Inger Marie Lid

professor
13

Sårbarhet og gudbilledlikhet

Espen Ottosen reproduserer gamle holdninger til sykdom og funksjonsnedsettelser.

Publisert: 16. apr 2015

Hva betyr det teologisk at mennesker lever med funksjonsnedsettelse og kroniske sykdommer?

Spørsmålet aktualiseres av at Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet, reproduserer gamle holdninger sykdom og funksjonsnedsettelser som feil på Verdidebatt mandag 13. april. Her skriver han følgende:

På et eller annet vis blir vi alle født med noe som ikke er perfekt og ideelt. Som kristen vil jeg si at årsaken er at lever i "syndens verden". Selv om vi alle er skapt i Guds bilde, går ting i blant galt – om det så skjer i forbindelse med befruktninger, under fosterutviklingen eller senere. Noen blir født med dårlig syn, noen med hjertefeil og noen med dobbelt sett kjønnsorganer. En av mine sønner ble født med en nyrefeil.

 

Ottosen reflekterer i sitt innlegg en teologi som ikke er videre fruktbar i møte med variasjoner i funksjonsevne som grunnvilkår. Han skriver at alle er skapt i Guds bilde, men at «ting i blant går galt». Videre beskriver han at vi alle er født med «noe som ikke er perfekt eller ideelt». Hva det perfekte eventuelt er, beskrives bare vagt, som for eksempel å ikke ha dårlig syn eller å ikke ha nyrefeil. Selv har jeg flere kroniske sykdommer og jeg har forsket på temaet funksjonshemming, nedsatt funksjonsevne, likeverd og inkludering i flere år. Det er for meg et uforståelig paradoks å forestille seg at noe i vår menneskelige skapte verden skulle forventes å være perfekt eller ideelt. Men antakelsen om at mennesker skulle være perfekte eller ideelle, er ikke bare dårlig begrunnet, problemet i vår tid er at ideen om at mennesker skal være perfekte også er farlig.

Menneskelivet er preget av annerledeshet, mangfold og variasjoner. Vi er ikke støpt i samme form, men skiller oss fra hverandre. Tilstrekkelig like til at mennesker gjenkjennes som mennesker, men tilstrekkelig forskjellige til at vi har noe å dele med hverandre. Jeg arbeider nå med et forskningsprosjekt finansiert av trosopplæringsreformen, hvor jeg undersøker hvordan deltakelse og inkludering praktiseres i kirke. Her studerer jeg både deltakelse og inkludering i konfirmanttiden og deltakelse og inkludering som ansatt og frivillig i kirken. Ottosens holdning, at funksjonsnedsettelse og sykdom tilhører syndefallet er en farlig forestilling i kirken fordi den legger opp til to handlingsalternativer. Vi kan enten si at det er synd om de syke og funksjonshemmede og på diakonalt vis arbeide for å inkludere de syke og funksjonshemmede i en menighet hvor det normale er å være frisk og uten funksjonsnedsettelse. Vi finner eksempel på denne holdningen i kirkebønnens forbønn for syke og ensomme.

Et annet alternativ er å forsøke å forhindre sykdom og funksjonsnedsettelse gjennom medisinens behandlingstilbud og forebygging. Mye behandling og forebygging er viktig å bra. Noe er problematisk og farlig. Ny medisinsk teknologi gir mulighet for å avdekke medisinske og genetiske tilstander før fødselen. Alternativet kan da bli å benytte den muligheten abortlovens paragraf 2 c gir, å velge abort begrunnet i fosterets mulige funksjonsnedsettelse og helsetilstand.

Teologien har forsømt seg på temaet funksjonsnedsettelse og sykdom. Espen Ottosen bidrar dessverre i sitt innlegg til å reprodusere diskriminerende holdninger gjennom sitt syn på sykdom og funksjonsnedsettelse som tilhørende «syndens verden». Et godt menneskeliv er ikke avhengig av helse eller funksjonsevner. Viktige faktorer som kan muliggjør et godt liv er mulighet for å tilhøre fellesskap, kunne utvikle seg på sine egne premisser og bidra med sine gaver og evner. Teologisk er livet gitt oss av Gud, vi er skapt i Guds bilde. Dette gjelder alle. Så er det vår oppgave, som mennesker og medmennesker å utvikle fellesskap med rom for mangfold og annerledeshet. Fellesskapene har materielle dimensjoner i form av bygninger og omgivelser og sosiale dimensjoner som kommer til uttrykk i holdninger og forestillinger om hvem som tilhører fellesskapet om likeverdige.

I mitt eget doktorgradsarbeid har jeg argumentert for å fortolke funksjonsnedsettelse i lys av skapelsesteologien. Vi har ikke kontroll over livet som gitt. Dette er vilkåret alle mennesker lever under. Forestillinger om at livet burde være perfekt er farlige for mennesker med sykdommer og funksjonsnedsettelser. Ofte er det vanskelig for andre å forstå at livet er godt og verdt å leve som blind eller med en kronisk sykdom.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt i 2009 og revidert i 2013. FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ratifisert av Norge i 2013, seks år etter at Norge signerte konvensjonen. I sin iver etter å fastholde en biologisk forståelse av kjønn kommer Ottosen til å fremme et negativt syn på blindhet og nyresykdom. Den strukturelle likheten består i at han fastholder et syn som gjerne kalles et biomedisinsk syn på sykdom og funksjonsnedsettelse.

Som informasjonsleder og teolog bør Ottosen være mer gjennomtenkt i sitt valg av teologisk innramminger for komplekse tema som kjønn, funksjonsevne og helse. Synd er dårlig egnet som fortolkningsramme når mennesker skal bekreftes som likeverdige. Vi er alle skapt i Guds bilde med en sårbarhet vi deler med resten av skaperverket.

INNLEGGET I EN ANNEN FORM ER OGSÅ PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE 16.4.2015 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Geir Wigdel

27 innlegg  2088 kommentarer

Jeg har aldri forstått

Publisert nesten 5 år siden

hva Bibelen, eller kristne, mener med utsagnet "skapt i guds bilde". Det kan selvsagt ikke bety vår kroppslige framtoning fordi Gud ikke kan ha noen fysisk kropp. Jesus sa jo selv at gud er ånd. Så det må altså bety noe sånt som at mennesket var i samsvar med Guds forestilling om mennesket, noe som igjen fører til at det er mennesket i alle sine framtoninger som er "skapt i Guds bilde". Dette er i motsetning til Ottosens forestilling om et slags "idealmenneske" - en forestilling som deles av ideologier som står så fjernt fra kristendommen som vel mulig.

Kommentar #2

Dan Lyngmyr

204 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Inger Marie Lid. Gå til den siterte teksten.
Ottesen reflekterer i sitt innlegg en teologi som ikke er videre fruktbar i møte med variasjoner i funksjonsevne som grunnvilkår.

Hvem har fremmet ideen om at mennesket skulle være perfekt ? Jeg har lest innlegget og finner ikke grunnlag for dine konklusjoner. Mener du virkelig at det er spesielt at teologen Ottesen hevder at funksjonsnedsettelse og sykdom grunnleggende kan knyttes til syndefallet - som en av uendelig mange typer konsekvenser av dette ?

Det er i så fall i en tradisjon som både historisk og teologisk er særdeles velbegrunnet, og ikke spesielr "sært" slik du forsøker å fremstille det. Jeg finner ikke holdninger i hans beskrivelser som graderer menneskeverdet slik du mener hans refleksjoner skulle gi inntrykk av.Jeg oppfatter heller ikke at innlegget på noen måte bidrar til å reprodusere diskriminerende holdinger til funksjonsnedsettelse og sykdom. Å bidra til at enkeltmennesket føler seg inkludert, til tross for funksjonsnedsettelser eller sykdom, er trolig en utfordring etthvert menneskelig fellesskap har.

Hva du leggger i  å fortolke funksjonsnedsettelse i lys av skapelsetelologien må du gjerne utdype, men hvem er det ikke som har undret seg over enkelmenneskets livsvilkår. Komplekse tema som kjønn, funksjonsevne og helse skal selvsagt fortolkes med ytterste varsomhet, men utgangspunktet for innlegget er jeg usikker på om du egentlig har fått med deg. Det var altså "Sterke angrep på kristen kjønnsforståelse". Om det er slik at dere skiller lag og står i ulike teologiske tradisjoner og standpunkt i konkrete spørsmål i denne debatten , er en annen sak.

Kommentar #3

Heidi Terese Vangen

62 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
hva Bibelen, eller kristne, mener med utsagnet "skapt i guds bilde". Det kan selvsagt ikke bety vår kroppslige framtoning fordi Gud ikke kan ha noen fysisk kropp. Jesus sa jo selv at gud er ånd. Så det må altså bety noe sånt som at mennesket var i samsvar med Guds forestilling om mennesket, noe som igjen fører til at det er mennesket i alle sine framtoninger som er "skapt i Guds bilde". Dette er i motsetning til Ottosens forestilling om et slags "idealmenneske" - en forestilling som deles av ideologier som står så fjernt fra kristendommen som vel mulig.

Det finnes mange måter å se/forklare det på, og de mange måtene utfyller hverandre, så når jeg nå nevner ett aspekt, blir det naturligvis mangelfullt: Man kan se på gudsbilledligheten som et iboende potensiale - det er det som gjør mennesket i stand til å ha en relasjon til Gud, i stand til å skape, i stand til å tenke rasjonelt, i stand til å handle altruistisk, osv. Ortodokse kristne skiller mellom det at mennesket er skapt i Guds bilde og det at menensket er skapt til Guds likhet. Det første er gitt og noe alle deler uansett hva man gjør, mens det andre er en prosess mennesket deltar i sammen med Gud, hvor mennesket gjennom tillit til Gud og egen streben blir mer lik Gud i egenskaper, for eksempel at det blir mer kjærlig, rettferdig, osv. Synden gjør at den prosessen nettopp er en streben, da både grunnsynden og den enkelte handlingssynd.

Ellers mer generelt, og også med tanke på hovedinnlegget, ser jeg det slik at den kroppen eller idealet teologer sammenligner menneskets egen skjøre og dødelige kropp med, når man sier sånt som at ting går galt, er den nye kroppen - den man får ved skapelsen av den nye jord -, og ikke noen form for ideal på denne siden av evigheten så å si. Slik sett er det ikke bare dem med synlige funksjonsnedsettelser eller kronisk syke som avviker fra idealet, men alle, for alle har en dødelig kropp. Derfor blir det også fånyttes å skulle rangere eller nedvurdere liv med sykdom og plager, for alle er sårbare. Selvfølgelig noen mer enn andre. 

Kommentar #4

Inger Marie Lid

13 innlegg  5 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Mennesker med funksjonsnedsettelse og sansetap er ofte blitt møtt med den holdningen at deres livssituasjon er en konsekvens av syndefallet. Ikke av deres egen synd, men en konsekvens av at synden er i verden. Det stemmer altså, som Lyngmyr hevder, at funksjonsnedsettelse og sykdom grunnleggende ofte er blitt knyttet til syndefallet. Dette er en gammel, og ikke uvanlig forestilling. Problemet er at dette er en ufruktbar teologisk innramming for funksjonshemming som fenomen og erfaring. Vesentlige aspekt ved konkrete menneskers liv forstås da som feil og uønsket.

Refleksjonen over menneskers grunnvilkår må ikke gjøre sårbare mennesker enda mer utsatt. FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne gir et godt perspektiv på inkludering. Konvensjonen fremhever likeverd og viktigheten av å kunne utvikle en positiv identitet som den en er. Gudbilledlikhet kan forstås som et teologisk uttrykk for likeverd.

I møte med den etiske situasjonen som oppstår med bioteknologiens nye muligheter, er det særskilt viktig å gjennomtenke funksjonsnedsettelse og sykdom på ny, teologisk og etisk. Vi bør unngå å tenke komparativt om menneskelivet og avstå fra å sammenligne noen få som skiller seg ut med et flertall som ikke skiller seg ut. At for eksempel tvekjønnethet kun angår få, betyr ikke at det er mindre viktig å skape politiske og juridiske ordninger som støtter opp under anerkjennelse og likeverd. Mange kan føle seg feil, men denne følelsen skal ikke bekreftes teologisk eller juridsk.

Jeg er enig med Lyngmyr i at inkludering er en oppgave for alle fellesskap. Inkludering i fellesskap har en romlig dimensjon, en sosial dimensjon og en etisk dimensjon. Syndefallsmyten er dårlig egnet som fortolkningsramme hvis hensikten er etisk og sosialt å anerkjenne mennesker som likeverdige og ønsket. Jeg tror det teologisk er langt mer fruktbart å utforske forståelsen av livet som gitt.

Kommentar #5

Heidi Terese Vangen

62 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Inger Marie Lid. Gå til den siterte teksten.
Syndefallsmyten er dårlig egnet som fortolkningsramme hvis hensikten er etisk og sosialt å anerkjenne mennesker som likeverdige og ønsket. Jeg tror det teologisk er langt mer fruktbart å utforske forståelsen av livet som gitt.

Jeg forstår ikke helt dette, altså hvorfor det må være en motsetning her. Med tanke på at alle er rammet av syndefallets konsekvenser for den skapte verden, hvis man følger myten, så vil selv de få som seiler gjennom livet dø. Det betyr at alle lever under de samme grunnleggende begrensningene, og alle får opplevelser som kan anses som uønskede (sett i lys av idealet jeg nevner i min første kommentar). Jeg mener det må skilles mellom det å betrakte lidelse, sykdom og funksjonsnedsettelser som i utgangspunktet uønsket pdes. og det å betrakte det uønskede som en unaturlig del av livet som forringer både mening og verdi pdas. Bare det siste er i seg selv problematisk, så langt jeg kan se. Om det er fullt mulig å gjøre et sånt skille konsekvent, det vet jeg ikke, men så er dette uperfekte livet rotete og komplisert. Jeg har selv min egen lille liste med diagnoser, og jeg kan ikke si annet enn at de gjør livet vanskeligere, men de gjør ikke livet mindre verdt å leve - tvert imot har de åpnet for en dypere og sterkere tro (jf. korsteologi), og jeg tror de har gjort meg til et bedre menneske enn jeg ellers ville vært. Slik kan man tenke at Gud i sin nåde bruker noen av syndefallets konsekvenser til det gode. Da går det an både å verdsette sårbarhetens mangfold og lengte mot en leget verden. Et annet moment er at noen av de tilstandene og erfaringene som anses som uønskede av mennesker, kan være del av et nødvendig og ønsket mangfold, og det er noe jeg gjerne kunne tenke meg å lese teologiske betraktninger om, men jeg ser ennå ikke nødvendigheten av å erstatte syndefallsmyten for å kunne anerkjenne alle som likeverdige og ønsket.

Del gjerne tips til artikler eller bøker om dette!

Kommentar #6

Inger Marie Lid

13 innlegg  5 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Nancy Eiesland, en amerikansk teolog, er blant flere som har påpekt at en lengsel etter en perfekt legemlighet er problematisk. Selv beveget hun seg fra å tro på et liv etter døden hvor hun ville slippe for sine funksjonsnedsettelser til forstå denne dimensjonen ved livet som så grunnleggende at hun ville være ugjenkjennelig for seg selv, og kanskje også for Gud, uten. Dette er en endring fra å tro på å bli helet gjennom kroppslige forandringer til å tro på en heling gjennom anerkjennelse og inkludering.

Kirkenes Verdensråds interimdokument "A Church of all and for all", som kan finnes her:

https://www.oikoumene.org/en/resources/documents/commissions/faith-and-order/ix-other-study-processes/a-church-of-all-and-for-all-an-interim-statement

Her er noen litteraturreferanser:

Eiesland, Nancy L. 1994. The disabled God: toward a liberatory theology of disability. Nashville: Abingdon Press.

Edmonds, Matt. 2011. A Theological Diagnosis. A new direction on Genetic Therapy, 'Disability' and the Ethics of Healing. London: Jessica Kingsley Publishers.

Swinton, John, and Brian Brock. 2007. Theology, disability and the new genetics: why science needs the church. London: T&T Clark.

Reynolds, Thomas E. 2008. Vulnerable Communion. A Theology of Disability and Hospitality. Gran Rapids, Michigan: Brazos Press.

Reinders, Hans S. 2008. Receiving the gift of friendship. Profound disability, theological anthropology and ethics. Grand Rapids, Michigan: William B. Erdmans Publishing Company.

Lid, Inger Marie. 2012. "Likeverdig tilgjengelighet?: en drøfting av menneskesyn og funksjonshemming med vekt på etiske problemstillinger knyttet til universell utforming, mangfold og deltakelse." no. 43, Unipub.

Kommentar #7

Heidi Terese Vangen

62 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Takk!

Kommentar #8

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

I Guds bilde

Publisert nesten 5 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
hva Bibelen, eller kristne, mener med utsagnet "skapt i guds bilde". Det kan selvsagt ikke bety vår kroppslige framtoning fordi Gud ikke kan ha noen fysisk kropp. Jesus sa jo selv at gud er ånd.

For det første, Gud ser ut som et menneske, Han har vandret på jorden sammen med mennesker i menneskeskikkelse, f.eks. Abraham.

For det andre, Han er inkarnert i et Menneske, Menneskesønnen, Jesus Kristus.

For det tredje er Gud Treenig, det vil si Han er Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd, slik er også menneske skapt til å være tredelt, med ånd, sjel og kropp.

Så menneske er definitivt skapt i Guds bilde.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #9

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Teologi i lys av Johannes

Publisert nesten 5 år siden
Inger Marie Lid. Gå til den siterte teksten.
Teologien har forsømt seg på temaet funksjonsnedsettelse og sykdom.

Herren sier i Johannes 6:63 at kjødet gagner ingenting, men de ord Han taler er Ånd, og de er liv. Hva betyr dette? Mennesket kjød leder til død, åndelig død. Herren er ikke ute etter å frelse eller helbrede vår menneskelige kropp. 

I Johannes 10:10 sier Herren:

...Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.

Hva slags liv snakkes det om her? På gresk står det zoe der det i den norske oversettelsen står liv. Dette betyr evig guddommlig liv. Det var dette Herren ønsket å gi til mennesker som var i sauekveen, men også helt generelt. Om vi leser hele Johannes ønsker Herren og forvandle vår døde situasjon som vi har i vårt menneskelige liv og overføre Sitt evige, guddommelige liv inn i oss. Men Han vil ikke overføre det inn i vårt kjød, aka kropp, da denne gagner ingenting. Så hvor skal Herren overføre dette evige guddommelige livet som Han vil gi oss i overflod. Det er bare inn i vår sjel Han kan gjøre det, men via vår ånd.

Herlighetslegeme får vi først etter at vi har latt Hans liv flyte fritt innenfra og ut, dvs fra vår ånd, ut i vår sjel, og til sist ut i vår kropp. Denne prosessen skjer aldri motsatt vei, selv om vi hører om mennesker som har blitt helbredet, så er det fordi Gud har virket innenfra og ut.

Kjødet, altså vår kropp, hvor vi mennesker kan både være perfekte og uperfekte, er derfor i realiteten et domene Gud ikke bryr Seg om annet enn at Han anser det som Sin fiende - og derfor bør det også være vår fiende, åndelig sett - en som hindrer oss i å komme fult ut til Herren.

MVH

Rolf Larsen

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
19 dager siden / 2057 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1761 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
16 dager siden / 1749 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 1143 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
9 dager siden / 1089 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
13 dager siden / 894 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
24 dager siden / 891 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere