Arild Knutsen

5    2

Den gylne middelvei

Vi er nok representative for dem som Dag Endal og Mina Gerhardsen fremstiller som ekstreme i narkotikapolitikken. Men er målene våre så forskjellige?

Publisert: 17. mar 2015 / 2428 visninger.

Av Simon Osen, styremedlem i Normal
og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk

Mina Gerhardsen og Dag Endal skriver (Vårt Land 12. mars) om ekstremisme i ruspolitikken. De fremstiller seg selv som en gyllen middelvei. Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) og Normal er nok representative for dem som i Endals og Gerhardsens kronikk fremstilles som ekstreme. Men er målene våre så forskjellige?

Vi vil ha en rasjonell ruspolitikk. Basert på kunnskap, medfølelse og på menneskerettighetene. Vi må tolerere menneskers valg om å bruke psykoaktive stoffer og ta i bruk de virkemidler som vil føre til minst lidelse og tap.

Mina Gerhardsen i Actis bruker et av arbeiderbevegelsens mest velbrukte begreper: solidaritet. Både Actis og vi ønsker solidaritet med den ene av ti som utvikler problematisk bruk. Vi anerkjenner at de som utvikler avhengighet, gjerne har andre sosiale og medisinske faktorer som fører dem ut i en verre livssituasjon enn rusmidlets tiltrekning alene.

Å straffe mennesker for rusmiddelbruk er alt annet enn solidarisk. De som typisk kontrolleres og rammes av forbudet, er ikke de rike og velstående. Det er de fattige og utstøtte. Straffetrusselen er lite effektiv i å redusere skade fra rusmiddelbruk.

Det vi trenger er restriksjoner og hjelpetiltak. Kriminalisering er rake motsetningen til den innsats det helse- og sosialfaglige tiltaksapparatet nedlegger. Den som setter seg selv eller andre i fare gjennom rus, kan det gripes inn mot uten et forbud for bruk og besittelse.

Man bør bygge på de fullmakter som sosial- og helsetjenester har heller enn å late som om nulltoleranse er eneste svar. Klappjakten på narkotika kan fort beskyldes for å grense mot forfølging. I vår så vi deler av Oslo-politiet godta at det dyttes batonger ned i halsen på personer for å få tak i små mengder narkotika. Humant? Solidarisk?

Vi anbefaler toleranse, aksept og faktaorienterte holdningskampanjer mot skadelig rusbruk, fremfor forbudsideologi. Toleranse og realisme er det som gjør at nasjon etter nasjon prioriterer skadereduserende tolerante tiltak over ineffektiv «forebygging».

Vi ønsker oss mer solidaritet fra Actis. Forbudet de jobber for å opprettholde, bidrar til at både ungdom og voksne dør av etterlikningsstoff som PMMA. I utlandet blir folk drept og mishandlet fordi det er kriminelle som styrer markedet.

Actis håper den norske stemmen blir tydelig i Wien. Vi også: Tydelig på at å forhindre tap av menneskeliv er prioritert fremfor alle andre ønsker. Tydelig på menneskerettigheter og moderne verdier som solidaritet og toleranse. Tydelig på at et idealistisk mindretalls argumenter om nullvisjon og forebygging ikke kan rettferdiggjøre forbudet.

Den gylne middelvei er ikke straffeforfølging av brukerne, eller sykeliggjøring. Middelveien er fornuftig regulering og bistand til det mindretallet som trenger det. Både et uregulert illegalt marked og et uregulert legalt marked gir langt større skader enn et regulert marked.

I en kronikk i Aftenposten 11. mars skriver Willy Pedersen at holdningene til alkohol og cannabis er blitt mer realistisk blant studenter i Norge. De ser på alkohol som et mer skadelig rusmiddel enn cannabis. Nøyaktig som forskningen viser.

Ekstremister følger dogmatiske ideologier, snarere enn å innta kunnskapsbaserte standpunkt. Skap ruspolitikk som har noe for seg; som reklameforbud, korrekt merking av og veiledning ved bruk slike varer.

Kronikk i Vårt land 17. mars 2015. 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn Dahl

3 innlegg  22 kommentarer

Takk til Arild Knutsen og Simon Osen

Publisert over 2 år siden

Å angripe debattantene fordi de debatterer er lite fruktbart. Liberaliseringstilhengerne er tidligere beskyldt for å legitimerere rusbruk blant unge ved å debattere for avkriminalisering.Slik har de som ønsker å fortsette kriminaliseringen prøvd å kneble debatten.

Nå kalles det ekstremisme. Jeg tror de skal være forsiktige med å kaste stein, der er mye glass på alle kanter her....

Heldigvis er ikke verden slik skrudd sammen at noen begynner å bruke narkotika fordi det debatteres i avisene. Narkotika har vært et undergrunnsfenomen som trives best i det mørke lukkede rom.

Å slippe litt lys inn i dette lukkede rommet vil mest annsynlig ha den motsatte effekten av det alle som er skremt av forbudsretorikk tenker. Alle eksempler ute i verden viser dette. Holland har aldri deltatt i krigen mot narkotika, de har hele tiden valgt en annen vei, og fått mye pepper for det. De kan vise til bedre resultater enn oss, og dette til tross for at mennesker fra hele Europa har søkt dit for å ruse seg i frihet. Hvor lenge skal vi fortsette i samme spor uten å ta lærdom av det som skjer utenfor våre grenser.

Vår diskusjon handler ikke om rus eller ikke rus. Alkoholen flyter jo mer eller mindre fritt uansett, så den diskusjonen er irrelevant. Diskusjonen fremover må handle om skadebegrensning. Skadebegrensning får vi ikke før vi velger å slippe lys inn i det mørke rommet for å se hva som skjer der.

Trusler og straff har den motsatte effekten. Det lukker dørene, og hindrer folk i å søke hjelp før det er for sent. I mange tilfeller er det straffen i seg selv som driver mennesker enda lengre inn i kriminalitet og misbruk. Åpenhet og tillit er først mulig når man fjerner straffetrusselen. 

Uten trussel om straff blir det mye vanskeligere for kriminelle å operere. Informasjonen vil flyte friere med større tillit, og det vil være mye vanskeligere å gjemme seg for de kriminelle.

Er dette ekstreme standpunkt?

Svar
Kommentar #2

Ruben Solvang

8 innlegg  214 kommentarer

Solidaritet og nestekjærlighet

Publisert over 2 år siden

Dagens narkotikapolitikk er blottet for verdier som både kristne så vell som politiske partier liker å vedkjenne seg; solidaritet og nestekjærlighet. Istedenfor har vi et strafferegime som er inhumant, nedverdigende og undertrykkende. Dette begynner så smått og demre for den norske befolkningen, og det er på tide vi begynner å ta konsevkensene av denne innsikten.

Den gyldne middelvei kan ikke stakes ut av avholdsbevegelsen, men bør tråkkes opp med helsefaglig kompetente mennesker i spissen, som med kunnskap og erfaring kan vise vei i vellinga.

Svar
Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

Tja

Publisert over 2 år siden

hvis alle som handler og misbruker narkotika eller volder skade på kropp og sjel skulle straffes, ville vi måttet bygge flere fengsler.

Noen blir oppringt når en KVINNE banner på Grand Prix.

Andre hever ikke røsten selv om helsen går til grunne.

Det største utfordringen med rusmidler er negativt stress og kriminalitet.

Så må man erkjenne at straffereaksjoner er en beskyttelse som samfunnet trenger for at sikkerheten skal ivaretas som helhet.

Møter man en med sterke, psykopatiske trekk med en finger medfølelse, tar de hele armen.

Egoisme (narsissisme) og selvdestruksjon er like bekjente som altruisme, empati og egenomsorg.  

Når man går til bunns i mennesket er personligheten bundet opp av situasjoner og opplevelsen av disse.

Når noe er større enn en selv, kan personligheten frigjøres fra dette mønstret og man kan ta med seg dette i nye sitasjoner slik at det blir et eget koncept.

Rus gir ikke den evnen til kunnskap, refleksjon og ny atferd. 

Man gjentar seg selv til det kjedsommelige (døden), fordi abstinensen styrer alt.

Når en misbruker er i stand til å forstå denne faren, kan man ved hjelp av helsetjenesten komme ut av sin posisjon.

Avrusning minner mye om ekstremsport. Eneste forskjellen er at den sunne, veltrente kroppen er byttet ut med en usunn, hvileløs, giftig kropp/sjel.

Når abstinensen river og innholdet spruter opp i vasken, bøtter eller WC er det omsorg og bokstavelig talt å holde fast verdiene som fører dem frem til et nytt mål.

Trangen etter rus blir mindre enn trangen til selvoppholdelse og overlevelse.

Tankegangen kan brukes til noe fornuftig. Følelsene kan sorteres på en normal måte, ikke dempes til man mister seg selv.

Så må velutdannede andre søke hjelp når de trenger det, ikke bruke rusmisbrukere som langere for sin egen feighet.

Svar
Kommentar #4

Thomas Kjøsnes

0 innlegg  24 kommentarer

På hvilken måte?

Publisert over 2 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Så må man erkjenne at straffereaksjoner er en beskyttelse som samfunnet trenger for at sikkerheten skal ivaretas som helhet. Møter man en med sterke, psykopatiske trekk med en finger medfølelse, tar de hele armen.

På hvilken måte mener du at forbudet mot narkotika ivaretar sikkerheten for samfunnet?

Jeg kan ikke se at å sette folk med et helseproblem i fengsel bidrar til å beskytte noen som helst. Det bidrar til å grave graven dypere for de som har et helseproblem. De har ikke lenger bare et helseproblem, men de blir knust mellom den organiserte kriminaliteten og rettsvesenet.

Mange tør ikke å søke hjelp, i frykt for fordømmelse og straff. Prisene går rett i været under et forbud, og behov for penger blir mangedoblet. Penger som de må ty til ydmykelser og kriminalitet for å dekke.

Det er forbudet som har forvandlet et ganske oversiktlig helseproblem til et verdensomspennende kriminalitetsproblem. Årlig tjener mafiaorganisasjoner og terrororganisasjoner 3000 milliarder kroner på narkohandelen.

Disse pengene brukes på terror, korrupsjon, våpenhandel, menneskehandel, og de kriminelle tar over stadig flere bransjer.

Gjør dette at sikkerheten "ivaretas som helhet"? Ville ikke sikkerheten blitt bedre ivaretatt om disse inntektene gikk til staten, og at rusmidlene eksempelvis ble solgt på apoteker til de som er avhengige - eller for mildere rusmidler som cannabis - at de kan selges i lovlige utsalg med varedeklarasjon og aldersgrenser?

Det er noe paradoksalt med at folk som ser på seg selv som kristne og støter ut sine egne barn til kriminelle organisasjoner, til undergrunnsmiljøer, og mener at straff er et viktig virkemiddel for å bevare samfunnssikkerheten. Det er ingen omsorg eller kjærlighet i dette. Samtidig sørger de for at milliarder av kroner fra narkohandelen går rett inn i økonomien til (blant annet) muslimske terrororganisasjoner.

At en person med en avhengighetslidelse har psykopatiske trekk, er ikke et argument for å holde tilbake medfølelse. Slik kan man nemlig argumentere for å opprettholde alle grusomheter (Nazistene under krigen: hvis vi slutter å gasse jøder, så vil de ta oss i stedet). Mange avhengige har en desperasjon som gjør at de ikke respekterer vanlige grenser - det skyldes for en stor del at de er avhengig av noe som er forbudt, og som de nektes. Vi vil alle kunnne utvikle psykopatiske trekk da. Det vil forandre seg om vi fjerner forbudet.

Vi ser at de som får det de er avhengige av på resept, begynner å leve normale liv - de kan gå i jobb, og de får et bedre forhold til familien sin igjen. Det er forbudet som skaper desperasjonen, uærligheten og kriminaliteten. Forbudet beskytter ingen.

Forbudspolitikken mot narkotika kan sammenlignes med å slå helt av lyset i en gate fordi det er så mørkt og farlig der at vi ikke vil at noen skal gå der. Vi advarer våre døtre mot å gå gjennom, fordi de kan bli voldtatt, og våre sønner fordi de kan bli utsatt for blind vold. Og når vi ser at svært mange likevel går gjennom, og mange opplever å bli voldtatt og utsatt for blind vold, fortsetter vi stadig mer høylydt å insistere på at lyset må være avslått, fordi det er så farlig der. I tillegg har vi valgt å stå med politi ved de tilstøtende gatene, ikke for å gjøre det trygt - men for å straffe de som kommer ut.

Jeg kan ikke forstå hvordan kristne kan støtte straffeforfølging for rusbruk. Det er kanskje høyverdig å forestille seg en verden uten rusmidler - men man må jo se på fruktene av de tiltakene man støtter. Det er på fruktene man kjenner treet - og ikke alle tiltak er gode selv om intensjonene er gode. Hvem kan se for seg Jesus jakte på den bortkomne sønnen med maskingevær? Eller jage det bortkomne lammet inn i gapet på ulvene? Slik jeg har forstått den kristne Gud er han en mild far, som trekker barna sine til seg med kjærlighet, ikke med maktbruk. Han venter med åpne armer. Det er vel bare mennesker med sine oppblåst ego som tror at de kan banke og skremme sine kjære så hardt at de ikke tør å forlate heimen - og hvis de likevel går; at man kan bruke maktapparatet til å tvinge dem hjem igjen? Vi mennesker har snudd det meste på hodet; den maktbruken vi foretrekker er svak og unyttig, og den kjærligheten vi tror er svakhet, er i realiteten enormt kraftfull.

Svar
Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

Man blir ikke psykopat av rusmidler

Publisert over 2 år siden

Å skusle bort empatien sin på å unnskylde den typen atferd har jeg for lenge siden sluttet med. Personer med psykopatiske trekk er overrepresentert i rus/kriminalitet.

Det foregår ganske mye manipulering rundt dette med giftlidelser.

Jeg er ikke her som kristen, men som helseperson og medmenneske.

Jeg skjønner jo at ingen er perfekte.

Allikevel er det alt for slappe vilkår for misbrukere.

Jeg mener at narkotika og alkohol er like helseskadelig, så på den måten forstår jeg at du forsvarer misbrukeren mot straff.

De fleste voldsepisoder er preget av rusmidler (blanding).

Voldtekter, sedelighet, mord, ran og vinning. Kriminalitet starter ofte med rus. Mange rusmisbrukere får resepter i hopetall på medikamenter som gir flukt. Leger er drept av sine pasienter, eller familien er hjemsøkt, bestjålet og truet på livet. Leger blir fratatt muligheten til å skrive ut narkotika.

Pasienter blir dopet ned og voldtatt. Overgrep skjer på flere steder i samfunnet. De fyller også opp fengslene.

Dette er et sammensatt problem.

Jeg har jobbet med narkotiske stoffer mesteparten av arbeidslivet. Jeg har stelt mange giftlidende, alkoholiserte og kroniske misbrukere.

Samfunnet er blitt mer kynisk. Det er ikke så stor forskjell mellom kriminelle og andre lenger. I løpet av en 1o års periode er dette utjevnet.

Det vil de innsatte ha fordeler av når de slipper ut fra kriminalomsorgen  og ikke opplever forskjell på mannen i gata og medinnsatte.

 

Det er trst for alle parter.

En vanlig person kan ikke forventes og ha ansvaret for giftlidende.

Det trengs kompetanse og bøttevis med tålmodighet.

  

Svar
Kommentar #6

Thomas Kjøsnes

0 innlegg  24 kommentarer

Forbud for å kunne straffe psykopater?

Publisert over 2 år siden
Tove Magnussen: Mange psykopater søker seg posisjoner innen religioner også. Skal vi forby religioner, slik at vi gjør det lettere for oss å kvitte oss med psykopatene? Jeg er også helsepersonell, og dette forbudet har ingenting med medfølelse eller omsorg å gjøre. Det er ren undertrykking og det dreper 250 unge mennesker hvert år.
Svar
Kommentar #7

Bjørn Dahl

3 innlegg  22 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Å skusle bort empatien sin på å unnskylde den typen atferd har jeg for lenge siden sluttet med. Personer med psykopatiske trekk er overrepresentert i rus/kriminalitet. Det foregår ganske mye manipulering rundt dette med giftlidelser. Jeg er ikke her som kristen, men som helseperson og medmenneske.

Triste greier med empatien. Du burde kanskje finne deg en annen jobb. De som du skal hjelpe kan ikke være tjent med at du ser på dem som psykopater.

Det er riktig som du sier at rus ikke gjør mennesker til psykopater. Enten så er man en eller så er man ikke. Manglende empati finnes i alle samfunnslag, også hos helsearbeidere.

At narkomane på jakt etter narkotika for å stille abstinenser kan oppfattes som psykopater uten å være det er også en kjent sak. Likeså at enkelte rusmidler som f. eks. alkohol kan gi deg forbigående psykopatiske trekk. 

Å forveksle narkomane med kriminelle voldsforbrytere er et utrykk for manglende forståelse av dynamikken i hvordan vi fungerer som mennesker. Hvis man skulle dømme mennesker ut ifra hva de kunne gjort hvis de blir presset til det, så ville et massivt flertall av oss kunne betegnes som psykopater.

Lesingen av det du skriver gjør meg ikke annet enn bedrøvet. Jeg er selvfølgelig svært glad at jeg ikke er rusavhengig. Hvis jeg var, og trengte hjelp, ville jeg for alt i verden ønsket å slippe å treffe helsepersonell med en slik forutintatt holdning som du fremviser her.

Hvis noen andre som er helsepersonell leser dette, så må dere komme dere ut av den uopplyste verden hvor all bruk av rusmidlerer er misbruk. Eller, ta konsekvensen av kortslutningen, og innrømme at et hvert glass vin og en hver øl også er misbruk.

Svar
Kommentar #8

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

Menneskesynet som bygger på kunnskap

Publisert over 2 år siden

Mennesker med psykopatiske/narsissistiske trekk passer ikke inn noen steder. De skaper infløkte situasjoner overalt.

Fanatisme er ikke det samme som psykopati.

Jeg så en dokumentar om unge mennesker med Føtalt Alkosyndrom i går. En trist historie. Barn av alkoholiserte mødre og fedre får en ubeskrivelig vond skjebne.

Man ler av bedehusmiljøer og trangsynthet, men de fikk ikke barn med disse lidelsene på grunn av sin avholdenhet fra alkohol og tobakk. Noe positivt kom det ut av denne avholdenheten.

Min datter og jeg kjøpte kakao med bolle til en ung, ruset mann som ba om penger forrige gang vi var på Nationaltheateret. Han fikk 90 kr også. Det er vondt å gi penger til en som bruker det på gift. Det trigger empatien på alle områder.

Mitt eneste ønske er selvfølgelig at alle skulle slippe unna den "dritten".

Samfunnet spiller på kyniske sårbare mennesker som ikke er i stand til å leve som andre.

Det paradoksale er at kynisme utvikler ekstrem sårbarhet. Det går ikke over. Man må ty til krykker/selvdestruksjon.

Kampen om rusmidler handler om verdier samfunnet skal bygge videre på.

Nå er det for mange "bukken og havresekk" miljøer.

Hva med de pårørende, søsken, skolen som forholder seg til brukeren?

Jeg har aldri hørt en giftlidende snakke negativt om rusmidler. Ikke en alkoholiker heller.

De slår ihjel, raner og forgriper seg gjerne på sine nære, for at karusellen skal svinge rundt og rundt.

Psykotiske pasienter i psykiatrien er stort sett giftlidende.

Hvordan kan utviklingen ha gått så galt når man samtidig et av verdens mest utdannede land?

Stress og kriminalitet.

Er det så mange måter å leve på som man innbiller seg for å ha et godt langt liv?

Jeg tror ikke det.

Mat, drikke, hvile, søvn, aktivitet, jobb, venner og fritidsinteresser hjelper godt.

Arild Knutsen vet jo alt om dette livet av erfaring.

Store mørketall skjuler virkeligheten.

Det irriterende er at dette har fått ekspandere uten mål og mening i en la det skure mentalitet. Nå har politiet fått nok ressurser. Helsepersonell generelt vet jo ikke mye om rusmisbrukerens virkelighet.

Mange ledere misbrukte stoffene selv i en undersøkelse fra i fjor.

Rus er kommet for å bli, tydeligvis. Penger gir makt.

Og da kan alt skje.

Svar
Kommentar #9

Bjørn Dahl

3 innlegg  22 kommentarer

Tove Magnussen

Publisert over 2 år siden

Grunnen til at vi har denne diskusjonen er nettop at man har brukt alle midler for å stoppe narkotika.

Man har økt strafferammene fra 6 mnd til 21 års fengsel i løpet av de 40 årene krigen mot narko har pågått. Hva har det ført til, se rundt deg. Hva skal neste trekk være, utryddelse? Hvem er psykopaten da?

Vi har løpt linen ut, ingenting har virket. Hva gjør man da?

Det er riktig som du sier at kriminelle er overrepresentert av psykopater. Dette er fordi psykopater svært ofte gjør onde handlinger som de blir arresterte for. Når en narkoman stjeler for å få råd til stoff, så er det ikke forrdi han er psykopat, like lite som man er psykopat hvis man stjeler fordi man er sulten.

Vi kan ta vekk dette elementet hos dem som er avhengige av et rusmiddel, like mye som man kan fjerne sulten hos den som trenger mat. Det vil gjøre det lettere for oss alle, inkludert den rusavhengige. Etterpå går det an å skille kriminell adferd og rusavhengiget, det henger ikke nødvendigvis sammen.

Det er også helt feil det du sier om at rusavhengige bare snakker godt om rusmidler. Min erfaring er at dem som erkjenner at de har et rusproblem som regel hater lidelsen sin. Av redsel for abstinenser og nedtur vil de ha mer stoff, det betyr ikke at de liker den situasjonen de er i, og de hater avhengigheten.Når de har kommet dit er det ofte ikke så vanskelig å hjelpe dem, men man må ha noe å tilby.

Faktum er at man med alle midler som har vært tigjengelige har prøvd å stoppe narkotikaproblemet. Skeptikerne til denne politikken har vært ledd av. Situasjonen vi står oppe i nå, er at vi har prøvd det du etterspør mer av. Hvis man har prøvd lenge nok å løse et problem uten å lykkes, så er det en naturlig konsekvens at man må forandre metode.

Fortsetter vi slik vi gjør nå, er det samfunnet som er den lidende selvskaderen.

Svar
Kommentar #10

Arild Knutsen

5 innlegg  2 kommentarer

Takk Bjørn Dahl

Publisert over 2 år siden

Også for artiklene dine, som jeg leser med glede.

Svar
Kommentar #11

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

Skadene oppstår raskerer enn man liker å tro

Publisert over 2 år siden

Du tenker at jeg sier at mennesker som ruser seg er psykopater. Det er tidligere forskning som viser at svært mange rusavnengige i utgangspunktet er preget av personlighetsforstyrrelser. Da er det ikke lurt å dope seg i tillegg.

Barnevernet er råtnet på rot igølge de som jobber der. Helsevesenet, det somatiske, vet ikke forskjell på empati og krokodilletårer.

Disse 40 årene, som er mislykket, handler om lite oppdragelse, omsorgssvikt og en kjærlighetsløs og oppløst samfunnsnorm.

B. Aalborg skriver her at nordmenn er blitt rike og alkoholiserte.

Snart er de fattige og alkoholiserte.

Ingen liker beskrivelsen av pengesløsing som en full sjømann. Det går fort når hyra brukes på en pub, uansett om man er rik sjømann eller bare rik.

Å jobbe med seg selv krever evner, vilje og mot.

Å ha et arbeid å gå til skjerper sinnet. Det gir trygghet som tak over hodet og tilgang på grønn mat.

Noen er villig til å gjøre ganske drastiske saker for å få oppmerksomhet.

Rus er erstatninger for alt, bortsett fra kjærlighet.

Hvorfor skal man sløse bort livet sitt på rusmidler?

Gi meg en god grunn?

Politiet har jobbet intenst med dette i over 100 år.

Når man kaller på andre, låser de døren og går.

De vil ikke se det.

Narkotika og alkohol er de største helsetruslene i vår tid.

Mer utbredt enn krigen selv.

Når skal man ta det innover seg?

Min jobb er å synliggjøre utfordringene fra alle vinkler både innenfor og utenfor helsevesenet.

Ingen har så dårlig helse som kriminelle, rusmisbrukere, voldsutøvere og ansatte som jobber med dem.

Det er litt av et offer man forplikter seg til.

Hva hadde de gjort uten kjærlighet innenbords ?

Har du blitt slått ned, ranet, misbrukt, fengslet, isolert eller kastet verdisaker etter/ ut av en rusmisbruker?

Da vet du hva jeg diskuterer.

Silkehansker hjelper ingen, dessverre.

Hvis du tviler Arild Knutsen så er det kjærlighet og kunnskap om alle mennesker som driver de fleste helsepersoner.

   

Svar
Kommentar #12

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Bjørn Dahl. Gå til den siterte teksten.
Vi har løpt linen ut, ingenting har virket.

Å argumentere på den måten er helt misforstått. At man ikke har hatt så stor suksess man skulle ønske, betyr ikke at man har ført feil politikk. Uten den politikken vi har ført kunne situasjonen vært mye verre.

Det blir som å argumentere for fri fart på alle veier. Fortsatt dør mellom hundre og to hundre på veien hvert år, betyr det at "ingenting har virket"? Betyr det at fartsgrenser ikke fungerer, fordi vi ikke har utryddet trafikkdød? Selvsagt ikke.

Vi ser også hvor effektivt forbud er på andre liknende områder. Gradvis innføring av restriksjoner på sigaretter her virket veldig godt. Ikke utryddet problemet her heller, men en klar virkning er åpenbart.

Svar
Kommentar #13

Bjørn Dahl

3 innlegg  22 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Å argumentere på den måten er helt misforstått. At man ikke har hatt så stor suksess man skulle ønske, betyr ikke at man har ført feil politikk. Uten den politikken vi har ført kunne situasjonen vært mye verre.

Jeg vet ikke hvem som misforstår. Vi har mange nok eksempler på hvordan liberalisering fungerer.

Vi har Holland som aldri falt for Nixons "war on drugs". Der er ingen økning av rusbruk der. Deres overdosetall er bare en brøkdel av våre, selv om de er 15 millioner innbyggere.

Holland har på grunn av sin liberale politikk måttet slite med narkoturisme fra hele Europa. Selv det har ikke slått ut i høyere overdosetall enn Norge.

Overdosetallene er det klareste parameteret vi har på at noe er galt. De forteller om en sosial nød som vi ikke ser blant rusavhengige i f. eks. Holland.

Kanskje du synes det er greit å ofre alle disse menneskene for å skremme dem som egentlig ikke har problemer med rus? 

Svar
Kommentar #14

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Bjørn Dahl. Gå til den siterte teksten.
Jeg vet ikke hvem som misforstår. Vi har mange nok eksempler på hvordan liberalisering fungerer.



Du skifter tema. Det jeg påpekte var at "ingenting har virket" er en påstand som feilaktig kategoriserer alt som ikke er full suksess som ingen virkning.

En diskusjon må dreie seg om hva som virker best. Full sukess kan vi ikke håpe på.

Når det gjelder virkning av liberalisering, så skylder du å være en smule mer nyansert. Det er ikke slik at Nederland har ingen restriksjoner. Snarere er det strenge restriksjoner når det gjelder tyngre stoffer. Noe som viser at heller ikke Nederland tror på ukritisk liberalisering.

En dypere diskusjon av hva som er beste veien fremover kan jeg ikke delta i. Jeg kan ikke nok om dette komplekse temaet. Men overfladiske argumenter av typen "ingenting har virket" er verdt å avvise som alt for enkelt.

Svar
Kommentar #15

Bjørn Dahl

3 innlegg  22 kommentarer

Avsporing.

Publisert over 2 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Du skifter tema. Det jeg påpekte var at "ingenting har virket" er en påstand som feilaktig kategoriserer alt som ikke er full suksess som ingen virkning.

Det er fullstendig avsporing å henge seg opp i en setning uten å lese resten.

Hva har hensikten vært med å øke straffene, og bruke 30% av kapasiteten i fengsler politi og rettsvesen?

Hva har skjedd? Har problemet blitt mindre? Har vi færre overdosedødsfall enn Holland? 

Å flisespikke om at ting er forbudt i Holland er ikke annet enn kverulering. Vi vet alle at Holland fører en helt annen narkotikapolitikk enn Norge, og at denne politikken er basert på skadebegrensning. Den har vist seg å være mer vellykket enn molbopolitikken vår.

Svar
Kommentar #16

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Bjørn Dahl. Gå til den siterte teksten.
Hva har skjedd? Har problemet blitt mindre?

Mindre enn hva? Mindre enn om vi ikke hadde hatt restriktiv politikk?

Det blir bare spekulasjon. Og det er poenget. Ting kunne vært verre uten disse lovene. I såfall har de hjulpet.

Å bruke et absolutt mål på om noe har hatt virkning eller ikke er en logisk feilslutning.

>Å flisespikke om at ting er forbudt i Holland er ikke annet enn kverulering.

Skal man vurdere virkningen av politikk, så må man se på helheten i politikken, ikke bare trekke ut en liten bit man selv liker.

Dette er helt åpenbart, og ikke kverrulering.

Svar
Kommentar #17

Bjørn Dahl

3 innlegg  22 kommentarer

Du møtte deg selv i døra der.

Publisert over 2 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Skal man vurdere virkningen av politikk, så må man se på helheten i politikken, ikke bare trekke ut en liten bit man selv liker.

Jeg påpekte at Holland har ført en helt annen politikk enn Norge. Ikke en liten bit anderledes.

Du viser til at harde stoffer også er forbudt i Holland, som om det forandrer det store bildet, og som om det forandrer på noe av det jeg har skrevet.

Det er du som mangler et helhetssyn her, og du har klart å bevise det selv.

"Det blir bare spekulasjon. Og det er poenget. Ting kunne vært verre uten disse lovene. I såfall har de hjulpet."

Hvis alt bare er spekulasjon; hvordan kan du da si at det har hjulpet?

Svar

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 441 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 4 timer siden / 312 visninger
2 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 6 timer siden / 178 visninger
3 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 21 timer siden / 1256 visninger
41 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 280 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 141 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 236 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6398 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
15 dager siden / 6852 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2224 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
23 dager siden / 3565 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 479 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 487 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3543 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8032 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2683 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 441 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 4 timer siden / 312 visninger
2 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 6 timer siden / 178 visninger
3 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 21 timer siden / 1256 visninger
41 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 280 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 141 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 236 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
13 minutter siden / 312 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
18 minutter siden / 312 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
19 minutter siden / 1256 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
24 minutter siden / 1256 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
32 minutter siden / 1245 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
32 minutter siden / 1256 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
32 minutter siden / 178 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
35 minutter siden / 1245 visninger
Kjetil Nilsen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
38 minutter siden / 1245 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
39 minutter siden / 1256 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
44 minutter siden / 1256 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 1 time siden / 1245 visninger
Les flere