Hanne Nabintu Herland

89

Kulturell kristen eller Jesu etterfølger?

Den knallharde kategoriseringen av mennesker er uheldig og stigmatiserende. Dette gjelder homofile så vel som pietistiske kristne, muslimer og andre. Vi har et sykelig behov for å sette hverandre i bås for deretter å "skape krig" mellom disse.

Publisert: 13. apr 2015

Jeg vil gjerne takke biskop Tor B. Jørgensen for Vårt Land debatten rundt mitt foredrag ved Oslo Symposium. Biskopen bidrar med inspirerende historiske og samfunnsmessige refleksjoner om kristendommen og frister meg som forfatter til svar som lett kan utvikle seg til en bok.

1. LES MITT Foredrag på Oslo Symposium

2. LES TOR B. JØRGENSEN: Spørsmål til Hanne Nabintu Herland

3. LES MITT SVAR TIL JØRGENSEN: Europas behov for ny åndelighet

4. LES TOR B. JØRGENSEN: Takk, Herland - og noen nye spørsmål

La meg først meisle ut noen tanker rundt det betydelige paradoks at kristentroens opprinnelige budskap ofte står i sterk kontrast til Kirkens politisk-teologiske utvikling gjennom historien, noe Jørgensen også berører. Deretter omtaler jeg kirkelig maktmisbruk, Jesu radikale lære, at vi har flere «kristendommer» som søker selvbekreftelse i ulike kilder, temaet omvendelse, det jeg oppfatter som det uvesentlige homofili-spørsmålet og tilslutt, Jesu støtende ord i evangeliene.Jeg tillater meg å bruke et teologisk språk med henvisning til Bibelen ettersom temaet handler om Kirken i dens ulike former.

 

Den hedonistiske verdirevolusjon

Filosof og aktivist Noam Chomsky, som regnes som USAs mest kjente intellektuelle og er den mest siterte forsker innen humaniora, sier at kristendommen kjennetegnes ved at i dens tre første århundre var grensesprengende åpen mot de fattige og nødlidende, samt radikalt pasifistisk. Han hevder at kirken endret karakter da den ble statsreligion i Romerriket. Korset gikk fra å være en identifikasjonsmodell for fattige og de lavere klasser, til å bli skjoldet til rå makteliter, de rike privilegerte og undertrykkerne i samfunnet.

Dessverre har vi sett dette komme til uttrykk også gjennom vår tids politiske eliters tunge kontroll over Kirken, noe jeg kommer tilbake til. 1970-tallet representer på mange måter kulmineringen av en historisk prosess som pågikk helt fra før 1814. Biskop Jørgensen har rett i at deler av dette ideologiske opprøret rettet seg mot kirkelig maktmisbruk og kulturtradisjoner som ikke var konstruktive og trengte reform. Men de store endringene har gitt oss den nåværende moralske krise preget av et anti-kristent opprør mot familien og en abortkultur der over 600 000 nordmenn ikke er her i blant oss, mennesker som skulle hatt arbeidsplassene, jobbet på sykehjemmene og tatt ansvar for den aldrende befolkningen.

Nå importerer vi hundretusenvis med ikke-vestlige innflyttere som skal ta de samme jobbene. Avfolkingen av etniske, barnløse europeere skaper behovet for å befolke kontinentet med folkeslag som har langt større kjærlighet til barn og ønsker å beholde de barna de blir svangre med. Det er derfor naturlig at islam og andre kulturimpulser utenfra overtar som en sterk religion i årene fremover i et barnløst, svekket Europa. Med mindre vi får betydelige etniske konflikter på europeisk jord som kan ende med en situasjon tilsvarende det vi så i Afrika rundt 1960-tallet.

Hedonismen, egoismen, det ruvende narkotika- og pillemisbruket, mangelen på åndelig balanse og indre likevekt, samt familie- og barnløsheten som nå er kjennetegner vår kultur, innebærer på sikt et kulturelt selvmord. Når markedsliberalismens økonomiske vekt på profitt blir et ideal som ukritisk overføres til medmenneskelige forhold, får vi lett et ensidige materialistisk fokus på statusjag og «bruk-og-kast» mentalitet. Dersom mennesket frigjøres fra ansvaret i fellesskapet, kan individualismen, pessimistisk sett, bli frihetsundergravende og utvikle seg til en slags legitimering av egoisme eller ekstremindividualisme som truer tabiliteten. Liberalisten Friedrich Hayek kritiserer i The constitution of liberty denne ekstreme formen for relativisme og påpeker at den blir et misbruk av den opprinnelige liberalismens frihetsideal som handlet om individets frihet under ansvar i fellesskapet.

 

Grunnkirkens Jesus versus sekulær-kirkens politikk

Forfatter Jens Bjørneboe uttrykker en tilsvarende skepsis som Chomsky mot kristendommen som institusjonalisert maktordning, og parallelt en fascinasjon av kristendommens opprinnelige budskap som, - etter hans mening, knuses fullstendig i møtet med institusjonalisert religion. Bjørneboe påpeker at «det er ganske utrolig hvilken skarpsindighet teologien har mobilisert, helt fra kjetter- og hekseprosessenes tid, på fortolkninger og omskrivninger, og fremfor alt til å forvandle kristendommen til det motsatte av hva den er. For å komme til et nytt bilde og en ny forståelse av kristendommen, må det jo ryddes århundrer med teologi av veien. Hele teologien i kirkevesenet og den forferdelige autoritære makt er vel det som i dag har bidratt mest til å avkristne Vesten».

Meget skarpt fra Bjørneboe, men mitt poeng er ikke angrepet på selve institusjonaliseringen, da orden og struktur er nødvendig for å unngå kaos. De Hellige Skriftene sier også at Gud innsatte i menigheten ledere av ulike slag, utfordringen ligger i at de innsatte «hyrder» i historiens løp ofte ikke har beskyttet de troende, lært dem veien til en sunn, balansert tro og bidratt til Kristi etterfølgelse. Også dette kommenterer Jørgensen.

Her finner vi kimen til alt fra hykleri, overmot, selvhevdelse, mangel på respekt for kvinnens rolle blant de troende, falskhet og et pastor- eller prestevelde der ledere ser seg selv som «høyest i systemet», dette til tross for at Kristus selv påpekte at den som vil være størst, skal være alles tjener. Ydmykheten uteblir, Åndens flamme slukner og alskens religiøse onde ånder overtar i kirkerommet med all verdens teologiske forklaringsmodeller, - og Bjørneboe får rett i sin grimme analyse.

Det enkle budskapet om å elske sin neste og å følge Jesu radikale eksempel, har i historien ofte druknet i kirkelige maktintriger, pengespørsmål, jakten på eliteprivilegier og andre urenheter som slett ikke gjør Gud stor, men derimot spotter hans navn. Mahatma Gandhi uttrykker i et berømt sitat at «Jesus er et ideal og en fantastisk person, men dere kristne ligner ikke på ham».

I historiens løp har det altså utviklet seg flere «kristendommer». Det vi snakker om er grunnleggende forskjellige «kirker» som får autoritet fra ulike kilder. En kirke-versjon er den nåværende norske og lutherske, som har valgt å ta sin dogmatiske «demokratiske» ordre fra en sekulær, avkristnet konsensuskultur. Den kristenkulturelle, sekulariserte kirke har i norsk, luthersk tilfelle utviklet seg til en slags sosialdemokratisk folkekult som er temmelig anti-Bibelen, der sekulære politiske eliter i stor grad og over lang tid har bestemt både innholdet og dogmene. Det har rett og slett blitt en sekt som mangler klassiske kristne trekk. Represaliene for brudd på det politisk korrekte er her betydelige, til stor frustrasjon for mange vanlige prester som føler seg knuget til taushet av den sekulære overmakten.

En annen kirke-type, er av det slaget det er flest av blant de kristne kirker som samlet representerer en rekke ulike kulturelle tradisjoner som har det til felles at man anser Bibelen som teokratisk autoritet. Her anses Bibelen som Guds Ord som retningsgivende og man mener at det å etterleve Jesu ord slik det er nedtegnet i Bibelen er den avgjørende mål. I et demokrati bør det selvsagt være rom for begge posisjoner, - både sekulære folkekulter, kristendom og andre religioner, da målet ikke er at alle skal tenke likt, men heller at vi skal respektere subgruppers rett til å tenke forskjellig.

Sammenligner man med amerikanske baptistsamfunn, karismatiske grupperinger, katolske kirke og det ortodokse element, står de hittil statsstyrte lutherske og anglikanske kirker i særstilling hva gjelder anti-kristne politisering og nedriving av sentrale kristne dogmer. Mens de andre grupperingene er i sterk vekst i kristendommen som er verdens største religion med rundt 2.3 milliarder tilhengere, er det ikke uventet tilbakegang hos lutheranerne. Slik Jürgen Habermas har uttrykt det: Europa er unntaket, kristentroen er i sterk vekst omtrent alle andre steder i verden. Det begrenser seg dog hvor mye åndelig kraft som siver ut av sekulær-sosialistiske folkekulter som den norske kirke. Til det er budskapet altfor grumsete. Det er meget forståelig hvorfor vanlige folk velger bort deltagelse i en slik sær kultus og heller sover lenge på en søndag.

Jesus som radikal åndelig leder

Den opprinnelige grunnkirkens lære, på den tiden da Jesus selv underviste, er en fase som fremstår særdeles varmblodig og radikal når man leser det Nye Testamentet og Jesu egne, ytterst grensesprengende ord. Ett forunderlig markant trekk ved Jesus er for øvrig at han hevet seg over samtidens politiske fraksjoner og hjalp alle mennesker, uansett politisk, religiøs, etnisk, klasse- eller kjønnsnivå. Her, blant annet, skiller Jesus seg betydelig fra Mohammed, som gikk i motsatt retning og ble en betydelig krigsherre, militær hærfører og politisk leder i sin samtid.

Ved en rekke anledninger ble det uten hell gjort forsøk på å gjøre Jesus til en politisk leder, samtidig førte hans undervisning til betydelig politisk oppstandelse i hans samtid. Han var ikke en politisk leder, men konsekvensene av hans revolusjonerende lære førte til betydelige politiske og sosiale forandringer i samfunnet.

Jesus ble kraftig og kontinuerlig kritisert for sin omgang med kvinner som brøt kraftig med datidens tradisjoner, han tok imot hyllest fra astrologer, de rike og lærde vise menn fra Østen, men var samtidig blant fattige og de lavere klasser i det som kan se ut til å være et slags opprør mot elitetenkningen i samfunnet. Han vanket på folks fester, gjorde vann til vin i et bryllup, lot en prostituert kvinne vise sin kjærlighet til ham ved at hun gråtende helte meget kostbare salver over føttene hans og tørket det av med sitt hår; Jesus ble faktisk skjelt ut av datidens selvhøytidelige religiøse ledere som kalte ham både «storeter og vindrikker» i forsøkene på å kritisere hans menneskekjærhet. Etter hans død, delte folk nattverdsbrødet og vinen i hjemmene, - noe kristne for øvrig bør begynne med igjen, kvinner ledet de første menighetsdannelsene i fellesskapene og Paulus setter forordninger for valg av ledere og læresetninger i de tidlige menighetene.

Min personlige oppfatning tenderer til å se de ortodokse kristne, - Midtøstens arabiske kristne, som nærmest grunnkirken på flere viktige felt, også hva gjelder teologi, mystikken og troen på det overnaturlige. Samtidig har katolikkene også en rekke viktige bidrag, blant annet med samfunnsreformatorer som dagens pave Francis som er meget tydelig på mye av det samme som Jesus la vekt på i sin undervisning. Også innen de de protestantiske tradisjoner, med Martin Luthers djervhet i den verdirevolusjon og åndsfylde han representerte, har klare frigjørende elementer i seg som er hentet fra grunnkirkens opprinnelige budskap.

 

Den norske kirke – en sosialdemokratisk folkekult

I Norge har vår kirke-variant lenge verken vært selvstendig økonomisk eller ideologisk eller teologisk. Sist i rekken av omkalfatringer av kirkens innhold, kan nevnes det høyst pussige forslaget om «demokratisering», hvilket i praksis betyr at de politiske partiene voterer inn sine egne i menighetsråd og i styre, - med et enkelt grep beholder man følgelig den politiske styringen av Kirken selv om den ikke lenger er «statskirke». Kirken går fra å være statsstyrt til å bli direkte styrt av politiske fraksjoner. Hva er forskjellen, egentlig?

Kirken skal ikke være styrt av folket, - en omskiftende størrelse som endrer mening alt etter hva de leser i VG eller ser på TV. Guds Ord, slik det er nedtegnet i Bibelen, skal være de retningslinjer som styrer den kristne kirke. Her kan det være ulike tradisjoner, kulturelle forskjeller alt etter hvilken kirke man besøker i ulike kulturer, mindre dogmatiske ulikheter, men alle deler av den universale kristne kirke forenes i troen på de sentrale, kristne dogmer. Disse er troen på Bibelen som Guds Ord, på Kristi liv, død og oppstandelse, på dommens dag og en fortapelse man bør unngå, troen på de helliges fellesskap og det evige liv.  

Politiseringen av den lutherske, norske Kirken er i dag så sterk at det av flere reises tvil om hvorvidt den overhode bør betegnes som kristen, til det er det for mange avvik fra klassisk kristendom med en markant mangel på respekt for Bibelen som Guds Ord. ISSP 2008 viste at rundt 2 % av befolkningen går jevnlig til gudstjenestene, til tross for at rundt 70 % nordmenn sier at de tror på Gud. For å sette det i perspektiv, er om lag 2.3 % av verdens befolkning ateister.

Det er dog ikke rart at så få velger kirkebenken i Norge tatt i betraktning hvor politisk styrt budskapet som forkynnes er, og i hvilken grad det i grunnen reflekterer, i ærlighetens navn, Arbeiderpartiets ideologiske virkelighetssyn heller enn den opprinnelige kristendom. Sjansen for at man sovner av kjedsommelighet er overhengende. Martin Luther hadde vrengt seg i graven dersom han hadde sett den nåværende tros- og Bibel-fiendtlige kirkeutviklingen som om det er «folket» som skal definere innholdet i den kristne tro. Vi skaper en helt ny religion, - en helt ny avlatshandel, og den er ikke kristendom, men noe helt annet. Vi trenger en ny Martin Luther som spikrer opp nye, revolusjonerende teser, og denne gangen på den lutherske kirkes møllspiste dører.

 

Homofili som sidespor

Hva gjelder temaet homofili som ser ut til å fenge så mange, så har jeg bestandig oppfattet et fokus på dette som et sidespor. Kirken burde holdt seg for god til å gjøre dette marginale spørsmål til en hovedsak slik at hele Kirkens budskap marginaliseres til «for eller imot homofile». Den omfattende levekårsundersøkelsen fra SSB 2010 viste at rundt 1 % her til lands betegner seg som homofile, mens 1.3 % føler seg ikke-seksuelle. Altså er andelen a-seksuelle eller bare ikke seksuelt interesserte større enn andelen homofile. Ingen bryr seg tydeligvis om dem eller om deres behov. Vi hører svært sjelden noe om denne gruppen, noe som godt illustrerer skjevfordelingen av medienes interesse.

Da gjenstår de 97 % heterofile blant oss med de myriader av svik, hykleri, godhet, kjærlighet, dobbeltmoral, ondskap, sladder, ondsinnet snakk om andre, mangel på respekt for forskjellighet, ukontrollert begjær og mangfoldige seksuelle og medmenneskelige variasjoner som finnes her. Det burde være mer enn nok å ta tak i.

Hvorfor er 97 prosenten så ekstremt opptatt av den ene prosenten? Eller er det de til enhver tid politiske korrekte medier, som i altfor stor grad er talerør for makthavere heller enn informasjonsformidlere i vår tid, som er de skyldige? Jeg mener den knallharde kategoriseringen av mennesker som i hovedsak foregår i mediene er uheldig og kunstig stigmatiserende. Dette gjelder homofile så vel som en rekke andre grupper slik som konservative kristne, muslimer og andre.Vi ser ut til å ha et sykelig behov for å sette hverandre i ulike båser for deretter å «skape krig» mellom disse.

Her kommer problematikken med homofobi ofte opp, hvis man går i debatt med en ledende homofil er det omtrent umulig å komme ut av debatten uten å bli stemplet som homofob enda man i grunnen kun var uenig i argumentet hans. Vi må kunne snakke sammen, uten straks å bli kategorisert. Vi må kunne få lov til å forbli uenige og ha ulike oppfatninger om kvinner eller homofiles egnethet som for eksempel prester. Muslimer aksepterer ikke kvinnelige eller homofile imamer, hvorfor skal ikke muslimer få lov til å beholde sine egne institusjonelle oppfatninger om hvem som skal være lærere i deres egne, religiøse kretser? Vi har da fortsatt religionsfrihet? Og vil homofile muslimer, kan de jo lett lage sin egen moske der de bestemmer reglene.

På samme måte bør det være rom for forskjellige oppfatninger både om kvinnelige prester og homofile og andre tema i ulike menighetssammenhenger. Noen liker katolisismen, andre ikke. Noen foretrekker barnedåp, andre voksendåp. Det hele er da svært uproblematisk. Her bør hvert kirkesamfunn få stå fritt til selv å velge hvilken linje man ønsker å legge seg på, uten at det sekulære samfunnet påtvinger ved makt sine egne politisk korrekte oppfatninger.

Er vi demokratisk frie, bør det aksepteres at ulike grupper har ulike oppfatninger, både om det ene og om det andre. En slik posisjon burde i valgfrihetens navn være fremelsket i et pluralistisk samfunn som vårt. Hvorfor dette frihetsinnskrenkende mantra om at all må bli enige om alt, og mene det samme om det meste?Hvorfor kan vi ikke få lov til å være forskjellige her til lands uten å bli tvunget og presset inn i den samme formen alle sammen? Det skaper slike kjedelige, blodfattige samfunn med engstelige, bleke og jantelovspregede samfunnsborgere som knapt tør uttale seg på tvers av konsensus av frykt for samfunnspisken. Det var jo slik det så ut i totalitære samfunn! Har vi helt glemt det?

De ulike kristne miljøer har forøvrig meget å bearbeide hva gjelder egne sinnsgifter og synder som preger miljøene og hindrer åndelig lys: sladder, ondt snakk om andre, mangel på ydmykhet, åndelig likegyldighet, hardhet overfor fremmede, selvhevdelse og fariseisme. Vi bør skjære igjennom hele denne skodden av mørke og komme tilbake til Jesu’ enkle budskap: Elsk din Gud og elsk din neste.

Det er nødvendig med et betydelig brudd med konsensustenkningens kategoriseringstrang som i det hele ender opp med å skape kunstige, feilaktige og unødige skyttergraver. Helst hadde jeg sett at vi ga båstenkningen fyken og overlot til Den Hellige Ånd til å lede oss alle frem mot et godt, meningsfylt liv preget av indre fred og Åndens ledelse. Kan vi begynne å be for hverandre, styrke hverandre i troen, fylles med kjærlighet overfor hverandre og legge denne triste homo-stridsøksen bort?

 

Behovet for omvendelse

Behovet for omvendelse til gode gjerninger er en sentral kristen dogme som ikke lar seg feie under teppet. Den har tidvis har vært misbrukt i kirkehistorien og omgjort til en slags «ekstrem-pietisme» eller «askese-dogme» eller «anti-seksuell kristendomsforståelse», noe biskop Jørgensen også kommer inn på. Like fullt, det som står i Bibelen, står i Bibelen. Dessverre. VI kan føle at det er hardt, krast, feil, dårlig, irriterende, nåderikt, trist, - det står der likevel. Og Jesus sier at han er veien, sannheten og livet. Vi er altså ikke som genuint Kristus-troende frie til å kutte ut det vi «ikke liker», og kun beholde det som klør oss i øret. Summen av Guds ord er sannhet, å fornekte summen av Bibelens og Jesu budskap blir å gå over fra kristendommen til noe annet, - eksempelvis en folkekult eller en sekt.

«Synden er at de ikke tror», sier Jesus og definerer dermed dette som skiller oss alle fra Guds nåde. Vår egen urenhet skiller oss fra Guds gjennomgripende og håndfaste kjærlighet, - Han kan ikke komme nær oss så lenge vi er fylt av det onde. Vi må ydmyke oss og komme til Korset med alt dette og legge det ned der, «til syndenes forlatelse», vi forlater våre synder og står opp til et nytt og rent liv der Kristus selv er lyset som åpner veien foran oss og leder den troende til «hvilens vann».

Jesus selv uttrykker at veien til Guds rike er smal. I møtet med kvinnen grepet i hor, - altså å ligge med en mann som ikke var hennes, møtte Jesus henne med nåde. «Heller ikke jeg fordømmer deg,» sa Jesus og reddet de facto hennes liv da hun etter Moseloven burde steines, men han la til, - og dette utelater de fleste: «Gå bort og synd ikke mer.» Altså, slutt med å ligge med alle mulige menn som ikke er din egen mann. Vær trofast og hengiven mot din egen partner. Ikke forgift ditt eget liv med svik, mangel på trofasthet og oppriktighet. Vær ærlig, og ta konsekvensen av din ærlighet! Redelighet står seg som regel her i verden, gir du respekt vil du bli møtt med respekt. Få respekterer løgneren, i hvert fall ikke de som er sveket av hans løgn.

Så er det stadig interessant å huske at både samleiet og seksualiteten er en av Vårherres egne oppfinnelser. Han kan umulig være imot dette spennende han selv innstiftet, han setter konstruktive grenser for denne må man si ekstreme begjærlighet omtrent på samme måte som han gjorde i Edens Hage hva gjaldt hvilke frukter det lønner seg å spise i livet, og hvilket man bør la være. Enhver som vil betegne seg som en kristen bør her selv studere Bibelen og Jesu egne ord for å finne ut hva som er rett og galt i forhold til moralske oppfatninger om dette. Dette er ikke et konsensusspørsmål som er oppe til «demokratisk» votering.

Bibelens er en rettesnor til hvorledes få et godt liv og den som vil finne frem til denne eksistensielle freden og åndelige kraften må være villig til å følge oppskriften for å bli fylt av Ånden og erfare en fullbyrdelse av kjærlighetsforholdet til Skaperen. Her er det ydmykhet, lydighet og lojalitet som åpner for nettopp det nåderike livets hemmeligheter som kjennetegner den troende i møtet med den elskede Kristus.

 

Jesu støtende ord

Skriftene er særdeles tydelige på det meste, og meget retningsgivende. De er i grunnen også bemerkelsesverdig støtende. For de som er interessert i løftet om et evig liv etter dette livets korte reise og mest mulig fred mens vi fortsatt er her på jorden, utgjør «de gode nyhetene» også brutale veivalg. Det er ingen menneskerett å være en kristen, men et valg som innebærer personlige ofre som leder frem mot usigelige åndelige gleder av indre karakter.

Personlig har jeg ikke ord for å beskrive den fred, indre ro, eksistensielle trygghet og dyptfølte mening med livet som troen gir. Den gir, slik Søren Kierkegaard uttrykte det, etiske så vel som estetiske perspektiver som fyller den troendes verden med både indre og ytre mening. Og det hele er gitt av nåde, da vi alle har syndet og ikke fortjener Guds godhet da vi alle av natur er del av det kosmiske opprør mot Skaperen.

Guds rike er for dem som ønsker å underlegge seg Kristi ord, ta opp hans kors og følge ham. Man trer inn i en åndelig virkelighet som utsletter all skam, alle tidligere synder og mangler, det falne i mennesket erstattes med et genuint gudslys som åpner den indre verden for et helt, nytt landskap av fred og en dyp tilfredshet.Dette er den kristnes sødme. Han forholder seg til verden som en som er på reise igjennom dette landskap, han er på vei til et annet sted og føler daglig på den dype kosmiske kjærligheten som stråler mot ham fra den Gud som er virkelig i det åndelige og nær for hver den som tror.

La oss se på noen av Kristi’ ubehagelige utsagn. «Bred er den vei som leder til fortapelse», sier Jesus. I det høyst radikale Lukas evangeliet, står det blant annet: «Frykt ikke for mennesker, men for Gud som har makt til å slå i hjel og deretter kaste i helvete. Ham skal dere frykte» og «den som fornekter meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler.» I det tilsvarende grensesprengende og på mange måter skrekkelig revolusjonerende Johannes evangeliet, påpeker han at «Den som tror på ham (Guds sønn), blir ikke dømt.

Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn» og «den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham og jeg vil oppreise ham på den siste dag» og i Johannes 14:23: «Om noen elsker meg, da holder han mine ord og min Far skal elske ham og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham» og 15,14 «dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere.»

Han sier også: «Den som kommer til meg vil jeg slett ikke støte ut» og «den som følger meg, skal ikke gå i mørket, men ha livets lys» samt «de skal forfølge dere, slik de forfulgte meg». Dette er meget støtende og skarpe ord. Mange vil vemmes ved dem, og ikke velge denne troen, - og håpe at det ikke venter en dom over deres handlinger etter døden. Noe som for øvrig er en helt grei posisjon. For meg er valget meget klart, jeg kunne overhode ikke tenke meg en eneste dag uten tilgangen til den åndelige rikdom og livsfilosofiske skatter som kristentroen innebærer.

 

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
Guds rike er for dem som ønsker å underlegge seg Kristi ord, ta opp hans kors og følge ham. Man trer inn i en åndelig virkelighet som utsletter all skam, alle tidligere synder og mangler, det falne i mennesket erstattes med et genuint gudslys som åpner den indre verden for et helt, nytt landskap av fred og en dyp tilfredshet.Dette er den kristnes sødme

Troverdig tro og teologi, til å leve for og dø for, slik mange av våre trossøsken også gjør i andre deler av verden.

Kommentar #2

Kjersti Melkersen

4 innlegg  96 kommentarer

Takk Hanne!

Publisert rundt 5 år siden

Du er selv en mini-Luther! Vi trenger ikke kirkedøren lenger. Du har så utrolig rett i det du skriver om at kirken er politisert og politisk korrekt. Det eneste jeg stusser litt på er avsnittet om de homofile. Denne saken burde ikke hatt så stor plass, det er jeg helt enig i. Men kirken (den universelle) har et behov for å ivareta en ren lære, som du også påpeker veldig sterkt i dette innlegget.

Kirken kan ikke gjøre et generelt knefall for homokrav om å inkludere dem og deres livsstil på egne premisser. Det blir enten kirkens klassiske lære om homofilt samliv, eller et totalt knefall. 

Når det er sagt, så er det maktpåliggende for den universelle kirke å formidle Guds kjærlighet og tilgivelse til alle mennesker, ubetinget og uavkortet! Kjærligheten går aldri på akkord med sannheten i Guds ord. Derfor er det falsk kjærlighet av kirken å akseptere homokravene om å inkludere dem på deres egne premisser.

Gud elsker de homofile så høyt at han ga sin Sønn til soning for alles synder, inkludert homofil livsførsel, slik at de og vi skulle få evig liv i Jesus Kristus.

Derfor har kirken en stående utfordring i å omfavne alle mennesker uten å dømme, men samtidig tale sannhet i kjærlighet!

Kommentar #3

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Kjersti Melkersen. Gå til den siterte teksten.
Kjærligheten går aldri på akkord med sannheten i Guds ord. Derfor er det falsk kjærlighet av kirken å akseptere homokravene om å inkludere dem på deres egne premisser.

På deres egne premisser? Du mener på de samme primissene som alle andre mennesker?

 

Kan ikke se annet enn at kirken har overlevd seg selv i denne saken jeg, og det eneste riktige er å kutte all støtte til denne diskriminerende instutisjonen og la de seile sin egen sjø. Skulle vært gjort for lenge siden...

For kan ikke de kristne fremme et syn som inkluderer alle mennesker har vi liten brukt for kristendom i vårt samfunn. Kristendom en ideologi som tar selvmord når den ikke evner å omfavne alle mennesker men må gå ut og aktiskt diskriminere grupper som ikke hverken skader eller står i veien for andre. For samfunnet forøvrig har for lengt overgått denne instutisjonen i både moral og etikk, for ikke å snakke om å integrere alle. Noe enkelte i kirken og enkelte kristne er i mot...

Men godt at dette kommer så klart frem, at det blir så soleklart at hvis man skal tro på jesus så må man også finne seg i å undertrykke og diskriminere andre og alle oppegående mennesker finner ikke dette forenelig med medmenneskelighet og lar det derfor være, og det er godt. Er det noe verden ikke trenger mer av er det slike innsnevrende ideologier som fremmes her.... Vi trenger mer kjærlighet, mer medmenneskelighet og det er det jo soleklart at vi ikke får ved hjelp av kristendom ihvertfall...

Nei, det eneste riktige her vil være å frata kirken alle stønader og vielses retten i sin helhet og bygge livssyns nøytrale byggninger alle kan bruke og gi vielses retten til kommunene. Så kan de kristne sitte å koke seg i diskrimineringen og menneskefientligheten i bygg de selv betaler for. Noe som er helt utrolig at ikke allerede er gjort, da det burde vært gjort for lenge siden.

Kommentar #4

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Sidespor?

Publisert rundt 5 år siden

---

Har ikke tid til å kommentere hele innlegget, men akkurat det du skriver om homofili fikk jeg lyst til å forfølge.

Du mener tydeligvis at hele den debatten er et sidespor, og at vi skal møtes "i kjærlighet" og legge stridsøksen bort.  Ja et slikt ønske bringer assosiasjoner til "Make peace, not war" og hippier som danser rundt i blomsterenga.  Et fint ønske, men virkeligheten er ikke alltid så enkel:

For det første handler ikke akkurat den debatten så mye om homofili i seg selv, som bibelsyn.  De færreste konservative kristne er homofobe selv om jeg er overbevist om at de eksisterer.  Det er derimot snakk om (vidt) forskjellige måter å forholde seg til Skriften på.  Altså tolkning.  Fronten går mellom en mer bokstavelig, fundamentalistisk måte å tolke på, kontra en forståelse av at ting i bokji er skrevet ut fra sin tid, og ikke nødvendigvis gjelder lenger.  Det er her kampen står.  Vi så akkurat det samme den gang kampen sto om kvinner kunne bli prester.  Og når debatten dypest sett ligger på dette planet, er det ikke så enkelt å danse i blomsterenga sammen.  For de religiøse følelser er sterke og mange har sterke meninger.

Dernest så krever virkeligheten av oss at vi må ta noen avgjørelser.  Som; skal kvinner få være prester?  Skal homofile kunne gifte seg i kirka? Skal homofile prester som er gift kunne få være prester?  Disse spørsmål avtvinger svar fordi det finnes kvinner, og homofile, som ønsker å virke i kirken.  Da må kirken ta avgjørelser.  Siden Vårherre ikke har vist seg på en stund, så har man ikke annet valg enn, i vår del av verden, å benytte demokratiets spilleregler.  Da blir det debatt, tildels knallhard, og motsetningene som er der og alltid har vært der kommer opp i dagen.  Fram mot valgdagen blir det mobilisering, fronter, kamp og kanskje sinte og sårede mennesker.

Hippiene får danse i fred.  Kirka tar iallefall motsetningene på alvor.

Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Å gjøre alle folkeslag til et

Publisert rundt 5 år siden

er bibelens lære. Vi må ta med oss kunnskaper om Jesu liv og mirakler for å gjøre verden til et samlet bedre sted.

Kunnskaper om menneskers liv utvikler samfunnet. Det er utidig at virkeligheten slik den fremstår, skal være skjult for deler av befolkningen.

Når man jobber med mennesker som er født annerledes får man innsikt i deres verdier og tenkesett.

Samtidig må de ledes gjennon dagen fordi de ikke kan mestre den alene. Når de blir slitne, er tankene vekke.

Å ha en funksjonsforstyrrelse/tap forhindrer mange erkjennelser.

Helsevesenet avdekker store mørketall i prioriteringen til psykisk helse. Hjertet topper stadig blå-lys-oppdragene. Utmattelse, rus, fibromyalgitilstander og andre psykiske lidelser står nederst på rangstigen.

Det er fortsatt mennesker vi snakker om.

Jeg har "vanket" i mange, forskjellige miljøer gjennom min utdanning i helsevesenet.

I alle miljøer er det fordommer mot andre.

Mennesker som er født i Norge, men adoptert fra et annet land, må stadig overbevise andre om at de er norske.

Er alle nordmenn norske i 50. generasjon?

Det kan virke slik på uttalelsene.

Et flerkulturelt samfunn har mange fortrinn. De kan lære av hverandre.

Jesus fordømte verken prostituerte eller røvere.

Han "ble" en selv da han døde på korset med Barabas.

Den ene røveren fikk bli med Jesus til paradis.

Ingen kan tro hvilken ufattelig kjærlighet det innebærer for andre mennesker.

Jeg leste i media at en typisk hvitsnippsforbryter er en mann på 43 år. Han bruker 5 år (48år) på å få sin straff, og da er gjennomsnittlig 48 millioner kroner i spill.

Det er langt igjen til Jesu lære.

Kollateraler gjør livet lettere.

Ved å forstå hvordan menneskene er preget av arv og miljø kan utdanning være en kollateral. Den andre er interesse. Å lykkes i samfunnet er gjerne forbundet med mestring og fellesskap.

Kan vi lære bort hvordan samfunnet fungerer?

Ja, ved å ta inn over oss det "studentene" tenker og omforme det til ny kunnskap.  

   

Kommentar #6

Werner Skaug

59 innlegg  1214 kommentarer

Hvem har vi gjort Jesus til?

Publisert rundt 5 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.
For kan ikke de kristne fremme et syn som inkluderer alle mennesker har vi liten brukt for kristendom i vårt samfunn. Kristendom en ideologi som tar selvmord når den ikke evner å omfavne alle mennesker men må gå ut og aktiskt diskriminere grupper som ikke hverken skader eller står i veien for andre. For samfunnet forøvrig har for lengt overgått denne instutisjonen i både moral og etikk, for ikke å snakke om å integrere alle. Noe enkelte i kirken og enkelte kristne er i mot... Men godt at dette kommer så klart frem, at det blir så soleklart at hvis man skal tro på jesus så må man også finne seg i å undertrykke og diskriminere andre og alle oppegående mennesker finner ikke dette forenelig med medmenneskelighet og lar det derfor være, og det er godt. Er det noe verden ikke trenger mer av er det slike innsnevrende ideologier som fremmes her.... Vi trenger mer kjærlighet, mer medmenneskelighet og det er det jo soleklart at vi ikke får ved hjelp av kristendom ihvertfall...

Grunnen til at noen folk ikke vil ha Jesus, er fordi vi kristne ikke alltid har klart å forkynne den rette Jesus. Forhåpentligvis kommer vi i mål en dag på dette punktet. 

På Jesu tid ville de fleste ha med ham å gjøre. Det var de religiøse lederne som forfulgte ham. Folket var redde for disse lederne og deres disipler. Jesus sa at disse lederne gjorde sine disipler to ganger verre enn dem selv. De var harde og hensynsløse.

Jesus ble jeg kjent med som tenåring. Men pga stadig hardere fremstillinger av ham, og egne feiltolkninger, ble også kristenpraksisen hardere mot andre mennesker. Har myknet opp igjen de senere år da jeg har funnet tilbake til en snill Jesus. 

Tror vi på en snill Jesus, blir vi snille mennesker. Tror vi på en slem Jesus, blir vi slemme mennesker.

Gud er kjærlighet. Men dette blir for enkelt? Men jeg mener det er så enkelt. En slik Gud vil jeg ha. Det gjør meg til et bedre menneske. Det gjør Gud til en bedre Gud.

Kommentar #7

Anemarie Nåvik

1 innlegg  6 kommentarer

Kulturell kristen vs. Jesu etterfølger

Publisert rundt 5 år siden

Trenger det å være en motsetning mellom disse to kategoriene? Kan det tenkes – en kjettersk tanke, riktignok - at en del såkalt kulturkristne kanskje følger Jesus tettere enn mange ”ekte” kristne gjør?

Den tidligere narkomane voldsmannen (torpedoen) HP Martinsen sa det på følgende måte. Jeg påstår ikke at han er en ’kulturkristen’, langt derifra. Men han forenkler kristendommen så mye at det nesten nærmer seg en slags kulturkristendom:

- Jeg er frelst. Men jeg er ikke blitt dum, jeg er ikke religiøs. Det er en vanvittig stor forskjell på å være kristen og religiøs. Religion er noe som binder deg opp i lover og regler som intet menneske er skapt til å følge.

- Jeg TOK IMOT Jesus og Guds ånd. Jeg GA ikke noe. Og der har du den essensielle forskjellen. Å være religiøs betyr at du må gi noe til Gud. Det blir en haug med regler du må forholde deg til. Du må ofre noe til Gud, du må gjøre ritualer (..) Men det er feil. For Gud er fornøyd med deg og elsker deg for den du er - en synder.

-De fleste religiøse blir så ivrige etter å lære mer, at de begynner å vokse selv og venter ikke på Gud (..) Men ingen mennesker klarer å følge de ti bud.(..) Jesus sa at nå er det ingen regler og bud lenger. Det eneste budet er kjærlighet, og den er utøst i deres hjerter.

Kommentar #8

Jonas Stava

16 innlegg  1025 kommentarer

Kristendom

Publisert rundt 5 år siden

Takk til Hanne for en frisk pust i et åndsfattig Norge. Den norske kirke synger på siste vers og en må vurdere om den egentlig fortjener å kalles en kirke. En kirke er et felleskap av troende som har valgt å imitere Jesus. Det betyr at en forsøker å innordne seg etter Bibelen. At ingen av oss er perfekte er ingen unnskyldning til at vi ikke skal prøve å være Jesu disipler. Mange av prestene i statskirken driver et prosjekt som verken Jesus eller Paulus ville godkjent. En må spørre seg selv om vi kanskje er best tjent med en splittelse. Splittelse er aldri et gode, men noen ganger er det nødvendig. Takk til Hanne som våger å kalle en spade for en spade.

I disse dager kan erfaringer og følelser sette til side Bibelen. Det Jesus og Paulus mente er ikke viktig. Vi vet bedre idag. Irritasjonsmomentet for min del er at dette kalles Kristendom. Det er et tydelig brudd på Bibel og tradisjon. Egentlig så sitter en igjen med humanisme. Mennesket, ikke Bibelen er rettesnor for livet. Human Etisk Forbund er i det minste åpne og ærlige om sin agenda. Det er på tide at også andre enn homofile må komme utav skapet.

Kommentar #9

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Jonas Stava. Gå til den siterte teksten.
I disse dager kan erfaringer og følelser sette til side Bibelen. Det Jesus og Paulus mente er ikke viktig. Vi vet bedre idag. Irritasjonsmomentet for min del er at dette kalles Kristendom. Det er et tydelig brudd på Bibel og tradisjon. Egentlig så sitter en igjen med humanisme.

Det er et annet evangelium enn Jesus Kristus som død og oppstanden til vår frelse, som presser seg fram i vår tid. Dette annet evangelium som bibelen advarer sterkt imot har i perioder vært en stor fristelse for kristenheten.

Allerede i romertiden fantes det kristne som slakket av på teologien og vitnesbyrdet for å unngå å bli sendt til arenaen og kastet for løvene.

Problemet var at de ikke lenger var lys og salt, de hadde navn av å leve, men de var åndelig døde. Det er også vårt problem som troende idag, når vi går på akkord med det sanne evangeliet.

Kommentar #10

Tore Holte

15 innlegg  131 kommentarer

Ja, hva er en kristen?

Publisert rundt 5 år siden

Det vi ser I dag er I stor grad en falsk og aggresiv kristendom I kamp mot noe som ligner en falsk og aggresiv versjon av Islam. Dette er svært ødeleggende for religion generelt, og over hele linja merker vi angrep på religiøse symboler og oppgitthet over disse “gærne religiøse”.

Ordet fundamentalisme brukes gjerne om religiøse grupper som tar til våpen. Finnes det en Kristenfundamentalisme?

Nylig så jeg et så uvanlig begrep som en “kristen milits”. Begrepet er en ordsammensetning av to komplette motsigelser, og hvor formålet heller synes å være å sverte religionen. Du kan ikke være en kristen og samtidig bære våpen, men det vil nok medføre en rekke angrep på kristne verdier og ubevæpnede kristne grupper. De som er kristne følger Jesus og kjærlighetens lov. De blir sett på som raringer fordi de vil overvinne ondt med godt, hat med kjærlighet, intolleranse med tolleranse og de skal ferdes med ukrenkelig adferd. Jesus blir sett på som en pyse der han formaner om å elske sine fiender og vende sitt kinn, og heller bekjempe løgn med sannet, men de kristne tror på ham og de tror på kjærlighetens mirakler. Dessverre er det mange som kaller seg kristne som ikke deler dette synet.

AMERIKANER FRONTER KRISTEN MILLITS MOT IS - Kjendisjournalisten Matthew VanDyke kriget med opprørerne i Libya og Syria. Nå fronter amerikaneren en nyopprettet, kristen milits som skal krige mot IS i Irak.

Da USA og Storbritannia hadde invadert Irak, sendte forsvarsminister Donald Rumsfeld daglige notater til president George W. Bush med krigsbilder og bibelsitater. På et notat om krigens utvikling var det et bilde av en tanks i solnedgang. Under bildet ble det sitert fra Efeserne 6:13: «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.»

Bush og Rumsfield hoppet glatt over disse påfølgende ord i verset; Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord».

I USA er det nesten umulig å bli president om du ikke har en kristen eller katolsk bakgrunn. Det kan derfor være taktisk at disse står oppført slik, men med Bush går det litt lengre.

George Bush: ‘God told me to end the tyranny in Iraq‘ – (7 October 2005) President told Palestinians God also talked to him about Middle East peace. George Bush has claimed he was on a mission from God when he launched the invasions of Afghanistan and Iraq»

Tony Blair believed God wanted him to go to war to fight evil, claims his mentor – (23 May 2009) Tony Blair viewed his decision to go to war in Iraq and Kosovo as part of a «Christian battle», according to one of his closest political allies.

Bondevik var både kristen prest (lærer) og statsminister da han bestemte seg å sende bombefly innover det muslimske landet Afghanistan og samtidig trakk hele Norge inn i en vanvittig krig. Hareide leder KRF og følger I Bondeviks fotspor.

Nermest samtlige vestlige ledere fra før 911 kaller seg kristne, men Jesu lære er komplett uforenelig med slik adferd. Drap på mennesker, også i selvforsvar er helt uaktuelt. Øye for øye og tann for tann prinsippet hører til det dyriske i mennesket, og som Jesus kaller det gamle mennesket. Mulig de handler i god tro, men går i såfall motsatt vei. Vold avler vold, det er en naturlov vi ser slå ut I full blomst..

IN GOD WE TRUST?

Bill Clinton står oppført som Baptist
Hillary Clinton som står oppført som Metodist*
George W Bush står oppført som metodist, samme United Metodist Church som Hillary
John Kerry som står oppført som katolikk.
Joe Biden står oppført som katolikk (Roman Catholicism)
Barack Obama står oppført som kristen (Religion Christianity)
Tony Blair – Finner ingenting på religion, men han sier selv at han er kristen
David Cameron står oppført innen Anglicanism – The Church of England
Stephen Harper står oppført som en C&MA – Christian og Misionary Alliance
Vladimir Putin står oppført som Russisk ortodoks «The Russian Ortodox Church (ROC)
Angela Merkel tilhører Evangelical Church of Germany og leder Kristendemokratene.
Anders Fogh Rasmussen, står oppført som Lutheraner.
Kjell Magne BondevikKristen, Prest, ledet Kristelig folkeparti
Knut Arild HareideKristen, leder KRF og kaller seg kristendemokrat

HER ER NOE AV DET GRUNNLEGGENDE I JESU LÆRE

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode! (romerne 12:21 )

For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. (Matteus 26:52)

Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsigne dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. Matt 5:44 – Luk 6:27 – Luk 6:35

Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Matt 5:38

Litt av poenget er jo at det er de ikke troende, «de andre», eller feiltroende som trenger å lære sannheten og kjærligheten å kjenne: Jesus sier« Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Luk 5:31

KJÆRLIGHETEN ER OPPFYLLELSE AV LOVEN Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven (Romerne 13: 8 )

Kanskje bør man begynne med den berømte «Bjelken i eget øye?

Kommentar #11

Tore Holte

15 innlegg  131 kommentarer

Ja, hva er en kristen?

Publisert rundt 5 år siden
Hanne Nabintu Herland. Gå til den siterte teksten.
Han hevder at kirken endret karakter da den ble statsreligion i Romerriket. Korset gikk fra å være en identifikasjonsmodell for fattige og de lavere klasser, til å bli skjoldet til rå makteliter, de rike privilegerte og undertrykkerne i samfunnet.

Det vi ser I dag er I stor grad en falsk og aggresiv kristendom I kamp mot noe som ligner en falsk og aggresiv versjon av Islam. Dette er svært ødeleggende for religion generelt, og over hele linja merker vi angrep på religiøse symboler og oppgitthet over disse “gærne religiøse”. Noen vinner på dette..

Ordet fundamentalisme brukes gjerne om religiøse grupper som tar til våpen. Finnes det en Kristenfundamentalisme?

Nylig så jeg et så uvanlig begrep som en “kristen milits”. Begrepet er en ordsammensetning av to komplette motsigelser, og hvor formålet heller synes å være å sverte religionen. Du kan ikke være en kristen og samtidig bære våpen, men det vil nok medføre en rekke angrep på kristne verdier og ubevæpnede kristne grupper. De som er kristne følger Jesus og kjærlighetens lov. De blir sett på som raringer fordi de vil overvinne ondt med godt, hat med kjærlighet, intolleranse med tolleranse og de skal ferdes med ukrenkelig adferd. Jesus blir sett på som en pyse der han formaner om å elske sine fiender og vende sitt kinn, og heller bekjempe løgn med sannet, men de kristne tror på ham og de tror på kjærlighetens mirakler. Dessverre er det mange som kaller seg kristne som ikke deler dette synet.

AMERIKANER FRONTER KRISTEN MILLITS MOT IS - Kjendisjournalisten Matthew VanDyke kriget med opprørerne i Libya og Syria. Nå fronter amerikaneren en nyopprettet, kristen milits som skal krige mot IS i Irak.

Da USA og Storbritannia hadde invadert Irak, sendte forsvarsminister Donald Rumsfeld daglige notater til president George W. Bush med krigsbilder og bibelsitater. På et notat om krigens utvikling var det et bilde av en tanks i solnedgang. Under bildet ble det sitert fra Efeserne 6:13: «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.»

Bush og Rumsfield hoppet glatt over disse påfølgende ord i verset; Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord».

I USA er det nesten umulig å bli president om du ikke har en kristen eller katolsk bakgrunn. Det kan derfor være taktisk at disse står oppført slik, men med Bush går det litt lengre. Han kaller seg "Gjenfødt kristen".

George Bush: ‘God told me to end the tyranny in Iraq‘ – (7 October 2005) President told Palestinians God also talked to him about Middle East peace. George Bush has claimed he was on a mission from God when he launched the invasions of Afghanistan and Iraq»

Tony Blair believed God wanted him to go to war to fight evil, claims his mentor – (23 May 2009) Tony Blair viewed his decision to go to war in Iraq and Kosovo as part of a «Christian battle», according to one of his closest political allies.

Bondevik var både kristen prest (lærer) og statsminister da han bestemte seg å sende bombefly innover det muslimske landet Afghanistan og samtidig trakk hele Norge inn i en vanvittig krig. Hareide leder KRF og følger I Bondeviks fotspor.

Nermest samtlige vestlige ledere fra før og etter 911 kaller seg kristne, men Jesu lære er komplett uforenelig med slik adferd. Drap på mennesker, også i selvforsvar er helt uaktuelt. Øye for øye og tann for tann prinsippet hører til det dyriske i mennesket, og som Jesus kaller det gamle mennesket. Mulig de handler i god tro, men går i såfall motsatt vei. Vold avler vold, det er en naturlov!

IN GOD WE TRUST?

Bill Clinton står oppført som Baptist
Hillary Clinton som står oppført som Metodist
George W Bush står oppført som metodist, samme United Metodist Church som Hillary
John Kerry som står oppført som katolikk.
Joe Biden står oppført som katolikk (Roman Catholicism)
Barack Obama står oppført som kristen (Religion Christianity)
Tony Blair – Finner ingenting på religion, men han sier selv at han er kristen
David Cameron står oppført innen Anglicanism – The Church of England
Stephen Harper står oppført som en C&MA – Christian og Misionary Alliance
Vladimir Putin står oppført som Russisk ortodoks «The Russian Ortodox Church (ROC)
Angela Merkel tilhører Evangelical Church of Germany og leder Kristendemokratene.
Anders Fogh Rasmussen, står oppført som Lutheraner.
Kjell Magne BondevikKristen, Prest, ledet Kristelig folkeparti
Knut Arild HareideKristen, leder KRF og kaller seg kristendemokrat

Kanskje bør man begynne med den berømte «Bjelken i eget øye"? Ordet "Hellig krig" gjelder ikke bare "de andre"! Det vil i hvert fall ramme oss alle..

HER ER NOE AV DET GRUNNLEGGENDE I JESU LÆRE:
Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsigne dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. Matt 5:44 – Luk 6:27 – Luk 6:35

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode! (romerne 12:21 ) For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. (Matteus 26:52)

Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Matt 5:38

Litt av poenget er jo at det er de ikke troende, «de andre», eller feiltroende som trenger å lære sannheten og kjærligheten å kjenne: Jesus sier« Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Luk 5:31

KJÆRLIGHETEN ER OPPFYLLELSE AV LOVEN Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven (Romerne 13: 8 )

Kommentar #12

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Grunnen til at noen folk ikke vil ha Jesus, er fordi vi kristne ikke alltid har klart å forkynne den rette Jesus. Forhåpentligvis kommer vi i mål en dag på dette punktet.

For min del faller han igjennom på temmelig mange områder enn den "rette" jesus... En skulle jo tro at når denne guden skal dokumentere sin masterplan på en troverdig måte at han ville sett seg fornøyd med noe LITT mer enn tomme påstander, for å begynne med noe... Tar man med i betraktningen at det i dag finnes mellom 45 000 til 120 000 forskjellige grener av kristendom, som selvsagt forkynner den "rette" jesus alle sammen, så tviler jeg sterkt på at man klarer å forkynne noen "rett" versjon av fyren...

 

På Jesu tid ville de fleste ha med ham å gjøre. Det var de religiøse lederne som forfulgte ham. Folket var redde for disse lederne og deres disipler. Jesus sa at disse lederne gjorde sine disipler to ganger verre enn dem selv. De var harde og hensynsløse.

Så lettsindig kan det sies... Jesus var altså jødenes messias, men jødene tror fremdeles ikke på den kristneversjonen av messiasen sin... Hvorfor det?

 

Jesus ble jeg kjent med som tenåring. Men pga stadig hardere fremstillinger av ham, og egne feiltolkninger, ble også kristenpraksisen hardere mot andre mennesker. Har myknet opp igjen de senere år da jeg har funnet tilbake til en snill Jesus.

Tror vi på en snill Jesus, blir vi snille mennesker. Tror vi på en slem Jesus, blir vi slemme mennesker.

Nei, det er hva man innbilder seg. Du kan helt fint være både snill og slem uten at jesus har noen betydning for det, alt kommer an på hvordan du selv tolker det.

 

Gud er kjærlighet. Men dette blir for enkelt? Men jeg mener det er så enkelt. En slik Gud vil jeg ha. Det gjør meg til et bedre menneske. Det gjør Gud til en bedre Gud.

Hvorfor kristne tror de blir bedre mennesker (og på det viset tror at de som ikke tror på påstandene om jesus er slemme, som jo blir en konsekvens av det) er en myte. Jeg har byttet ut jesus med medmenneskelighet jeg, da jeg velger å være snill mot forlk fordi det gir meg en god følelse og folk er, stort sett, snille tilbake. Det du gjør er å merke den samme følelsen med jesus og så innbilledeg at du blir snillere av den grunn. For det du sier er egentlig at hvis du ikke hadde trodd på påstandene om jesus så hadde du stjålet, drept, og løyet av hjertens lyst? Ville du virkelig det? Og er det dette folk i dagens ikke-kristne norge gjør, løper rundt og stjeler, løver og dreper fordi de ikke finner kristne påstander troverdige?  

Jada, jeg vet at unnskyldningen her er at gud har skrevet dette i alles hjerter og lignende "forklaringer", men sannheten er at man ikke trenger å tro på løse og ubekreftede påstander om ejsus eller andre guder for å være en snill og grei person... Så dette med "bedre menneske pgs jesus" bortfaller totalt, annet enn at du innbilder deg det og derfor, som en konsekvens av det, anser andre ikke-troere som dårligere emennesker enn deg, fordi de ikke tror på påstandene du tror på...

 

Er faktisk kjempeglad for at jeg har fått lov til å leve i et sekulært samfunn, for det er ingen tvil om at det er den beste modellen! I et kristent samfunn, som norge var for knappe hundre år siden, var det ikke sånn at du kunne kritisere slike primitive ideologier uten å bli straffet for det, da kristendommen hadde ormet seg inn i lovene her i landet og alt var til de kristnes fordel. Sånn er det gudskjelov ikke lenger, i dag kan alle tenke og tro hva de vil, uten å tenke på at man blir straffet hvis man ikke finner skriftene til ignorante menn troverdige. Og det kristne samfunnet ville jeg rett og slett ikke ha trivdes i.

Så jeg finner det derfor rart at Herland i tråd etter tråd fremmer kristendommen som herlighetens kapittel når det overhodet ikke er det. Kristendom fremstår for meg ikke som noe kjærlig i det hele tatt, men som en innsnevring av kjærlighet. Full av diskriminering og intoleranse fordi noen ignorante menn engang satt og skrev dette ned og fikk folk til å tro at det sto en gud bak, men den guden ligner fryktelig mye på de mennene som skrev dette, akkurat like intolerant og diskriminerende og hatefull som disse mennene åpenbart må ha vært. Og dere kristne ser helt ut til å glemme at dere kun fremmer påstander fra en gammel bok og påstander blir aldri noen sannhet før bevis legges for dagen og på det elendige grunnlaget skal dere diktere hvem som skal diskrimineres? Seriøst... ?

Det er helt klart at dagens sekulære samfunn går det kristne moralske tankegodset en høy gang, for isteden for å diskriminere og være intolerante ser vi på hva de faktisk gjør. Skader homofile noen? Nei. Er det andre som tar skade av at homofile er homofile? Nei... Men så var det dette noen ignorante menn satt og skrev for lenge siden da, som liksom skal være ytret av en gud... Rene påstander selv etter to tusen år, ser det ut til å være en god ide å være intolerante og diskriminerende for 3-6% av befolkningen over noen påstander? Nei, ikke i mine øyne ihvertfall, det hele bunner jo ut i ren idioti når man faktisk ikke liker andre mennesker fordi noen ignorante menn mente det for lenge siden... Fremstår helt absurd for meg at noen fremdeles er villige til å tro disse mennene var i nærheten av noen sannhet...

Den kristendommen som Herland og co presenterer ville laget livene til en masse mennesker til et helvette om hun og kristen konservative fikk råde... Pluss alt annet som også kom på banen som det "rette" i slike mennesker religiøse øyne... Hadde ei venninne for noen år siden som var det man før i tiden kalte løs... Hun sa noe fint når hun ble konfrontert om denne "synden" hun åpenbart bedrev av ei halv religiøs venninne. Hun sa: "Hva er forskjellen på at du ligger med en mann ti ganger eller ti forskjellige menn en gang?". "Er det antallet som er synd da eller?". Den halvreligiøse ble stille...

Kommentar #13

Tore Holte

15 innlegg  131 kommentarer

Dobbeltpost

Publisert rundt 5 år siden

Jeg skulle redigere kommentaren, men har gjort en feil. Kan dere slette den første?

Kommentar #14

Kjersti Melkersen

4 innlegg  96 kommentarer

Ikkevold? Ja absolutt, men.....

Publisert rundt 5 år siden
Tore Holte. Gå til den siterte teksten.
Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Matt 5:38

Du argumenterer godt for ikke-vold ut fra Bibelen, men dette er et stort og gammelt diskusjonstema. Jeg har her kopiert fra artikkelen vold og krig. Artikkelen er lang og tung, men vel verd å lese:

http://folk.uio.no/olavi/etikk/Vold&krig.html. 

Ekskurs om Augustins, Luthers og Gandhis syn på krig
Augustin mener at den verdslige stat styres av mennesker som preges av begjær etter penger, ære og makt. Den verste sykdom er maktsyken. Av den kan det oppstå krig, noe som alltid er et stort onde. Men i syndens verden kan krig bli et nødvendig onde: "Man fører krig for å vinne freden. Vær således beredt til fred også under krig, så du gjennom seier kan bringe fredens forhold til de beseirede. I krig må fienden bare drepes av nødvendiget, ikke av fri vilje... man skylder den beseirede og krigsfangen barmhjertighet, i særdeleshet hvis man ikke lenger behøver frykte for at han skal ødelegge freden". Brev fra Augustin, datert Hippo, 418 e. Kr.

Martin Luther sier at en kristen må lyde øvrigheten også om den befaler en å gå i krig:
"Men fordi en sann kristen ikke lever her på jorden i tjeneste for seg selv, men for sin neste, gjør han - i samsvar med sin egenart også det som han selv ikke trenger, men hans neste har bruk for. Og når nå sverdet i høy grad er nyttig og nødvendig i hele verden for å opprettholde fred, straffe synd og holde de onde i sjakk, gir han seg mer enn villig inn under sverdets herredømme, betaler sin skatt, viser øvrigheten respekt, hjelper til å gjør alt han kan for å fremme statsmakten så den kan være effektiv og holdes i akt og ære, - og det til tross for at han for sin egen del ikke har noe behov eller bruk for noe av dete." (Luther, Samlede skrifter, bind III, De verdslige øvrighet, s.174)
Som tekstbelegg for denne oppfatning brukes Døperen Johannes (Luk 3,14) som ikke krever at soldater skal slutte som soldater, eller apostelen Peter som ikke klandrer Kornelius for at han var offiser i hæren, i tjeneste hos keiseren (Apg. 10, 1 og 34ff). Men det viktigste tekstbelegget er Paulus brev til romerne (Rom 13) der det står: "Statsmakten er innsatt av Gud (v. 1) Det er ikke for ingen ting at styresmakten bærer sverd, den er Guds tjener, til beste for deg, og skal fullbyrde straffen over den som gjør det onde" (v. 4)

Gandhi skrev i 1928: "Hvis det var en nasjonal regjering (i India), ville jeg ikke ta noen aktiv del i noen krig, men jeg kan forestille meg omstendigheter under hvilke det vil være min plikt å stemme for militær trening for dem som ønsker å trene seg. For jeg vet at ikke alle dens medlemmer tror på ikke-vold i den grad jeg selv gjør. Det er ikke mulig å gjøre en person eller et samfunn ikke-voldelig ved tvang." ((Her sitert etter Næss, A.: Gandhi og atomalderen, Oslo, U-forlaget 1960, s. 85). Etter frigjøringen fra britene ble militærbudsjettet i India ikke senket - noe som Gandhi ble meget skuffet over: "Jeg har bedt våre folk om ikke å støtte seg til militærhjelp eller politihjelp" (ss. s. 84). Gandhi hadde et forslag til hvordan India kunne forsvares ikke-voldelig: Legge folk tett i tett på bakken i et langt belte foran fiendens (de pakistanske) tanks. Indias første statsminister, Nehru, ville ikke satse på denne type forsvar. Hva kunne være en rimelig god grunn til å avvise forslaget?

Kommentar #15

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Hvorfor gå i kirken?

Publisert rundt 5 år siden

Takk for et betimelig innlegg.

I Agder ble det nylig avholdt en spørreundersøkelse om hvorfor folk gikk i gudstjenesten. Resultatet var det klareste definisjonen av en kulturkirke jeg har sett. For å si det kort: man går i kirken for å få noe: musikk, tilhørighet, stemning osv. En gudstjeneste er en forbrukervare og vi velger den varen vi liker best. 

Dette er ikke den kirken eller de gudstjenestene man finner i NT. Dit gikk man for å være med i og bidra i Guds rike. Nådegavene ble ikke i sin helhet delt ut til presten og staben slik Den norske kirke forutsetter, de ble spredd ut over menigheten, slik at alle skulle være med og bygge Guds rike. En slik kirke var vanskelig i Den norske kirke for femti år siden, i dag er den bortimot utenkelig. Da er spørsmålet: når vil Gud "spytte den ut av sin munn"?

Kommentar #16

Tore Holte

15 innlegg  131 kommentarer

Gammelt som Abel og Kain? (1 Joh 3,10-12)

Publisert rundt 5 år siden
Kjersti Melkersen. Gå til den siterte teksten.
Du argumenterer godt for ikke-vold ut fra Bibelen, men dette er et stort og gammelt diskusjonstema.

Det er den letteste sak I verden å finne belegg for krig. Også I bibelen. Kunsten består I å unngå den. Studerer du Jesu lære så er den etter min mening, hundre prosent pasefistisk. Så når jeg leser om en kristen militzhær, så blir det å sammenligne med en pasifisthær. Det blir komplett snudd på hodet.

Verset I Lukas evangeliet viser til Johannesdåpen. Til den er alle velkommen, men tror du soldatene fortsatte å være soldater etter å ha blitt døpt? Handler ikke Johannesdåpen nettopp om å rense bort det gamle? Samtidig handler verset du viser til om folk som vil døpes for å unngå Guds vrede, som det heter. Dvs. Prøve å unngå at 2+2=4, men får vite at det krever mer enn en dåp. Mange faller også fra etterhvert.

Du viser til Martin Luther, Augustin og Ghandi, men vi snakker om Jesu lære. Eksempelversene er fra personer som sier ting annerledes enn Jesus. De har sine egne tolkninger, slik er det også i dag i alle menighetene. Vi må også huske tiden det er sagt og konsekvensene ved å gå i mot myndigheter. I Norge kan man velge siviltjeneste.

Kristendommen har tatt mange retninger siden Jesu tid på jorden. Dette ble det advart mot av fremsynte personer.

I stedet for å ha samme syn og tanke som følge av at alle skal ha fått av den samme ånd og drikke, fulgte noen Paulus lære, andre Kefas (Peter) eller Apollos. (1 Kor 1,13). I dag har vi en milliard som kaller seg kristne, men er delt i over 3000 kirkesamfunn som alle synes å stride mot hverandre. I tillegg har vi 1.1 milliard katolikker som også tror på Jesus.

Tror du virkelig at Gud som blir omtalt som den fulkomne far, som den rene kjærlighet selv insatte Hitler, Stalin, Nero m.fl for å pine, plage og drepe millioner av uskyldige mennesker? Hva skal vi med figuren «Satan» med en slik Gud? Mannen blir jo arbeidsledig.

Jesus sier; Vær fullkommen som din far I himmelen er fullkommen, og dere vil gjøre større ting enn jeg. Dette sier han I Matt 5.48, og I sammenheng med at det er lett å elske de vi liker... Her ser vi at fullkommenhet settes I forbindelse å lære å elske sine fiender, noe som virker umulig, men er det? Finnes det eksempler på at erkefiender har blitt pærlevenner? Jeg vil tro det.

Det ufullkomne har potensial til fullkommenhet, og det er slik vi må lære oss å elske det ufullkomne og hjelpe det frem til sitt egentlige.

Vi er hva vi eter, både fysisk og åndelig. Føden må være god og riktig for å vokse seg sterk og kunnskapsrik. Peter sier I 1830 utgaven at; Som nyfødte barn må vi lengte etter “den uforfalskede åndelige melk” slik at vi ved den kan vokse til frelse. (2. Peter 2.2)

Veien til fullkommenhet, er en vei I selvutvikling. Sannheter øker vår bevissthet. Bevissthet er å vite det som er, og det er dette det handler om. Bli kunnskapsrik og vis. Det andre følger etter. Mennesker I god form er aldri I dårlig humør.

Samtidig må vi se på hvem som starter alle disse krigene. Det er sjeldent at sannhet er fremtredende. Jeg leste også at all krig er satans kokkekunst. Kjærligheten og fredens Gud er det ikke.. (2. Kor 13.11) Daniel profeterer om en festningens Gud, og mon tro det ikke er denne som tilbedes? (Dan 11.38)

Det å be til Gud om å overvinne fienden som I krig, og gjerne mellom to innsatte myndigheter, som når f.eks England og Frankrike tørnet sammen, kalles sort magi, I den grad man klarer å påkalle slike krefter. Hitler var ansvarlig for drapet på millioner av jøder og andre folkegrupper. Nazister var også kristne, og de ba til Gud om seier. Hva ber feltprestene om? Hvem ber de til? Hva er Gud?

Det finnes også mennesker som kaller Satan for sin Gud, og når de sier at de tror på Gud så lyver de ikke.

Det eneste våpen er sannhet. Sannheten skal frigjøre, sannheten samler det spredte og løser det bundne. Sannhet gir forståelse og først når vi forstår kan vi helbrede.

Kommentar #17

Kjersti Melkersen

4 innlegg  96 kommentarer

I krig og fred

Publisert rundt 5 år siden

Kjære Tore Holte. Alt du skriver er veldig fint, så lenge vi ikke ser noen mørke skyer i horisonten og alt er fredelig her på berget. Men hva gjør du hvis det en dag kommer fiendtlige styrker over grensa vår for å okkupere landet? Eller når fiendlige og bevæpnede soldater bryter seg inn i heimen din? Det er bare en mannsalder det skjedde oss sist. Vi kan takke det norske forsvaret og heltemodige motstandsfolk for at vi lever i et fritt land i dag. Jeg har ikke opplevd krigen, men jeg er sjeleglad for at vi fremdeles har et forsvar som er oppegående den dagen vi eventuelt blir invadert av fiender igjen. Det takker jeg min Gud i himmelen for! Og ber om at det aldri må skje igjen. Og be om fred i verden der krigen herjer!

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2742 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1210 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 996 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
13 dager siden / 617 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere