Per Steinar Runde

198    2217

Asylinstituttet på veg mot parodi og samanbrot

Frå individuell flukt til "legalisert" masseinnvandring

Publisert: 10. apr 2015 / 1857 visninger.

Deloverskrifta er dekkjande for historia om asylsøkjarar i Vest-Europa frå 1950 til i dag. Første par tiåra var det 'avhopparar' frå kommunistregima i aust som fekk 'politisk asyl'. Å ta seg over grensene var den gong nesten umuleg, men nokre få av dei privilegerte som fekk reise til Vesten, greidde å 'hoppe av'. Dette var inga lett avgjerd å ta, for det innebar eit endeleg farvel med familie og venner, som vart haldne att som gissel og ofte straffa.

Situasjonen siste førti åra har vore heilt motsett. Sidan 1975 har ein person med asyl i tillegg fått hente familien hit, sama kor talrik den har vore. Også det økonomiske incitamentet er mykje større for dagens asylsøkjarar, som kjem frå langt fattigare land. Samanlikna med tidlegare har difor asylinnvandringa til Vesten auka frå nokre få snøfnugg til eit veritabelt snøskred. Idealet er å gje opphald til dei som reelt er utsette for forfølging, eller treng vern av andre grunnar, dvs vurdere behovet til kvar einskild. Problemet er berre at det er ei umuleg oppgåve å klarleggje. Ofte er det ikkje eingong råd å finne ut kva område eller land vedkomande kjem frå. Stikkprøver ved grensa har vist at 85% har identifikasjonspapir på det tidspunktet, men færre enn fem prosent legg det fram når dei søkjer asyl nokre dagar seinare. Det einaste UDI har å halde seg til er intervju gjort av Politiets utlendingsenhet og av eigne tilsette, pluss generell informasjon om oppgitt heimland.

Kommunikasjonar og asyllobby

Betre kommunikasjonar er sjølvsagt ei vesentleg årsak til at fleire personar frå fjerne land kan søkje om asyl her hos oss, sjølv om reisa for dei fleste er både lang, kostbar, strabasiøs og stundom livsfarleg. Men dei set seg i gjeld og risikerer så mykje fordi sjansen for varig opphald er ganske stor. I dei fleste vestlege land finst det er rekkje organisasjonar som syter for det. Om private bidragsytarar er støttespelarar av ueigennyttige grunnar, har dei tilsette talsmennene lobbyverksemd som levebrød, finansiert stort sett av våre felles, statlege midlar. Ved rask gjennomlesing av nokre avisutklipp kom eg over utspel og fråsegner frå m.a. NOAS, Amnesty, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, ARS, Mellomkyrkjeleg Råd, DnK, SV, V, KrF, KIA, Norsk Senter for Menneskerettar, Plan Norge, Kirkens Bymisjon, Landslaget for norske barne- og ungdomsorganisasjonar, Organisasjonen for etiopiske asylsøkjarar, diverse støttegrupper og ei rekkje asyladvokatar. I tillegg må ein nemne dei fleste avisene og ikkje minst TV2 og NRK, som har størst slagkraft. Ingen av desse synest å sjå paradokset i at ein "human asyl- og innvandringspolitikk" er nettopp det som lokkar hundretusenvis ut på ei reise som for fleire tusen endar med drukningsdød i Middelhavet.

 

Kjem det mange eller få asylsøkjarar til Noreg? Er vår asylpolitikk streng eller liberal?

Journalistikken på dette området er uvanleg tabloid og emosjonell, opptatt av enkeltsaker, spesielt der barn er inne i bildet. Ein vanleg påstand er at vi fører ein hard, umenneskeleg innvandringspolitikk, og at Noreg tek i mot få asylsøkjarar. Eg har enno til gode å sjå journalistar konfrontere asyllobbyen med fakta på området, kanskje ikkje så rart sidan mange av dei har teke rolla som aktivistar. Men Aftenposten gav oss iallfall tala for innvilga asyl i europeiske land for 2012. Med unntak for ministaten Malta, kom Sverige på topp med 161 personar per hundre tusen innbyggjarar. Som ein god nummer to følgde Noreg med 123, vidare eit sprang ned til Austerrike på 71, Sveits 58, Belgia 53, Danmark 38, Nederland 35 og Finland 34. Tyskland, Frankrike og Storbritannia hadde omlag 25 og resten stort sett frå 0-5. Ser ein på asylsøkjarar frå 2010-2014 kjem også Noreg høgt etter folketalet. Utanom miniputtstatane fekk berre Sverige og Montenegro fleire. Siste åra har borgarkrigen i Syria gitt den største og mest naudlidande gruppa asylsøkjarar. Grannelanda Jordan, Libanon og Tyrkia har utan samanlikning teke største børa. Men både i form av gåver til FNs organisasjon for flyktningar, UNHCR, og mottak av flyktningar generelt, ligg Noreg høgt samanlikna med oljerike, arabiske land i regionen, som Saudi-Arabia, Bahrain og Qatar.

 

Stoltenberg (2010): "Må begrense antallet asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse."

Då talet på asylsøkjarar auka sterkt i 2008 (14 tusen) og 2009 (17000), og omfanget såg ut til å halde seg i 2010, kom regjeringa Stoltenberg med ti innstrammingstiltak i september dette året. I alle dei tre føregåande åra var det fleire som fekk opphald på humanitært grunnlag enn pga behov for vern. I hovudsak gjaldt tiltaka ei harmonisering med reglar og praksis i andre europeiske land på dette punktet. Endringane vart likevel møtt med sterk fordøming i mange media og av asyllobbyen, som påstod dei var svært strenge. Ei typisk påstand både om desse og andre innstrammingsforslag er at dei bryt med internasjonale konvensjonar Noreg har slutta seg til. Men faktum er at det overveldande fleirtal av land i Vest-Europa, for ikkje å snakke om resten av verda, har asyl-tal som vitnar om ein langt striksare praksis enn vår, sjølv om dei også har slutta seg til og er bundne av dei same konvensjonane. Tiltaka Stoltenberg sette i verk i 2010 førte til eit fall i opphald på humanitært grunnlag frå rundt 3000 per år til under 1000, men dette har blitt meir enn kompensert av at prosentvis fleire får asyl som konvensjonsflyktningar. Samla sett har aldri før så mange fått asyl som no, med nær 8000 berre i 2013 og nesten 23000 i perioden 2012-2014. I tillegg kjem familieinnvandringa, som i 2014 totalt var på 11000. Kor stor del som er knytt til personar som har fått asyl, kan ein finne ut av denne statistikken frå UDI.

 

Fusk, terroristar og feriereiser

Ein av dei ærlege journalistane i NRK er Tormod Strand, som i Dagsrevyen 17. januar i fjor hadde eit innslag (sjå pkt 14 med den kryptiske tittelen "Asylsøkere gjenforening") om korleis spesielt somme somaliske asylsøkjarar har utnytta denne ordninga. Då UDI i 2010 innførte DNA-testing av par utan felles barn, fann dei at 40% av dei som kom slett ikkje var ektefelle, men sysken til personen som hadde fått asyl. Dette talet inkluderte dei som ikkje ville møte til testing. Men sjølv i 2013, då mest alle vart testa og somaliarane visste om det, var heile 25% av familieinnvandrarane sysken. Hege Storhaug har skrive om saka på rights.no. Ein kan også spørje som Storhaug om kvifor ein familie skal gjenforeinast nettopp i Noreg, som i tilfellet med somaliske Maryam, som har mann og 6 barn busett trygt i Etiopia.

For berre to veker sidan kunne PST fortelje at sidan 2008 har eit hundretals terroristar frå organisasjonar som IS, Al-Shabaab og Boko-Haram søkt asyl i Noreg. Det er gjort beslag i mobiltelefonar som viser tortur, lemlesting og avrettingar. Betryggande nok får vi vite korleis det går med terroristane: "Disse har blitt, eller blir, sendt tilbake til sine hjemland, med unntak av tilfeller som mulla Krekar der man risikerer tortur eller dødsstraff etter utsendelse."Spørsmålet melder seg: Kor mange kjende terroristar er på frifot, og kor mange blir ikkje eingong oppdaga?

Det er ikkje uvanleg at folk som har fått asyl reiser på ferie til landet dei kom frå. Kanskje er dei trygge uansett, kanskje berre med norsk pass. I dette fem år gamle intervjuet i Aftenposten er det nemnt endå meir problematiske reiser: "En annen type saker som dukker opp når Nielsen er på tur, er asylsøkere på vei til ferie i hjemlandet – samtidig som de venter på en asylsøknad fordi de er på flukt fra hjemlandet."

Og er det nokon som framfor andre treng vern, må det vel vere barna. Dagleg leiar i HRS skreiv i Aftenposten i fjor at "Barn forsvinner fra skolene". I skuleåret 2008/2009 mangla 1850 barn i Oslo-skulen og nær 3900 på landsbasis. Og mange av desse er nok då i landet mor og/eller far kom frå, enten foreldra kom som arbeidsinnvandrarar eller asylsøkjarar.

 

Asylkostnader

Dei direkte kostnadene med innvandring og integrering kom i 2007 på 6.7 mrd kroner. Fire år seinare, i 2011, var dei dobla til 13.7 mrd kroner. Om dei har dobla seg endå ein gong på dei siste fire åra, har eg ikkje grunnlag for å påstå. Men dei indirekte kostnadene, dvs til helseomsorg, rettsvesen, undervisning, bustad, transport, sjukepengar og uførepensjon er utan tvil mange gonger større. Og berre på dei siste fire åra har samfunnet i tillegg teke på seg framtidige kostnader ved ikkje-vestleg innvandring på 260 milliardar kroner. Det aller meste av dette er knytt til asylinnvandring, sidan svært få frå desse landa no kjem som arbeidsinnvandrarar.

 

"Asylbarna"

Statsminister Stoltenberg var i 2010 lynande klar på at dei som ikkje treng beskyttelse og difor får avslag på asyl, må returnere til heimlandet. Utan at dette skjer, vil asylordninga misse all legitimitet. 'Asylbarn' er eigentleg dei med foreldre som har fått asyl, men har no gått inn i språket som namn på dei UDI/UNE har vedtatt må returnere saman med foreldra sine, nettopp fordi det ikkje er grunnlag for asyl eller opphald på humanitært grunnlag. Desse to siste fakta blir kamuflerte ved å snakke om 'asylbarn'. Bruken av desse barna som gissel og pressmiddel, ein metode som både foreldre, aksjonsgrupper, lobbyistar og innvandringsliberale politikarar står for, er noko av mest moraliserande og minst moralske ein kan oppleve i dagens Noreg. Gårsdagens debatt i NRK1 var ikkje noko unntak i så måte. Spesielt ille er det når UDI/UNE/regjeringa blir lasta for dette, slik mange har gjort, m.a. kommentatoren Marianne Lystrup i Vårt Land, som 15.03.12 skreiv "Når myndighetene først har havnet i en situasjon der de ikke har klart å behandle sakene fort nok, og disse sakene angår barn, må konsekvensen bli at de får opphold." Kanskje visste ho ikkje betre, men ei veke seinare skreiv iallfall dåverande direktør i UDI, Ida Børresen, i Aftenposten 23.03.12: "Hovedforklaringen på at "asylbarn" kan slå rot i Norge, er at foreldrene ikke forlater landet når de får endelig avslag." Og ho heldt fram: "Hvis barn som har vært her en viss tid får bli, vil barnefamilien klore seg fast og flere vil sannsynligvis komme."  Direktør i UNE, Ingunn-Sofie Aursnes, gav eit levande bilde av denne treneringa i ein kronikk i Aftenposten 16.08.13: "At utlendingen på denne måten (ved 'omgjøringsanmodning') får sin sak behandlet både 10 og 12 ganger i ressurskrevende prosesser i UDI og UNE er ikke uvanlig, uten annet nytt i saken enn at tiden har gått, og barna i en barnefamilie er blitt eldre og har fått sterkere tilknytning til Norge."

Det som har skjedd av politisk spillfekteri og kompromiss om 'asylbarna' siste tida er stikk i strid med dei fornuftige og realistiske vurderingane og dei fakta som direktørane for UDI og UNE her kom med alt i førårs. Den svenske rikskanslaren Axel Oxenstierna skal vere opphav til eit fyndord som passar godt også her: "An nescis, mi fili, quantilla prudentia mundus regatur? (Vet du inte, min son, med hur litet förstånd världen styrs?)"

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Per Steinar Runde

198 innlegg  2217 kommentarer

UDI

Publisert over 2 år siden

Dei forskjellige statistikkane på UDI si heimeside ser det ut til at lesarane må finne fram til sjølv, sjå http://www.udi.no/statistikk-og-analyse/, sidan lekkjene til den einskilde statistikk ikkje fungerer.

Svar
Kommentar #2

Per Steinar Runde

198 innlegg  2217 kommentarer

Må ta ansvar for eigne handlingart

Publisert over 2 år siden

Eg var ikkje presis nok på eitt punkt. Når folk set himmel og jord i bevegelse for å hale ut ei sak ved stadig nye behandlingar i UDI/UNE, fører dette nødvendigvis til lengre opphald i landet. Då blir det hyklerisk av dei å bruke denne konsekvensen av eigne handlingar som argument for asyl og varig opphald. Og direkte dobbeltmoralsk er det å leggje skulda på styresmaktene.

Svar
Kommentar #3

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

«Det er det fint lite å gjøre noe med»

Publisert over 2 år siden

Grundig og urovekkende fra Runde. Bare så synd at, selv så veldokumenterte innlegg som dette og andre sine, overses, trolig med et fnys av de som absolutt burde bry seg.

Våre etterkommere vil dømme dagens politikere hardt. De viser den samme naive unnfallenheten som Arbeiderpartiet gjorde seg skyld i på trettitallet og Nygaardsvold-regjeringen spesielt i 1940  –  da vi sist gang ble invadert sørfra. Det vil si, datidens unnfallenhet er foreløpig ikke blitt stilt ansvar, slik den fortjener. Til det er det for nært i tid. Arbeiderpartiet hadde makten også i årene etter krigen og sørget for å kneble de som hadde mot til å ta et oppgjør med dem. Major Oliver Langeland sin bok om sviket ble forbudt og inndratt, oberst Birger Eriksen, helten fra Oscarsborg, han som reddet regjeringen og kongen, ble forsøkt stilt for riksrett(!). Han døde som en bitter og slagen mann. General Carl Gustav Fleischer, bautaen fra slaget om Narvik, tok sitt eget liv.

I et historisk perspektiv er 75 år kort tid. Historien vil utvilsomt dømme daværende politikere skånselsløst. Et landssvik som er fullt på høyde med narren Quisling sitt. Han fikk sin rolle og sitt svik servert på et sølvfat av de styrende og regjerende fram mot krigens utbrudd. Slik vil også framtiden dømme dagens politikere som med tilsynelatende åpne øyne legger landet åpent og som knebler enhver opposisjon i denne saken.

"Det viktigste er ungan," sa Trine Skei Grande under pressekonferansen om "asylbarna." Nei, det viktigste er ikke ungan. Det viktigste for enhver politiker, og i hvert fall for en partileder er politiske seiere. Jeg vil selvfølgelig ikke og på noen måte frata de, som kjempet for den famøse avtalen om gjenopptakelse av sakene til de 60 familiene, et personlig og ekte engasjement for de som er svakere stilt. Men i politikken er dette sjelden styrende. Derimot er idelogi og partiprogram, forventinger blant egne velgere og, spesielt i denne saken alle de som har latt seg rive med av fortelllingene om enkeltskjebner, som støttegrupper og pressen har kjørt fram og dyrket, det som teller. Her ligger det et betydelig potensiale for politisk gevinst. Det er dette som er det viktigste for partiledelsen. Hadde det ikke vært det, hadde de sviktet sin oppgave og rolle som partiledere.

Godhetstyranniet er som trettitallets brukne gevær. Klart vi vil ha fred. Alle, som kjemper mot nedrustning, er krigshissere, og da helst borgerlige krigshissere. Alle, som ikke vil ha en poltikk som ikke hensyntar enkeltskjebner, er egoistiske. Men så er det slik at alle vet, også de som later som de ikke vet, at politikk aldri har og aldri vil kunne formes med bakgrunn i enkeltskjebner. I sakens anledning har tankesmia Agenda lansert nyordet nasjonalegoistiske(!?).

Ok. Greit nok. Da trenger vi også i dag langt mer "nasjonalegoisme," slik som vi absolutt skulle hatt mer av på trettitallet og i 1940. Fra den tiden står imidlertid noen sterkere fram som nasjonalegoister enn andre, slike som Birger Eriksen, kong Haakon, C.J. Hambro, Carl Gustav Fleischer og senere folk som Martin Linge, Joachim Rønneberg og tusenvis av andre. Ikke minst de 3000 døde militære nasjonalegoistene og 5800 sivile. I tillegg kommer titusenvis arresterte hvorav mange torturerte – nasjonalegoister.

Jeg kan ikke hjelpe for det, men for meg fremstår de innvandringspolitiske talspersonene for ymse partier som ‘kohtere.’ De har den tragiske skikkelsen og utenriksministeren, Halvdan Koht, sin rolle. Han som nektet plent å innse realitetene enda han fikk dem servert gang på gang fra ytterst kompetent hold. Under Altmark-krisen sa han «Det er det fint lite å gjøre noe med.» Slik fikk han fortalt Hitler at Norge ikke var interessert i og heller ikke var i stand til å forsvare sin nøytralitet. Da tyskerne var på vei inn Oslofjorden, sa han det samme: «Det er det fint lite å gjøre noe med.»

Noen, eller mange vil naturligvis anse dette skriveriet både som anakronistisk og som gammelnasjonalistisk. Å trekke paralleller mellom dagens holdninger, den totalt feilslåtte og fatale poltikken og feigheten og elendigheten fra den gang, blir trolig for meget av det gode.

Men, skitt au! Jeg tar sjansen og overlater heller til historien å dømme. Kan hende jeg er enfoldig, men jeg føler meg i så måte trygg på historiens dom. Det er det fint lite å gjøre noe med.  

 

Svar
Kommentar #4

Linda Hagen

7 innlegg  602 kommentarer

Dette tenker jeg på.

Publisert over 2 år siden

Om man tenker seg at det virkelig er omtanke for verdens vanskeligst stilte som styrer asyl, flyktning og innvandringspolitikken; og ikke bare et politisk spill; hvorfor bestemmer vi ikke da et antall vi mener å kunne ivareta årlig og henter dem ut fra flyktningeleire og legger ned hele asylinstituttet?

Det ser jo ikke ut til at beskyttelsesbehovet er det avgjørende når det kommer til stykket, så man ville vel kunne finne nok av "verdig trengende" der? Kunne ikke dette frigjort en masse ressurser som heller kunne blitt brukt på å hjelpe flyktningene til rette (integrering)?

Vi kunne hente ut hele familier og enslige, slik at familiegjenforening i liten grad var aktuelt for flyktninger. Vi ville ikke lenger hatt behov for et svært apparat av asyladvokater og "nemder". Vi ville ikke lenger bidra til den illegale asylindustrien og alle de farefulle reisene asylsøkere legger ut på, i håp om å finne fotfeste i Europa. Vi ville ikke lenger utsatt en masse mennesker for å sette livene sine på vent, med alle de tilleggstraumer det påfører dem. Kanskje kunne dette bedret forutsetningene for at flere ville blitt deltakere og bidragsytere i samfunnet.

Men det ser nærmest ut til å ha blitt kynisk å mene at det beste, både for flyktningene og samfunnet, er at de blir selvforsørgende. Noen ser ut til å tro at Norge er en sareptas krukke, mens andre gir uttrykk for at de er villig til å ofre trygghet og fremtidsutsikter for både egne og andres barn;- Om skuta går ned går den i alle fall ned med "godhetens flagg" til topps.

Slik det fungerer i dag ser det, jmf Rundes "Kommunikasjonar og asyllobby" ut til at svært mange har gjort asylindustrien til et levebrød og avisene er daglig fylt av hva jeg ikke kan kalle annet enn kampanjejournalistikk. Men selv blant disse er det svært få, om noen, som taler for åpne grenser. Kan det da bety så mye å opprettholde det parodiske asylinstituttet om man likevel hjelper et like stort, om ikke større, antall mennesker ved å hente dem ut selv?

Vi vet jo at vi ikke kan ta i mot alle og da undres jeg over hva som er logikken i det som ser ut til å være en slags forrang fordi noen i landet har sett ansiktet ditt. Er ikke "de ansiktsløse" like "verdige"? Må vi presenteres for den enkeltes lidelseshistorie for å berøres? Jeg berøres selvsagt og lettere av et menneske jeg møter ansikt til ansikt, eller leser om, men skal ikke rettferdigheten (i den grad den finnes) være blind? Når den likevel ikke ser ut til å være det mener jeg det er berettiget å spørre om asylpolitikken, slik den praktiseres, egentlig er uttrykk for vårt eget behov for å fremstå som gode mennesker?

Det er sikkert mange huller her, men dette tenker jeg altså på.

Svar
Kommentar #5

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

De umoralske moralistene

Publisert over 2 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Og berre på dei siste fire åra har samfunnet i tillegg teke på seg framtidige kostnader ved ikkje-vestleg innvandring på 260 milliardar kroner.

Meget godt innlegg fra Runde! Det er nyttig med tall og fakta. Det er altfor mye synsing og føleri i disse debattene. 

Ofte er det folk fra middelklassen som sitter i trygge jobber med høye lønninger som er verdensmestre i moral og snillhet. Det er dog bare det at det er så uutholdelig lett å være slik #god# på alles vegne når man selv ikke ofrer en tøddel på hva innvandringen reelt koster. 

Disse mener mangt om hva god moral er - men selv bor de ikke de belastede strøk i storbyene, de har ikke barna på de fargerike skolene. I det hele tatt merker de svært lite. Det er nok mye derfor de uttaler seg som de gjør.

Ikke minst er det simpelt egoistisk. Hvorfor evner disse ikke å se dette ut fra de mer uheldige og lavere samfunnslag - som virkelig merker det på kropp og sjel hva dette koster? Da ville selvsagt pipen fått en annen lyd. 

Da velger de heller å følge sin gode moral ved å tilsvine de som er kritiske til dagens innvandringspolitikk. De er fattige og elendige - men de skal sannelig også få høre hva for noen svinaktige undermennesker de er. 

Svar
Kommentar #6

Georg Bye-Pedersen

20 innlegg  4566 kommentarer

Vær du hilset

Publisert over 2 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Det som har skjedd av politisk spillfekteri og kompromiss om 'asylbarna' siste tida er stikk i strid med dei fornuftige og realistiske vurderingane

Nok en gang et fantastisk innlegg. Det er bare å ta av seg "hatten" og gratulere.

Svar
Kommentar #7

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Den sanne historien vil bli skrevet fra Island

Publisert over 2 år siden

Danielsen: Her ligger det et betydelig potensiale for politisk gevinst.      

Ja, mon det  i denne saken. Aftenposten har i dag et bilde som etter mitt skjønn tar dama på kornet . Trine Skei Grande fotografert  ( tilfeldig ;-)  under en slags lysekrone som danner den perfekte glorie. Selvfølgelig hadde hun flaks med Saudia-Arabias bombing av Jemen, og enkeltsaken som følger.    Men engasjementet er  falskt .  Sett  i relasjon  til den hjertelige mottagelsen av alle enslige mindreårige asylsøkere. Jeg gjentar - enslige og mindreårige. Sendt til Norge alene av heller velstående foreldre. Barna , barna , barna

Det er noe sykt ved en nasjon som må bruke så mye energi på et relativt knøttlite mindretall av folk som i ren trass  bryter påbud, lover og regler når verden ellers blir voldtatt, myrdet, sulter, fryser , lider i en grad som får vår egen jubilerte krigshistorie fortone seg som krusninger på et stille vann.   Og de sykeste er ikke folkene som sakene omhandler, men våre politikere og andre medspillere.

Jeg skulle så gjerne vært et godt menneske og ferdig med engasjementet.  Og ikke nasjonalegoist.  Men av hensyn til våre etterkommere tror jeg at  vi må begrense den fremmedkulturelle innvandringen hvis vi ikke om temmelig kort tid vil ende opp med en kultur lik den der mange av våre gjester har sin opprinnelse. Vi er på god vei, en dommers hus satt  brann på Hamar. Et  nytt mord i natt, trolig æresrelatert vendetta.  Politiet bør få lov til å offentliggjøre statistikken om hvor stor del av deres arbeide som er relatert til fremmedkultur.  Det er ikke bare SSB som sitter på samfunnsinfo til nytte for de som skal ta avgjørelser på våre vegne.  Med Sverige som eksempel - 20 no go zones i følge polisstyrelsen.  

Danielsen er en yngre mann enn undertegnede, og får trolig oppleve at han har rett i sin skepsis til fremtiden. Han er temmelig sikker på historiens dom.  Men denne  sanne norgeshistorien må trolig skrives fra Island, av en ny Snorre Sturlason.

                                                                                                                                                                                                                                         

Svar
Kommentar #8

Hermod Herstad

0 innlegg  6889 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Men, skitt au! Jeg tar sjansen og overlater heller til historien å dømme. Kan hende jeg er enfoldig, men jeg føler meg i så måte trygg på historiens dom. Det er det fint lite å gjøre noe med.

Jeg synes dette er modig av Danielsen. Jeg har nok litt mer optimistiske forhåpninger til våre etterkommere og menneskenes evner til å skape stadig bedre samfunn.

Jeg tror seinere generasjoner vil stille de samme kritiske spørsmål rundt sine forfedres valg som dagens generasjon gjør rundt sine forfedres valg om å stenge grensene for mennesker på flukt fra krig og forfølgelse.

Men selvsagt kan Danielsen få rett. Rett i at den historiske kurs vil endre seg og vi vender tilbake til den type nasjonalisme som bygger på fremmedhat og fremmedfrykt. Det virker åpenbart at mennesket i tillegg til egenskaper som frembringer sosialt samarbeid, også bærer i seg egenskaper som virker i motsatt retning.

Svar
Kommentar #9

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Herstad

Publisert over 2 år siden

Du skriver: "Men selvsagt kan Danielsen få rett. Rett i at den historiske kurs vil endre seg og vi vender tilbake til den type nasjonalisme som bygger på fremmedhat og fremmedfrykt."

Jeg tror Herstad vil slite med å finne belegg for at det å føre en bærekraftig politikk – økonomisk, kulturelt og demografisk er ensbetydende med "nasjonalisme som bygger på fremmedhat og fremmedfrykt."

Tvert imot, et land som kollapser under byrden av hodeløs og planløs godhet kan ikke lenger hjelpe hverken seg selv eller andre. Mens derimot, et land som oppretteholder en sunn og bærekraftig utvikling, vil være i stand til å dele med seg, gi av sin presumptive overflod.

Slik er en bærekraftig politikk det motsatte av å bedrive fremmedhat og fremmedfrykt. Vi kan da hjelpe både økonomisk og polisk og bidra til at utsatte samfunn kan leve i fred med seg selv og andre og med bedre, eventuelt gode levekår.

Dette vil framtidige generasjoner bedømme oss på. Ikke usannslig vil de være stolte av sine forfedre.

 

Svar
Kommentar #10

Hermod Herstad

0 innlegg  6889 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Dette vil framtidige generasjoner bedømme oss på. Ikke usannslig vil de være stolte av sine forfedre

Vi vil sikkert også hos fremtidige generasjoner finne variasjoner i deres bedømmelse av vår egen tidsepoke. De vil sikkert som oss selv finne mye hos sine forfedre de vil applaudere. Like fullt tror jeg våre etterkommere vil undres over hvilke holdninger i samfunnet som var rådende og som førte til at vi ikke hjalp flere? På samme måte som vi idag undres over Norges behandling av enkelte grupper i forrige århundrer. Seinest denne uka var statsministeren ute og beklaget våre forfedres behandling av romfolk!

Runde og Haug hevder at vi ikke har råd til å hjelpe flere. Jeg tror ikke fremtidige generasjoner av nordmenn vil dele det synspunktet.

Jeg har en mistanke om at Danielsen skal være lykkelig over at han slipper å lese fremtidige generasjoners vurdering av hans kommentar. Men dette ligger i fremtiden og vi kan ikke vite.

Svar
Kommentar #11

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Runde og Haug hevder at vi ikke har råd til å hjelpe flere.

Vi har i og for seg råd. Vi kunne tømme oljefondet én gang for alle - nå! Vi kunne også, slik de finansierer det i Sverige, begynne å ete av pensjonistene, dvs. la de som bygget landet gjennom hele sine liv leve under EUs fattigdomsgrense.

Det er svært enkelt å moralisere over andre når man tilhører middelklassens trygge liv. Man ofrer ikke selv en drit. Man sitter trygt i det.    

Jeg er av den oppfatning, dog, at vi bør bygge landet samtidig som vi løpende hjelper så mange vi kan.

Dette er handlingsregelen: Først oss selv. Så eventuelt andre. Hvis vi hjelper andre, er det dog intet som tilsier at vi skal bygge landet ned, som nå skjer overalt i Europa. Som i realiteten er å la de fattige, svake og innvandrende betale! Fy faen! Sier jeg. 

Og hvis vi skal hjelpe, er det, som Nisi er inne på, en SELVFØLGE at befolkningen får ALLE TALL PÅ BORDET. For hvis en skal hjelpe, har en sannelig krav på vite HVA det er en hjelper.

Er Herstad klar over hvor mange fulle inntektsår som kreves av alle norske lønnsmottakere for å finansiere inneværende innvandring? Err han klar over hva den enkelte arbeidstaker faktisk OFRER av sitt eget liv på å finansiere en innvandring han selv ikke har noen som helst innflytelse over?

Svar
Kommentar #12

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Det er noe sykt ved en nasjon som må bruke så mye energi på et relativt knøttlite mindretall av folk som i ren trass bryter påbud, lover og regler når verden ellers blir voldtatt, myrdet, sulter, fryser , lider i en grad som får vår egen jubilerte krigshistorie fortone seg som krusninger på et stille vann. Og de sykeste er ikke folkene som sakene omhandler, men våre politikere og andre medspillere.

Dette er ikke en liten sannhet.

Svar
Kommentar #13

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Herstad 2

Publisert over 2 år siden

@Herstad: "Runde og Haug hevder at vi ikke har råd til å hjelpe flere. Jeg tror ikke fremtidige generasjoner av nordmenn vil dele det synspunktet."

Hva er det framtidige generasjoner ikke vil være enige? At vi, som Runde og Haug – og SSB hevder at vi ikke har råd til å hjelpe flere? Eller at vi, som Runde og Haug mener, må ta hensyn til at vi ikke har råd til å hjelpe fler, og at vi må legge opp poltikken etter dette?

Uansett vil trolig de fleste være enig i at Herstad her tillegger framtidige generasjoner en fransiskansk innstilling og holdning, noe som ville vært like flott og fantastisk som det mildt sagt er usannsynlig eller umulig. Vår generasjonen er mer opptatt av seg selv enn tidligere generasjoner. Den oppvoksende slekt synes å være enda mer opptatt av seg selv enn vår. Og slik vil det nok balle på seg.

Det er ingen, som har greie på slikt, og som "tør" å uttale seg om saken, som ikke advarer mot at dagens innvandring, spesielt den fremmedekulturelle innvandringen ikke er bærekraftig, at velferdsnivået ikke kan opprettholdes og at det vil påvirke økonomien generelt på en negativ måte i framtiden. I tillegg kommer store kulturelle og demografiske endringer, økt kriminalitet og andre implikasjoner.

Sannsynligheten for at framtidige generasjoner vil sette langt større pris på at vi brukte pengene på bedre infrastruktur enn på et redusert velferdssystem, dårligere økonomi generelt, økte kulturelle og demografiske utfordringer, økt kriminalitet og andre implikasjoner er så åpenbar at ethvert annet scenario er ren ønsketenkning. Også begrepet ‘science fiction’ kan her være anvendelig.

Videre vil de trolig også verdsette at vi hjalp, og gjorde det vi kunne for de nødstedte – innenfor forsvarlige rammer, og ikke usannsynlig vil de sette særlig stor pris på om vi brukte mest mulig av våre reserver til å hjelpe flest mulig. Det vil si der folk bor og oppholder seg. «Flott!» ville de tenke. «Våre forfedre var framsynte. De lot seg ikke forføre av det farlige godhetshysteriet. De tenkte rasjonelt og modig. De førte en politikk som hjalp hundretusener, kanskje millioner, og samtidig sørget de for å gjøre som bonden. De etterlot seg gården i langt bedre skikk og stand enn den de selv tok over.»

Slik er det sannsynlig at framtidige generasjoner vil reise byster og bautaer i stedet for alternativet, at de må slite med et sterkt redusert velferdstilbud, dårlig økonomi (og infrastruktur), store kulturelle og demografiske utfordringer, høy kriminalitet og andre implikasjoner. «Fordømte egoister!» ville de konkludere. Og da ville de hatt slike som Herstad og meg i tankene.

Svar
Kommentar #14

Linda Hagen

7 innlegg  602 kommentarer

Nedrig, Herstad.

Publisert over 2 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Men selvsagt kan Danielsen få rett. Rett i at den historiske kurs vil endre seg og vi vender tilbake til den type nasjonalisme som bygger på fremmedhat og fremmedfrykt. Det virker åpenbart at mennesket i tillegg til egenskaper som frembringer sosialt samarbeid, også bærer i seg egenskaper som virker i motsatt retning.

Slik jeg leser deg her er dette, mildt sagt, ganske utrivelige insinuasjoner om Danielsen og hans meningsfellers (hvilket inkluderer undertegnede i aktuelle sak) sinnelag. Vi nasjonalistiske, egoistiske rasister som hater og frykter alle fremmede og undergraver det sosiale samarbeidet?

Om jeg skal ta de siste ukers asyldebatt på alvor har det, mer enn en gang, fremkommet at 3/4 av befolkningen kan komme innunder den kategorien du her beskriver.

Svar
Kommentar #15

Hermod Herstad

0 innlegg  6889 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Linda Hagen. Gå til den siterte teksten.
Slik jeg leser deg her er dette, mildt sagt, ganske utrivelige insinuasjoner om Danielsen og hans meningsfellers (hvilket inkluderer undertegnede i aktuelle sak) sinnelag.

Jeg har fulgt debattene på Verdidebatt for lenge til at jeg lar meg affisere av slikt dobbelmoralistisk p-preik. Danielsen går svært sterkt ut i innlegg og kommentarer med i form, velskrevne og sarkastiske sterke angrep på motivene til sine motstandere i sak. Det er faktisk Danielsen som trekker linjene til okkupasjonstiden!

Når det er sagt tror jeg ikke et øyeblikk at Danielsens skriblerier er rasistisk motivert. Til det har jeg sett for mange innlegg fra Danielsen som tyder på det motsatte. Danielsen er nok mer drevet av en form for verdikonservatisme. Men det er en form for politisk verdikonservatisme som vanskelig lar seg kombinere med hva han ellers har tillagt seg av liberale holdninger.

Dessuten er det en form for verdikonservatisme som alltid vil streve med å markere avstand til mer tradisjonelle, brune ideologier. Det kan vi også se av tilslutningen han får fra mer renskårne rasistiske "ideologer".

Nå var og er hovedpoenget med min kommentar at jeg tror Danielsen gjetter feil rundt hvordan disse debattene vil fortone seg for fremtidige generasjoner og hva som vil bli "historiens dom". Selvsagt kan man tenke seg fremtidsscenarier som gjør at Danielsen får rett i sine gjetninger, men mest sannsynlig mener jeg det vil være at våre barnbarns barnebarn vil se svært kritisk på vår motvilje til å redde flere mennesker.

Svar
Kommentar #16

Morten Christiansen

18 innlegg  10291 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Linda Hagen. Gå til den siterte teksten.
Slik jeg leser deg her er dette, mildt sagt, ganske utrivelige insinuasjoner om Danielsen og hans meningsfellers

Ta Danielsens innlegg, fjern og, eller, men for og andre fyllord.

Du sitter stort sett igjen med karakterstikker av de han er uenig med.  Så dersom du ikke setter pris på insinuasjoner så burde det gjenspeiles i hvordan du reagerer på hans post. Dersom du kun reagerer på de som er uenig med Danielsen får du liten sympati fra meg.

Svar
Kommentar #17

Rune Holt

8 innlegg  10416 kommentarer

Herstad lærer aldri

Publisert over 2 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Dessuten er det en form for verdikonservatisme som alltid vil streve med å markere avstand til mer tradisjonelle, brune ideologier. Det kan vi også se av tilslutningen han får fra mer renskårne rasistiske "ideologer".

I alle debatter der Herstad er uenig og saken handler om innvandring og lignende,bruker han hitling som argument.

Og han slipper stort sett unna sensuren fra debattlederne.Det er vel derfor han aldri lærer. 

Svar
Kommentar #18

Linda Hagen

7 innlegg  602 kommentarer

Opplys meg!

Publisert over 2 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Ta Danielsens innlegg, fjern og, eller, men for og andre fyllord.

Du sitter stort sett igjen med karakterstikker av de han er uenig med. Så dersom du ikke setter pris på insinuasjoner så burde det gjenspeiles i hvordan du reagerer på hans post. Dersom du kun reagerer på de som er uenig med Danielsen får du liten sympati fra meg.

Nå har jeg lest Danielsens tre kommentarer en gang til og jeg kan virkelig ikke se hva du mener. Jeg merker meg at kommentarene har en underliggende tone av at meningsmotstanderne er naive og drevet av et hodeløst "godhetshysteri", men finner intet som rettferdiggjør Herstads insinuasjoner. Kan du gi noen eksempler?

Svar
Kommentar #19

Morten Christiansen

18 innlegg  10291 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Linda Hagen:

Våre etterkommere vil dømme dagens politikere hardt. De viser den samme naive unnfallenheten som Arbeiderpartiet gjorde seg skyld i på trettitallet og Nygaardsvold-regjeringen spesielt i 1940 – da vi sist gang ble invadert sørfra.

Link til krigen, invasjon. De som ikke deler Danielsen syn nærmer seg hva ? Bevis? Argumenter? Ikke vedlagt.

I et historisk perspektiv er 75 år kort tid. Historien vil utvilsomt dømme daværende politikere skånselsløst. Et landssvik som er fullt på høyde med narren Quisling sitt. Han fikk sin rolle og sitt svik servert på et sølvfat av de styrende og regjerende fram mot krigens utbrudd. Slik vil også framtiden dømme dagens politikere som med tilsynelatende åpne øyne legger landet åpent og som knebler enhver opposisjon i denne saken.

Quisling – Hitling – og en tanke om at dagens politikere kan sammenlignes med hva? Bevis, argumentasjon? Ikke vedlag.

Men i politikken er dette sjelden styrende. Derimot er idelogi og partiprogram, forventinger blant egne velgere og, spesielt i denne saken alle de som har latt seg rive med av fortelllingene om enkeltskjebner, som støttegrupper og pressen har kjørt fram og dyrket, det som teller. Her ligger det et betydelig potensiale for politisk gevinst. Det er dette som er det viktigste for partiledelsen. Hadde det ikke vært det, hadde de sviktet sin oppgave og rolle som partiledere.

Sverting av politikere. De bryr seg kun om stemmer, og ignorer «fakta». Bevis, argumentsjon? Ikke vedlagt.

 

Godhetstyranniet er som trettitallets brukne gevær.

Klassisk Danielsen. Godhetstyrranniet. Han bruker mange av disse begrepene. En ekspert vil jeg si.

Jeg kan ikke hjelpe for det, men for meg fremstår de innvandringspolitiske talspersonene for ymse partier som ‘kohtere.’

Jaggu, her fant han på et begrep til. Danielsen spesial.

Noen, eller mange vil naturligvis anse dette skriveriet både som anakronistisk og som gammelnasjonalistisk. Å trekke paralleller mellom dagens holdninger, den totalt feilslåtte og fatale poltikken og feigheten og elendigheten fra den gang, blir trolig for meget av det gode.

Offer før noe i det hele tatt har skjedd. Ja stakkars. Vi som da settes i bås med Quisling og like … men det er vel bare fakta.

 

Så i neste post skal jeg legge frem argumentasjonen til Danielsen på samme måte som hans uredelige debatteknikk.

 

Svar
Kommentar #20

Morten Christiansen

18 innlegg  10291 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Danielens argumenter:

Svar
Kommentar #21

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert over 2 år siden

 Herstad:  vil se svært kritisk på vår motvilje til å redde flere mennesker

Vi har da reddet tusenvis av svenske ungdommer fra arbeidsledighet og den ulykke og de farer som følger med det.  Bevis - hvis det skulle bli etterspurt - vi treffer dem overalt, hyggelige, høflige og arbeidsvillige.  

Personlig så mener jeg at vi bør øke flyktningehjelpen der folk oppholder seg.  Der det oppholder seg hundre familier i nød, er det ikke hverken humant eller menneskelig å ta ut en av dem til et liv i Norge til flere millioner kroner  i kostnad, mens millionene kunne lettet tilværelsen litt for  alle.

Og så mener jeg at vi skal være langt  mer gjerrige på statsborgerskap til de som kommer. En gang må Syria og Irak igjen styres av mennesker .  Vi må ikke gjøre Kosovo-tabba igjen, slik at de som tok ansvar og var villige til å bygge landet dro hjem,  mens  Bondevik lot svært mange bli, helst folk vi  ikke hadde bruk for. 

Svar
Kommentar #22

Arnt Folgerø

12 innlegg  247 kommentarer

Asylsøkjargalskapen

Publisert over 2 år siden

Runde tek opp vanskelege spørsmål knytta til asylinstituttet, som har utvikla seg til den mest absurde politiske ordninga i Noreg og i beslekta land i den vestlege verda. Det vil vera altfor omfemnande å ta opp denne problematikken i sin heilskap, men ein kan peika på nokre problemstillinger.

 

Det er ikkje mogleg å få i gang eit rasjonelt ordskifte og ein rasjonell politikk på asyl-området fordi mytar, politisk korrektskap, tunge økonomiske og ideologiske interesser hos asyllobbyen og ei form for verdsmeisterskap i godleik styrer røyndomsoppfatninga til politikarane og opinionen. Godleikstyranniet gjer at dei som er kritiske til asylinstituttet, vert definert som onde menneske, fascistar, rasistar osv.,osv. Dermed held utviklinga fram på stødig katastrofekurs for land som tek imot mange asylsøkjarar.

 

Det er umogleg å koma fram til presise anslag for motiva hos dei som søkjer asyl, men det som er klart, er at langt dei fleste er folk som søkjer asyl i Noreg, gjer det av økonomiske grunnar. Prosenten er vanskeleg, om ikkje umogleg, å anslå. Om ein legg innvilgingsprosenten ( i Noreg) på 60 prosent til grunn, kan ein seia at dei med reine økonomiske motiv utgjer dei resterandre 40 prosent av dei som søkjer asyl i Noreg og som ikkje får opphald. Men den verkelege prosenten er nok mykje høgare. Den kan godt vera over 90 prosent, ja, kan hende bortimot 100 prosent.  

 

Kva er det då som gjer at så mange får innvilga asyl i Noreg?

 

Politikken her i landet er at alle asylsøknadar skal handsamast individuelt, og søknadar skal avgjerast ut frå situasjonen til søkjaren i heimlandet. Kva er det saksbehandlarane då har å halda seg til? Først og framst det asylsøkjarene fortel, og det er ofte meir eller mindre løgnhistorier som det er svært vanskeleg å finna ut av, stadfesta eller avkrefta. Dei kriminelle asylnettverka produserar og forsynar søkjarane med oppdikta soger tilpassa regelverket i Noreg, som dei kan fortelja når dei kjem hit til landet (Aktuelle styresmakter i EU reknar med at den samla omsetninga til dei kriminelle nettverka, som styrer asyltrafikken, er på nivå med omsetninga i den internasjonale narkotika-trafikken). For å unngå og verta sendt attende til heimlandet eller til det første ankomstlandet i EU på asylferdene sine (som betalast med pengesummar som folk flest i asylsøkjarlanda ikke har råd til utan stønad frå familie og lån), leverar asylsøkjarene ofte ikkje legitimasjon, sjøl om manglande dokumentasjon av identitet sjølsagt også kan ha andre årsaker.

 

Saksbehandlarane er altså i utgangspunktet i en ganske umogleg situasjon når dei skal vurdere situasjonen til asylsøkjarane og tilhøva i heimlanda deira. For å hjelpe seg, stør dei seg på den såkalla landinfo-institusjonen, men spørsmålet er kva kan landinfo (informasjon om den politiske stoda og stoda til grupper i heimlandet til asylsøkjarene) seia om den einskilde søkjaren? Truleg svært lite. Likevel er det altså 60 prosent av dei som søkjer, som får opphald, og styresmaktene seier at dei som har krav på asyl, får det. Det kan kort og godt avvisast som reint tøv, sjøl om styresmaktene forsikrar opinionen at sakshandsaminga er trygg og god.

 

Kor mange som får asyl, er avhengig av dei asylpolitiske konjunkturene i mottakarlanda. På 1980-talet var det ein håndfull asylsøkjarar som årleg fekk asyl i Noreg, men politikarane hadde då innført ei ordning som heiter opphald på humanitært grunnlag, og det ga grunnlag for tusenvis av opphaldsløyve i desse åra. Men på 1990-talet, særleg som resultat av politikken til Bondevik-regjeringa, vart ordninga endra sånn at fleire og fleire fekk innvilga asyl slik at det i dag er tusenvis som får innvilga asyl, mens den delen som får opphald på humanitært grunnlag, har minka sterkt. I 2012 var det ifølge UDI 300 som fekk opphald på humanitært grunnlag.

 

Eit hovedargument frå asyllobbyen mot at det er dei politiske konjunkturane her i landet som avgjer kor mange som får opphald, er situasjonen i asylsøkjarland, med krig og elende. Men krig og elende er ingen asylgrunn om ein legg til grunn dei internasjonale konvensjonane på området. Asyl skal verna mot politisk forfølging og ikkje mot krig og fattigdom. Men når det er krig i eit område, er det naturleg at folk frå desse områda nyttar høvet til å vise til situasjonen i dei konfliktherja områda når dei grunngjev søknadane sine. Også folk med god råd kan reisa frå flyktningeleire og søkja asyl i velferdstatatene i Europa (dei reiser ikkje til Portugal, Polen t.d. men til land som Noreg, Sverige, Tyskland og UK) der mange får opphald og kan leva på statens rekning livet ut. Det er med andre ord, dei såkalla velferdstatane dei fleste asylsøkjarar reiser til, naturleg nok, for der er sjansen størst til å få opphald og den økonomiske vinsten størst når ein får opphald.

 

Asylinstituttet vart skipa med tanke på tilhøva i Europa etter andre verdskrigen og ikkje i ei verd med ”failed states” der det samla folketalet er over 7 milliarder. Asylinstituttet er ei europeisk/amerikansk oppfinning og ei ordning som berre vert effektuert i dei vestlege landa. I mange land i resten av verda finst det store mengder med flyktningar som ikkje har adgang til å søkja om asyl i dei landa de har flykta til. Det gjeld og land med høg levestandard som til dømes Saudi Arabia der dei i de siste åra har kasta ut hundretusenvis av asylsøkjarar og arbeidsinnvandrarar. Japan har nestan ikke hatt tilgang på asylsøkjarer sjøl om landet har skrive under på FN’s asylkonvensjon. Men i 2014 var det ei formidabel økning i talet på asylsøkjarar til landet som då fekk 5. 000 søkjarer, og 11 personar fekk asyl same året.

 

Asylordninga er galskap sett i system med uoversiktlege og alvorlege følgjer for dei vest-europeiske landa som praktiserar ordninga. Asylinstituttet må avskaffast så snart råd er, og pengane som går til denne ordninga, må heller nyttast til å hjelpa folk i katastrofe- og krigsområde. Som Per Steinar Runde peikar på i innlegget sitt, var dei direkte kostnadene i 2011 til innvandring og integrering på 13,7 milliardar kroner. I dag er dei nok vesentleg større. I tillegg kjem der indirekte kostnadene (til å halde oppe et stort byråkrati, såvidt eg hugsar i farta er det 1.600 tilsette i UDI). Dei svære beløpa det her er snakk om, ville koma betre til nytte i nærområda til flyktningane.

 

 

Svar
Kommentar #23

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Hver generasjon med sin regning

Publisert over 2 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Uansett vil trolig de fleste være enig i at Herstad her tillegger framtidige generasjoner en fransiskansk innstilling og holdning, noe som ville vært like flott og fantastisk som det mildt sagt er usannsynlig eller umulig.

Det ville også være udemokratisk.

Når det kommer til slike dype gjennomgripende spørsmål (vi har nå snart 20% innvandrere i landet), bør enhver forstå at ikke en hvilken som helst generasjon (les: oss) kan bestemme på vegne av hvilke som helst fremtidige generasjoner. For hva vi de siste 50 årene har gjort, er å lasse utgiftene av på de kommende generasjoner. Når man så også, fra mynidghetenes side (med alle sine klakører), gjør sitt for å undertrykke den åpne samfunnsdebatten om hva innvandringen koster, ja, så er man over på noe virkelig grimt.

Prinsippet burde være at enhver generasjon får presentert alle fakta, tar så stilling til hvor mange innvandrere egen generasjon makter å betale for. Så setter man punktum der. Enhver etterfølgende generasjon gjør det samme. Dette ville være renhårig, forsvarlig og moralsk godt.

Svar
Kommentar #24

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Har dere hørt noe så fryktelig ?

Publisert over 2 år siden

Dronning Margrethe fyller 75 år.  I den forbindelse har hun gitt uttrykk for noen tanker om landet sitt. Kritikkverdige tanker, ifølge noen, mellom andre vår egen hoffreporter Grimstad.  Dronningen har uttalt noe så formastelig som at innvandrere har vært velkomne i Danmark, men minner dem i sin tale om  at i Danmark er det dansk kultur som gjelder. Det siste med sideblikk på skytingen i København for noen uker siden.  Det er angivelig en farlig trend at kongelige nærmer seg politiske vurderinger og gir uttrykk for dem sier Grimstad. Vel, det er en del å gå på både i Norge og Danmark.

Men  den som virkelig gikk over streken, var Kong Haakon da han nektet å bøye seg for Stortingets krav om at han måtte abdisere.

Svar
Kommentar #25

Ben Økland

13 innlegg  3910 kommentarer

Innvandrere og asylsøkere

Publisert over 2 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
vi har nå snart 20% innvandrere i landet

For 35 år siden innvandret jeg og familien min fra vestlandet til min kones fødested på sørlandet. Jeg fant snart ut at jeg var kommet til et, for meg, fremmedartet miljø. Ikke bare det språkmessige, men også skikker og omgangsformer, ja til og med holdninger, var annerledes.

Jeg gjorde en viss innsats for å bli integrert, men møtte veggen. Det å se folk rett inn i øynene og si rett ut hva jeg mente, var en del av min personlighet som jeg verken ville eller kunne endre på. Her skulle man ikke stirre folk i øynene, og eventuelle meininger skulle man pakke inn i omformuleringer og fremme på en indirekte måte.

Jeg sa til min kone at jeg kommer aldri til å bli akseptert som sørlending. Men jeg mente at vår datter, som da var to år gammel, kanskje kunne ha en fremtidig sjanse selv om hun var født på vestlandet.

Jeg fikk rett. Nå er jeg gammel enkemann på sørlandet, datteren er voksen for lengst, og jeg har nå definitivt ingen planer om å tilpasse min personlighet så den kan bli integret i miljøet uten å bli betraktet som "litt fremmedartet og annerledes".

Jeg har aldri søkt om asyl. Men det har samboersken min. Hun flyktet fra nabohuset da det kom en katt nr. 2 inn der, og som var dobbelt så stor og gikk inn for å ta livet av henne. Jeg innvilget søknaden.

Statistisk sentralbyrå sin definisjon av innvandrere til Norge omfatter både førstegenerasjons innvandrere og også norskfødte personer som har innvandrerforeldre. Gruppen utgjør ca. 12% av befolkningen.

Halvparten av innvandrerne kommer fra Europa og Nordamerika, og har altså neppe vært asylsøkere. (Edwad Snowden var et unntak, men han fikk ikke en gang svar på søknaden sin).

Den langt største innvandrergruppen er polakker, dernest kommer svensker, og så somaliere, lithauaniere og pakistanere.

Hvor stor prosent blant den norske innvardrerbefolkningen som har vært flyktninger eller asylsøkere, har jeg ikke funnet statistikk på, men jeg vil anta at den neppe kan være større enn 5%.

Svar
Kommentar #26

Søren Ferling

0 innlegg  4252 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Selvsagt kan man tenke seg fremtidsscenarier som gjør at Danielsen får rett i sine gjetninger, men mest sannsynlig mener jeg det vil være at våre barnbarns barnebarn vil se svært kritisk på vår motvilje til å redde flere mennesker.

Indvandring har aldrig handlet om at redde nogen som helst.

Den er et rent indenrigspolitisk fænomen, hvor man (mis)bruger de få af ulandsbeboerne, som kommer hertil til at skade samfundet og den oprindelige befolkning.

Det helt overvejende flertal af ulandsbeboerne ignorerer man ligeså meget som man ignorerer, dem blandt de oprindelige, der skades af indvandringen.

Indvandringen er altså et uhyrligt kynisk og menneskefjendsk projekt, som giver de indvolverede pekuniær vinding, falsk følelse af moralsk overlegenhed og en mulighed for at skade den civilisation, man hader så intenst.

Den har så store ligheder med kommunismen og nazismen at den vil blive bedømt og fordømt på samme måde.

Svar
Kommentar #27

Per Steinar Runde

198 innlegg  2217 kommentarer

Takk

Publisert over 2 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Slik vil også framtiden dømme dagens politikere som med tilsynelatende åpne øyne legger landet åpent og som knebler enhver opposisjon i denne saken.

Eg har ikkje hatt høve til å ta del i diskusjonen siste dagane, men det har heller ikkje vore nødvendig når så mange andre målber min agenda. Og din kommentar, Arne, er eit innlegg i seg sjølv.

Også eg trur framtidige generasjonar vil ha problem med å forstå tankegangen til dagens politikarar, iallfall viss velferdsstaten bryt saman eller konfliktnivået i landet aukar mykje. Det er iallfall ganske sikkert at offentlege trygdeordningar vil krympe og bli mindre verdt i framtida. "Å kneble all opposisjon" er likevel eit litt sterkare uttrykk enn eg ville brukt. Nokon aktiv sensur frå styresmaktene har vi ikkje, men dei støttar rundhanda ei rekkje organisasjonar som vil auke (asyl)innvandringa og gjev inga hjelp til grupper eller nettstader som er kritiske, bortsett frå beskjedne beløp til HRS. Lysbakken halverte også stønaden til dei og ville sikkert ha fjerna han heilt i neste omgang. Dessutan får ei rekkje aviser, som er for auka innvandring, støtte. Aviser med motsett standpunkt finst dessverre ikkje. Så langt på veg har du dine ord i behald.

Svar
Kommentar #28

Per Steinar Runde

198 innlegg  2217 kommentarer

Vesentlege poeng

Publisert over 2 år siden
Arnt Folgerø. Gå til den siterte teksten.
Politikken her i landet er at alle asylsøknadar skal handsamast individuelt, og søknadar skal avgjerast ut frå situasjonen til søkjaren i heimlandet. Kva er det saksbehandlarane då har å halda seg til? Først og framst det asylsøkjarene fortel, og det er ofte meir eller mindre løgnhistorier som det er svært vanskeleg å finna ut av, stadfesta eller avkrefta. Dei kriminelle asylnettverka produserar og forsynar søkjarane med oppdikta soger tilpassa regelverket i Noreg, som dei kan fortelja når dei kjem hit til landet

Takk til Arnt Folgerø som går litt djupare inn i materien og difor betre får fram det problematiske, for ikkje å seie umulege, ved dagens praksis. Når asylsøkjarar får ta med seg heile familien, og deretter også storfamilien via ekteskapsvisum, og i neste omgang får kasta pengar og naturalia etter seg, sjølv ved avslag på asylsøknaden, er gevinsten så eventyrleg at folk både tek opp lån og risikerer livet. Ei lygnhistorie frå eller til er bagateller for dei i samanlikning.

Vilje til å gje bort andre sine pengar er ingen ting å rose seg av. Når godleiksapostlane står fram på TV, stolte av sine 'gode gjerningar' og kritiske til andre sine haldningar, minner dei mest om farisearen som i Tempelet takka Gud fordi han ikkje var like syndig som tollaren ved sidan av seg.

Svar
Kommentar #29

Per Steinar Runde

198 innlegg  2217 kommentarer

Fakta og prognosar om innvandring

Publisert over 2 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Statistisk sentralbyrå sin definisjon av innvandrere til Norge omfatter både førstegenerasjons innvandrere og også norskfødte personer som har innvandrerforeldre. Gruppen utgjør ca. 12% av befolkningen.

Statistikken frå SSB viser at det ved siste årsskifte var 669.400 innvandrarar og 135.600 barn av innvandrarar her i landet. Til saman blir dette 805.000 og 15.6% av totalbefolkninga. Barn med to besteforeldre som er fødde i andre land er då ikkje rekna med. Av desse 800.000 er 382.000, dvs knapt halvparten, frå Asia, Asia og Sør- og Mellom-Amerika. Personar med bakgrunn frå muslimske land tel ca 250.000.

Korleis framtida vil bli ser ein best ved å sjå både på fødsels- og dødsstatistikk og på nettoinnvandringa. I 2014 vart det fødd 59.000 i landet vårt, og 40.400 døydde. Av dei 59.000 fødde var i beste fall 47.000 etnisk norske. Nesten alle som døydde var også det. Når dei store årskulla i etterkrigstida fell frå, vil talet på døde bli høgre enn for fødde. Viss den totale fertilitetsindeks på 1.76 for 2014 held seg framover, vil dette skje i løpet av få år. Denne indeksen inkluderer også innvandrarkvinner, der dei frå muslimske land får meir enn 2.1 barn i snitt, spesielt kvinner frå Somalia. Nettoinnvandringa var i fjor på ca 40.000, av dei 17.000 frå ikkje-vestlege land. Gitt at fertilitet og innvandring held seg stabilt på dette nivået, vil talet på etnisk norske gradvis minske frå dagens 4.2 millionar, medan talet på innvandrarar, inklusive etterkomarar, vil auke med 40.000 + 12.000, til saman 52.000 per år første åra, deretter med stadig meir per år (eksponentielt) pga aukande populasjon av kvinner med innvandrarbakgrunn i fertil alder. Til no har likevel innvandringa ikkje halde seg stabil, men auka dramatisk, frå nokre få hundre per år først på 1970-talet til dagens 40.000 i året. Og det stansar neppe med det før Klondike-tida er over, og det ikkje er meir å hente her til lands.

Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
3 dager siden / 2004 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
25 dager siden / 495 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 802 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3599 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1943 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
10 minutter siden / 1092 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
14 minutter siden / 815 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
18 minutter siden / 815 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
29 minutter siden / 1092 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
38 minutter siden / 1092 visninger
Inger Marie Johnsen Aralt kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
42 minutter siden / 6966 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
rundt 1 time siden / 815 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1092 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1092 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1092 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 1 time siden / 8987 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1092 visninger
Les flere