Harald Peter Stette

4

Prestetjenesten og menighetene

Domprosten i Fredrikstad gir prestene to ukers studiepermisjon hvert år finansiert over det ordinære lønnsbudsjettet. Dessuten har de muligheter for en uke med fri i høytidene.

Publisert: 1. apr 2015

Jeg har i et leserbrev i Vårt Land mandag 23. mars reist noen kritiske kommentarer til disse ordningene, som også gjelder i enkelte andre prostier, i alle fall når det gjelder studiepermisjoner. Leserbrevet har skapt noen reaksjoner. Fredag 27.3 kom også Borg biskop på banen der han blant annet forsvarer ordningen med studiepermisjonene.

 

Prestenes årlige studiepermisjoner i Fredrikstad domprosti

Faktum er at prestene ikke lenger er de eneste med høy kompetanse i menighetene. Jeg synes derfor det er urimelig at prestene skal ha goder, som to uker med studiepermisjon hvert år, som andre høyt utdanna i menighetene ikke får. Her bør herske en langt større grad av likhet. Jeg håper en framtidig felles arbeidsgiver for alle kirkelige ansatte ser det.

 

Jeg stiller også spørsmål ved det reint prinsipielle at prosten omdisponerer lønnsmidler som er avsatt til menighetstjeneste for å dekke studiepermisjoner. Er det i samsvar med god forvaltning og regnskapsføring? I vårt prosti er det snakk om over et halvt årsverk. Og menighetene er ikke spurt.

 

I vår protestantiske sammenheng skal prestetjenesten tjene menighetene. Det er da naturlig at menighetene har innflytelse over hva disse studiepermisjonene brukes til. Det bør ikke være noe som den enkelte velger ut fra sine interesser for så å meddele dette til sine kollegaer i lukka studiesirkler. I skolen der jeg jobber, er det et sterkt fokus på at studiepermisjoner og kurs skal tjene opplæringen og komme elevene til gode. Jeg savner det samme fokus i kirka. Dette bør komme menighetene til gode. Vel trenger kirka teologien, men som teolog er jeg ikke så overbevist om at alt innenfor teologien er relevant for menighetslivet i dag. De trenger det som angår deres tro og liv, og de trenger noen som kan kommunisere dette på en måte som berører dem - styrker tro, tenner håp, fremmer kjærligheten. Det er ikke å snu saken på hodet å hevde at vi må begynne med menighetenes behov, og ikke med prestenes interesser.

 

Jeg hadde ønsket at prestene fokuserte mer på kommunikasjon i sine studiepermisjoner, for det er ikke til å legge skjul på at mange sliter med dette, og mange tilhørere opplever budskapet, eller mangelen på budskap, som irrelevant i sitt liv. Kanskje innser bispedømmekontoret dette indirekte siden de nå også har ansatt en kommunikasjonsrådgiver. Er det noen som burde kunne kommunisere, er det vel kirka. Den har hatt det som fag i hundrevis av år. Men nei, nå duger ikke teologene, kommunikasjonsrådgivere ansettes på bispedømmekontorene.

 

Praksisen knyttet til uttak av fridager

Mitt poeng har ikke vært at prestene skal jobbe mer. Jeg har forstått at presteskapet skal ha likeså mye fri som andre offentlige tilsatte, og jeg har spurt om å få innsyn i prestenes uttak av ferie og fridager fordi jeg stusser litt over praksisen, men jeg har ikke fått informasjon om dette. Prosten har ikke svart meg på dette, og jeg har fått høre kategorisk at dette har ikke menighetsrådet noe med. Slikt forundrer meg og pirrer min nysgjerrighet.

 

Jeg er også forundra over at prester tar seg fri i høytidene. Det går etter min mening ut over kvaliteten på det arbeidet som utføres av dem som er igjen i menigheten. Hvilken butikkeier vil gi sine ansatte fri under julehandelen, eller hvilken bonde gir gårdsgutten fri under våronna? Men i kirka skal prestene også ta fri under høytidene.

 

Mitt anliggende er, med tanke på den framtidige menighetsledelse, at vi bør se etter ordninger som tjener menighetene, fordi kirka bygges nedenfra, og ikke forsvare ordninger som ivaretar prestenes særinteresser og legger opp til fjernstyring av menighetene ovenfra.

 

Harald Peter Stette,

Medlem av Glemmen menighetsråd i Fredrikstad

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere