Råd som kan legges ned

Kirkerådet har sendt dokumentet «Veivalg for fremtidig kirkeordning» på høring. Tiden for utredning og refleksjon er ute. Nå må det trekkes konklusjoner.

Jeg er enig med de 27 valgte ledere av kirkelige fellesråd, som i Vårt Land 26. mars skriver at Kirkerådets flertall er på gal vei. På spørsmålet om alle ansatte bør ha samme arbeidsgiver og hvilket organ dette i så fall bør være, peker flertallet i Kirkerådet på bispedømmerådet.

Tvert imot håper jeg at vi som sitter i bispedømmeråd våger å gi råd om å radikal forenkling og omlegging av dette organet. Tilsettingen av prester må legges til et mellomnivå nærmere soknet. Det vil være et nytt organ, prostirådet, med fellesrådenes oppgaver og biskopenes delegerte ansvar til prostene.

Tre punkter. Jeg vil peke på tre omdreiningspunkter i den nye kirkeordningen:
1. Fellesorganene for den lokale kirke må følge kommunene for å ivareta entusiasme og kirkeøkonomi. Dette var en klar konklusjon i refleksjonsprosessen om framtidig organisering av kirken.
2. Felles arbeidsgiveransvar for alle som arbeider i soknet, som utøves av ett organ.
3. Fortsatt balanse mellom «embete og råd». Dette er samvirket mellom prester, proster og biskoper som forvaltere av Ord og sakrament, og de kirkelige rådene som er valgt demokratisk av kirkens døpte medlemmer. Dette framheves av Presteforeningens nye leder Martin Enstad i Vårt Land 28. mars.

Enstad har rett i at kommunereformen kommer kirken til unnsetning. Samtidig kan kommunereformen invitere til endringer i den kirkelige inndelingen, slik at den passer med nye kommunegrenser.

Balanse. Jeg mener balansen mellom «embete og råd» kan ivaretas uten å la arbeidsgiveransvar gå via bispedømmerådet. Jeg ser løsning i biskopens delegasjon til prostene med prostiråd som kirkelig enhet på mellomnivå. I prostirådet vil prosten sitte sammen med soknenes felles rådsrepresentanter slik biskopen i dag sitter i bispedømmerådet, og soknepresten i menighetsrådet.

Flere steder enn i dag kommer en ny stor kommune til å falle sammen med et eksisterende prosti. Andre steder kan dette oppnås ved å justere prostigrensene. Dagens mange små kirkelige fellesråd følger da den nye kommunen inn i et nytt felles kirkelig råd med hele prostiet som ansvarsfelt. Dette nye prostirådet vil ha felles arbeidsgiveransvar for alle ansatte i prostiets sokn.

Der det etter kommunereformen fortsatt består flere mindre kommuner innenfor et prosti, kan det opprettholdes et kirkelig fellesråd innenfor hver av kommunene.  Her kan prosten utpeke en av sokneprestene i sitt sted. Tilsettinger bør da samles på prostinivå, men økonomi og oppfølging av stillingene kan ligge i soknenes fellesråd for å beholde nærhet til kommunene. For å unngå at det blir ennå et kirkelig nivå, er det bedre om kommunene og soknene i prostiet finner det tjenlig å erstatte flere små fellesråd med et prostiråd i et kirkelig interkommunalt samarbeid.

Tilsynsrolle. I store byer/kommuner med flere prostier må det være et organ for samvirket mellom prostiene og kommunen, der en av prostene sitter. Arbeidsgiveransvar bør her som ellers i landet, ligge i det enkelte prosti.

Biskopen vil da få en tydelig tilsynsrolle overfor råd og tilsatte i sitt bispedømme. Utøvelse av arbeidsgiveransvaret vil ligge i prostiene. Biskopen trenger en mindre stab med spesialkompetanse på ulike fagområder, tilgjengelig for prostiene.
Bispedømmerådet kan nedlegges. Medlemmer i Kirkemøtet kan velges direkte innenfor hvert bispedømme.

Dette er en sammenhengende skisse, men det gjenstår ytterligere konkretisering.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7. APRIL 2015