Verdidebatt

Sårbarhet og gudbilledlikhet

Espen Ottosen reproduserer gamle holdninger til sykdom og funksjonsnedsettelser.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva betyr det teologisk at mennesker lever med funksjonsnedsettelse og kroniske sykdommer?

Spørsmålet aktualiseres av at Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet, reproduserer gamle holdninger sykdom og funksjonsnedsettelser som feil på Verdidebatt mandag 13. april. Her skriver han følgende:

På et eller annet vis blir vi alle født med noe som ikke er perfekt og ideelt. Som kristen vil jeg si at årsaken er at lever i "syndens verden". Selv om vi alle er skapt i Guds bilde, går ting i blant galt – om det så skjer i forbindelse med befruktninger, under fosterutviklingen eller senere. Noen blir født med dårlig syn, noen med hjertefeil og noen med dobbelt sett kjønnsorganer. En av mine sønner ble født med en nyrefeil.

Ottosen reflekterer i sitt innlegg en teologi som ikke er videre fruktbar i møte med variasjoner i funksjonsevne som grunnvilkår. Han skriver at alle er skapt i Guds bilde, men at «ting i blant går galt». Videre beskriver han at vi alle er født med «noe som ikke er perfekt eller ideelt». Hva det perfekte eventuelt er, beskrives bare vagt, som for eksempel å ikke ha dårlig syn eller å ikke ha nyrefeil. Selv har jeg flere kroniske sykdommer og jeg har forsket på temaet funksjonshemming, nedsatt funksjonsevne, likeverd og inkludering i flere år. Det er for meg et uforståelig paradoks å forestille seg at noe i vår menneskelige skapte verden skulle forventes å være perfekt eller ideelt. Men antakelsen om at mennesker skulle være perfekte eller ideelle, er ikke bare dårlig begrunnet, problemet i vår tid er at ideen om at mennesker skal være perfekte også er farlig.

Menneskelivet er preget av annerledeshet, mangfold og variasjoner. Vi er ikke støpt i samme form, men skiller oss fra hverandre. Tilstrekkelig like til at mennesker gjenkjennes som mennesker, men tilstrekkelig forskjellige til at vi har noe å dele med hverandre. Jeg arbeider nå med et forskningsprosjekt finansiert av trosopplæringsreformen, hvor jeg undersøker hvordan deltakelse og inkludering praktiseres i kirke. Her studerer jeg både deltakelse og inkludering i konfirmanttiden og deltakelse og inkludering som ansatt og frivillig i kirken. Ottosens holdning, at funksjonsnedsettelse og sykdom tilhører syndefallet er en farlig forestilling i kirken fordi den legger opp til to handlingsalternativer. Vi kan enten si at det er synd om de syke og funksjonshemmede og på diakonalt vis arbeide for å inkludere de syke og funksjonshemmede i en menighet hvor det normale er å være frisk og uten funksjonsnedsettelse. Vi finner eksempel på denne holdningen i kirkebønnens forbønn for syke og ensomme.

Et annet alternativ er å forsøke å forhindre sykdom og funksjonsnedsettelse gjennom medisinens behandlingstilbud og forebygging. Mye behandling og forebygging er viktig å bra. Noe er problematisk og farlig. Ny medisinsk teknologi gir mulighet for å avdekke medisinske og genetiske tilstander før fødselen. Alternativet kan da bli å benytte den muligheten abortlovens paragraf 2 c gir, å velge abort begrunnet i fosterets mulige funksjonsnedsettelse og helsetilstand.

Teologien har forsømt seg på temaet funksjonsnedsettelse og sykdom. Espen Ottosen bidrar dessverre i sitt innlegg til å reprodusere diskriminerende holdninger gjennom sitt syn på sykdom og funksjonsnedsettelse som tilhørende «syndens verden». Et godt menneskeliv er ikke avhengig av helse eller funksjonsevner. Viktige faktorer som kan muliggjør et godt liv er mulighet for å tilhøre fellesskap, kunne utvikle seg på sine egne premisser og bidra med sine gaver og evner. Teologisk er livet gitt oss av Gud, vi er skapt i Guds bilde. Dette gjelder alle. Så er det vår oppgave, som mennesker og medmennesker å utvikle fellesskap med rom for mangfold og annerledeshet. Fellesskapene har materielle dimensjoner i form av bygninger og omgivelser og sosiale dimensjoner som kommer til uttrykk i holdninger og forestillinger om hvem som tilhører fellesskapet om likeverdige.

I mitt eget doktorgradsarbeid har jeg argumentert for å fortolke funksjonsnedsettelse i lys av skapelsesteologien. Vi har ikke kontroll over livet som gitt. Dette er vilkåret alle mennesker lever under. Forestillinger om at livet burde være perfekt er farlige for mennesker med sykdommer og funksjonsnedsettelser. Ofte er det vanskelig for andre å forstå at livet er godt og verdt å leve som blind eller med en kronisk sykdom.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt i 2009 og revidert i 2013. FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ratifisert av Norge i 2013, seks år etter at Norge signerte konvensjonen. I sin iver etter å fastholde en biologisk forståelse av kjønn kommer Ottosen til å fremme et negativt syn på blindhet og nyresykdom. Den strukturelle likheten består i at han fastholder et syn som gjerne kalles et biomedisinsk syn på sykdom og funksjonsnedsettelse.

Som informasjonsleder og teolog bør Ottosen være mer gjennomtenkt i sitt valg av teologisk innramminger for komplekse tema som kjønn, funksjonsevne og helse. Synd er dårlig egnet som fortolkningsramme når mennesker skal bekreftes som likeverdige. Vi er alle skapt i Guds bilde med en sårbarhet vi deler med resten av skaperverket.

INNLEGGET I EN ANNEN FORM ER OGSÅ PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE 16.4.2015 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt