Verdidebatt

Asylbarna - Deltakar eller Tilskodar?

Det er ikke justisministeren som er det viktigste for meg i saken om asylbarna. Det er barna som er det viktige. Derfor står jeg fullt og helt bak KrFs ultimatum til regjeringen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Eksistensen sin tilhaldstad er i det etiske - verdenshistorisk blir ein etterpå", skrev den norske filosofiprofessoren Hans Skjervheim i sitt kjente essay "Deltakar og Tilskodar" fra 1957. For øvrig et essay alle burde ta seg tid til å lese. Stopp litt opp,la Skjervheim sitt utsagn synke inn - og tenk over det.

Noe ligger alltid til grunn for våre handlinger, det har Skjervheim helt rett i. Og dette "noe" tar jeg her utgangspunkt i at har sammenheng med ontologi – våre grunnleggende antakelser om verden, samfunnet og mennesker. Ontologi kan bygge på så mangt – som eksempelvis filosofi, religion, etikk, erfaring eller sosiale konstuksjoner.

Det vil alltid være grunnleggende filosofiske og etiske utfordringer i møte med andre mennesker, i våre handlinger, i vår kommunikasjon og ikke minst innenfor samfunn og politikk. Skjervheim klarer å bringe disse elementene - det hverdagslige og det vitenskapelige - sammen på en sjeldent vellykket og utfordrende måte i sitt essay.

Hva er det egentlig jeg ønsker å formidle til deg?

Hans Skjervheim peker på at vi kan gjøre oss selv til «Tilskodar» eller «Deltakar» i møte med andre. Å være «Tilskodar» handler om å stille seg utenfor situasjonen og gjøre den andre til objekt. Å bli «Deltakar» handler om å gå inn i situasjonen gjennom å ta den andre på alvor.

Den objektiverende innstillingen er en angrepsholdning, hevdet Skjervheim. En angriper den andres frihet ved å gjøre den andre til et faktum, til en ting i sin verden. Slik skaffer man seg i ytterste konsekvens herredømme over den andre. Å være «Tilskodar» blir da en hersketeknikk som kan brukes til maktutøvelse, til å distansere seg fra sine medmennesker og velge betraktende avstand som tilnærming til den andre.

Objektiverer man hele omverdenen, trer samfunnet fram som noe fremmed for en selv. Det fremmede er det som en selv ikke deltar i eller er i stand til å delta i.

Hva har dette med asylbarna å gjøre, spør du kanskje. Vel, sett fra mitt ståsted så har jeg en antakelse om at det Skjervheim sier også kanskje kan ha betydning for hvordan vi ser på asylbarna.

Hvem er egentlig disse såkalte lengeværende asylbarna? Er de noen fremmede der ute et sted som vi bare kan distansere oss fra og se som objekter i vår verden? Er de noen vi bare skal eller må utøve makt over gjennom å sende dem til et annet land? Er deres situasjon noe vi bare kan betrakte og distansere oss fra? Eller er deres situasjon noe vi har en etisk og moralsk forpliktelse til gå inn i som «Deltakar»?

Her opplever jeg at Skjervheim utfordrer oss. Han sier på en side at «ja, vi kan selvfølgelig velge å objektivere». Men han utfordrer oss kanskje også med et like tydelig «er det egentlig det vi bør». Bør vi ikke heller som mennesker og medmennesker være i stand til - og villige til - å ta andres situasjon innover oss og bli «Deltakar»?

"Eksistensen sin tilhaldstad er i det etiske - verdenshistorisk blir ein etterpå”.

Her ligger utfordringen – å være i stand til å sette seg inn i den andres situasjon og vise empati.

Noen av asylbarna er født i Norge. Andre har bodd her nesten hele livet. De snakker norsk, har norske venner og tenker kanskje for en stor del som oss - etter å ha vært i norsk barnehage eller skole og ha levd stort sett hele livet som en del av vårt samfunnssystem – i vår kultur med våre innbakte verdier.

Nå har noen av disse asylbarna opplevd å få sparket inn døren der de bor midt på natten – her i Norge, av norske politifolk som kanskje roper og skriker – og tar dem med makt, setter dem i en bil, kjører dem til en flyplass og tvinger dem om bord i et fly. Når de går ut av flyet står de - i ett nu - i en annen verden med annen kultur og andre verdier.

Vi har hørt intervjuer med noen av disse barna på radio og TV der de gir uttrykk for sin store fortvilelse og desperasjon over situasjonen. De er altså barn. Og de forstår ikke hva det selvpåståtte varme, åpne og rause samfunnet Norge nå gjør mot dem. Noe som selvfølgelig er helt forståelig. «Hvorfor vil dere ikke ha oss der»? Mange av barna er også helt uskyldige ofre for sine foreldres valg. I realiteten er mange av asylbarna i bunn og grunn like norske som deg og meg. Jeg spør deg igjen: Vil du være «Deltakar» eller «Tilskodar»?

Kanskje handler verdiene asylbarna møter på utsiden av flyet om et helt annerledes og middelaldersk kvinnesyn, om rå brutalitet i møte med mennesker som tenker annerledes, om et helt annet syn på barneoppdragelse med bruk av vold - eller om tvangsgifte. Kanskje handler anvendte verdier om en æreskodeks som gjør det akseptabelt å drepe familiemedlemmer som bringer «skam» over familien. Kanskje handler verdiene barna møter på utsiden av flyet om at skole og boklig lærdom er «haram» - ikke minst for jentene.

Dette velger vi altså å utsette dem for – av prinsipielle eller politiske grunner. Hva fører det vi velger å gjøre egentlig til med tanke på traumer for asylbarna? Hvordan hadde vært for deg og meg å oppleve det samme som dem, å bli rykket opp fra en trygg tilværelse og måtte gå ut av flyet «i en annen verden»?

For meg er ikke justisministeren det viktige i denne saken. Det er barna som er det viktige. Og nettopp derfor har jeg meget stor forståelse for ultimatumet KrF med Knut Arild Hareide i spissen har stilt til regjeringen. Det går en linje et sted. Kommentatoren Marie Simonsen i Dagbladet mener at KrF har malt seg inn i et hjørne med å stille et slikt ultimatum. Vel, i dette hjørnet er det også en dør. Ut.

Til sist:

Vi går nå inn i påsken. Bibelen forteller oss historien om Guds egen sønn som gav avkall på sin egen herlighet for å bli ett med vår virkelighet, med vår lidelse. Han valgte å bli «Deltakar».

Kanskje vi også kan ha godt av å stoppe opp litt for påskebudskapet når vi setter oss inn i, og forsøker å forstå asylbarnas situasjon?

Hallgeir Lindal Reiten

Styremedlem og listekandidat, Ålesund KrF

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt