhindre at foster med funksjonsnedsettelse blir født. Er dette å arbeide på den fortsatte skapelsen og forbedre skaperverket? Jeg mener nei. Det er å redusere, begrense et mangfold. Da er det nødvendig, slik jeg ser det, å si at dette mangfoldet er godt. At mangfoldet er godt, betyr ikke at hvert enkelt menneske alltid opplever at eget liv er godt. Mangfold finnes. Kort og godt. Hvordan vi oppfatter det menneskelige mangfoldet er ikke så viktig. Mangfold tilhører livets grunnvilkår fra begynnelsen av.

En teologisk begrunnelse er at kirken, blant annet gjennom trosopplæringsreformen, arbeider for inkludering og likeverd i møte med barn og unge med funksjonsnedsettelse. Da må kirken også ta funksjonsnedsettelse med som kritisk fortolkningsperspektiv. For eksempel : Moses hadde vansker med å tale. Dette gjorde ham ikke ubrukelig som leder, men han fikk en taletolk i sin bror Aron. Mange historier i tekstene og i tradisjonen kan bidra til å utdype og berike vårt syn på funksjonsnedsettelse, vi trenger å lese disse tekstene på nytt ut fra et funksjonshemmingsperspektiv.

Godt selvbilde. Samfunnets holdninger til helse og funksjonsnedsettelse er stadig i endring, og påvirkes av hva som er mulig å gjøre rent medisinsk. Hva som bør gjøres er ikke alltid enkelt å vite. Kan man leve et godt liv med funksjonsnedsettelser? Er det nødvendig å endre kroppen til en person som ikke ønsker dette selv? Hvem skal bestemme hva som skal behandles og hva som ikke skal behandles? Hvordan forstår vår tid normalitet?

Mange av oss kan føle at vi er «feil», men kirken og teologien må aldri bekrefte mennesker som «feil». I stedet bør kirke og teologi bistå mennesker, særlig barn og unge, i å utvikle et godt selvbilde forankret i en tydelig aksept av den en er. Det er ikke vår oppgave å skille mellom normalt og avvikende, hverken statisk, biomedisinsk eller på andre måter.

FØRST PUBLISERT PÅ VÅRT LANDS DEBATTSIDER 21.04.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt