Amos Oz: «Det haster med palestinsk stat»

Den ledende israelske forfatteren Amos Oz skriver et lengre essasy i dagens Vårt Land. Oz er verdenskjent for sine romaner, mange av dem utgitt også på norsk. Og han var den første som etter krigen i 1967 advarte mot å beholde de okkuperte områdene på Vestbredden. han var med på å grunnlegge den israelske fredsbevgelsen Fred Nå.

Etterhvert som fredsprosessen har stoppet opp, og drømmen om en løsning med en palestinsk stat ved siden av Israel er blitt mindre realistisk, har aktører både på israelsk høyreside og andre tatt til orde for at området kan være en stat.

Her følger innledningen av kronikken som er publisert med norsk enerett i dagens utgave av Vårt Land:

«Israel må gi opp drømmer - nå

La oss starte med det viktigste, med et spørsmål om liv og død: Dersom det ikke blir to stater her, vil det bli én stat her. Dersom det blir én stat, vil det bli en arabisk stat. Dersom det blir en arabisk stat her, kan vi bare forestille oss skjebnen til våre barn og deres barn.

Av Amos Oz

Israelsk forfatter og ledende fredsaktivist

Jeg sier at vi vil få en arabisk stat på alt land fra Middelhavet til Jordanelven. Det blir ingen tonasjonal stat. Stater for to eller flere nasjoner (med unntak av Sveits) er lite løfterike eksempler – de er enten truet av oppsplitting, eller de blør i stykker.

Å forvente at palestinere og israelere, som har påført hverandre så mye smerte så lenge, plutselig skal snu arket for å leve i harmonisk, likeverdig sameksistens i en felles stat, ser for meg ut som en vrangforestilling. Etter en adskillelse kan de kanskje, i en fjern fremtid, åpne for en eller annen form for samarbeid. Men det kan ikke bli før palestinerne har fått erfare den frihet og verdighet som kommer med uavhengighet, noe vi israelere vet så altfor godt.

Derfor: Siden vi ikke har fått to stater og siden likeverdighet i en tonasjonal stat er en fantasi, blir utsiktene til at vi i stedet å få en arabisk stat som undergraver vår sionistiske drøm, truende store.

Diktatur. I et forsøk på å forsinke en arabisk stat i hele området fra Middelhavet til Jordanelven, kan Israel bli styrt av et selotisk jødisk diktatur, karakterisert av rasemessig fanatisme. Dette vil være et diktatur som tvinger sin vilje på både den arabiske majoriteten og dets jødiske opponenter. Men som med de fleste av samtidens diktatur der et mindretall styrer over flertallet, vil heller ikke dette vare lenge. Det vil dessuten møte internasjonal boikott og erfare internt blodbad – eller begge deler, helt til det blir tvunget til å gi etter for det uunngåelige: en arabisk stat fra havet til elven.

(...)

Lovende. I 100 år har det ikke vært et mer lovende tidspunkt for å løse konflikten enn i dag. Det er ikke det at våre naboer har konvertert til sionismen. Heller ikke har de plutselig anerkjent vår rett til dette landet. Det handler derimot først og fremst om det faktum at de viktigste regionale aktørene – Egypt, Jordan, Saudi Arabia, land i Den persiske golf så vel som i Nord-Afrika – nå møter en destruktiv trussel, en trussel som vil være der i lang tid. Trusselen blir sett på som en mye større trussel enn Israel.

For somme av disse topper Iran listen over ondskapens krefter. For andre er det ISIL. Men både Teheran og ISIL utløser søvnløse netter i alle de nevnte hovedstedene. Det er med dette som bakteppe at Israel nå oppfattes som del av løsningen. Men samarbeid med oss må bli legitimert av at okkupasjonen tar slutt og at den palestinske drømmen om en egen stat blir adressert.»

[ LES HELE ESSASET I DAGENS VÅRT LAND ]