Små spor - BIG DATA

Jeg er medlem i Coop. Da jeg vokste opp het det Samvirkelaget. På butikken visste hva familen vår handlet mest av. Slik er det nå også, men nå vet de mer. Derfor får jeg hefter med kuponger hjem i postkassa med tilbud om gratis Pepsi Max, leverpostei og rekesalat. Hver gang jeg drar Coop-kortet registrerer forbrukersamvirket alt som ramler ned i min handlekurv, eller som de sier selv: «Bruk medlemskortet hver gang du handler og våre datamaskiner finner ut hvilke kuponger som er relevant for deg».

Wow, min barndoms butikkdame er byttet ut med «datamaskiner»!  Storebror ser meg.

#bigdata

«Big data» er det hotte ordet for tiden. Det handler om å samle alle de små datasporene vi legger fra oss hver dag, hvert minutt, hvert sekund. Du har sett det selv. Du kjøper 12 skrutrekker i Clas Ohlsons nettbutikk og dagen etter dukker den svenske kjøpmannen opp på Facebooksidene dine.

En journalist i Dagens Næringsliv fant ut mediegiganten Schibsted satt på 136.000 opplysninger om ham. De hadde samlet hans bevegelser innen konsernets tjenester og tilbud når han logget seg inn i deres betalingsløsning SPID. Schibsted visste hva Bjørn Eckblad hadde sett på og lest, hvor lenge og på hvilke plattformer. At han hadde latt seg friste av en 1984-modell Jaguar XJ V12 på finn.no var selvfølgelig også registrert.

Nei til overvåking

Tre av fire nordmenn er skeptiske til at deres atferd på nett blir overvåket av mediehusene. At de aller fleste av oss blir fulgt med argusøyne av storebror Facebook og Google bekymrer oss ikke så mye.

Likevel tenker norske nettaviser at de skal bruke «Big data» for å «spisse» og tilpasse innholdet enda sterkere mot sine lesere. Det gjelder både redaksjonelt innhold og annonser. Liker du å lese om byer i Belgia, skal du få mer av det, både til oppbyggelse og opplevelse. I gamle dager fikk alle aviskjøperne det samme innholdet levert i et statisk papirformat. I fremtiden får kokkeinteresserte fotballentusiaster et innhold mens bilelskende lærere i naturfag får et annet.

#IoT

Men det er mer. Alle tingene vi har kobles også stadig oftere til internettet. «Tingenes internett - Internet of Things - IoT» er også et begrep du bør merke deg. Dumme ting blir smarte. En elektronisk dørlås kan kommunisere med varmesystemet i huset ditt slik at lillebror får det godt og varmt når han kommer hjem fra skolen og låser opp døra mens temperaturen senkes litt når mamma i overgansalderen vrir om den samme nøkkelen. Vaskemaskinen din, bilen din, joggesko, hus, nabolag - mer og mer kobles sammen via internett. Praktisk og fint for service og vedlikehold, men ganske innvaderende. Det finnes TV apparater som hører det som blir sagt i norske stuer og sender det til en server i Sør-Korea

«Mange bekker små, blir til en stor å», heter det i et gammelt ordtak. Denne elven av informasjon vil gjøre mange ting bedre, samtidig er det store utfordringer knyttet til hvem som eier og forvalter de digitale sporene.

I tillegg er jeg usikker på om jeg vil at «datamaskinene» skal velge hva jeg har lyst på, jeg er redd det kan ødelegge lysten til det hele.