Martin Enstad

27

Hva styrker soknet?

Presteforeningen vil styrke soknet, motvirke for sterk sentralisering i kirkeordningen, og ivareta balansen mellom ”embete og råd” i kirkestyret.

Publisert: 28. mar 2015

Dette ligger til grunn for foreningens holdning til Kirkerådets høring om ”Veivalg for fremtidig kirkeordning”.

Balansen og samvirket mellom ”embete” og ”råd” har vært et grunnprinsipp i Den norske kirkes ordning siden 1980-tallet. Dette er et teologisk prinsipp for kirkeordning. Kirkestyret ivaretas i fellesskap av de som er bærere av kirkens vigslede tjeneste med ord og sakrament, og representanter for ”det allmenne prestedømme”, alle kirkens døpte medlemmer. Prinsippet har ikke sammenheng med at kirken som følge av statskirkeordningen har hatt en todelt struktur. Lederne i 27 av de største kirkelige fellesrådene i Norge (Vårt Land 26.3) tar til orde for ordninger som vil forrykke denne balansen. Det er vanskelig å lese dem annerledes enn at de vil legge ”embetet” inn under ”rådet” lokalt.

Å legge et samlet arbeidsgiveransvar for alle kirkelig ansatte til fellesrådet, er ikke å styrke soknet. Presteforeningen er opptatt av at framtidig kirkeordning ikke må bli for sentralistisk. Derfor ønsker vi å styrke bispedømmenivået i forhold til det nasjonale nivået, og det enkelte sokn i forhold til fellesrådet. Vi mener det vil ivareta nærhetsprinsippet.

Fellesrådslederne hevder at felles arbeidsgiveransvar for alt kirkelig personell som arbeider i soknet bør legges til fellesrådet. Dette er ikke å styrke soknet. Det er å styrke fellesrådet. Rapporten ”Samstyring i ubalanse” (IRIS 2014) evaluerte ikke bare de kirkelige fellesråd, slik fellesrådslederne gir inntrykk av, men hele den lokale kirkes ordning. Rapporten påpekte at fellesrådene hadde fått større tyngde i det lokale kirkestyret enn det som var meningen da kirkeloven av 1996 ble vedtatt. Vi vet også at vi står foran en kommunereform hvor flere kommuner, og dermed flere fellesråd, vil bli vesentlig større. Fellesrådene vil mange steder omfatte langt flere sokn enn i dag.

Det enkelte sokn har et valgt organ, menighetsrådet. Det har ansvar for ”den kristelige virksomheten i soknet”, for trosopplæring, diakoni, kirkemusikk og nå også for sider ved gudstjenestelivet. Så er det bestemt ved lov at soknenes ansvar i økonomiske og administrative saker og som arbeidsgiver, skal ivaretas av et felles organ for soknene i en kommune, nemlig fellesrådet. Det er fellesrådet som forvalter de tunge økonomiske ressursene og personalressursene på soknenes vegne.

Jeg er enig med fellesrådslederne i at det nå er viktig å ikke svekke kommunenes finansieringsvilje. Men det er også viktig å ikke svekke statens finansieringsvilje. Fellesrådslederne, og ikke minst Erling Birkedal (også VL 26.3.) bagatelliserer dette.

Jeg er ikke enig i at spørsmål 16 i Kirkerådets veivalgdokument er det viktigste spørsmålet å løse på kort og mellomlang sikt. For prestenes del er det nå viktig at den planlagte virksomhetsoverdragelsen kan gjennomføres uten at det skapes enda større utrygghet om framtida. Det kan også være klokt å avvente resultatet av kommunereformen. Sannsynligvis legger kommunereformen til rette for bedre samordning av fellesråds- og prostinivået. Kirken må finne en god balanse mellom sokn som har ”handlefrihet, selvstyre og reell medbestemmelse” og organer som sikrer sammenheng i kirken og god fordeling av ressurser, ikke minst personellressursene.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 28. MARS 2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Martin Enstad. Gå til den siterte teksten.
Presteforeningen er opptatt av at framtidig kirkeordning ikke må bli for sentralistisk. Derfor ønsker vi å styrke bispedømmenivået i forhold til det nasjonale nivået, og det enkelte sokn i forhold til fellesrådet. Vi mener det vil ivareta nærhetsprinsippet.

Kanskje best å legge ned presteforeningen og la soknene styre seg selv under veiledning av presten og menighetens eldste, slik Bibelen forkynner?

Kommentar #2

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Mads Tore Tengesdal. Gå til den siterte teksten.
Kanskje best å legge ned presteforeningen og la soknene styre seg selv under veiledning av presten og menighetens eldste, slik Bibelen forkynner?

?????

Kommentar #3

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Der er absolutt grunn til å se på kirkens organiseringsmodell fra helt andre vinkler enn hva som er tilfellet i dag. Ingen kristne ønsker vel en kirke i medlemsmessig forfall?

Hvorfor ikke heller la de som faktisk oppsøker kirken selv velge de eldste (menighetsrådet) og ikke la dette være gjenstand for et landsdekkende kirkevalg hvor alle landets stemmeberettigende kan stemme. Dette er jo meningsløst ut fra Guds Ord.

Bibelen gir retningsregler for meninghetene. Hvorfor ikke bruke de retningslinjene Gud selv har gitt? 

Kommentar #4

Dagfinn Bjerkestrand

1 innlegg  10 kommentarer

Hva styrker kirken? Hva styrker soknet?

Publisert over 4 år siden

Hva slags kirkeordning skal vi ha? Hvordan skal landet deles inn? Hvem skal bestemme her eller der?

Jeg opplever at det kan være komplisert å ta stilling til alle spørsmålene om kirkeordning hvis man ikke ser for seg hva slags kirkeordning vi skal ha til slutt.

Nåværende finaniseringsmodell, der stat/kommune betaler, vil antakelig falle av politiske grunner. Kommunereformen vil skape utfordringer også for inndelingen av Den norske kirke. Derfor har jeg laget en skisse for en fremtidig kirkeordning. Løselig basert på Svenska Kyrkans ordning, tilpasset norske forhold.

Jeg har lagt mine dokumenter ut på nettstedet til våre menigheter: 

    http://skaun.kirken.no/index.cfm?id=423957

Direkte lenke til min skisse for fremtidig kirkeordning: 

    http://skaun.kirken.no/doc/930/Forslag%20til%20fremtidig%20kirkeordning.pdf

I korthet går min skisse ut på at alle medlemmer betaler en prosent som medlemskontingent. Med skattefradrag, slik som fagforeningskontingenten. Men er medlem i en menighet, og det er menigheten som disponerer inntekten. Menigheten ansetter sine: Prest, diakon, kirkeverge, renholder - alle. Menigheten har ansvar for kirkebygget sitt. Menigheten betaler en avgift til bispedømmet, som da blir formell arbeidsgiver for alle på et profesjonelt nivå. Tilsvarende også for å være med i kirkemøtet. Gravferdsetaten overtas formelt av kommunen eller annen offentlig etat, men kan eventuelt "outsources" tilbake til kirken. Opplysningsvesenets fond er en rest av kirkegodset som ble opprettet før reformasjonen, og bør derfor brukes på bygninger som er bygget før reformasjonen. En ny etat, kirkeantikvaren, bør ta vare på middelalderkirker. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere